Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden din rar?


Maria
 Share

Recommended Posts

Det er mine! Hvorfor? Minien er rar fordi hun gråter som en baby og fordi hun alltid vrikker hele kroppen i dynene i senga vår hver morgen fordi hun koser seg sånn. Og fordi hun ser ut som en tegneseriefigur når hun er oppmerksom og har ørene rett opp! Og fordi hun elsker gulrøtter. Chess er rar fordi hun veier 22 kg, men elsker å bli båret. Hun tror hun er bitteliten tydelig vis. Også er hun rar fordi hun stirrer og stirrer og stirrer når hun vil noe. Og fordi hun synger opera når hun kjeder seg. Og fordi hun alltid skal ligge i den stolen i stua som er opptatt. Hundene mine er rare på mange, mange måter. Er dine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere, da. Man kan lese en tråd hvordan man vil. Jeg tenkte dere kan fortelle litt om de rare tingene som er litt typisk hundene deres for å ha en humoristisk tråd. At alle hunder er rare er vi sikkert enige om. Fortell!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er kjemperare begge to! Zima er rar fordi hun har veldig tydelige ansiktsuttrykk og kroppsspråk - det er ikke noe vanskelig å se at hun er skikkelig grinete for noe for eksempel. Hun "maler" når hun blir kost med og sniker seg rundt på labbespissene hvis hun vet at det hun skal til å gjøre ikke er helt lovlig. Pea er kjemperar. Hun bytter gladelig ut mat med kos når som helst, med mindre det dreier seg om smultringer eller pinnekjøtt. Da kan hun godt klatre på benken - det finnes ikke noe deiligere nemlig. Hun legger seg ikke mykt ned, men deiser i bakken - som om hun bare gir opp alle musklene samtidig. Og så uler hun som en ulv hvis hun kjeder seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Innimellom, når Falcon kjeder seg og jeg ikke helt følger med, så slår han labben på meg. Etterfulgt av et pipebjeff, før han løper og gjemmer seg bak strykebrettet.

- Fra 8 på kvelden prøver han febrilsk å få meg til å legge meg.

- Når han løper løs angriper han trær og drar opp busker med røttene.

- De få gangene han får kjeft, kaster han seg mot beina mine og skal ha latterlige mengder kos.

- Han kan tilbringe en halvtime med å løpe frem og tilbake mellom to vinduer utenfor tennishallen hvis noen spiller.

- På kveldsturen forventer han at vi går forbi et hus hvor det pleier å ligge en katt utenfor. Dersom katten er der sitter han og ser på den en stund. Dersom den ikke er der starter han å lete.

- Når han skal sove på dagtid hender det at han skal inn på soverommet for å hente en pute.

- Når han får bein/øre og ikke vil ha den, graver han den ned i sofaen og henter ting han kan legge foran.

- Hvis han hører lyder utenfor han ikke helt vet om han liker kommer han og setter seg på fanget mitt.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere, da. Man kan lese en tråd hvordan man vil. Jeg tenkte dere kan fortelle litt om de rare tingene som er litt typisk hundene deres for å ha en humoristisk tråd. At alle hunder er rare er vi sikkert enige om. Fortell!

Javeeel :lol:

  • Casper klarer som regel ikke sovne hvis han ikke får ligge under dynen. Har vi fått vært lite sammen en dag vil han ligge i armkroken min, sikkert fordi kosekvoten ikke ble oppfylt den dagen.
  • Får han ikke ligge under dyna sitter han og stirrer på meg, og sukker tungt. Prøvde å vente ham ut en gang, han ble sittende slik en time, og det var jeg som ga meg.
  • Når han tigger legger han hodet på bordet/stolen/kneet osv, også stirrer han bare, med ekstra store øyne. Virker alltid.
  • Han bæsjer med den ene bakfoten oppe. Gjerne spent mot et gjerde, en sten osv.
  • Når vi sitter i sofaen vil han sitte ved siden av meg og helt inntil. Ikke bare inntil, men skvist inntil, han flytter seg etter og presser. Han sitter også som et menneske.
  • Han klemmer tilbake. Hvis noen koser med ham legger han kinnet sitt inntil kinnet til mennesket, han er veldig gjensidig på den måten. Hadde en hund før som hatet at man hadde hodet nære, så synes fortsatt det er så rart at han er såpass nærgående og ikke synes det er ubehagelig.
  • Han tror en labb kan løse det meste. Ostebit på kjøkkenbenken? Løsning: daske labben mot kjøkkenmaskiner, stoler, bord, inntil noen synes han er så søt at han får det han vil ha. En annen løsning på problemer er å sitte bamse. Søthetsfaktoren blir skyhøy og ingen klarer å motstå.
  • Han smiler når man smiler til ham (hvis det er noen han kjenner da).
  • Han liker ikke å gå hjem fra festligheter. En gang jeg tok ham med på vors og fant ut at det var på tide å gå hjem med ham før jeg ble helt ansvarsløs, la han seg ned på ryggen, og nektet å rikke seg. Han skulle IKKE hjem iallefall, det var helt tydelig, måtte virkelig streve for å få ham med meg.
  • Han vil heller ha kos enn å leke med andre hunder (veldig ofte iallefall).

