Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor, "brukendes" familiehund?


Array
 Share

Recommended Posts

Jeg vil si jeg leter etter en typisk familehund. Som i min betydning er:

+Mellomstor-stor

+Lett å ha løs
+Nogenlunde trenbar

+Og brukbar til å trekke på ski

+(lang) pels som ikke krever alt for mye pelsstell
+Kunne være med på "alt" og i det meste av vær

+Minimalt med lyd

+Ellers generelt enkel

- Jeg si jeg lever ganske så "gjennomsnittelig" liv. Liker å gå på fjellet, jogger litt, men er ikke ekstremt aktiv. Kunne tenkt å trene agility og litt lydighet, men kommer mest sannsynlig ikke til å ha seriøse ambisjoner. Ellers ønsker jeg å lett kunne ha hunden løs på gården, og også kunne ha den med i stallen og på ridetur.

Hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nydelig hund. Men som det står over, tråden er 5 år gammel. Og sånn forøvrig så selv om deres hund er slik du beskriver så er det ikke sikkert at det stemmer for alle blandinger av de rasene. Det er g

Jeg tror ikke det er noen sammenheng der. En hund som KAN jobbe 10 timer kan like gjerne klare en uke eller to med rusleturer. Jeg tror dette handler mer om evnen til driftsveksling, ro og arbeidsiver

Ikke står det gjeting på listen hennes, og jeg definerer ikke WK som en typisk familiehund. Hun skulle trene LITT lp/ag med den. WK ser jeg ikke på som mellomstor - stor, den ligger i nedre sjiktet av

Posted Images

Mine umiddelbare tanker er golden retriever (ikke jakt-varianten) og langhåret collie :)

Skal man gå for "show"-versjonen av golden bør man være nøye med å kjenne linjene og vite at man får en mellomting i alle fall. Jeg kjenner ufattelig mange golden fra utstillingslinjer som knapt gidder gå på tur, de må faktisk dra de med seg. Ofte har de ikke fysikken til å kunne trekke langt og sånn uansett. Ikke vet jeg om jeg ville hatt en showgolden til familiehund heller, etter alt jeg har hørt om de fra alle mulige miljøer plus det jeg har sett selv. Men gode golden finnes selvsagt om man legger litt arbeid i å finne de. :)

Hva med flatcoated, ts?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Skal man gå for "show"-versjonen av golden bør man være nøye med å kjenne linjene og vite at man får en mellomting i alle fall. Jeg kjenner ufattelig mange golden fra utstillingslinjer som knapt gidder gå på tur, de må faktisk dra de med seg. Ofte har de ikke fysikken til å kunne trekke langt og sånn uansett. Ikke vet jeg om jeg ville hatt en showgolden til familiehund heller, etter alt jeg har hørt om de fra alle mulige miljøer plus det jeg har sett selv. Men gode golden finnes selvsagt om man legger litt arbeid i å finne de. :) 

 

Hva med flatcoated, ts?

Det er klart at det finnes trege goldens, men det er en grunn til at de er så populære som de er tenker jeg. De passer ypperlig som helt normale familiehunder. :) Men uansett hva man velger er det viktig at man gjør reesearch ift hva man ser etter, helt klart.

Holder forøvrig med deg i at flat kan være er alternativ :) De er jo stort sett veldig energiske, men samtidig fine familiehunder. Og skikkelig pene, om jeg må si det selv :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at det finnes trege goldens, men det er en grunn til at de er så populære som de er tenker jeg. De passer ypperlig som helt normale familiehunder. :) Men uansett hva man velger er det viktig at man gjør reesearch ift hva man ser etter, helt klart.

Holder forøvrig med deg i at flat kan være er alternativ :) De er jo stort sett veldig energiske, men samtidig fine familiehunder. Og skikkelig pene, om jeg må si det selv :D

Ja, og de ble så populære at rasen omtrent er ødelagt. Jeg tuller virkelig ikke når jeg sier at det store, store flertallet golden jeg kjenner henger på slep på tur. Eller at hundene har en avreagering som ikke ligner noen ting.. :) Research er selvsagt viktig uansett rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatcoated retriever eller toller? :) Collie?

Collie tenkte jeg også på. Evt. tervueren/groenendal?

Mine umiddelbare tanker er golden retriever (ikke jakt-varianten) og langhåret collie :)

Jeg er uenig jeg. Det skal faktisk endel til å selv fra "brukslinjene" å få en som er "brukbar til å trekke på ski" og det er snakk om individ isåfall og ikke noe man kan regne med å få, den har ikke noe fremdrift på den måten. Og Collien snakker MYE, selv om man får ned lyd mtp selve bjeffingen så er den ihvertfall ikke "Minimalt med lyd"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig jeg. Det skal faktisk endel til å selv fra "brukslinjene" å få en som er "brukbar til å trekke på ski" og det er snakk om individ isåfall og ikke noe man kan regne med å få, den har ikke noe fremdrift på den måten. Og Collien snakker MYE, selv om man får ned lyd mtp selve bjeffingen så er den ihvertfall ikke "Minimalt med lyd"

