Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl: Går keiseren fortsatt uten klær


Snoffe
 Share

Recommended Posts

http://www.hundekjoring.no/helse/kaster-seg-pa-mobbebolgen-hold-deg-til-fakta-berge/

Jeg leser med interesse veterinær Geir Eirik Berges uttalelser og angrep på schæferhundens fysiologiske skavanker. I den forbindelse er det uhyre viktig at veterinæren forholder seg til fakta, ikke populistisk spekulasjon. Når han begynner å sammenlikne utstillinger med missekonkurranser og Kinas sammensnøring av barns føtter, blir dette langt over grensen for useriøsitet for min del. Angrepet, ført i pennen av Berge selv, ble fremmet i magasinet Hundekjøring nr. 1 2014.

-------

@julnil : Unnskyld for at jeg bet hodet av deg i går, det var dårlig gjort og direkte usaklig av meg. Men som du kanskje fikk en følelse av i går til innlegget til Snusmumriken så tok du deg jo litt nær av det og gikk i forsvarsposisjon (ja du svarte waaay mye penere enn meg) og prøvde å forklare hvordan og hvorfor. Vi med sch er liksom ferdig med det vi, snakker alltid for døve ører og kommer aldri inn, så da blir det litt slik av og til, at på dårlige dager blir vi ikke noe snille og har like dårlig gemytt som en *sett inn rase her*. Det er lov å si at du liker de med rette rygger bedre, og det er lov å si at du ikke synes det er noe fint med bananrygger. Problemet er at det finnes svært få av de ekstreme bananryggene ute i verden heldigvis (ingen av mine har bananrygg f.eks, hunden til tuvaane har det heller ikke). De har hellende kryss og store vinkler og alt bør "redigeres" litt, det har folk helt rett i. Når man nå i noen år har har jobbet intenst med å få rasen på banen igjen, og opplever slike artikler så blir rasemiljøet oppgitt til tusen, for det er en bedre både i helse og utseende, men det er en lang vei å gå. Vi er langt i fra i mål og vi trenger mer oppbakking enn nedrakking.


Tatt bort en takk til Snusmumrik og litt småprat, og lagt til link

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg forstår ikke helt hvorfor man skal ta seg nær av ting som faktisk er et problem for rasen? Raser jeg har og har hatt har alle sine problemer. Jeg blir verken lei meg, føler meg tråkket på eller så

Jeg skulle ønske at andre raser - har parallelle hoder - har skjegg - har øyenbryn som skygger lett for øynene - er tilnærmet rektangulær - har en stri pels som ikke røyter Nei vent -

Jeg får ikke uttalelser til å henge sammen med realiteten og praksis når jeg hører følgende: Oppdrettere av diverse raser sier "Vi bryr oss oppriktig om rasen vår." Samtidig ser vi de samme rasene

Men spørsmålet er da om det likevel er en forskjell, at en tittel ikke bare er en tittel, men at en brukstittel sier noe annet om hunden det gjelder enn en utstillingstittel. Og det er hva tittelen sier om hunden som er interessant i forhold til hundens avlsverdi, ikke tittelen i seg selv. (Om en hund brukes mye i avl på grunn av titler, så vil det naturligvis bli et problem uavhengig hvilke titler det er snakk om.)

En utstillingstittel sier at hunden er stilt. En brukstittel sier at hunden er brukstrent. Sånn i grove trekk. Ingen av delene sikrer kvalitet.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En utstillingstittel sier at hunden er stilt. En brukstittel sier at hunden er brukstrent. Sånn i grove trekk. Ingen av delene sikrer kvalitet.

Kvalitet vet vi først når vi vet hvem som har trent hunden ;) Er det tyske papirer sier det ikke en dritt for å være helt ærlig. En flott champ som er norsk trent vil jeg si er kvalitet (og selvfølgelig helse) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jeg også i Bø, med min langhårede schäfer, og han verken bjeffet eller angrep noen, og han lå stille og pent ved siden av ringen mens vi ventet på vår tur. Han ble til gjengjeld angrepet TRE ganger (!) av en ***** liten spisshund, hvis eier ikke klarte å holde tilstrekkelig avstand når de gikk bak oss, uten å gi tilsvar, hvilket hadde vært meget fortjent. Ikke alle schäfere bjeffer og gjør utfall.

Forøvrig, jeg vet ikke hvilke hunder du så, men jeg så ikke akkurat mange hunder som hev seg etter forbipasserende. Ja, det var noen som bjeffet (i likhet med x-antall andre hunder i andre ringer), og noen som gjorde utfall mot andre hunder, men det var det da veldig, veldig mange andre hunder som gjorde også.

