Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige hundeeiere - uforsvarlig?


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Det tviler jeg på ;-)

Si meg, hvordan har dere kommet frem til denne konklusjonen?

I alle dager?

1. Søsteren min trener ikke. Det gjør jeg.

2. Hun spiser ikke særlig sunt, det gjør jeg.

Skal jeg virkelig sitte her og forsvare det faktum at jeg faktisk har dårligere forbrenning enn henne til tross for at jeg har en sunnere livsstil? Jeg la om livsstilen min i august/september, fra trimming av hunder som eneste aktivitet og greit nok kosthold men med litt for mange utskeielser, til en generelt aktiv hverdag med trening av både meg selv og hundene og et enda sunnere kosthold med lite utskeielser (nå gjør jeg opp for utskeielsene ved å trene ekstra hardt dagen etter f.eks.), og har gått ned mange kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 266
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eg er overvektig og har aktive hundar. Ein periode var eine hunden min veldig tynn, det var fordi eg er ein glupsk tjukkas som åt maten hans, og så gikk me aldri på tur så han hadde verken muskler ell

Nei, det er ikke rettferdig for hundene når eierne ikke klarer å gi dem det de trenger, uansett årsak.

Om det er uforsvarlig at et (sykelig) overvektig menneske eier en brukshund?

Ja; dersom personen ikke klarer å aktivisere hunden sin tilstrekkelig, fysisk og mentalt, og heller ikke får/finner andre til å hjelpe seg med det.

Nei; dersom personen klarer å aktivisere hunden sin tilstrekkelig, fysisk og mentalt, eller får/finner andre til å hjelpe seg med det.

Så "enkelt" kan man si det, for det kommer helt an på den enkelte ([sykelig] overvektige) hundeeier og den enkelte hund.

Syntes dette var det beste jeg har lest på alle 12 sider i denne tråden. <3

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan en sykelig overvektig person gi en krevende hund det den trenger? Ja. Er det mange sykelig overvektige personer som ikke gir hunden sin det den trenger? helt sikkert. Er det mange mennesker utenfor denne gruppen som ikke gir hundene sine det de trenger? Definitivt.

Det kommer jo helt an på vilje og interesse.

Det er forsåvidt et interessant spørsmål, for det kan fremstå som at en svært overvektig person ikke er særlig fysisk aktiv, men jeg vet av (og tydeligvis mange her inne også) mennesker med fedme som allikevel er aktive og gir hundene innholdsrike liv. Samtidig vet jeg av et enda større antall normalvektige som ikke gir hundene sine gode nok liv i mine øyne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle dager?

1. Søsteren min trener ikke. Det gjør jeg.

2. Hun spiser ikke særlig sunt, det gjør jeg.

Skal jeg virkelig sitte her og forsvare det faktum at jeg faktisk har dårligere forbrenning enn henne til tross for at jeg har en sunnere livsstil? Jeg la om livsstilen min i august/september, fra trimming av hunder som eneste aktivitet og greit nok kosthold men med litt for mange utskeielser, til en generelt aktiv hverdag med trening av både meg selv og hundene og et enda sunnere kosthold med lite utskeielser (nå gjør jeg opp for utskeielsene ved å trene ekstra hardt dagen etter f.eks.), og har gått ned mange kg.

Du trenger ikke å forsvare noen ting, det var du som dro inn dette selv.

Man kan godt være tynn uten å trene nevneverdig, og man kan spise usunt i tillegg. Forskjellen ligger i hvor mye man faktisk spiser.

Ofte tenker man ikke over hvor mange kaffekopper man drikker per dag, kaloriholdig drikke osv. I tillegg er du vil ikke tilgjengelig til å se hva søsteren din spiser døgnet rundt, ei heller hvor mye hun beveger seg. Har hun kjæreste kan det jo hende hun er aktiv halve natten? Alkohol er også en stor bidragsyter til overvekt. At forbrenning har så mye å si er bare tull med mindre du har fått påvist sykdom ift stoffskiftet.

Det som spiller mest inn på forbrenning er tidligere historikk ift mat og mosjon. Det er fullt mulig at hun har et mer normalisert stoffskifte, og at du har ødelagt det litt av ymse årsaker, men det er mange måter du kan rette opp det igjen på. Men dette er helt utenfor trådens tema, så jeg tror vi får gi oss med denne diskusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke å forsvare noen ting, det var du som dro inn dette selv.

