Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter og planlegger fjelltur til sommeren hvor vi har planer om å være på telttur i en ca en ukes tid, muligens i Femundsmarka.

Hva gjør man mtp huggorm på slike turer? Ser man kan få tak i kortisontabletter å gi, men alltid etterfulgt av "men kom deg uansett fort til dyrlege." Hva om man er 3 dagers marsj fra bilen? Regner ikke med at Røde kors reiser ut med helikopteret for å hente en hund :P

Er det mulig å få med seg motgift fra vetrinær og sette den selv, f.eks?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Behandling hos veterinær er vel i stor grad væske, så det er nok ikke bare å gi en sprøyte med motgift og alt er greit.

Jeg ville gitt kortison om hunden blir bitt nær luftveiene og vurdert hvilke muligheter jeg har for å bli henta ut, kjappeste vei til bilvei og kryssa fingrene. Det kan gå bra og det kan ikke gå bra...

Skrevet

Sleng bikkja i sekken og løp til nærmeste bilvei, ha også fulladet mobil med tlf nr til de nærmeste veterinærene i sekken. Kortison hadde jeg ikke gitt uansett hvor bittet kom, da de ikke vil opptaes fort nok i kroppen til å feks dempe svelling ved luftveier.

Men akkurat i Femundsmarka tror jeg ikke det er mye huggorm, så iallefall ikke en eneste i sommer når vi var der.

  • Like 1
Skrevet

Behandling hos veterinær er vel i stor grad væske, så det er nok ikke bare å gi en sprøyte med motgift og alt er greit.

Jeg ville gitt kortison om hunden blir bitt nær luftveiene og vurdert hvilke muligheter jeg har for å bli henta ut, kjappeste vei til bilvei og kryssa fingrene. Det kan gå bra og det kan ikke gå bra...

Ok, hadde fått for meg at det var ei sprøyte med motgift jeg, missfortstått litt der da. Vi var i Jotunheimen i sommer, utrolig nok tenkte jeg ikke over scenarioet da, men når vi var ca halvveis på turen var det godt over en dagsmarsj ut til nærmeste vei altså.

@tulip : Er det noen fare ved å gi kortisonen? Utenom den falske tryggheten det muligens gir?

Skrevet

Jeg ville gitt kortison ja, det kan kjøpe tid og det kan hjelpe ved hevelse i luftveiene. Og man gjør ikke noe galt ved å gi en stor dose krisesituasjon.

De lærde strides mtp hvor effektivt det er. Jeg ville garantert gitt det.

Skrevet

Ok, ser det ikke er noen fullstendig enighet rundt dette nei. Jeg kommer til å snakke med vetrinæren om dette før vi reiser altså, men fint med tips fra andre også :)

Skrevet

Hevelse kommer kjapt, innen 20 min er den ganske kraftig, og på den tia har ikke kortisontabletten oppløst seg i magesekken engang.. Skadelig er det ikke å gi, men det er uhyre liten hjelp.

Sprøyte vil du ikke få utdelt uansett, kun medisinsk personell har lov å penetrere hud på hund/kjæledyr. Så etter loven er det feks forbudt å nødsy et sår hunden får på fjellet under jakta, feks.

Skrevet

Men akkurat i Femundsmarka tror jeg ikke det er mye huggorm, så iallefall ikke en eneste i sommer når vi var der.

Det kan godt være en del huggorm der. Vi er mange her inne som ofte trener hund på Sølen - ikke så langt fra Femundsmarka, og jeg har sett mye hoggorm i de områdene.

Sprøyte vil du ikke få utdelt uansett, kun medisinsk personell har lov å penetrere hud på hund/kjæledyr. Så etter loven er det feks forbudt å nødsy et sår hunden får på fjellet under jakta, feks.

Det er vel ikke helt riktig? Nirm setter jo selv sprøyter på egen hund...

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke bekymret meg mye over huggorm på fjelltur. De er ikke på høyfjellet. Møter du på en har du veldig uflaks. Femundsmarka har vel heller ikke noe særlig tett bestand av huggorm så vidt jeg har fått med meg. Ha ihvertfall bikkja i bånd og se hvor du går :)

Er man på en lang tur over flere dager er det viktig å notere seg hvor det er dekning. Da spør man folk man møter eller kjentfolk på forhånd, evt. markerer på kartet de stedene du selv har vært der det har vært dekning. Det er gull verdt i nødssituasjon!

Sørg for at du kan 1.hjelp til hund og menneske på en slik tur, og ha med nødvendig utstyr.