Spørs hva man legger i det vell. Man får faktisk ikke alt på en gang, så vil man ha en moderat hund så må man regne med og klare seg med "brukbart" og ikke perfekt eller kjempebra.. Lyd vet jeg ikke, personlig så hater jeg lyd, men med lyd mener jeg bjeffing, prating er jo bare koselig, og ikke noe som forekommer høylydt i tide og utide, stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hva man legger i det vell. Man får faktisk ikke alt på en gang, så vil man ha en moderat hund så må man regne med og klare seg med "brukbart" og ikke perfekt eller kjempebra.. Lyd vet jeg ikke, personlig så hater jeg lyd, men med lyd mener jeg bjeffing, prating er jo bare koselig, og ikke noe som forekommer høylydt i tide og utide, stort sett.

Når det er en kriterie for den som søker så tenker jeg at det er jo fint å holde seg til det den ønsker/ikke ønsker istedenfor å begynne å måtte kompromisere allerede på de første postene. Dette er jo også TS sine ønsker, så om noen skal kompromisere så bør det jo være TS, ikke de som svarer og har bestemt seg hva som er viktig og mindre viktig. Jeg merker det er veldig "in" å anbefale Collie om dagen, og til disse kriteriene slo det meg at div retriever raser passer nok bedre inn enn en Collie.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er en kriterie for den som søker så tenker jeg at det er jo fint å holde seg til det den ønsker/ikke ønsker istedenfor å begynne å måtte kompromisere allerede på de første postene. Dette er jo også TS sine ønsker, så om noen skal kompromisere så bør det jo være TS, ikke de som svarer og har bestemt seg hva som er viktig og mindre viktig. Jeg merker det er veldig "in" å anbefale Collie om dagen, og til disse kriteriene slo det meg at div retriever raser passer nok bedre inn enn en Collie.

Kompromisere? det må man stort sett alltid når man skal ha hund. Med de kriteriene TS har så får man ikke det beste på alle, det finnes ikke.. Og som jeg sa, da spørs det hvor mye man legger i brukbar, hvor langt, hvor raskt, hvor mye trykk i lina. Dessuten er det vell bare et kritterie du har plukket ut, og du mener retrieveren passer bedre, ja, kanskje på trekkbiten, men den vil jo da være mindre treffende på et par av de andre.. Og sånn er det jo faktisk bare. Derfor foreslår jeg raser jeg tenker på og føler kan passe når jeg leser TS sine punkter(alle av de, sammen), og der mener jeg fortsatt collien _kan_ være en kandidat. Så får jo selvfølgelig TS selv sette seg nærmere inn i rasen på samme måte som TS må med de andre rasene som blir foreslått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker at både golden og flat kan passe godt. Min tante har hatt utstillings golden i alle år, og ja, de har blitt tydelig større og tyngre. Likevel er det (om de ikke er overvektige) spreke hunder, som er glad i tur. Men noe særlig trekking på ski tror jeg skal være optimistisk å få til med en av de tyngre variantene.

Flaten har jo også blitt større og tyngre, selv om det ikke kan sammenlignes med utviklingen på golden. Jeg er glad i rasen selv, spreke allsidige hunder.

De golden og flatene vi har og har hatt i familien har alle vært glade i å ta seg en tur på egenhånd. Spesielt hannene har gjerne stukket flere kilometer i luftlinje etter tisper. Jeg har inntrykk av at dette ikke er uvanlig med golden og flat, men mulig vi har vært "uheldig". I alle fall noe å undersøke tenker jeg.

Kan lapsk vallhund vært noe?

MYE lyd da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden, Flatcoated og Labrador.

Labradoren har tusen og ørti ganger enklere pels enn goldenen. Så mange ganger jeg har gått turer med goldenen over gata hvor den ikke har sett ut, mens labradoren min bare ligger til tørk i 30 minutter, tørker av henne og voila - ren hund. Goldenen må dusjes. BAH :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to åpenbare valgene er kelpie (fortrinnsvis working - sjekk http://renrosen.wordpress.com/ Hun bruker sine til blant annet trekk) og lapsk vallhund. Begge er trenbare, har bra og lettstelt pels som tåler vær, er mellomstore (disse ER jo faktisk mellomstore i forhold til en del raser som er nevnt.), enkle og greie å ha løse.

Lapsk vallhund har gjerne mer lyd enn wk, men ikke så mye som feks collie, som er foreslått over. Både wk og lv kan være løse, men jeg vil tro at wk er lettere å ha løs fordi de jobber tett med eieren. Begge er robuste, lettbeinte og har masse driv. Lapsk vallhund er i tillegg ekstra egnet i vårt klima, men min erfaring med wk er at både poter og pels takler ulike snøfører meget bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to åpenbare valgene er kelpie (fortrinnsvis working - sjekk http://renrosen.wordpress.com/ Hun bruker sine til blant annet trekk) og lapsk vallhund. Begge er trenbare, har bra og lettstelt pels som tåler vær, er mellomstore (disse ER jo faktisk mellomstore i forhold til en del raser som er nevnt.), enkle og greie å ha løse.