Man kan godt være tynn uten å trene nevneverdig, og man kan spise usunt i tillegg. Forskjellen ligger i hvor mye man faktisk spiser.

Ofte tenker man ikke over hvor mange kaffekopper man drikker per dag, kaloriholdig drikke osv. I tillegg er du vil ikke tilgjengelig til å se hva søsteren din spiser døgnet rundt, ei heller hvor mye hun beveger seg. Har hun kjæreste kan det jo hende hun er aktiv halve natten? Alkohol er også en stor bidragsyter til overvekt. At forbrenning har så mye å si er bare tull med mindre du har fått påvist sykdom ift stoffskiftet.

Det som spiller mest inn på forbrenning er tidligere historikk ift mat og mosjon. Det er fullt mulig at hun har et mer normalisert stoffskifte, og at du har ødelagt det litt av ymse årsaker, men det er mange måter du kan rette opp det igjen på. Men dette er helt utenfor trådens tema, så jeg tror vi får gi oss med denne diskusjonen.

Er du lege eller? I så fall, er det skremmende med den holdningen du holder gjennom hele tråden. Så jeg håper jeg tar feil :)
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke å forsvare noen ting, det var du som dro inn dette selv.

Man kan godt være tynn uten å trene nevneverdig, og man kan spise usunt i tillegg. Forskjellen ligger i hvor mye man faktisk spiser.

Ofte tenker man ikke over hvor mange kaffekopper man drikker per dag, kaloriholdig drikke osv. I tillegg er du vil ikke tilgjengelig til å se hva søsteren din spiser døgnet rundt, ei heller hvor mye hun beveger seg. Har hun kjæreste kan det jo hende hun er aktiv halve natten? Alkohol er også en stor bidragsyter til overvekt. At forbrenning har så mye å si er bare tull med mindre du har fått påvist sykdom ift stoffskiftet.

Det som spiller mest inn på forbrenning er tidligere historikk ift mat og mosjon. Det er fullt mulig at hun har et mer normalisert stoffskifte, og at du har ødelagt det litt av ymse årsaker, men det er mange måter du kan rette opp det igjen på. Men dette er helt utenfor trådens tema, så jeg tror vi får gi oss med denne diskusjonen.

Greit nok, et siste svar bare for å svare på det du tar opp her.

1. Hun spiser masse, veldig mye. Det må hun for å ikke forvitre. Hun har gjennom hele livet prøvd å legge på seg fordi hun har blitt mobbet for å være for tynn, fånyttes.

2. Jeg har veldig god kontroll på kaloriene mine pga livsstilsendringen jeg gjorde. Ikke noe secret eating her i gården, jeg går jo ned i vekt forteller jeg deg jo :) Bare at det ikke går superfort som det f.eks. ville gjort med søsteren min om hun hadde gjort det samme. Men jeg vil heller ikke gå ned superfort, jeg syns den tralten nedgangen min har gått i nå er helt ålreit.

3. Hun har en ganske stillesittende livsstil. Hun går rusleturer med hunden sin, det er stort sett det hele.

4. Hva hun og samboeren gjør om natten legger jeg meg ikke opp i, men at hun fortsatt har hatt superrask forbrenning siden hun var spebarn sier vel sitt om at det ikke er hennes sexliv som utgjør noen forskjell her.

5. På alkohol er vi vel omtrent like, vi drikker vel i gjennomsnitt like sjeldent.

6. Hun har iflg legen sin en unormalt rask forbrenning, så at hun er normal og at jeg er unormal er BS. Vi er nok like unormale både jeg og henne. Det har faktisk litt med gener å gjøre skjønner du vel. Arv og miljø ;) Vi er komplett ulike på alle plan, eneste likheten er vel at vi begge har blå øyne :P

Sånn, da har jeg vel utlevert oss alt for mye her, enig i at vi gir oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 Sider og fortsatt så er det ikke svart på relevante spm og jeg har store problemer med og forstå hva som egentlig diskuteres da det virker som poenget forandrer seg fra innlegg til innlegg..

Så, hva er utgangspunktet for diskusjonen? Hva er det egentlig som er poenget?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 Sider og fortsatt så er det ikke svart på relevante spm og jeg har store problemer med og forstå hva som egentlig diskuteres da det virker som poenget forandrer seg fra innlegg til innlegg..

Så, hva er utgangspunktet for diskusjonen? Hva er det egentlig som er poenget?

