Hvordan reagerer du på knurring?

[SunsetYang]

Diskusjonen om biting fikk meg til å tenke på et nytt tema; nemlig forvarslene. Er knurring/flekking av tenner osv "greit"? På hvilke måter og i hvilke situasjoner er det akseptabelt/positivt? Hvordan reagerer du, avhengig av situasjonen det skjer i? Er det grunn til avliving om det skjer ofte? Belønner, straffer eller ignorerer du slik adferd? Hva mener du vil være følgene av å belønne/straffe/ignorere slikt?

Er ute etter ny informasjon og flere synspunkter

[Tabris]

Det kommer an på hvorfor han knurrer og hvem han knurrer på. Knurring er jo et avstandsøkende signal, og forteller at noen er for nær/gjør noe hunden finner uakseptabelt. Knurring bør aldri straffes, da det eneste man oppnår er å fjerne en del av hundens språk.

Ozu har knurret mot meg hvis jeg forsøker å fysisk ta ham ned fra sengen, f.eks. Da forteller det meg at jeg tar ham ned på feil måte. Det betyr ikke at jeg "gir meg" og han får lov å være i sengen, men at jeg får ham ned på en måte som han ikke oppfatter så presserende at han føler han må ty til knurring.

[laikamor]

Kommer litt an på.. Om hunden knurrer fordi den er utrygg og f.eks føler en person er for nærgående. Da vil jeg ikke straffe knurringen, men heller gi hunden mer plass, og jobbe med å få den trygg. Tenker at om hunden blir straffet i den situasjonen kan det føre til at hunden biter uten forvarsel. Altså at folk tenker: hunden knurrer ikke, da er den grei, jeg går bort til den jeg. Så viser det seg at hunden er veldig usikker, men tør ikke knurre fordi den har blitt straffet for det før, og dermed hopper rett til biting.

Vanskelig å forklare, men generelt sett vil jeg prøve å forstå hvorfor hunden knurrer, for så å gjøre noe med det. Tenker jo det er bra at den viser såpass tydelige tegn, men vil også jobbe med å bli kvitt knurring, men ikke nødvendigvis ved å straffe det bort.

[simira]

Det kommer helt an på hvorfor hunden knurrer og mot hvem. Men i de aller fleste tilfeller er det et avstandssøkende signal og helt greit. Om det skjer ofte så vil jeg påstå at eier gjør noe feil for å utsette hunden for en situasjon den ikke liker på en eller annen måte.

Jeg straffer det ikke, for å ikke fjerne signalet fra hunden - neste steg kan være å bite. Jeg belønner det heller ikke, siden jeg ikke ønsker mer av det. Dette er såklart sannheter med modifikasjoner, fordi oppførselen min i ulike situasjoner kan oppleves som det ene eller det andre. Hvis hunden knurrer fordi han er usikker, og jeg enten fjerner meg eller det han knurrer mot, så er jo det en funksjonell belønning.

Knurring mot andre hunder kan jeg korrigere ved å kreve kontakt og at hunden slutter, men vil da samtidig øke avstanden til hunden(e) det gjelder. Jeg ville nok heller ikke akseptert knurring mot barn, men igjen skjermet hunden for behovet for å knurre mot dem.

[KristinR]

Jeg vet ikke helt jeg. Jeg vet hvordan jeg bør reagere på det (tror jeg), men jeg kommer ikke på at noen av mine noen gang har gjort det. Mot meg eller andre mennesker altså.

Knurring mot andre hunder er en annen sak. Det er jeg jo veldig vant til med å ha hatt boxer i hundre år.... Jeg fjerner hunden stort sett fra situasjonen om jeg ser tendens til slikt. Men om tispa mi har en pinne og knurrer til andre om å holde avstand så er det ikke nødvendigvis noe jeg gjør noe med. Ser jeg at hun er helt nazi så fjerner jeg pinnen.