Men det rareste med Casper er kanskje at han blir søtere og søtere for hver dag som går, noe som er ganske mystisk siden han ikke akkurat var veldig stygg som valp heller.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to basenjier... Trenger jeg egentlig si mer? :P Jeg har èn som absolutt ikke vil ut. Hun er et skikkelig innedyr og må bæres ut. Når vi først er ute, er alt greit. (Så sant det er fint vær). Tufani sine rarheter har jeg fortalt om på Sonen før. Vi kan gå lange turer og alt er helt fint, alle koser seg. Plutselig synes han at vi er ferdige med å gå tur... Da legger han seg rett ned på sida og nekter å rikke seg. Han vil ikke fortsette i den retningen vi gikk og han vil ikke snu. Ender ofte med at han må bæres et stykke. Hvorfor gidder jeg å bære han, kan man jo spørre seg. Kan jo bare dra han videre? Det er forsøkt... Han reiser seg ikke uansett. Ender bare med at jeg sleper han bortetter grusen, og da kan han jo skade seg! Jeg er alltid den første til å gi meg fordi jeg rett og slett er redd for å ødelegge noe :P

Når Joshi vil ha kos, så SKAL hun ha kos. Og man kan ikke bare kose LITT. Hvis jeg slutter å ta på henne, dytter hun meg med snuten helt til jeg tar på henne igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Meesha koser ved å sleike. Armer, hender, fjes, føtter, whatnot, det skal sleikes på når vi koser.

- Han vil gjerne ligge under dyna, men kommer seg ikke dit på egen hånd. Derfor trør han meg på halsen til jeg våkner (digg det, midt på natten).

- Når han møter en hund han har veldig lyst til å hilse på, som han kjenner, legger han seg ned. Så går rumpa saaaakte opp, før han plutselig spretter frem. Jeg tror han prøver å gire seg selv ned, før han bare ikke klarer å vente mer :P

- Den beste tyggeleken i verden er brukte tannbørster.