At tjukke folk ikke kan eie brukshunder :ike: Også klarer vi å rote inn litt andre ting underveis, som at schæferen ikke er en brukshund og de tjukke og late kan fint eie en slik :ahappy:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste svaret kom @ingvildoline med, men TS har oversett hennes korte og konsise svar glatt som brylkrem. Hva TS vil frem til har jeg enda ikke helt skjønt selv.

@Khela - mot det bastante sinn kjemper de fleste forgjeves. :D

Haha, I know. Klarer ikke å la være heller da :lol: Jeg syns det er litt morsomt også jeg da :innocent::fear::teehe:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt med å legge på meg hele livet pga medfødt høy forbrenning.

Sorry, men ts har åpenbart ikke peil. Jeg gjør "alt" feil og burde hatt lav forbrenning ( spiser 2 måltider per dag og da overspiser jeg) , men jeg har høy forbrenning okke som. Nå er jeg normalvektig, før jeg fikk A var jeg tidvis direkte undervektig.

Forbrenning kan selvfølgelig påvirkes, men den er også medfødt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neinei, schæferen hører hjemme i sofakroken den. En sykelig overvektig kan fint eie den. My bad!

Ikke fortell til lup og hottie at de skal være mer krevende enn nix og asti. Det får være en hemmelighet altså!
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at TS ikke mener schæfer er en krevende rase tar litt kaka for meg, en av de ultimate brukshundene :lol:

Ikke vits å diskutere med sånt.

Hvordan er det mulig få en saklig diskusjon når debattanter som deg skal legge ord i munnen på meg?

Jeg har ikke sagt at schæferen ikke er krevende, det er forskjeller avhengig av hvilken blodlinje det er snakk om. Har du en renraset brukshundscæfer fra Øst-Europa er det absolutt en høy-energi hund, men du kan også finne bedagelige familiehunder med flere linjer fra vesten og utstillingsdelen.

Det er vel ingen tvil om at schæferen uansett ikke befinner seg på lav-energiskalaen?

Enkelte av innleggene her har jeg svart på før, og det får være begrenset hvor mange ganger jeg skal gidde å gjenta meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det mulig få en saklig diskusjon når debattanter som deg skal legge ord i munnen på meg?

Jeg har ikke sagt at schæferen ikke er krevende, det er forskjeller avhengig av hvilken blodlinje det er snakk om. Har du en renraset brukshundscæfer fra Øst-Europa er det absolutt en høy-energi hund, men du kan også finne bedagelige familiehunder med flere linjer fra vesten og utstillingsdelen.

Det er vel ingen tvil om at schæferen uansett ikke befinner seg på lav-energiskalaen?

De var ikke på listen din, derfor vi ble litt satt ut.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var ikke på listen din, derfor vi ble litt satt ut.

Snakker om å ta ting bokstavelig da. Grunnen til at schæferen ikke er med beror nok på det jeg har forklart; det er såpass store forskjeller innad i rasen ift blodlinje. Dette er en generalisert liste, ikke en personlig bibel jeg har kokt opp. Men som jeg har forklart tidligere er det en stor andel jakt og gjetehunder her.

PS; Kanskje moderator kan rydde opp i tråden litt nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at schæferen ikke er krevende, det er forskjeller avhengig av hvilken blodlinje det er snakk om. Har du en renraset brukshundscæfer fra Øst-Europa er det absolutt en høy-energi hund, men du kan også finne bedagelige familiehunder med flere linjer fra vesten og utstillingsdelen.

Det er vel ingen tvil om at schæferen uansett ikke befinner seg på lav-energiskalaen?

Sånn helt off tåpik - hvor godt kjenner du sjæfer'n og linjene dens ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det mulig få en saklig diskusjon når debattanter som deg skal legge ord i munnen på meg?

Jeg har ikke sagt at schæferen ikke er krevende, det er forskjeller avhengig av hvilken blodlinje det er snakk om. Har du en renraset brukshundscæfer fra Øst-Europa er det absolutt en høy-energi hund, men du kan også finne bedagelige familiehunder med flere linjer fra vesten og utstillingsdelen.

Det er vel ingen tvil om at schæferen uansett ikke befinner seg på lav-energiskalaen?

Enkelte av innleggene her har jeg svart på før, og det får være begrenset hvor mange ganger jeg skal gidde å gjenta meg selv.

