Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter og planlegger fjelltur til sommeren hvor vi har planer om å være på telttur i en ca en ukes tid, muligens i Femundsmarka.

Hva gjør man mtp huggorm på slike turer? Ser man kan få tak i kortisontabletter å gi, men alltid etterfulgt av "men kom deg uansett fort til dyrlege." Hva om man er 3 dagers marsj fra bilen? Regner ikke med at Røde kors reiser ut med helikopteret for å hente en hund :P

Er det mulig å få med seg motgift fra vetrinær og sette den selv, f.eks?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Behandling hos veterinær er vel i stor grad væske, så det er nok ikke bare å gi en sprøyte med motgift og alt er greit.

Jeg ville gitt kortison om hunden blir bitt nær luftveiene og vurdert hvilke muligheter jeg har for å bli henta ut, kjappeste vei til bilvei og kryssa fingrene. Det kan gå bra og det kan ikke gå bra...

Skrevet

Sleng bikkja i sekken og løp til nærmeste bilvei, ha også fulladet mobil med tlf nr til de nærmeste veterinærene i sekken. Kortison hadde jeg ikke gitt uansett hvor bittet kom, da de ikke vil opptaes fort nok i kroppen til å feks dempe svelling ved luftveier.

Men akkurat i Femundsmarka tror jeg ikke det er mye huggorm, så iallefall ikke en eneste i sommer når vi var der.

  • Like 1
Skrevet

Behandling hos veterinær er vel i stor grad væske, så det er nok ikke bare å gi en sprøyte med motgift og alt er greit.

Jeg ville gitt kortison om hunden blir bitt nær luftveiene og vurdert hvilke muligheter jeg har for å bli henta ut, kjappeste vei til bilvei og kryssa fingrene. Det kan gå bra og det kan ikke gå bra...

Ok, hadde fått for meg at det var ei sprøyte med motgift jeg, missfortstått litt der da. Vi var i Jotunheimen i sommer, utrolig nok tenkte jeg ikke over scenarioet da, men når vi var ca halvveis på turen var det godt over en dagsmarsj ut til nærmeste vei altså.

@tulip : Er det noen fare ved å gi kortisonen? Utenom den falske tryggheten det muligens gir?

Skrevet

Jeg ville gitt kortison ja, det kan kjøpe tid og det kan hjelpe ved hevelse i luftveiene. Og man gjør ikke noe galt ved å gi en stor dose krisesituasjon.

De lærde strides mtp hvor effektivt det er. Jeg ville garantert gitt det.

Skrevet

Ok, ser det ikke er noen fullstendig enighet rundt dette nei. Jeg kommer til å snakke med vetrinæren om dette før vi reiser altså, men fint med tips fra andre også :)

Skrevet

Hevelse kommer kjapt, innen 20 min er den ganske kraftig, og på den tia har ikke kortisontabletten oppløst seg i magesekken engang.. Skadelig er det ikke å gi, men det er uhyre liten hjelp.

Sprøyte vil du ikke få utdelt uansett, kun medisinsk personell har lov å penetrere hud på hund/kjæledyr. Så etter loven er det feks forbudt å nødsy et sår hunden får på fjellet under jakta, feks.

Skrevet

Men akkurat i Femundsmarka tror jeg ikke det er mye huggorm, så iallefall ikke en eneste i sommer når vi var der.

Det kan godt være en del huggorm der. Vi er mange her inne som ofte trener hund på Sølen - ikke så langt fra Femundsmarka, og jeg har sett mye hoggorm i de områdene.

Sprøyte vil du ikke få utdelt uansett, kun medisinsk personell har lov å penetrere hud på hund/kjæledyr. Så etter loven er det feks forbudt å nødsy et sår hunden får på fjellet under jakta, feks.

Det er vel ikke helt riktig? Nirm setter jo selv sprøyter på egen hund...

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke bekymret meg mye over huggorm på fjelltur. De er ikke på høyfjellet. Møter du på en har du veldig uflaks. Femundsmarka har vel heller ikke noe særlig tett bestand av huggorm så vidt jeg har fått med meg. Ha ihvertfall bikkja i bånd og se hvor du går :)

Er man på en lang tur over flere dager er det viktig å notere seg hvor det er dekning. Da spør man folk man møter eller kjentfolk på forhånd, evt. markerer på kartet de stedene du selv har vært der det har vært dekning. Det er gull verdt i nødssituasjon!

Sørg for at du kan 1.hjelp til hund og menneske på en slik tur, og ha med nødvendig utstyr.

