Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takle huggorm på langtur?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg sitter og planlegger fjelltur til sommeren hvor vi har planer om å være på telttur i en ca en ukes tid, muligens i Femundsmarka.

Hva gjør man mtp huggorm på slike turer? Ser man kan få tak i kortisontabletter å gi, men alltid etterfulgt av "men kom deg uansett fort til dyrlege." Hva om man er 3 dagers marsj fra bilen? Regner ikke med at Røde kors reiser ut med helikopteret for å hente en hund :P

Er det mulig å få med seg motgift fra vetrinær og sette den selv, f.eks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Behandling hos veterinær er vel i stor grad væske, så det er nok ikke bare å gi en sprøyte med motgift og alt er greit.

Jeg ville gitt kortison om hunden blir bitt nær luftveiene og vurdert hvilke muligheter jeg har for å bli henta ut, kjappeste vei til bilvei og kryssa fingrene. Det kan gå bra og det kan ikke gå bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sleng bikkja i sekken og løp til nærmeste bilvei, ha også fulladet mobil med tlf nr til de nærmeste veterinærene i sekken. Kortison hadde jeg ikke gitt uansett hvor bittet kom, da de ikke vil opptaes fort nok i kroppen til å feks dempe svelling ved luftveier.

Men akkurat i Femundsmarka tror jeg ikke det er mye huggorm, så iallefall ikke en eneste i sommer når vi var der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behandling hos veterinær er vel i stor grad væske, så det er nok ikke bare å gi en sprøyte med motgift og alt er greit.

Jeg ville gitt kortison om hunden blir bitt nær luftveiene og vurdert hvilke muligheter jeg har for å bli henta ut, kjappeste vei til bilvei og kryssa fingrene. Det kan gå bra og det kan ikke gå bra...

Ok, hadde fått for meg at det var ei sprøyte med motgift jeg, missfortstått litt der da. Vi var i Jotunheimen i sommer, utrolig nok tenkte jeg ikke over scenarioet da, men når vi var ca halvveis på turen var det godt over en dagsmarsj ut til nærmeste vei altså.

@tulip : Er det noen fare ved å gi kortisonen? Utenom den falske tryggheten det muligens gir?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hevelse kommer kjapt, innen 20 min er den ganske kraftig, og på den tia har ikke kortisontabletten oppløst seg i magesekken engang.. Skadelig er det ikke å gi, men det er uhyre liten hjelp.

Sprøyte vil du ikke få utdelt uansett, kun medisinsk personell har lov å penetrere hud på hund/kjæledyr. Så etter loven er det feks forbudt å nødsy et sår hunden får på fjellet under jakta, feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men akkurat i Femundsmarka tror jeg ikke det er mye huggorm, så iallefall ikke en eneste i sommer når vi var der.

Det kan godt være en del huggorm der. Vi er mange her inne som ofte trener hund på Sølen - ikke så langt fra Femundsmarka, og jeg har sett mye hoggorm i de områdene.

Sprøyte vil du ikke få utdelt uansett, kun medisinsk personell har lov å penetrere hud på hund/kjæledyr. Så etter loven er det feks forbudt å nødsy et sår hunden får på fjellet under jakta, feks.

Det er vel ikke helt riktig? Nirm setter jo selv sprøyter på egen hund...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke bekymret meg mye over huggorm på fjelltur. De er ikke på høyfjellet. Møter du på en har du veldig uflaks. Femundsmarka har vel heller ikke noe særlig tett bestand av huggorm så vidt jeg har fått med meg. Ha ihvertfall bikkja i bånd og se hvor du går :)

Er man på en lang tur over flere dager er det viktig å notere seg hvor det er dekning. Da spør man folk man møter eller kjentfolk på forhånd, evt. markerer på kartet de stedene du selv har vært der det har vært dekning. Det er gull verdt i nødssituasjon!

Sørg for at du kan 1.hjelp til hund og menneske på en slik tur, og ha med nødvendig utstyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt være en del huggorm der. Vi er mange her inne som ofte trener hund på Sølen - ikke så langt fra Femundsmarka, og jeg har sett mye hoggorm i de områdene.

