Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere med jakthunder her?


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Eye er vel i bunn og grunn det samme som synsstand ;-) Mener å ha lest at det ble krysset inn setter på enkelte linjer BC for å forsterke eye? (en gang i tiden)

Ja, såvidt jeg har skjønt er den store forskjellen at fuglehunder tar stand på lukt, mens gjeterhunder tar "stand" på syn. :) På fuglen vi prøvde var det ikke mye instinkter å spore, gitt!

Sånn med labben kan han stå og dirre omtrent i flere minutter hvis ikke kaninen rører seg. :P

253998_10150196684660989_6922480_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Pappa og jeg som medeier i hun ene, har fire korthår vorstehhunder Ulvesvollen BSI Ani, 15år i april. Meritter: Vinner VK Mjølfjell 2009 Beste vorstehhund i Rasepokalløpet 2009 Vinner av Elitekonkurra

Hei! Lenge siden noen sist skrev i tråden her. Siden jeg er ny her inne må jeg jo presentere min jakthund. En grosser münsterländer tispe snart 5 år. Brukes på fuglejakt, trener også litt apport, lydi

Jeg har en gal pointerfrøken på 1år  Her går det i agility, jakt, utstilling osv    

Posted Images

Sånn ift innstinkt, min tok los på babyullgrisen på gården jeg jobbet på en stund, når den var ute å luftet seg :P (Omtrent aldri hørt sånne lyder fra bikkja før, forsto ikke hva det var før sjefen kom forbi og holdt på å le seg skakk, han er jaktmann og hadde aldri sett en hund lose en gris før :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ift innstinkt, min tok los på babyullgrisen på gården jeg jobbet på en stund, når den var ute å luftet seg :P (Omtrent aldri hørt sånne lyder fra bikkja før, forsto ikke hva det var før sjefen kom forbi og holdt på å le seg skakk, han er jaktmann og hadde aldri sett en hund lose en gris før :P )

haha!

Raptus pleide å lose på de andre hundene i hagen, når de løp fortere enn han! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg har all verdens erfaring :lol:

Beaglen jeg var så heldig å ha til han var rundt året hadde det i seg "fra dag 1". Gikk sitt første blodspor med presisjon i en alder av 8 uker og var vill etter vilt. Men han våknet ikke skikkelig i skogen før han var en 5 - 6 mnd om jeg husker rett. Våkner som i at man ser de forstår hva de de driver med.

Ymse (vorsteh, 8 mnd) har tatt stand flere ganger, han har et sterkt standinnstinkt og blir stående. Han apporterer også veeeldig villig, men det er mer innlært tror jeg. Han apporterte vist kattepus da han var liten, og tar fortsatt stand på katt (lol) og fugl. Han har ikke våkna enda, vet ikke helt hva han skal når han er løs i skogen. Surrer mer enn han aktivt leter etter fugl. Pinner og kongler er det store per nå :lol: Men han blir helt vill om han får lukte på fugl fra fryseren. Søket kommer gjerne med erfaring, stand er innstinkt.

Har du ikke Raptus lengre?

Vi har dessverre ikke egen jakthund, men vi kommer til å låne med oss hund på jakt fremover. Det blir da min stefar sin korthårede vorstehhund og min mor sin irske setter. To supre jakthunder som samarbeider veldig godt i lag :) En dag skaffer vi oss kanskje vår egen vorstehhund eller setter :)

1378199_10151978044746303_620943677_n.jp

Titler: N UCH SUCH NV-09-10-12 NORDV-10

Jakt: 3 x 1.premie i AK

1379678_10151978044666303_2124722934_n.j

1.premie i UK, 1.premie i AK og 1.premie i VK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to tollere, hvor den ene ikke helt virker som den skal ifh til jakt (brist i viltspontanitet) og den andre viser lovende takter iforhold til jaktprøver. Håper på debut i løpet av året på sistnevnte. Planen er å prøve Decoy først til praktisk jakt, for å sjekke om han tar varmt nyskutt vilt. Det er kaldvilt han har prøvd seg på til nå, og etter overtalelse så kan han bære det, til nød. :P

Blazing Sun Be Bright And Breezy - Bris. Straks 2 år gammel. Bestått kvalifiseringsprøve for start på B-prøver for retrievere.

1150290_10151816148165630_566812618_n.jp

NVCH Highland Fling av Heliomar - Decoy. Han har også bestått kvalifiseringsprøven, for der brukes det ikke vilt. Her med en litt sliten fasan (de varer ikke mange apporteringene, særlig ikke når man motiverer hunden via litt kasting :P ).