Jeg sier ikke at alle scæferene var bråkete og ustabile :). Jeg så egentlig ikke så nøye på alle schæferene, og jeg er helt sikker på at det var mange flotte og mentalt stødige schæfere der.. :) Bla så jeg et barn med en stor schæfer, og hun hadde bedre kontroll en mange ander og hunden virket kjempe snill.

Men akkuratt der vi var så var et endel hissige schæfere, bla rett bak oss sto det en svær langhåra hanne og brøla ut mot det meste. Mye hyling, bjeffing osv. Men så var en et lapphund krek i bur som sto å hausa på seg alt og alle - med en eier som ga f. Frekk var hu å, nå vi ba henne om å dekke til buret, for bikkja sin skyld. Valpen min ble flydd på av en Border Collie uten grunn, så nei, det er ikke bare schæfere som kan være bråke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvalitet vet vi først når vi vet hvem som har trent hunden ;) Er det tyske papirer sier det ikke en dritt for å være helt ærlig. En flott champ som er norsk trent vil jeg si er kvalitet (og selvfølgelig helse) :)

Ja, og det står ikke i tittelen :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En utstillingstittel sier at hunden er stilt. En brukstittel sier at hunden er brukstrent. Sånn i grove trekk. Ingen av delene sikrer kvalitet.

Brukstrent? 2ne nevnte LC som et eksempel, og det er ingen tvil om at det er medfødte kvaliteter med hundens fysikk og mentalitet som avgjør om en hund vil få titler i LC eller ei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at alle scæferene var bråkete og ustabile :). Jeg så egentlig ikke så nøye på alle schæferene, og jeg er helt sikker på at det var mange flotte og mentalt stødige schæfere der.. :) Bla så jeg et barn med en stor schæfer, og hun hadde bedre kontroll en mange ander og hunden virket kjempe snill.

Men akkuratt der vi var så var et endel hissige schæfere, bla rett bak oss sto det en svær langhåra hanne og brøla ut mot det meste. Mye hyling, bjeffing osv. Men så var en et lapphund krek i bur som sto å hausa på seg alt og alle - med en eier som ga f. Frekk var hu å, nå vi ba henne om å dekke til buret, for bikkja sin skyld. Valpen min ble flydd på av en Border Collie uten grunn, så nei, det er ikke bare schæfere som kan være bråke.

Det "barnet" var min handler, og hunden hun hadde er min. ;)

Jeg la merke til den lapphunden ja, den var jo helt håpløs. Stakkars hunden som ble sperret inne i et åpent bur på et sånt sted, eieren burde fått smekk på lanken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukstrent? 2ne nevnte LC som et eksempel, og det er ingen tvil om at det er medfødte kvaliteter med hundens fysikk og mentalitet som avgjør om en hund vil få titler i LC eller ei...

OMG. Når jeg snakker om bruks, så tenker jeg på det man tradisjonelt kaller bruks, som i NBF-programmet eller IPO. Men så klart, hunder som oppnår sine "brukstitler" må jo ha et minimum av egenskaper. Det forteller meg ikke at de er av god kvalitet. Jeg forventer jo faktisk at en mynde skal like å løpe/jakte, men er det kanskje for mye forlangt? Uansett synes jeg ikke konkurranser gir en god nok pekepinn på hvilke avlsverdi hunden har. Slikt mener jeg bør for det meste være forbeholdt mentalbeskrivelser.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG. Når jeg snakker om bruks, så tenker jeg på det man tradisjonelt kaller bruks, som i NBF-programmet eller IPO.

Helt greit det, men du svarer meg, som svarer 2ne, og her var lure coursing nevnt hele veien. Hvis du ønsker å endre premissene for diskusjon, så må du opplyse om det.

Forøvrig, til det 2ne skriver, kjenner jeg ikke til noen tilfeller av utstrakt bruk av hunder med LC-titler i avl i Norge, så problemet er i beste fall hypotetisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "barnet" var min handler, og hunden hun hadde er min. ;)

Jeg la merke til den lapphunden ja, den var jo helt håpløs. Stakkars hunden som ble sperret inne i et åpent bur på et sånt sted, eieren burde fått smekk på lanken.

Skrev barn fordi jeg ikke var sikker på alderen på henne hehe, klart barn kan være utmerkede handlere :D Dere har iallefall en flott schæfer :)

Ja stakkars lapphund, den var tydelig stresset over situasjonen. VI eieren om å evnt legge et teppe over buret, men fikk et frekt svar om at teppe hadde dem ikke med, så vi fikk flytte oss. Herregud, flaut å være hundeier noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig, til det 2ne skriver, kjenner jeg ikke til noen tilfeller av utstrakt bruk av hunder med LC-titler i avl i Norge, så problemet er i beste fall hypotetisk.