[Guest Michellus]

Jeg har en som knurrer mye Hvordan jeg reagerer på det kommer helt an på. Om han ligger f.eks i sofaen og jeg setter meg ned ved siden av og han knurrer, så får han beskjed om å holde kjeft og la meg sette meg., eventuelt beskjed om å pelle seg ned. Men f.eks knurring under lek reagerer jeg ikke på

[SunsetYang]

I min familie er det slik at knurring og flekking av tenner = aggressiv drittbikkje, og slik adferd skal straffes. Så jeg får en del negative kommentarer om egentlig alt jeg gjør i oppdragelsen av Yang. De mener jeg kommer til å gå på en smell fordi jeg ikke gjør noe med alt han gjør. Han er bare sånn at han flekker tenner under lek han, og jeg ser ikke hvorfor det er verre enn bjeffing. Han napper ikke i fingre eller klær, bare drar opp leppa og smiler mens han venter tålmodig på å få en leke eller lignende. Knurring forekommer nesten hver dag, og jeg er glad for det, for han knurrer kun mot narkotikapåvirkede folk, og hunder som knurrer og glefser etter oss. Han biter ikke, glefser ikke, høres ikke sint ut engang, han får vedkommende på avstand og går deretter pent videre. Unger har vært hardhendte med ham, alt han gjør er å sukke og legge seg paddeflat. For øyeblikket ligger han og småknurrer mot et griseøre og tygger på det som at det skal dø, men hvem som helst får lov til å plukke det opp uten å få så mye som et surt blikk (såklart får han det tilbake).

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

[Tabris]

Beklager om jeg misforsto deg, men blir han utsatt for narkotikapåvirkede mennesker nesten hver dag? (Siden han knurrer nesten hver dag, og det er hva han knurrer mot).

Og jeg synes ikke unger skal leke hardhendt mot ham. Det er din oppgave som hundens eier å beskytte ham mot slikt.

Får litt småuggen følelse i magen av dette innlegget, kjenner jeg.

[Khela]

Tequila knurrer for å være bøs noen ganger, da korrigerer jeg - behøver stort sett ikke mer enn et "øyh!" eller "kutt ut!" heldigvis. Hun får ikke lov til å yppe. Det bunner nok i usikkerhet fordi hun har hatt et par uheldige situasjoner tidligere, men fordi det er hun som tar initiativet (altså ikke nødvendigvis en annen hund som kkommer nær henne) korrigerer jeg med stemme for å snappe henne ut av det.

Advarselknurring når andre hunder eller mennesker er for innpåslitne korrigerer jeg ikke.

[SunsetYang]

Beklager om jeg misforsto deg, men blir han utsatt for narkotikapåvirkede mennesker nesten hver dag? (Siden han knurrer nesten hver dag, og det er hva han knurrer mot).

 

Og jeg synes ikke unger skal leke hardhendt mot ham. Det er din oppgave som hundens eier å beskytte ham mot slikt.

 

Får litt småuggen følelse i magen av dette innlegget, kjenner jeg.

Det har skjedd at småbarn har lekt og kastet ball, og falt mot ham(toåring), eller holdt i leppa hans og sett på tennene. Dette kaller jeg hardhendt lek. Uhell som skjer om du forstår.

Han blir ikke utsatt for det med vilje, men vi bor i en by, og det er et rusproblem heromkring. Det er en grunn til at vi gjør unna meste av treningen så sent at folk ikke er utendørs lengre. Jeg får selv en uggen følelse av hele stedet, og skjermer han så godt jeg kan, men det er jo desverre lite jeg kan gjøre med folk på gata som sjangler forbi/mot oss..

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

[Malamuten]

Uavhengig av hund så kommer det utelukkende an på hva som ligger bak knurringen. Usikker varslende knurring er jo kun "snakk". Det er ufarlig kommunikasjon, som jeg gjerne vil ha. Og vet og straffe vekk slikt risikerer man egentlig bare og lage et problem ut av noe som ikke er et problem i utgangspunktet.

"tøff i trynet" knurring, feks om man forsøker og ta fra hunden noe e.l. har jeg bare sagt "gi f***" en gang også har det vært slutt på det.

Utagering både korrigerer jeg og trener på, legger opp til at hunden lykkes, og belønner riktig, men de gangene det ikke går så sier jeg også fra at det ikke er lov og oppføre seg som en ape.

Bråk mellom hunder, samme som over, det er ikke lov.

Også er det litt situasjonsbettinget også, si at hunden har et problem med mennesker feks. Det er forskjell på at hunden sier ifra i en situasjon hvor mennesket presser hunden, og det at hunden går etter mennesket som ikke presser/oppsøker hunden. I førstnevnte hadde jeg ikke gjort annet enn og få hunden ut av situasjonen og skjermet mot ting den ikke takler, i sistnevnte hadde jeg gitt beskjed om at slik oppførsel er bare og glemme.