IMGP5438_edit1.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har wachtelhund, en 8 måneder gammel hannvalp. Anskaffet for jakt. En allsidig rase som fungerer både som kortdriver, apportør og ettersøkshund. Har sluppet hunden endel i desember og januar (i fravær av snø og frost), og de første losene har kommet. Søket er fortsatt nærmest fraværende, men har tatt seg opp. Fremover prioriteres apport og blodspor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har wachtelhund, en 8 måneder gammel hannvalp. Anskaffet for jakt. En allsidig rase som fungerer både som kortdriver, apportør og ettersøkshund. Har sluppet hunden endel i desember og januar (i fravær av snø og frost), og de første losene har kommet. Søket er fortsatt nærmest fraværende, men har tatt seg opp. Fremover prioriteres apport og blodspor.

Vis gjerne bilder! :) spennende og ikke så vanlig rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jakte fugl med border collie? :lol: Grumper'n tar faktisk stand på kaniner og kalkuner (pga eyet), men da jeg prøvde han på due (kjenner en som driver med fuglehund som jeg fikk overtalt til å la meg prøve. :P) så bare "ehh, hva er det der? *sniff sniff* Ikke no intressant iallefall *tusle videre*... "Godkjent synsstand" sa de, faktisk :lol: Han er ikke intressert i fugler i skogen/jordene heller, ser rett og slett ikke på fugl som et jaktobjekt. Ympa er derimot helt i hundre om hun ser skjærer på jordene :lol:

Eeeeeer det ikke mulig for en BC å søke etter fugl og ta stand (som faktisk er veldig likt de de gjør når de gjeter, iallefall om de har endel eye)? Apporteringsbiten er jo ikke noe problem.

Hadde vært utrolig kult!

HAr hørt om BC som har lært fuglejakt fordi dem fikk være med på fuglejakt og gå og kjede seg , men et kjansespill er det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, såvidt jeg har skjønt er den store forskjellen at fuglehunder tar stand på lukt, mens gjeterhunder tar "stand" på syn. :) På fuglen vi prøvde var det ikke mye instinkter å spore, gitt!

Det stemmer.

Fuglehundene jakter på vinden og tar stand på lukt (eller egentlig er det at de kjenner pulsen til fuglene gjennom vinden)

De skal lære seg å jakte i medvind, motvind, finne ut når fuglen er der, nettopp vært der osv

Mye de skal lære selv om instinktene er der, men dette lærer de ved øvelse.

Fuglehundene kan også ta stand når de ser fuglen (syns stand - samme som eye) men det er skjeldent at man ser fuglene, så det meste er via vinden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer.

Fuglehundene jakter på vinden og tar stand på lukt (eller egentlig er det at de kjenner pulsen til fuglene gjennom vinden)

De skal lære seg å jakte i medvind, motvind, finne ut når fuglen er der, nettopp vært der osv

Mye de skal lære selv om instinktene er der, men dette lærer de ved øvelse.

Fuglehundene kan også ta stand når de ser fuglen (syns stand - samme som eye) men det er skjeldent at man ser fuglene, så det meste er via vinden.

Takk for bra svar. :) At de kjenner pulsen til fuglene gjennom vinden, DET er sånn passe stilig da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Har drentsche patrijshond (født 18.08.12), forkortes til "drent" ved navn Nora, en fuglehund i gruppe 7. Importert fra Nederland for å være tur, spor, bruks, trekk - ja, altmulighund egentlig :)

Har vært på et jaktkurs i regi av den svenske drenteklubben, så får vi se hva fortsettelsen blir :) Hun har tatt stand siden hun var 15 uker gammel, har kort radius (som en drent skal ha) og har stor interesse for fugl. Hun er veldig villig til å bære på ting, men ikke fullt så villig til å levere det fra seg :P

På jaktkurs:

1234173_542797342442513_1195230959_n.jpg

Øver seg som trekkhund:

1451444_572020516186862_1838255068_n.jpg

Trener apport:

1239433_537504739638440_1680426979_n.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa og jeg som medeier i hun ene, har fire korthår vorstehhunder :)Ulvesvollen BSI Ani, 15år i april. Meritter: Vinner VK Mjølfjell 2009 Beste vorstehhund i Rasepokalløpet 2009 Vinner av Elitekonkurransen på Holleia for 2. gang i 2008. Vant med over 3 minutter Beste hund på vinnerlaget i Rasepokalløpet 2008 og vinner av Kvamskogpokalen Vinner Kennel Norhaugens Vandrepokal AK apport 2006 Fullførte Seppalaløpet i tospann med Goya 2006 Beste vorstehhund i Rasepokalløpet 2006 Vinner av Bergensdekkenet i AK 2006 Finalist NM skog 2005 Norsk Jaktchampion Kombinert i 2004 Nr. 2 Årets allroundhund i Norsk Vorstehhundklubb i 2003 Årets vorstehhund, Årets allroundhund og Årets mest fremgangsrike, NVK Hordalandsgruppen 2003 Vinner Hordalandsgruppens Vandrepokal apport 2003 Jaktpremier: 12 premier i AK, hvorav 3 er 1AK. 5 premier i VK, hvorav 2 er 1VK. Apport: 18 premier, hvorav 14 er 1AK. Har oppnådd høyeste poengsum 130(30)p, 5 ganger. Utstilling: 1AK, 1VK, HP Ani.jpg Ani en gang i sine yngre dager :)IMG_4621.jpg Ani 12 år :)Fjellfantens AHH Mia(egenoppdrettet), 6år Meritter: Vinner UK - NVC vinter 2008 Årets Unghund NVK Hordaland 2008 Nr. 2 Årets Unghund 2008 i Norsk Vorstehhundklubb Vinner av Kennel Grimasteggens premie for beste unghund vinterprøver/apportprøver 2008 Jaktprøver: 7 premier i UK, hvorav 2 er 1UK. Er ikke prioritert på prøver etter det. Apport: 5 premier i UK hvorav 4 er 1UK. 1 premie i AK som er 1AK. Utstilling: 2xCK, CERT, BIR mia.jpg Mia i stand Fjelllfantens BMR Vitani(etter Mia), 5år i mars Meritter: Vinner av Hordalandsgruppens Apportpokal i UK 2010 Jaktprøver: 3 premier i UK, hvorav 2 er 2UK. Vært mye skadet, ikke prioritert. Apport: 4 premier i UK, hvorav 3 1UK. Utstilling: 1JK IMG_5198.jpg Vits i stand Fjellfantens BMR Brøyt(helbror av Vitani), 5år i mars Meritter: Årets Unghund lavland Årets Unghund allround, NVC 2010 Årets Unhund og Årets nykommer, NVK Hordaland 2010 Nr. 2 Årets Unghund NVK 2010 Nr. 2 Appetittcup UK 2010 Jaktprøver: 11 premier i UK, hvorav 10 er 2UK. 7 premier i AK, hvorav 6 er 2AK. Apport: 3 x2UK. Utstilling: Exellent. 68B012C2-B859-4DEE-A51F-3B768C702882_zps Brøyt i stand Gjengen er ikke stilt noe særlig de siste årene, da pappa sliter med ryggen etter 4 prolapser. Den beste vår har vært Rugdelias LME Henni, som dessverre ble avliva for ryggmargskreft bare åtte år gammel. Hun kan leses om her http://www.fjellfanten.net/index.htm Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Hvor tidlig starter man jakt med hundene, er det tydelige instinkter som slår frem allerede i ung alder eller må de 'vokse det litt på seg'? Tenker da spesielt på apportvilje, søk og stand osv :) Jeg har bare erfaring med gjeterhund, hvor enkelte viser gode instikter allerede ved et par ukers alder, mens andre må 'trigges' litt mer, så har man selvsagt de utvannede linjene som ikke har særlig gjeterinstinkter.
Det er veldig forskjellig når de våkner. Vi har hatt valper som har vært skikkelig våken før levering. Noen tar sin første stand bare noen uker gamle, andre er gjerne over året. Rypevinge.jpg Her er to fra siste kullet våres på Henni, 6 uker gamle. Veldig interessert i rypevingen som du ser :) Vita vår tok stand på kaninene våre 8 uker gammel. En kullsøster var 4 mnd ved første stand, på ender. 877205E6-3BE1-422B-A3E5-E68BB2A977A1_zps Brøyt apporterer due 2 mnd gammel. DC526009-6348-4B89-85F2-4DFB6151D1B3_zps Vita og brøyt apporterer due 2,5 mnd gammel Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk Elghund Grå - 3 stk :) Alle (vel, minsta er bare 11 mnd ennå, så hun bare spores med) brukes til løsjakt på elg og hjort. Ingen jaktprøver ennå, da vi føler at de to voksne damene ikke har det som skal til, selv om de glimter til på jakt til tider :) Hera er straks 6 år, Arja er straks 3 år og Løsti er straks 1 år. Løsti virker foreløpig som ei morsom frøken med mye potensiale, og så får vi se om det slår ut på måten vi ønsker :P Hvis hun gjør det bra i høst blir det jaktprøver.

Hera er i tillegg bjørnetestet, uten det store resultatet :lol:

Og så er jo shibaene med som attåthunder og til ettersøk. Jobber løst, og brukes spesielt på hjort.

Nysgjerrigperen meg da, hvor er elghundene dine fra? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deica, en strihåret dvergdachs Brukes ikke til jakt men trener mye spor med henne, hun fikk en 1. premie og HP på vår første sporprøve for en uke siden, det virker jo lovende :D

wgtg8w.jpg

eijjp.jpg

Nå skal hun på en prøve uken som kommer også blir det fastprøve på Stord rett over påsken :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ett par her i nærheten som har hatt Vorsteh i mange 10 år og flere av hundene demmes har blitt langt over 10 år gammel. Det virker som en generelt frisk rase som veldig ofte lever opptil 15åra på meg, stemmer det, eller har jeg bare funnet vorsteh-folk med hunder som blir så gamle? :)

Fuglehunder da spessielt retrievere er min favoritt. Skulle jeg hatt jakthund må det bli en golden, men jeg er litt kresen på dem, så er vanskelig å finne den "rette"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...