Det er vel ikke helt riktig? Nirm setter jo selv sprøyter på egen hund...

Ja, etter et års (?) opplæring hos vet. Da har vet videreført sin lisens til hundeeier. Det er det de gjør med dyrepleiere og vetassistenter også, de viderefører sin egen lisens. Vet skal ha liste over alle den har videreført lisensen til, og hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, etter et års (?) opplæring hos vet. Da har vet videreført sin lisens til hundeeier. Det er det de gjør med dyrepleiere og vetassistenter også, de viderefører sin egen lisens. Vet skal ha liste over alle den har videreført lisensen til, og hvorfor.

Ehm... Nei? Veterinæren viste meg hvordan man setter sprøyte, og ferdig med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, etter et års (?) opplæring hos vet. Da har vet videreført sin lisens til hundeeier. Det er det de gjør med dyrepleiere og vetassistenter også, de viderefører sin egen lisens. Vet skal ha liste over alle den har videreført lisensen til, og hvorfor.

Tviler sterkt på at Nirm hadde lang opplæringstid for de sprøytene han setter... evt ref Wednesday. Hvorfor skal det være vanskeligere å sette en injeksjon på hund enn på mennesker? Jeg fikk en demo på hvordan jeg skulle sette sprøyte, så kikket sykepleier på at jeg gjorde det - ready to go.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers, behandling er stort sett væskebehandling, så det er om å gjøre å komme seg raskt til veterinærkontor etter som jeg har skjønt. Ville som Snusmumrikken gitt kortison ved bitt der det er fare for at de kan kveles, om det var lenge til veterinær, men ellers er det bare falsk trygghet. Gikk i Trollheimen i forfjor sommer, da tenkte vi over faren hvis en av hundene skulle bli skadet, men det gikk bra. Dessuten var det så mye snø at vi slapp å bekymre oss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten - om utbredelse av hoggorm (fra Wikipedia):

Av alle ormeartene i verden er hoggormen den som har størst geografisk utbredelse. Den lever over det meste av Europa og i Asia, fra de britiske øyer i vest og til Kinas stillehavskyst i øst, og godt nord for polarsirkelen i nord. Den finnes i nær sagt all slags terreng, i Alpene og i Bulgaria opp til cirka 2 700 meters høyde over havet.[1] I Skandinavia bare sjelden over 1 000–1 300 moh.[2] I Norge er det påvist hoggorm på Hardangervidda.[3]

Fra miljødirektoratets sider:

Du finner moderat kupert åslandskap i høydelaget fra Femunden (662 m.o.h.) og opp til 8-900 meter. En rekke topper strekker seg over 1000 meter. Den høyeste ligger helt i nord (Storvigelen 1561 m.o.h.). I sør finner du Store Svuku (1415 m.o.h.), Grøthogna (1401 m.o.h.) og Elgåhogna (1460 m.o.h.).

Å avvise at man kan treffe på hoggorm blir vel å stikke hodet i sanden.... Man KAN treffe på krapylet også der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten - om utbredelse av hoggorm (fra Wikipedia):

Av alle ormeartene i verden er hoggormen den som har størst geografisk utbredelse. Den lever over det meste av Europa og i Asia, fra de britiske øyer i vest og til Kinas stillehavskyst i øst, og godt nord for polarsirkelen i nord. Den finnes i nær sagt all slags terreng, i Alpene og i Bulgaria opp til cirka 2 700 meters høyde over havet.[1] I Skandinavia bare sjelden over 1 000–1 300 moh.[2] I Norge er det påvist hoggorm på Hardangervidda.[3]

Fra miljødirektoratets sider:

Du finner moderat kupert åslandskap i høydelaget fra Femunden (662 m.o.h.) og opp til 8-900 meter. En rekke topper strekker seg over 1000 meter. Den høyeste ligger helt i nord (Storvigelen 1561 m.o.h.). I sør finner du Store Svuku (1415 m.o.h.), Grøthogna (1401 m.o.h.) og Elgåhogna (1460 m.o.h.).

Å avvise at man kan treffe på hoggorm blir vel å stikke hodet i sanden.... Man KAN treffe på krapylet også der.