Edit: Uanset så må jo målet være og skjerme hunden best mulig slik at den ikke trenger og havne i en situasjon hvor den er så ukomfortabel at den føler behov for og vise aggressiv adferd. Og selvfølgelig trene/avlede der man kan Kommer det noen sjanglende forbi deg så er jo ikke det et direkte problem, selv om hunden reagerer, men får du avledet her, med en godbit? Så er jo kanskje hele problemet borte, og etter en stund kanskje også uten bruk av avledning fordi hunden har fått en litt mer positiv forventning/assosiasjon

[SunsetYang]

Uavhengig av hund så kommer det utelukkende an på hva som ligger bak knurringen. Usikker varslende knurring er jo kun "snakk". Det er ufarlig kommunikasjon, som jeg gjerne vil ha. Og vet og straffe vekk slikt risikerer man egentlig bare og lage et problem ut av noe som ikke er et problem i utgangspunktet. 

 

"tøff i trynet" knurring, feks om man forsøker og ta fra hunden noe e.l. har jeg bare sagt "gi f***" en gang også har det vært slutt på det.

 

Utagering både korrigerer jeg og trener på, legger opp til at hunden lykkes, og belønner riktig, men de gangene det ikke går så sier jeg også fra at det ikke er lov og oppføre seg som en ape. 

 

Bråk mellom hunder, samme som over, det er ikke lov.

 

Også er det litt situasjonsbettinget også, si at hunden har et problem med mennesker feks. Det er forskjell på at hunden sier ifra i en situasjon hvor mennesket presser hunden, og det at hunden går etter mennesket som ikke presser/oppsøker hunden. I førstnevnte hadde jeg ikke gjort annet enn og få hunden ut av situasjonen og skjermet mot ting den ikke takler, i sistnevnte hadde jeg gitt beskjed om at slik oppførsel er bare og glemme. 

 

Edit: Uanset så må jo målet være og skjerme hunden best mulig slik at den ikke trenger og havne i en situasjon hvor den er så ukomfortabel at den føler behov for og vise aggressiv adferd. Og selvfølgelig trene/avlede der man kan Kommer det noen sjanglende forbi deg så er jo ikke det et direkte problem, selv om hunden reagerer, men får du avledet her, med en godbit? Så er jo kanskje hele problemet borte, og etter en stund kanskje også uten bruk av avledning fordi hunden har fått en litt mer positiv forventning/assosiasjon

Takk, du får frem poenget mitt bedre enn meg:) Trener kontakt på tur, og det er bare et lite knurr han kommer med, så det er ikke et problem. Avleder og belønner og gir noen enkle kommandoer for å få tankene på noe annet så fort vi er på passelig avstand

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

[Gjest]

Den eneste knurringen jeg korrigerer er om han "snakker tilbake" til meg. Når jeg ber han flytte seg fra min plass i sengen kan han legge seg og murre, da får han beskjed om å drite i det og så er alt greit. Noen ganger får han superraptuser ute i bånd (hormon-overload, I guess), og jeg holder han fast til han roer seg – da kan han knurre til meg og da får han beskjed om å drite i dét, og så ros når han er stille.

Under dralek, med andre hunder etc. bryr jeg meg ikke, det er en del av språket og det skal det få være, tenker jeg.

Jeg har aldri opplevd at han har knurret mot noe eller noen mens vi har gått i bånd.

[Djervekvinnen]

Mine to knurrer en del. Mest Nitro, han har alltid vært endel knurrete mot oss. Han ønsker mye Space og knurrer hvis vi kommer for nært eller vil kose når han ikke vil det. Jeg bryr meg ikke så mye om det, for han er bare sånn og han har aldri gått lengere enn knurring. Jeg har fått råd om å "ta han" for dette, siden knurring mot folk ikke er lov, men jeg har selv ikke gjort det fordi det er jo en slags kommunikasjon og jeg respekterer hans grenser. Men samtidig er jeg sjefen og jeg gjør alt det jeg måtte ønske, så noen ganger kan jeg snakke strengt til han elle at han går vekk fra meg. Jeg lar han aldri være uten oppsyn rundt barn pga dette, men det er kun når han er trøtt/sliten at han blir ekstra sur, ikke ellers.

Mynte er veldig til å ta igjen, glefser imot oss hvis vi er ekstra strenge. Dette tillater vi ikke og da blir hun satt på plass. Vi er aldri urettferdige mot henne, det er bare hun som får et "raserianfall" og skal"ha siste ordet" på en måte. Så vi er veldig kosekvent på at det er VI som bestemmer og er sjefen og vi lar oss ikke pille på nesa av slik oppstanasig oppførsel.