Jeg prøver å se litt videre enn bare Norge i diskusjonen, vi er liksom ikke en øy der avl i andre land ikke påvirker vår populasjon noe større.

Men jeg kunne brukt hundeveddeløp som eksempel også. Jeg vil tippe at det er omtrent like mye innavl og matadoravl på løpsgreyhound som det er i resten av hundeverden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å se litt videre enn bare Norge i diskusjonen, vi er liksom ikke en øy der avl i andre land ikke påvirker vår populasjon noe større.

Men jeg kunne brukt hundeveddeløp som eksempel også. Jeg vil tippe at det er omtrent like mye innavl og matadoravl på løpsgreyhound som det er i resten av hundeverden :)

Uten tvil, men veddeløp i England og på Irland kan ikke sammenlignes med lure coursing. Ikke i det hele tatt. Førstnevnte er en stor sport med mye penger inne i bildet, det er ikke lure coursing.

Jeg vil fortsatt mene det er en forskjell på utstilling og bruks, særlig når det gjelder myndene våre (som jeg har forutsetning til å si noe om). Jeg kjenner flere tilfeller av enkelte hannbikkjer som er brukt altfor mye, både i Norge og i Sverige. Hannbikkjer med utstillingsmeritter. Jeg kjenner ikke tilsvarende tilfeller innenfor lure coursing/bruks. Utstilling er fortsatt den dominerende faktoren for flere oppdrettere.

Matadoravl er selvsagt dumt uansett hvilken gren det gjelder. Men når det gjelder utstilling- og lure coursing-meritter, er jeg ikke i tvil om hva jeg ville vektlagt mest om jeg selv skulle avgjøre en myndes avlsverdi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Matadoravl er selvsagt dumt uansett hvilken gren det gjelder. Men når det gjelder utstilling- og lure coursing-meritter, er jeg ikke i tvil om hva jeg ville vektlagt mest om jeg selv skulle avgjøre en myndes avlsverdi...

Tror nok de aller fleste tenker slik, Det er så mye du kan tulle med rundt de andre rasene med krav til bruksmeritter som ofte er tatt i utlandet hvor alskens mulige remedier er brukt for å få bikkja til å bite. Så derfor er det ikke alltid så lett å vite hva du bruker av hund. Du kan ha brukt en hund som i utgangspunktet knapt ville stått en FA eller en hund som knapt vet hva jakt er, derfor mener jeg at det er tryggest å bruke hjemmetrente hunder. Pr i dag har vi (schæferfolket) kun få hunder i Norge som er hjemmetrent og vakker. Jeg ser jo den at løp er løp, og det er jo ikke så mye man kan få gjort der, annet enn litt fiksing i løpet (tror jeg da). Så da er det litt pest eller colera ute å går her, bruke den pene og håpe det bor noe i han, eller bruke den pene som har tyske meritter og håpe det bor noe i den. De fleste blir tittelkåte i det valget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten tvil, men veddeløp i England og på Irland kan ikke sammenlignes med lure coursing. Ikke i det hele tatt. Førstnevnte er en stor sport med mye penger inne i bildet, det er ikke lure coursing.

Jeg vil fortsatt mene det er en forskjell på utstilling og bruks, særlig når det gjelder myndene våre (som jeg har forutsetning til å si noe om). Jeg kjenner flere tilfeller av enkelte hannbikkjer som er brukt altfor mye, både i Norge og i Sverige. Hannbikkjer med utstillingsmeritter. Jeg kjenner ikke tilsvarende tilfeller innenfor lure coursing/bruks. Utstilling er fortsatt den dominerende faktoren for flere oppdrettere.

Matadoravl er selvsagt dumt uansett hvilken gren det gjelder. Men når det gjelder utstilling- og lure coursing-meritter, er jeg ikke i tvil om hva jeg ville vektlagt mest om jeg selv skulle avgjøre en myndes avlsverdi...