  • Like 1
Skrevet

Det kan godt være en del huggorm der. Vi er mange her inne som ofte trener hund på Sølen - ikke så langt fra Femundsmarka, og jeg har sett mye hoggorm i de områdene.

Det er vel ikke helt riktig? Nirm setter jo selv sprøyter på egen hund...

Ja, etter et års (?) opplæring hos vet. Da har vet videreført sin lisens til hundeeier. Det er det de gjør med dyrepleiere og vetassistenter også, de viderefører sin egen lisens. Vet skal ha liste over alle den har videreført lisensen til, og hvorfor.

Skrevet

Ja, etter et års (?) opplæring hos vet. Da har vet videreført sin lisens til hundeeier. Det er det de gjør med dyrepleiere og vetassistenter også, de viderefører sin egen lisens. Vet skal ha liste over alle den har videreført lisensen til, og hvorfor.

Ehm... Nei? Veterinæren viste meg hvordan man setter sprøyte, og ferdig med det.

Skrevet

Det er vel kanskje forskjell på sprøyte som settes i blodårene eller i musklene? På mennesker kan alle sette i lår og rumpe, feks ved alvorlig føling ved diabetes.

  • Like 1
Skrevet

Ja, etter et års (?) opplæring hos vet. Da har vet videreført sin lisens til hundeeier. Det er det de gjør med dyrepleiere og vetassistenter også, de viderefører sin egen lisens. Vet skal ha liste over alle den har videreført lisensen til, og hvorfor.

Tviler sterkt på at Nirm hadde lang opplæringstid for de sprøytene han setter... evt ref Wednesday. Hvorfor skal det være vanskeligere å sette en injeksjon på hund enn på mennesker? Jeg fikk en demo på hvordan jeg skulle sette sprøyte, så kikket sykepleier på at jeg gjorde det - ready to go.

  • Like 2
Skrevet

Ellers, behandling er stort sett væskebehandling, så det er om å gjøre å komme seg raskt til veterinærkontor etter som jeg har skjønt. Ville som Snusmumrikken gitt kortison ved bitt der det er fare for at de kan kveles, om det var lenge til veterinær, men ellers er det bare falsk trygghet. Gikk i Trollheimen i forfjor sommer, da tenkte vi over faren hvis en av hundene skulle bli skadet, men det gikk bra. Dessuten var det så mye snø at vi slapp å bekymre oss :P

Skrevet

I noen tilfeller er det helt nødvendig at dyreeieren setter sprøyter på sitt eget dyr. F.eks. ved diabetes. Er ikke mange eiere som er villige til å dra til veterinær to ganger daglig for å sette insulinsprøyter.

Skrevet

Forresten - om utbredelse av hoggorm (fra Wikipedia):

Av alle ormeartene i verden er hoggormen den som har størst geografisk utbredelse. Den lever over det meste av Europa og i Asia, fra de britiske øyer i vest og til Kinas stillehavskyst i øst, og godt nord for polarsirkelen i nord. Den finnes i nær sagt all slags terreng, i Alpene og i Bulgaria opp til cirka 2 700 meters høyde over havet.[1] I Skandinavia bare sjelden over 1 000–1 300 moh.[2] I Norge er det påvist hoggorm på Hardangervidda.[3]

Fra miljødirektoratets sider:

Du finner moderat kupert åslandskap i høydelaget fra Femunden (662 m.o.h.) og opp til 8-900 meter. En rekke topper strekker seg over 1000 meter. Den høyeste ligger helt i nord (Storvigelen 1561 m.o.h.). I sør finner du Store Svuku (1415 m.o.h.), Grøthogna (1401 m.o.h.) og Elgåhogna (1460 m.o.h.).

Å avvise at man kan treffe på hoggorm blir vel å stikke hodet i sanden.... Man KAN treffe på krapylet også der.

Skrevet

Forresten - om utbredelse av hoggorm (fra Wikipedia):

Av alle ormeartene i verden er hoggormen den som har størst geografisk utbredelse. Den lever over det meste av Europa og i Asia, fra de britiske øyer i vest og til Kinas stillehavskyst i øst, og godt nord for polarsirkelen i nord. Den finnes i nær sagt all slags terreng, i Alpene og i Bulgaria opp til cirka 2 700 meters høyde over havet.[1] I Skandinavia bare sjelden over 1 000–1 300 moh.[2] I Norge er det påvist hoggorm på Hardangervidda.[3]

Fra miljødirektoratets sider:

Du finner moderat kupert åslandskap i høydelaget fra Femunden (662 m.o.h.) og opp til 8-900 meter. En rekke topper strekker seg over 1000 meter. Den høyeste ligger helt i nord (Storvigelen 1561 m.o.h.). I sør finner du Store Svuku (1415 m.o.h.), Grøthogna (1401 m.o.h.) og Elgåhogna (1460 m.o.h.).