Hun kan også knurre hvis jeg kommer å setter meg i sofaen og det er litt trangt. Men jeg bryr meg ikke om det og later som ingen ting. Det ender oftes med at hun går bort selv.

Så den ene er sur og sær og den andre bitchy og kranglete lett skal det ikke være hehe. Men dette er ikke noe problem i mine øyne, overhode ikke. Bare så det er sagt.

[Guest Yellow]

Vær glad for at hunden knurrer i situasjoner hunden er ukomfortabel i. Det kan potensielt bli veldig farlig om man avlærer en hund knurring.

Om min hund "skaper seg" under stell og slik hender det jeg derimot bare ber han om å tie stille, da det er noe vi må gjennom og det er fort gjort, på andre hunder bare fjerner jeg han fra den andre.

Altså når jeg vet at det bare er tull og tøys så overser jeg det/ber han om å la være, men ellers er det viktig å vise hunden at du forstår hva det er han/hun prøver å fortelle deg.

Avlive en hund fordi han eller hun knurrer? Skjønner ikke helt den tanken gitt, annet enn om hunden plutselig har begynt å gjøre det mye og ofte og man da regner med at hunden har smerter/ikke har det godt.

[linesuhr]

Akira knurrer når hun leker. Det er ikke noe aggresivt over det, men vi skvatt litt første gangen vi hørte det og det vet jeg andre også gjør. Det er liksom ikke litt morring, men skikkelig knurring. Vi snur oss bare, slutter å leke og kutter oppmerksomheten til henne når hun gjør det. Vi gidder ikke "belønne" knurringa. Det kan jo oppfattes veldig feil av andre som leker med henne.

[SunsetYang]

Vær glad for at hunden knurrer i situasjoner hunden er ukomfortabel i. Det kan potensielt bli veldig farlig om man avlærer en hund knurring.

Om min hund "skaper seg" under stell og slik hender det jeg derimot bare ber han om å tie stille, da det er noe vi må gjennom og det er fort gjort, på andre hunder bare fjerner jeg han fra den andre.

Altså når jeg vet at det bare er tull og tøys så overser jeg det/ber han om å la være, men ellers er det viktig å vise hunden at du forstår hva det er han/hun prøver å fortelle deg.

Avlive en hund fordi han eller hun knurrer? Skjønner ikke helt den tanken gitt, annet enn om hunden plutselig har begynt å gjøre det mye og ofte og man da regner med at hunden har smerter/ikke har det godt.

Avlivingsdelen var bare noe tatt fra løse lufta, selv mener jeg ikke at det er grunn nok, uansett hva. Men vil høre hva andre mener og tenker:) Er veldig glad jeg har en hund som sier ifra.

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

[LilleZara]

Som andre sier,så kommer det helt an på situasjonene. Men hun skal ha en virkelig godt grunn for at jeg tolererer knurring rettet mot meg.

Det skjer ekstremt sjeldent,men i går tok jeg tak i henne for hun sto å koste seg med hodet nedi en søppelpose,noe hun veldig godt vet ikke er lov. Spesielt respektløst var det da vi var rett ved siden av,(er jo noe helt annet om hun gjør det når hun er alene f.eks,da forventer jeg jo ikke at hun klarer å holde seg ). Jeg brukte stemmen,og jeg tok et lite tak i henne for å fjerne henne fra posen. Da knurret hun og viste meg tenner. DET viste jeg henne at jeg ikke synes er greit.

Edit: Knurring under lek/brumling hvis hun f.eks synes vi beveger oss for mye når hun ligger inntil reagerer jeg absolutt ikke på.

[mara]

Ingen av de fire hundene jeg har hatt har knurret mot meg. Visste ikke det var så "normalt" for mange..

[SunsetYang]

Ingen av de fire hundene jeg har hatt har knurret mot meg. Visste ikke det var så "normalt" for mange..

Det har heller aldri jeg hatt, men hadde ikke tenkt at hunden hadde vært aggressiv om det så hadde skjedd en gang. I mine øyne er det prating, rett og slett

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

[Guest Klematis]

Han knurrer av og til når han ligger oppå dyna, og synes jeg rører for mye på meg om natta. Det gidder jeg ikke bry meg om.