Vel, det er vel der jeg syns at hundefolk flest åpenbart har et stort problem, for jeg vil ikke velge mellom utstillingsmeritter eller bruksegenskaper. Jeg vil ha en hund som er griselekker og gjør det bra på utstilling, samtidig som at jeg kan bruke den til det jeg vil bruke den til - og den skal jammen meg være frisk i tillegg. Derav mine stadige kommentarer om flere tanker i hodet samtidig, og at ensidig fokus er negativt, uansett hvor det fokuset er hen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Vel, det er vel der jeg syns at hundefolk flest åpenbart har et stort problem, for jeg vil ikke velge mellom utstillingsmeritter eller bruksegenskaper. Jeg vil ha en hund som er griselekker og gjør det bra på utstilling, samtidig som at jeg kan bruke den til det jeg vil bruke den til - og den skal jammen meg være frisk i tillegg. Derav mine stadige kommentarer om flere tanker i hodet samtidig, og at ensidig fokus er negativt, uansett hvor det fokuset er hen.

Det er jo et godt ønske. Men for at det skal være realistisk, så må hva som premieres på utstilling endres for en god del raser. Hos mange raser er jo et utseende som ønskes på utstilling til hinder for helse og arbeid/bruk. Så lenge utseende som ønskes på utstilling ikke lar seg kombinere med bruk og god helse, så vil det bli splitting (og ja, da kan det fort gå for langt andre veien også, men det var vel ikke det som var poenget her).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et godt ønske. Men for at det skal være realistisk, så må hva som premieres på utstilling endres for en god del raser. Hos mange raser er jo et utseende som ønskes på utstilling til hinder for helse og arbeid/bruk. Så lenge utseende som ønskes på utstilling ikke lar seg kombinere med bruk og god helse, så vil det bli splitting (og ja, da kan det fort gå for langt andre veien også, men det var vel ikke det som var poenget her).

Det gjelder ingen av mine raser, så for meg så er det realistisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er vel der jeg syns at hundefolk flest åpenbart har et stort problem, for jeg vil ikke velge mellom utstillingsmeritter eller bruksegenskaper. Jeg vil ha en hund som er griselekker og gjør det bra på utstilling, samtidig som at jeg kan bruke den til det jeg vil bruke den til - og den skal jammen meg være frisk i tillegg. Derav mine stadige kommentarer om flere tanker i hodet samtidig, og at ensidig fokus er negativt, uansett hvor det fokuset er hen.

Dette er jo en selvfølgelighet, og det er ingen som sier enten/eller, men gitt at man må prioritere, heller en hund med bruksegenskaper som ikke har utstillingsmeritter, enn en pen hund uten bruksegenskaper. En hund kan være så "pen" den bare vil, det hjelper lite når det ikke lengre avles for funksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er vel der jeg syns at hundefolk flest åpenbart har et stort problem, for jeg vil ikke velge mellom utstillingsmeritter eller bruksegenskaper. Jeg vil ha en hund som er griselekker og gjør det bra på utstilling, samtidig som at jeg kan bruke den til det jeg vil bruke den til - og den skal jammen meg være frisk i tillegg. Derav mine stadige kommentarer om flere tanker i hodet samtidig, og at ensidig fokus er negativt, uansett hvor det fokuset er hen.

Problemet kommer når det folk anser som griselekkert er ting som skader hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo en selvfølgelighet, og det er ingen som sier enten/eller, men gitt at man må prioritere, heller en hund med bruksegenskaper som ikke har utstillingsmeritter, enn en pen hund uten bruksegenskaper. En hund kan være så "pen" den bare vil, det hjelper lite når det ikke lengre avles for funksjon.

Enig i dette, men i likhet med 2ne vil jeg ha begge deler. Jeg vil ha en jakthund som jakter prima, kan konkurreres med og som er pen i tillegg :) Umulig er det ikke, men det ender ofte med at folk prioriterer det ene kontra det andre, istedenfor å prøve å begge deler

I mitt miljø er utstilling "sett nedpå" og ulempen med dette er at det er ganske mange lite rasetypiske hunder ute og går. De jakter som en drøm, men det er jo fint om de ser ut som rasen de tilhører også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo en selvfølgelighet, og det er ingen som sier enten/eller, men gitt at man må prioritere, heller en hund med bruksegenskaper som ikke har utstillingsmeritter, enn en pen hund uten bruksegenskaper. En hund kan være så "pen" den bare vil, det hjelper lite når det ikke lengre avles for funksjon.

Jo, det er nettopp det det er, altfor mange som sier enten/eller. Da blir det snakk om utstillingslinjer eller brukslinjer, det er det på myndene også? Veddeløpsgreyhoundene ser ikke ut som utstillingsgreyhoundene, ikke sant? Det er vel neppe den eneste rasen det er sånn på? Og jeg er uenig i at det være brukslinjene som er mest korrekte, da bruksavla hunder gjerne ser ut som blandingshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...