Å avvise at man kan treffe på hoggorm blir vel å stikke hodet i sanden.... Man KAN treffe på krapylet også der.

Nei, ingen kan si at du aldri treffer en huggorm, men skal man gå rundt å være redd for det da? Huggormen er rundt oss, og det er ikke mulig å helgardere seg når man går på langturer. Da er det vel bare å godta at den er der/kan være der og heller passe på :)

Skrevet

Nei, ingen kan si at du aldri treffer en huggorm, men skal man gå rundt å være redd for det da? Huggormen er rundt oss, og det er ikke mulig å helgardere seg når man går på langturer. Da er det vel bare å godta at den er der/kan være der og heller passe på :)

Selvsagt. Man kan jo ikke la sånt begrense seg, men det er jo greit å korrigere utsagn som at det ikke finnes eller er veldig lite av det, når man selv i omtrent samme område har erfart at det faktisk er ganske mye huggorm :).

  • Like 1
Skrevet

Huggormbitt blir vell i stor grad bare behandlet for "symptomer" altså sjokk som kroppen kan gå inn i og evt hevelser rundt luftveier etc, og førstnevnte er vell som snusmumrik sa veskebehandling. Kortison er jo ikke behandling eller motgift, men det KAN bremse/mildne utfallet og jeg hadde ikke nølt med og gi det uansett ved bitt. Ikke at man skal stole blindt på det, men det skader ikke og gi det tenker jeg, i verste fall hjelper det ikke, men da spiller det jo ingen rolle fra eller til, i beste fall så hjelper det litt/gir litt mer tid etc.

Man bør jo ikke uroe seg unødvendig, men samtidig så er det jo noe som kan skje, er man opptatt av det så er det beste man kan gjøre og planlegge turer hvor man hele tiden har en relativt kjapp vei ut, om ikke til egen bil så ihvertfall til en bilvei hvor man kan haike med noen, ringe kjente eller taxi for og få skyss til nærmeste hjelp. Eller selvfølgelig sikte seg inn på områder uten hoggorm :P Og veldig gode tips (forøvrig uansett) ha klart hvor man har tlf dekning i nærheten og strøm på tlf.

Skrevet

Nå skal jo bikkja uansett være i bånd, og da kan du jo følge med i mye større grad enn om den svimer rundt i terrenget på egenhånd.

Det er klart, men jeg har selv blitt bitt av huggorm gående PÅ en sti, pluss at Melvin knerta et par lemmen når vi var på fjelltur sist sommer mens han var i 2 meter langt bånd, så noen voldsom trygghet er det jo ikke :P

Men jeg ser hva du mener, jeg oppdager det jo hvertfall tidlig om han skulle bli bitt!

Kom på en ting: var på kurs i helgen med noen som fortalte at de fra hundene var små gjorde de redde for huggorm. At de stod flere mennesker og pratet, plutselig kastet de inn en gummiorm også ble alle "kjemperedde" slik at hunden også ble redd. Har det noe for seg? :teehe:

Nei altså, jeg går ikke rundt og er redd for huggormbitt på hunden daglig når vi er på tur altså, jeg bare tenkte at en situasjon der man er langt vekk fra folk, vetrinærer og bilveien faktisk kan hende - og om det finnes noen nødløsning da. Noe det tydeligvis ikke gjør :icon_confused:

Skrevet

Kom på en ting: var på kurs i helgen med noen som fortalte at de fra hundene var små gjorde de redde for huggorm. At de stod flere mennesker og pratet, plutselig kastet de inn en gummiorm også ble alle "kjemperedde" slik at hunden også ble redd. Har det noe for seg? :teehe:

Haha, jeg veit ikke om det har så mye for seg, men jeg vil veldig gjerne bivåne treninga! :D Jeg tenker at det uansett kommer an på bikkja om det der vil funke. Mine vil alltid undersøke ting, de er fryktelig nysgjerrige, og det de er redd for eller skvetter av løper de alltid rett bort til. Noe som kveiler seg på bakken framkaller ikke skrekk, der er det "kill kill kill" med en gang, er jeg redd...

Skrevet

Skjer uhellet så kan det være greit å vite hvordan man kan ringe opp en båttaxi på Femunden - vet det skal være noen slike muligheter. I såfall vil du aldri være flere dager unna bilveg. Lær deg i tillegg rutetabellen til Femunden II...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...