Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere med jakthunder her?


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Eye er vel i bunn og grunn det samme som synsstand ;-) Mener å ha lest at det ble krysset inn setter på enkelte linjer BC for å forsterke eye? (en gang i tiden)

Ja, såvidt jeg har skjønt er den store forskjellen at fuglehunder tar stand på lukt, mens gjeterhunder tar "stand" på syn. :) På fuglen vi prøvde var det ikke mye instinkter å spore, gitt!

Sånn med labben kan han stå og dirre omtrent i flere minutter hvis ikke kaninen rører seg. :P

253998_10150196684660989_6922480_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Pappa og jeg som medeier i hun ene, har fire korthår vorstehhunder Ulvesvollen BSI Ani, 15år i april. Meritter: Vinner VK Mjølfjell 2009 Beste vorstehhund i Rasepokalløpet 2009 Vinner av Elitekonkurra

Hei! Lenge siden noen sist skrev i tråden her. Siden jeg er ny her inne må jeg jo presentere min jakthund. En grosser münsterländer tispe snart 5 år. Brukes på fuglejakt, trener også litt apport, lydi

Jeg har en gal pointerfrøken på 1år  Her går det i agility, jakt, utstilling osv    

Posted Images

Sånn ift innstinkt, min tok los på babyullgrisen på gården jeg jobbet på en stund, når den var ute å luftet seg :P (Omtrent aldri hørt sånne lyder fra bikkja før, forsto ikke hva det var før sjefen kom forbi og holdt på å le seg skakk, han er jaktmann og hadde aldri sett en hund lose en gris før :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ift innstinkt, min tok los på babyullgrisen på gården jeg jobbet på en stund, når den var ute å luftet seg :P (Omtrent aldri hørt sånne lyder fra bikkja før, forsto ikke hva det var før sjefen kom forbi og holdt på å le seg skakk, han er jaktmann og hadde aldri sett en hund lose en gris før :P )

haha!

Raptus pleide å lose på de andre hundene i hagen, når de løp fortere enn han! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg har all verdens erfaring :lol:

Beaglen jeg var så heldig å ha til han var rundt året hadde det i seg "fra dag 1". Gikk sitt første blodspor med presisjon i en alder av 8 uker og var vill etter vilt. Men han våknet ikke skikkelig i skogen før han var en 5 - 6 mnd om jeg husker rett. Våkner som i at man ser de forstår hva de de driver med.

Ymse (vorsteh, 8 mnd) har tatt stand flere ganger, han har et sterkt standinnstinkt og blir stående. Han apporterer også veeeldig villig, men det er mer innlært tror jeg. Han apporterte vist kattepus da han var liten, og tar fortsatt stand på katt (lol) og fugl. Han har ikke våkna enda, vet ikke helt hva han skal når han er løs i skogen. Surrer mer enn han aktivt leter etter fugl. Pinner og kongler er det store per nå :lol: Men han blir helt vill om han får lukte på fugl fra fryseren. Søket kommer gjerne med erfaring, stand er innstinkt.

Har du ikke Raptus lengre?

Vi har dessverre ikke egen jakthund, men vi kommer til å låne med oss hund på jakt fremover. Det blir da min stefar sin korthårede vorstehhund og min mor sin irske setter. To supre jakthunder som samarbeider veldig godt i lag :) En dag skaffer vi oss kanskje vår egen vorstehhund eller setter :)

1378199_10151978044746303_620943677_n.jp

Titler: N UCH SUCH NV-09-10-12 NORDV-10

Jakt: 3 x 1.premie i AK

1379678_10151978044666303_2124722934_n.j

1.premie i UK, 1.premie i AK og 1.premie i VK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to tollere, hvor den ene ikke helt virker som den skal ifh til jakt (brist i viltspontanitet) og den andre viser lovende takter iforhold til jaktprøver. Håper på debut i løpet av året på sistnevnte. Planen er å prøve Decoy først til praktisk jakt, for å sjekke om han tar varmt nyskutt vilt. Det er kaldvilt han har prøvd seg på til nå, og etter overtalelse så kan han bære det, til nød. :P

Blazing Sun Be Bright And Breezy - Bris. Straks 2 år gammel. Bestått kvalifiseringsprøve for start på B-prøver for retrievere.

1150290_10151816148165630_566812618_n.jp

NVCH Highland Fling av Heliomar - Decoy. Han har også bestått kvalifiseringsprøven, for der brukes det ikke vilt. Her med en litt sliten fasan (de varer ikke mange apporteringene, særlig ikke når man motiverer hunden via litt kasting :P ).