Lapsk vallhund har gjerne mer lyd enn wk, men ikke så mye som feks collie, som er foreslått over. Både wk og lv kan være løse, men jeg vil tro at wk er lettere å ha løs fordi de jobber tett med eieren. Begge er robuste, lettbeinte og har masse driv. Lapsk vallhund er i tillegg ekstra egnet i vårt klima, men min erfaring med wk er at både poter og pels takler ulike snøfører meget bra.

Hvorfor er WK et "åpenbart" valg for en som vil ha en moderat familie hund?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er WK et "åpenbart" valg for en som vil ha en moderat familie hund?

Fordi den ikke bare er en ypperlig gjeter, men også en flott familiehund så lenge den får aktivisering i form av ag/lp/bruks/trekk, og det er vitterligen en del av "stillingsbeskrivelsen" til TS :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi den ikke bare er en ypperlig gjeter, men også en flott familiehund så lenge den får aktivisering i form av ag/lp/bruks/trekk, og det er vitterligen en del av "stillingsbeskrivelsen" til TS :-)

Ikke står det gjeting på listen hennes, og jeg definerer ikke WK som en typisk familiehund. Hun skulle trene LITT lp/ag med den. WK ser jeg ikke på som mellomstor - stor, den ligger i nedre sjiktet av mellom stor. Den har ikke pels som også står på listen til TS. Om man skal foreslå kelpie til tross for "lite" pels, så vil jeg tenke at den må være fra litt enklere linjer fremfor working linjer.

Nesten så man foreslår malle og schæfer fra brukslinjer i samme slengen :fear:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke står det gjeting på listen hennes, og jeg definerer ikke WK som en typisk familiehund. Hun skulle trene LITT lp/ag med den. WK ser jeg ikke på som mellomstor - stor, den ligger i nedre sjiktet av mellom stor. Den har ikke pels som også står på listen til TS. Om man skal foreslå kelpie til tross for "lite" pels, så vil jeg tenke at den må være fra litt enklere linjer fremfor working linjer.

Nesten så man foreslår malle og schæfer fra brukslinjer i samme slengen :fear:

Du MÅ ikke gjete med en gjeterase, på samme måte som du ikke MÅ jakte med en jakthund. Men aktivisering er nødvendig, ja! TS skrev heller ikke at hund skal trene "LITT", men derimot "litt". Det stod ingenting om lang pels, men derimot "(lang) pels" (noe jeg tolker som "gjerne lang pels, men ikke et must". Working kelpie er gjerne litt større enn australsk kelpie, som i praksis betyr 50 cm eller større. Hannene er gjerne større enn tispene. Jeg har selv hatt en som var over 55 cm, noe som må betegnes som en stor mellomstor hund.

Dersom TS tror at wk kan være aktuelt så anbefaler jeg å sjekke ut rasen nærmere. Hvis ikke så er det også greit, dette er ingen konkurranse :-)

PS: Håper ikke TS lar seg skremme av sammenligninger med malle og schæfer fra brukslinjer. Det blir noe helt annet. Hvis du først skal sammenligne med en annen rase så er border collie mer naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom TS tror at wk kan være aktuelt så anbefaler jeg å sjekke ut rasen nærmere. Hvis ikke så er det også greit, dette er ingen konkurranse :-)

Bare fordi jeg er nysgjerrig, hvor hen sjekker man ut rasen nærmere? Hvor kan jeg finne helsestatistikker og ymse resultater hen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare fordi jeg er nysgjerrig, hvor hen sjekker man ut rasen nærmere? Hvor kan jeg finne helsestatistikker og ymse resultater hen?

Jeg finner lite info på den norske klubbens hjemmeside, men den svenske klubben har mer:

http://www.swedishworkingkelpieclub.se/

https://www.facebook.com/groups/1375506046003390/

I tillegg har du Vallreg og SKKs Avelsdata, hvor de svenske hundene er registrert.

De norske kan finnes ved å laste ned et program på NSG - gjeterhund som heter "Bikjer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man først skal gå inn for en familiehund med litt ekstra, så ville jeg ikke anbefalt WK. Det kan være mye driv å hanskes med, på lik linje med border collie. Selv om det som oftest går greit så er det mulig å få problemer med gjeting mtp hest. Det er en kelpie, det er futt og fart som ikke bare trengs å få utløp for, men virkelig fortjener det, ville ikke sagt det var en 'enkel' rase generelt :)

Tror jeg ville gått for en golden fra litt livlige utstillingslinjer, generelt retriver, evt belger, hvis de ikke blir for store? Spisshundene har somregel mye lyd, hvis ikke så tror jeg en lapphund hadde trivdes godt. Bare for å kaste ut, noen må arrestere meg om jeg er helt på jordet (noe jeg trolig er), men setter?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...