- Hvis han vil (ha) noe, tar det evigheter før han skjønner at han ikke får det. Jeg kan si nei og fjerne han en million ganger, før han plutselig ser på meg og bare "åja, så jeg får det altså IKKE?". Tannhjulene går litt treigt oppi der noen ganger :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår er veldig rar. For det første er han svensk ( :P ). For det andre lister han seg når han ikke tror vi ser på og det er stille rundt han. For det tredje har han et rituale før han spiser - han drar snuten langs golvet så det lager komiske lyder og skal prøve å grave ned eller skjule maten (med luft), før han oppgitt tar en bit. Hele ritualer skjer nesten på tå, vet ikke hvordan jeg kan forklare det bedre :lol: OG han må spise maten sin på et teppe. For det fjerde har han av en eller annen grunn alltid ville hatt store tyggebein og griseører, men han vil ikke spise de opp. Inniblant funket det og holde, men som oftest går han fra ende til ende i huset og forsøker og grave det ned. Enten i senga, eller en av soffaene(selv om han ikke har lov oppi) eller i korga si. Pleier å ta en time siden han står på teppe han skal dekke over(!). Men helst vil han ut for å grave det ned ute. For det femte har han etter 8 år begynt å grave opp alle tyggebiter han har lagt ut(var de ikke moden kanskje? Eller merker han at det blir dårligere tider? :P ) For det sjette har han generelt lite typisk hundekroppsspråk. Ofte hundene ikke skjønner hva han vil. Som når han skal leke. Går han sideveis med rompa først, med krummet rygg, og logrer. Så snøfter og "grynter" han mye. For det åttende er det kun en ting han gjør for å spørre etter kos, da setter han seg gjerne med foten din ved soffaen, og skraper ene framlabben på leggen din. Er ikke leggen i nærheten får soffa- eller bordkanten duge. Får han ikke kos, eller bare litt gnuring på hodet kommer det flere som bare blir vondere og vondere. For det niende trives han veldig godt under senga, så dere som "klager" over at hunden deres ikke vil kose under/over dyna er heldig (Ja, var ligger helst i min seng enn sin seng men i fotenden oppå dyna). Han er generelt ingen kose-/fanghund, og man må på bakkenivå for å gi/få kos av han (helst førstnevnte). For det tiende er han ingen sleikehund. Her er det ingen fare for å bli sleika ned når besøket kommer! Eneste er at han kan sleike på hånda "som takk" eller "du kose meg, jeg kose deg", eller på mors psoriasis. For det ellevte er han en veldig flink gutt, ikke rampete, tygger ikke på sko osv. MEN. Når mor etterlater han løs i bilen for et lite ærend er det garantert at han har funnet fram snytepapiret hennes som ligger litt her og der i bilen, og river det i fillebiter. Hveeer gang :lol: Så er det flere tusen ting til som er ting vi er så vant til, og ikke husker når det skal ramses opp :P:lol: (For en rarig vi har.. Haha) Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minen er rar fordi hun har et supersnålt lekerituale. Hun leker mye for seg selv og med seg selv :P Hun har da enten rotta si fra IKEA, pipehøna, pipegrisen, pipekaninen eller et annet av det vi kaller dyra fra "dyrehagen" hennes i munnen. Disse (hun bytter på hvilken av dem) holder hun i munnen mens hun dytter en liten ball rundt så den spretter veggimellom. Når ballen fyker avgårde løper hun etter den, hopper kenguru og lager masse knurrelyder. Ballen er en sånn skumgummiaktig katteball som ikke veier noen verdens ting. Så den flyr ordentlig freskt avgårde med bikkja etter. Havner den under en benk eller noe sånt blir det piping og sutring.. Da må vi ta den frem for henne.

Har prøvd utallige ganger å filme den snåle leken hennes, men har hittil ikke lykkes med det :P

Og forresten. Hun er ram på å svinge rundt som en rodeo-hest med halen til rotta i munnen. Stakkars IKEA-rotta får gjennomgå som danespartner og ball-dytter :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storm er veeeeldig rar. Han blir akutt lam i kroppen når han ikke vil flytte seg fra varmekablene på badet eller når ting ikke passer ham. Da dør han liksom litt. Det ender med at jeg må dra ham ut av rommet mange meter og han rikker seg ikke. Ser bare fryktelig død ut...

Storm har heller ingen fornemmelse for hvor han plasserer beina. Hopper han opp i sofa/seng så trør han like gjerne på nesen din som på magen. Og han går på ryggkanten av sofaen som en katt - att og fram hele tiden. Han bare MÅ ha noe i kjeften hele tiden; gjerne flere ting på engang. Av og til er jeg redd han skal få kjeven ut av ledd når han i tillegg prøver å bjeffe med sakene i munnen...

Amigo kan kravle sidelengs når han skal krype tettere inntil meg under dyna.... han åler seg som en slange i ørkenen samtidig som han kommer med små sukkelyder. Håper ikke naboen hører det og misforstår :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Frost er rar :)

× Han blir livredd når jeg hikker, skjer det på tur, kryper han inntil meg, langs bakken og demper på alle måter han kan. Funker ikke det, tar han kobbel i munn og løper, med meg på slep, til vi møter et menneske.

× Har han valget, går han ikke på bakken, men på steinrøys, måkekanter, steingjerder, alt som får han opp i høyden. Ser han en stein, hopper han opp og venter på kommando for å komme ned

× Han gjeter meg i seng, om han syns det er sent. Sitter og stirrer på meg til jeg kommer. Ignorerer jeg han, gråter han. Han har en egen sutring forbeholdt denne situasjonen

× Ingen frykt for å være alene, men er jeg i rommet eller synlig i området, kan han ikke håndteres av andre

× Han elsker dyrlegen, spinnvill på venterommet og hiver seg opp på undersøkelsesbordet. Dette gjelder uansett hvor vi er hen; vår faste veterinær eller andre steder. Dyrlege er bare gøy!