Ellers er han veldig stresset når noen tar på nederste del av ryggen hans, fordi han har blitt operert, og er vant til at det gjør vondt. Han slikker seg rundt munnen så fort noen nærmer seg det området, og da vet jeg at nå glefser han snart.

Trener på å få han til å slappe av, og jeg er raus med godbitene. Jeg vet at han reagerer fordi han er redd, ikke fordi han er en aggressiv hund. Likevel tolererer jeg ikke glefsing, men prøver å ikke gjøre et stort poeng ut av det, bare vise han at det går bra, ingen skal gjøre noe som er vondt.

[Wednesday]

Knurring er stort sett greit. Det er språk, noe jeg ønsker at de skal ha! Ingen av mine knurrer mot meg, med unntak av da Tuf gikk på kortison og spiste ALT han fant og jeg prøvde å ta det fra han. Da kunne han knurre til meg, og jeg ignorerte og tok det fra han likevel. Ellers kan de knurre endel til hverandre, og det skjer uten innblanding fra meg. Det er jo bare i situasjoner da de vil ha litt avstand fra hverandre. (Joshi vil helst sove oppå Tuf, mens Tuf helst vil sove et par meter unna Joshi, hehe).

Nå som vi har fått unger i hus, synes jeg det er enda viktigere at hundene har språk nok til å kunne si fra når noe ikke er greit, framfor at de føler seg nødt til å bruke tenner! Selvsagt er det mitt ansvar å sørge for at de skal slippe å måtte ty til knurring, da de tross alt har måter å si fra på før knurringa også. Men OM det skulle gå så langt!

[Malamuten]

Ingen av de fire hundene jeg har hatt har knurret mot meg. Visste ikke det var så "normalt" for mange..

Er det normalt for mange at hundene knurrer mot eier? (regner med du mener i negativ forstand, ikke bare grynting for at man beveger seg i sengen e.l.)

[Elita2005]

Hunden min knurrer aldri.. Han kan noen få ganger lage en ivrig lyd under drakamp med meg, men det er ikke knurring, og jeg vil uansett ikke minske lekelysten hans (gjøre det ubehagelig/ikke morsomt)..

Om han hadde knurret, så kommer det vel helt an på hvordan situasjonen er, men jeg ville aldri ALDRI brukt fysisk korreksjon eller stemme. Da det finnes mange flere og bedre måter å løse ting på!

Brukte korreksjon på min første hund for 10 år siden (ung og dum!), da man ble rådet fra hundeklubb og kurs til å korrigere hunden (som alle småjentene svelget som god fisk).

Dette gjorde slik at hunden mistet språket sitt og ble nesten totalt uforutsigbar i situasjoner med andre hunder (kunne ikke vite om hun likte dem eller ikke, da kroppsspråket viste "jeg liker deg" før en brøkdel av et sekund etter kunne hun bite den andre hunden ufortjent hardt..)

Dette tørte hun selvfølgelig ikke med meg (pga jeg var jo den som ga korreksjon), men med andre tok usikkerheten overhånd..

Ikke at hun var noen problemhund, og passerte hunder helt nære uten problem, men jeg er veldig sikker på at jeg ødela språket hennes og selvtilliten hennes med andre hunder pga. korrigering.

Så aldri mer..

[Bård]

Boris, vår forrige hund, knurra under lek (drakamper). Han knurra også noen få ganger da vi tok fra han noe godt. Han var på nippet til å være mataggressiv, så vi slutta rett og slett og ta fra han mat (for en idiotisk ting å gjøre ser jeg nå i ettertid). Etter dette ble han helt fin, selv om han var verdens mest matglade hund pga kortison og kastrering. Da vi fikk Kuma så lot han til og med Kuma komme og spise fra matskåla - samtidig med han!

Kuma knurrer når hun er trøtt og når vi flytter på henne. Det er ikke konsekvent, men av og til. Dette bare overser vi, og hun har aldri gjort noe mer enn å knurre. Hvorfor flytte på henne spørr du? Vell, når hun har lagt seg til å sove på puta MI i senga MI så må hun nesten tåle å bli flytta litt på.

Lizzy har aldri knurra, og hun bjeffer heller ikke inne - bare ute når hun blir gira og vil hilse på andre hunder, og når hun blir frustrert over terenget vi går i. Hun ser ikke poenget i å gå med kjettingtrekk over snø i oppoverbakke.