  • Like 1
Skrevet

Det kan godt være en del huggorm der. Vi er mange her inne som ofte trener hund på Sølen - ikke så langt fra Femundsmarka, og jeg har sett mye hoggorm i de områdene.

Det er vel ikke helt riktig? Nirm setter jo selv sprøyter på egen hund...

Ja, etter et års (?) opplæring hos vet. Da har vet videreført sin lisens til hundeeier. Det er det de gjør med dyrepleiere og vetassistenter også, de viderefører sin egen lisens. Vet skal ha liste over alle den har videreført lisensen til, og hvorfor.

Skrevet

Ja, etter et års (?) opplæring hos vet. Da har vet videreført sin lisens til hundeeier. Det er det de gjør med dyrepleiere og vetassistenter også, de viderefører sin egen lisens. Vet skal ha liste over alle den har videreført lisensen til, og hvorfor.

Ehm... Nei? Veterinæren viste meg hvordan man setter sprøyte, og ferdig med det.

Skrevet

Det er vel kanskje forskjell på sprøyte som settes i blodårene eller i musklene? På mennesker kan alle sette i lår og rumpe, feks ved alvorlig føling ved diabetes.

  • Like 1
Skrevet

Ja, etter et års (?) opplæring hos vet. Da har vet videreført sin lisens til hundeeier. Det er det de gjør med dyrepleiere og vetassistenter også, de viderefører sin egen lisens. Vet skal ha liste over alle den har videreført lisensen til, og hvorfor.

Tviler sterkt på at Nirm hadde lang opplæringstid for de sprøytene han setter... evt ref Wednesday. Hvorfor skal det være vanskeligere å sette en injeksjon på hund enn på mennesker? Jeg fikk en demo på hvordan jeg skulle sette sprøyte, så kikket sykepleier på at jeg gjorde det - ready to go.

  • Like 2
Skrevet

Ellers, behandling er stort sett væskebehandling, så det er om å gjøre å komme seg raskt til veterinærkontor etter som jeg har skjønt. Ville som Snusmumrikken gitt kortison ved bitt der det er fare for at de kan kveles, om det var lenge til veterinær, men ellers er det bare falsk trygghet. Gikk i Trollheimen i forfjor sommer, da tenkte vi over faren hvis en av hundene skulle bli skadet, men det gikk bra. Dessuten var det så mye snø at vi slapp å bekymre oss :P

Skrevet

I noen tilfeller er det helt nødvendig at dyreeieren setter sprøyter på sitt eget dyr. F.eks. ved diabetes. Er ikke mange eiere som er villige til å dra til veterinær to ganger daglig for å sette insulinsprøyter.

Skrevet

Forresten - om utbredelse av hoggorm (fra Wikipedia):

Av alle ormeartene i verden er hoggormen den som har størst geografisk utbredelse. Den lever over det meste av Europa og i Asia, fra de britiske øyer i vest og til Kinas stillehavskyst i øst, og godt nord for polarsirkelen i nord. Den finnes i nær sagt all slags terreng, i Alpene og i Bulgaria opp til cirka 2 700 meters høyde over havet.[1] I Skandinavia bare sjelden over 1 000–1 300 moh.[2] I Norge er det påvist hoggorm på Hardangervidda.[3]

Fra miljødirektoratets sider:

Du finner moderat kupert åslandskap i høydelaget fra Femunden (662 m.o.h.) og opp til 8-900 meter. En rekke topper strekker seg over 1000 meter. Den høyeste ligger helt i nord (Storvigelen 1561 m.o.h.). I sør finner du Store Svuku (1415 m.o.h.), Grøthogna (1401 m.o.h.) og Elgåhogna (1460 m.o.h.).

Å avvise at man kan treffe på hoggorm blir vel å stikke hodet i sanden.... Man KAN treffe på krapylet også der.

Skrevet

Forresten - om utbredelse av hoggorm (fra Wikipedia):

Av alle ormeartene i verden er hoggormen den som har størst geografisk utbredelse. Den lever over det meste av Europa og i Asia, fra de britiske øyer i vest og til Kinas stillehavskyst i øst, og godt nord for polarsirkelen i nord. Den finnes i nær sagt all slags terreng, i Alpene og i Bulgaria opp til cirka 2 700 meters høyde over havet.[1] I Skandinavia bare sjelden over 1 000–1 300 moh.[2] I Norge er det påvist hoggorm på Hardangervidda.[3]

Fra miljødirektoratets sider:

Du finner moderat kupert åslandskap i høydelaget fra Femunden (662 m.o.h.) og opp til 8-900 meter. En rekke topper strekker seg over 1000 meter. Den høyeste ligger helt i nord (Storvigelen 1561 m.o.h.). I sør finner du Store Svuku (1415 m.o.h.), Grøthogna (1401 m.o.h.) og Elgåhogna (1460 m.o.h.).