For det første. Slik du fremstiller schæferen får deg jo til å fremstå som direkte kunnskapsløs. Det er ikke usaklig. Det er et faktum. Det er helt klart forskjell på østtyske og vesttyske linjer når det kommer til schæferhunder, men det går IKKE på aktivitetsnivå. Så den påstanden er jo direkte feil. Det gir deg jo ikke så mye troverdighet når du forsøker å spille på feilinformasjon.

For det andre, jeg har nå svart deg etter beste evne tidligere i tråden, men det har du galant oversett, sammen med en rekke andre saklige, oppriktige innlegg. Men du spinner bare videre og kaller folk for selvmedlidende, samtidig som du jamrer over "personangrep" og at andre legger ord i munnen din. What a hypocrite.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker om å ta ting bokstavelig da. Grunnen til at schæferen ikke er med beror nok på det jeg har forklart; det er såpass store forskjeller innad i rasen ift blodlinje. Dette er en generalisert liste, ikke en personlig bibel jeg har kokt opp. Men som jeg har forklart tidligere er det en stor andel jakt og gjetehunder her.

PS; Kanskje moderator kan rydde opp i tråden litt nå?

Du må nesten rapportere inn innlegg fordi vi er ikke tankelesere og vet ikke hva du mener med å rydde opp :)

Admin Anette

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt off tåpik - hvor godt kjenner du sjæfer'n ?

Jeg har en "jævel" i hus og jobber med flere hver eneste uke. Erfaringsmessig har jeg hatt med dem å gjøre i ca 20 år. Elsker rasen, men som så mange andre gråter hjertet mitt litt for hva som har blitt gjort med dem pga menneskers trang til å fremelske enkelte eksteriørmessige trekk. Her er det kun brukshunder som er høye i stussen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke å forsvare noen ting, det var du som dro inn dette selv.

Man kan godt være tynn uten å trene nevneverdig, og man kan spise usunt i tillegg. Forskjellen ligger i hvor mye man faktisk spiser.

Dette stemmer ikke helt ift de siste årenes forskning innenfor fedme og genetikk. Det er mye mer nyansert enn som så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt off tåpik - hvor godt kjenner du sjæfer'n og linjene dens ?

For det første. Slik du fremstiller schæferen får deg jo til å fremstå som direkte kunnskapsløs. Det er ikke usaklig. Det er et faktum. Det er helt klart forskjell på østtyske og vesttyske linjer når det kommer til schæferhunder, men det går IKKE på aktivitetsnivå. Så den påstanden er jo direkte feil. Det gir deg jo ikke så mye troverdighet når du forsøker å spille på feilinformasjon.

Jeg har en "jævel" i hus og jobber med flere hver eneste uke. Erfaringsmessig har jeg hatt med dem å gjøre i ca 20 år. Elsker rasen, men som så mange andre gråter hjertet mitt litt for hva som har blitt gjort med dem pga menneskers trang til å fremelske enkelte eksteriørmessige trekk. Her er det kun brukshunder som er høye i stussen.

Da lurer jeg egentlig litt på hvor mye og hvilken erfaring du faktisk har.

Det er ikke alltid jeg er enig med Emilie, men m h t sitatet hennes ovenfor er jeg på linje med henne og lurer på det samme som hun gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første. Slik du fremstiller schæferen får deg jo til å fremstå som direkte kunnskapsløs. Det er ikke usaklig. Det er et faktum. Det er helt klart forskjell på østtyske og vesttyske linjer når det kommer til schæferhunder, men det går IKKE på aktivitetsnivå. Så den påstanden er jo direkte feil. Det gir deg jo ikke så mye troverdighet når du forsøker å spille på feilinformasjon.

For det andre, jeg har nå svart deg etter beste evne tidligere i tråden, men det har du galant oversett, sammen med en rekke andre saklige, oppriktige innlegg. Men du spinner bare videre og kaller folk for selvmedlidende, samtidig som du jamrer over "personangrep" og at andre legger ord i munnen din. What a hypocrite.

Nei, og jeg har helt andre erfaringer enn deg. Jeg ser tydelig forskjell i adferd på en rendyrket bruksschæfer og en utstillingshund. Evnen til å lære, angripe og gjete er to vidt forskjellige ting i disse linjene. Som sådan krever det en mye sterketr og mer kyndig eier for å holde hunden i sjakk og de er vesentlig mer utfordrende (les; mye mer gøy å jobbe med) enn de andre.

Du kommer med gjentakende personangrep, avsporinger og spørsmål på ting jeg har svart på før. Ergo gidder jeg ikke å bruke energi på å svare deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...