IMGP5438_edit1.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har wachtelhund, en 8 måneder gammel hannvalp. Anskaffet for jakt. En allsidig rase som fungerer både som kortdriver, apportør og ettersøkshund. Har sluppet hunden endel i desember og januar (i fravær av snø og frost), og de første losene har kommet. Søket er fortsatt nærmest fraværende, men har tatt seg opp. Fremover prioriteres apport og blodspor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har wachtelhund, en 8 måneder gammel hannvalp. Anskaffet for jakt. En allsidig rase som fungerer både som kortdriver, apportør og ettersøkshund. Har sluppet hunden endel i desember og januar (i fravær av snø og frost), og de første losene har kommet. Søket er fortsatt nærmest fraværende, men har tatt seg opp. Fremover prioriteres apport og blodspor.

Vis gjerne bilder! :) spennende og ikke så vanlig rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jakte fugl med border collie? :lol: Grumper'n tar faktisk stand på kaniner og kalkuner (pga eyet), men da jeg prøvde han på due (kjenner en som driver med fuglehund som jeg fikk overtalt til å la meg prøve. :P) så bare "ehh, hva er det der? *sniff sniff* Ikke no intressant iallefall *tusle videre*... "Godkjent synsstand" sa de, faktisk :lol: Han er ikke intressert i fugler i skogen/jordene heller, ser rett og slett ikke på fugl som et jaktobjekt. Ympa er derimot helt i hundre om hun ser skjærer på jordene :lol:

Eeeeeer det ikke mulig for en BC å søke etter fugl og ta stand (som faktisk er veldig likt de de gjør når de gjeter, iallefall om de har endel eye)? Apporteringsbiten er jo ikke noe problem.

Hadde vært utrolig kult!

HAr hørt om BC som har lært fuglejakt fordi dem fikk være med på fuglejakt og gå og kjede seg , men et kjansespill er det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, såvidt jeg har skjønt er den store forskjellen at fuglehunder tar stand på lukt, mens gjeterhunder tar "stand" på syn. :) På fuglen vi prøvde var det ikke mye instinkter å spore, gitt!

Det stemmer.

Fuglehundene jakter på vinden og tar stand på lukt (eller egentlig er det at de kjenner pulsen til fuglene gjennom vinden)

De skal lære seg å jakte i medvind, motvind, finne ut når fuglen er der, nettopp vært der osv

Mye de skal lære selv om instinktene er der, men dette lærer de ved øvelse.

Fuglehundene kan også ta stand når de ser fuglen (syns stand - samme som eye) men det er skjeldent at man ser fuglene, så det meste er via vinden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer.

Fuglehundene jakter på vinden og tar stand på lukt (eller egentlig er det at de kjenner pulsen til fuglene gjennom vinden)

De skal lære seg å jakte i medvind, motvind, finne ut når fuglen er der, nettopp vært der osv

Mye de skal lære selv om instinktene er der, men dette lærer de ved øvelse.

Fuglehundene kan også ta stand når de ser fuglen (syns stand - samme som eye) men det er skjeldent at man ser fuglene, så det meste er via vinden.

Takk for bra svar. :) At de kjenner pulsen til fuglene gjennom vinden, DET er sånn passe stilig da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Har drentsche patrijshond (født 18.08.12), forkortes til "drent" ved navn Nora, en fuglehund i gruppe 7. Importert fra Nederland for å være tur, spor, bruks, trekk - ja, altmulighund egentlig :)

Har vært på et jaktkurs i regi av den svenske drenteklubben, så får vi se hva fortsettelsen blir :) Hun har tatt stand siden hun var 15 uker gammel, har kort radius (som en drent skal ha) og har stor interesse for fugl. Hun er veldig villig til å bære på ting, men ikke fullt så villig til å levere det fra seg :P

På jaktkurs:

1234173_542797342442513_1195230959_n.jpg

Øver seg som trekkhund:

1451444_572020516186862_1838255068_n.jpg

Trener apport:

1239433_537504739638440_1680426979_n.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa og jeg som medeier i hun ene, har fire korthår vorstehhunder :)Ulvesvollen BSI Ani, 15år i april. Meritter: Vinner VK Mjølfjell 2009 Beste vorstehhund i Rasepokalløpet 2009 Vinner av Elitekonkurransen på Holleia for 2. gang i 2008. Vant med over 3 minutter Beste hund på vinnerlaget i Rasepokalløpet 2008 og vinner av Kvamskogpokalen Vinner Kennel Norhaugens Vandrepokal AK apport 2006 Fullførte Seppalaløpet i tospann med Goya 2006 Beste vorstehhund i Rasepokalløpet 2006 Vinner av Bergensdekkenet i AK 2006 Finalist NM skog 2005 Norsk Jaktchampion Kombinert i 2004 Nr. 2 Årets allroundhund i Norsk Vorstehhundklubb i 2003 Årets vorstehhund, Årets allroundhund og Årets mest fremgangsrike, NVK Hordalandsgruppen 2003 Vinner Hordalandsgruppens Vandrepokal apport 2003 Jaktpremier: 12 premier i AK, hvorav 3 er 1AK. 5 premier i VK, hvorav 2 er 1VK. Apport: 18 premier, hvorav 14 er 1AK. Har oppnådd høyeste poengsum 130(30)p, 5 ganger. Utstilling: 1AK, 1VK, HP Ani.jpg Ani en gang i sine yngre dager :)IMG_4621.jpg Ani 12 år :)Fjellfantens AHH Mia(egenoppdrettet), 6år Meritter: Vinner UK - NVC vinter 2008 Årets Unghund NVK Hordaland 2008 Nr. 2 Årets Unghund 2008 i Norsk Vorstehhundklubb Vinner av Kennel Grimasteggens premie for beste unghund vinterprøver/apportprøver 2008 Jaktprøver: 7 premier i UK, hvorav 2 er 1UK. Er ikke prioritert på prøver etter det. Apport: 5 premier i UK hvorav 4 er 1UK. 1 premie i AK som er 1AK. Utstilling: 2xCK, CERT, BIR mia.jpg Mia i stand Fjelllfantens BMR Vitani(etter Mia), 5år i mars Meritter: Vinner av Hordalandsgruppens Apportpokal i UK 2010 Jaktprøver: 3 premier i UK, hvorav 2 er 2UK. Vært mye skadet, ikke prioritert. Apport: 4 premier i UK, hvorav 3 1UK. Utstilling: 1JK IMG_5198.jpg Vits i stand Fjellfantens BMR Brøyt(helbror av Vitani), 5år i mars Meritter: Årets Unghund lavland Årets Unghund allround, NVC 2010 Årets Unhund og Årets nykommer, NVK Hordaland 2010 Nr. 2 Årets Unghund NVK 2010 Nr. 2 Appetittcup UK 2010 Jaktprøver: 11 premier i UK, hvorav 10 er 2UK. 7 premier i AK, hvorav 6 er 2AK. Apport: 3 x2UK. Utstilling: Exellent. 68B012C2-B859-4DEE-A51F-3B768C702882_zps Brøyt i stand Gjengen er ikke stilt noe særlig de siste årene, da pappa sliter med ryggen etter 4 prolapser. Den beste vår har vært Rugdelias LME Henni, som dessverre ble avliva for ryggmargskreft bare åtte år gammel. Hun kan leses om her http://www.fjellfanten.net/index.htm Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Hvor tidlig starter man jakt med hundene, er det tydelige instinkter som slår frem allerede i ung alder eller må de 'vokse det litt på seg'? Tenker da spesielt på apportvilje, søk og stand osv :) Jeg har bare erfaring med gjeterhund, hvor enkelte viser gode instikter allerede ved et par ukers alder, mens andre må 'trigges' litt mer, så har man selvsagt de utvannede linjene som ikke har særlig gjeterinstinkter.
Det er veldig forskjellig når de våkner. Vi har hatt valper som har vært skikkelig våken før levering. Noen tar sin første stand bare noen uker gamle, andre er gjerne over året. Rypevinge.jpg Her er to fra siste kullet våres på Henni, 6 uker gamle. Veldig interessert i rypevingen som du ser :) Vita vår tok stand på kaninene våre 8 uker gammel. En kullsøster var 4 mnd ved første stand, på ender. 877205E6-3BE1-422B-A3E5-E68BB2A977A1_zps Brøyt apporterer due 2 mnd gammel. DC526009-6348-4B89-85F2-4DFB6151D1B3_zps Vita og brøyt apporterer due 2,5 mnd gammel Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk Elghund Grå - 3 stk :) Alle (vel, minsta er bare 11 mnd ennå, så hun bare spores med) brukes til løsjakt på elg og hjort. Ingen jaktprøver ennå, da vi føler at de to voksne damene ikke har det som skal til, selv om de glimter til på jakt til tider :) Hera er straks 6 år, Arja er straks 3 år og Løsti er straks 1 år. Løsti virker foreløpig som ei morsom frøken med mye potensiale, og så får vi se om det slår ut på måten vi ønsker :P Hvis hun gjør det bra i høst blir det jaktprøver.

Hera er i tillegg bjørnetestet, uten det store resultatet :lol:

Og så er jo shibaene med som attåthunder og til ettersøk. Jobber løst, og brukes spesielt på hjort.

Nysgjerrigperen meg da, hvor er elghundene dine fra? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deica, en strihåret dvergdachs Brukes ikke til jakt men trener mye spor med henne, hun fikk en 1. premie og HP på vår første sporprøve for en uke siden, det virker jo lovende :D

wgtg8w.jpg

eijjp.jpg

Nå skal hun på en prøve uken som kommer også blir det fastprøve på Stord rett over påsken :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ett par her i nærheten som har hatt Vorsteh i mange 10 år og flere av hundene demmes har blitt langt over 10 år gammel. Det virker som en generelt frisk rase som veldig ofte lever opptil 15åra på meg, stemmer det, eller har jeg bare funnet vorsteh-folk med hunder som blir så gamle? :)

Fuglehunder da spessielt retrievere er min favoritt. Skulle jeg hatt jakthund må det bli en golden, men jeg er litt kresen på dem, så er vanskelig å finne den "rette"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...