Å avvise at man kan treffe på hoggorm blir vel å stikke hodet i sanden.... Man KAN treffe på krapylet også der.

Nei, ingen kan si at du aldri treffer en huggorm, men skal man gå rundt å være redd for det da? Huggormen er rundt oss, og det er ikke mulig å helgardere seg når man går på langturer. Da er det vel bare å godta at den er der/kan være der og heller passe på :)

Skrevet

Nei, ingen kan si at du aldri treffer en huggorm, men skal man gå rundt å være redd for det da? Huggormen er rundt oss, og det er ikke mulig å helgardere seg når man går på langturer. Da er det vel bare å godta at den er der/kan være der og heller passe på :)

Selvsagt. Man kan jo ikke la sånt begrense seg, men det er jo greit å korrigere utsagn som at det ikke finnes eller er veldig lite av det, når man selv i omtrent samme område har erfart at det faktisk er ganske mye huggorm :).

  • Like 1
Skrevet

Huggormbitt blir vell i stor grad bare behandlet for "symptomer" altså sjokk som kroppen kan gå inn i og evt hevelser rundt luftveier etc, og førstnevnte er vell som snusmumrik sa veskebehandling. Kortison er jo ikke behandling eller motgift, men det KAN bremse/mildne utfallet og jeg hadde ikke nølt med og gi det uansett ved bitt. Ikke at man skal stole blindt på det, men det skader ikke og gi det tenker jeg, i verste fall hjelper det ikke, men da spiller det jo ingen rolle fra eller til, i beste fall så hjelper det litt/gir litt mer tid etc.

Man bør jo ikke uroe seg unødvendig, men samtidig så er det jo noe som kan skje, er man opptatt av det så er det beste man kan gjøre og planlegge turer hvor man hele tiden har en relativt kjapp vei ut, om ikke til egen bil så ihvertfall til en bilvei hvor man kan haike med noen, ringe kjente eller taxi for og få skyss til nærmeste hjelp. Eller selvfølgelig sikte seg inn på områder uten hoggorm :P Og veldig gode tips (forøvrig uansett) ha klart hvor man har tlf dekning i nærheten og strøm på tlf.

Skrevet

Nå skal jo bikkja uansett være i bånd, og da kan du jo følge med i mye større grad enn om den svimer rundt i terrenget på egenhånd.

Det er klart, men jeg har selv blitt bitt av huggorm gående PÅ en sti, pluss at Melvin knerta et par lemmen når vi var på fjelltur sist sommer mens han var i 2 meter langt bånd, så noen voldsom trygghet er det jo ikke :P

Men jeg ser hva du mener, jeg oppdager det jo hvertfall tidlig om han skulle bli bitt!

Kom på en ting: var på kurs i helgen med noen som fortalte at de fra hundene var små gjorde de redde for huggorm. At de stod flere mennesker og pratet, plutselig kastet de inn en gummiorm også ble alle "kjemperedde" slik at hunden også ble redd. Har det noe for seg? :teehe:

Nei altså, jeg går ikke rundt og er redd for huggormbitt på hunden daglig når vi er på tur altså, jeg bare tenkte at en situasjon der man er langt vekk fra folk, vetrinærer og bilveien faktisk kan hende - og om det finnes noen nødløsning da. Noe det tydeligvis ikke gjør :icon_confused:

Skrevet

Kom på en ting: var på kurs i helgen med noen som fortalte at de fra hundene var små gjorde de redde for huggorm. At de stod flere mennesker og pratet, plutselig kastet de inn en gummiorm også ble alle "kjemperedde" slik at hunden også ble redd. Har det noe for seg? :teehe:

Haha, jeg veit ikke om det har så mye for seg, men jeg vil veldig gjerne bivåne treninga! :D Jeg tenker at det uansett kommer an på bikkja om det der vil funke. Mine vil alltid undersøke ting, de er fryktelig nysgjerrige, og det de er redd for eller skvetter av løper de alltid rett bort til. Noe som kveiler seg på bakken framkaller ikke skrekk, der er det "kill kill kill" med en gang, er jeg redd...

Skrevet

Skjer uhellet så kan det være greit å vite hvordan man kan ringe opp en båttaxi på Femunden - vet det skal være noen slike muligheter. I såfall vil du aldri være flere dager unna bilveg. Lær deg i tillegg rutetabellen til Femunden II...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...