Nei, ingen kan si at du aldri treffer en huggorm, men skal man gå rundt å være redd for det da? Huggormen er rundt oss, og det er ikke mulig å helgardere seg når man går på langturer. Da er det vel bare å godta at den er der/kan være der og heller passe på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ingen kan si at du aldri treffer en huggorm, men skal man gå rundt å være redd for det da? Huggormen er rundt oss, og det er ikke mulig å helgardere seg når man går på langturer. Da er det vel bare å godta at den er der/kan være der og heller passe på :)

Selvsagt. Man kan jo ikke la sånt begrense seg, men det er jo greit å korrigere utsagn som at det ikke finnes eller er veldig lite av det, når man selv i omtrent samme område har erfart at det faktisk er ganske mye huggorm :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huggormbitt blir vell i stor grad bare behandlet for "symptomer" altså sjokk som kroppen kan gå inn i og evt hevelser rundt luftveier etc, og førstnevnte er vell som snusmumrik sa veskebehandling. Kortison er jo ikke behandling eller motgift, men det KAN bremse/mildne utfallet og jeg hadde ikke nølt med og gi det uansett ved bitt. Ikke at man skal stole blindt på det, men det skader ikke og gi det tenker jeg, i verste fall hjelper det ikke, men da spiller det jo ingen rolle fra eller til, i beste fall så hjelper det litt/gir litt mer tid etc.

Man bør jo ikke uroe seg unødvendig, men samtidig så er det jo noe som kan skje, er man opptatt av det så er det beste man kan gjøre og planlegge turer hvor man hele tiden har en relativt kjapp vei ut, om ikke til egen bil så ihvertfall til en bilvei hvor man kan haike med noen, ringe kjente eller taxi for og få skyss til nærmeste hjelp. Eller selvfølgelig sikte seg inn på områder uten hoggorm :P Og veldig gode tips (forøvrig uansett) ha klart hvor man har tlf dekning i nærheten og strøm på tlf.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jo bikkja uansett være i bånd, og da kan du jo følge med i mye større grad enn om den svimer rundt i terrenget på egenhånd.

Det er klart, men jeg har selv blitt bitt av huggorm gående PÅ en sti, pluss at Melvin knerta et par lemmen når vi var på fjelltur sist sommer mens han var i 2 meter langt bånd, så noen voldsom trygghet er det jo ikke :P

Men jeg ser hva du mener, jeg oppdager det jo hvertfall tidlig om han skulle bli bitt!

Kom på en ting: var på kurs i helgen med noen som fortalte at de fra hundene var små gjorde de redde for huggorm. At de stod flere mennesker og pratet, plutselig kastet de inn en gummiorm også ble alle "kjemperedde" slik at hunden også ble redd. Har det noe for seg? :teehe:

Nei altså, jeg går ikke rundt og er redd for huggormbitt på hunden daglig når vi er på tur altså, jeg bare tenkte at en situasjon der man er langt vekk fra folk, vetrinærer og bilveien faktisk kan hende - og om det finnes noen nødløsning da. Noe det tydeligvis ikke gjør :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting: var på kurs i helgen med noen som fortalte at de fra hundene var små gjorde de redde for huggorm. At de stod flere mennesker og pratet, plutselig kastet de inn en gummiorm også ble alle "kjemperedde" slik at hunden også ble redd. Har det noe for seg? :teehe:

Haha, jeg veit ikke om det har så mye for seg, men jeg vil veldig gjerne bivåne treninga! :D Jeg tenker at det uansett kommer an på bikkja om det der vil funke. Mine vil alltid undersøke ting, de er fryktelig nysgjerrige, og det de er redd for eller skvetter av løper de alltid rett bort til. Noe som kveiler seg på bakken framkaller ikke skrekk, der er det "kill kill kill" med en gang, er jeg redd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjer uhellet så kan det være greit å vite hvordan man kan ringe opp en båttaxi på Femunden - vet det skal være noen slike muligheter. I såfall vil du aldri være flere dager unna bilveg. Lær deg i tillegg rutetabellen til Femunden II...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...