× Han blir redd når han hører lyden av slossende katter, av typen "sitte i armkroken og skjelve", men nyttårsraketter er ikke noe problem

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inya har et veldig merkelig koseritual. Det finnes ikke noe bedre enn å stikke snuten under armen og sitter med hele huet begravd i armhulen til folk. Slik kan hun stå leeenge og bare kose seg :blink:
Hun synes også det er kjempegøy å bruke sofaen som trampoline, så flere ganger om dagen får hun raptuser og raser mellom sofaene mens hun hyler som et skadd dyr. Jeg tuller ikke, det høres ut som noen i alvorlig nød :huh:

Ganzie er, vel, Ganzie... Hun kan finne på å ulebjeffe (skingrende høyt) sånn helt ut av det blå. Kjempegøy når hun gjør det kl 12 på natta når man er delvis i koma. Hallo hjerteinfarkt :fear:
Ellers så skal hun sove i armkroken min, og om jeg ikke løfter på dyna så hun får komme under så står hun med ansiktet to cm fra nesa mi mens hun venter på at jeg skal ta hintet :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg synes han er rarest når vekkerklokka mi ringer.

Da vil han nemlig ikke stå opp.

Først skal han løpe en runde, helst fire, rundt i senga, og når han vet at det er like før jeg får nappa tak i han, slenger han seg på ryggen med beina i været, og verdens mest bedende blikk om å bli klødd på magen.

Når han skjønner at jeg har tenkt å løfte han, da spretter han opp, og hopper frem og tilbake i senga, så jeg ikke får tak i han igjen.

Slik kan han holde på i en liten evighet.

Når han er i skikkelig lekehumør, synes han det er kjempegøy om jeg dytter han i siden, så kan han sprette frem og tilbake, og helst komme hoppende med fremlabbene høyt mens han bokser meg i armen, og prøver å lekebite meg i hånda.

Han er også en rar liten skrue når han prøver å innbille både seg selv og meg at han plutselig bare ikke kan gå i trapper. Uansett hvor mye jeg lokker og lirker, så står han der, til jeg kommer og dytter han i rumpa opp første trappetrinn, så spretter han opp resten selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, morsom tråd :lol:

Blondie

- Elsker vesker! Hun er selvvalgt veskehund. Hvis hun kan velge å legge seg hvor som helst, så velger hun som oftest en veske, eller en pose :lol: Hvis hun først har gått oppi en veske, så vil hun bli bært rundt og griner hvis jeg ikke tar henne med meg :lol:

- Skal alltid bæsje oppetter ting. En gang hun var dårlig i magen fant jeg bæsj høyt oppå døren på et skap! Hvordan er det mulig? :lol: Ute må hun alltid rygge rumpen sin opp på en stråklump eller en stein.

Tidi

- Koser og gnikker seg inntil deg som en katt og elsker å rulle kråke i fanget ditt

Det var det jeg kom på nå :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, så mange herlige hunder, drar godt i smilebåndet :D

Keiron er rar fordi han er 18kg som tror han er 4kg. Han tror seriøst at han har plass til å være en liten ball på alle sitt fang. Og fangban er han til gangs. Man må bare flire når folk som ikke kjenner han så godt sitter å koser, mens jeg ser at hodet hans kommer nærmere og nærmere ansiktet deres. Når han er innen rekkevidde så rund slikker han dem. Han går ikke med kallenavnet "maurslukern" for ingenting xD

Han legger seg aldri ned, nei. Han må slenge seg i bakken, det høres ut som en skikkelig throwdown og det høres vondt ut! Han skal ligge sånn som @Tabris viste på bilde der. (Må bare kommentere at vår hund som hadde D-hofter kunne aldri ligge sånn) Og man kan ikke bare ligge pent og gnage på det han har og ikke snakk om at han skal ligge i ro nei. Han må så klart kravle bortover samtidig.

Han stuper på lekene sine sånn som reven gjør i snøen for å fange gnagere. Nå i det siste syns jeg han er veldig rar fordi han er begynt å prøve å løfte benet når han tisser. Men han får ikke til å balansere på tre ben og tisse samtidig, han står som en tulling og skjelver og vakler mens han må skikkelig på do, til slutt snøfter han oppgitt, stamper foten i bakken og tisser på valpe måten :P

Han hilser på andre hunder sånn som han tror at katta mi hilser på han, katten pleier å bitch slappe Keiron på kinnet når han kommer bort til katten. Så når Keiron møter andre hunder, så bitch slapper han dem nesten med en gang - hver gang! Tullingen min <3

Han er så rar at jeg kunne vel fylt en hel bok om han, og enda er han ikke året enn gang :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...