Gå til innhold
Hundesonen.no

Idemyldring, "liten" hund som tåler vinter


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har begrenset kjennskap til rasen egentlig, så jeg har ikke noe særlig grunnlag å basere svarene mine på. Men ei i familien som har lagotto (og et drøss andre raser) sier det er mye pelsstell. Men hun stiller ut - mulig det er forskjell sånn. Hvis det stemmer at de er sånn du sier ville jeg tatt en kikk om jeg var rak. Ulempen med lagotto er nok begrenset utbredelse og informasjon rundt omkring.

Jeg har aldri lest med opp på rasen selv så jeg sier også kun det disse sier og har undersøkt selv. Ang pelsstell så stiller hun ene ut lagottoen sin noen ganger i året. Den skal jo bare ha passe lang pels, bades og lufttørke, ikke så mye styr.. Må jo klippes/barberes og sånn men det må jo alle pelsdyrene. Har ikke inntrykket av at hun børster så voldsomt mye eller noe sånt. Eneste ulempa med pelsen sånn hun ser det er barten - han kan ikke spise vom og hundemat for det blir sittende igjen og råtner :x

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Shetland sheepdog? tispene er jo ikke så store hvis du skal gå etter ideal malet som er 35,5 og hanner 37 +/- 2,5 cm.. Man får jo ofte sheltier som er litt på den større siden også..De er jo værbestan

Vastgøtaspets er jo søt da Og liten og hardfør

Enn ungarere da? Puli, Pumi og Mudi er jo alle i størrelsesgruppa di. Jeg vet helt ærlig ikke hvordan de er om vinteren, men når man tenker på at det blir 15-20 minus her om vinteren PLUSS at det er m

Skrevet

Kjenner en lagotto og WOW for en hund!! Like gammel som pumien min, vi møttes på kurs sammen. Min var helt vill og gærn, lagottoen var veldig rolig og grei, hadde en fantastisk kontakt med eier helt fra første kursdag og uansett hva vi skulle gjøre så skjønte han det kjempefort!! Digga den hunden jeg rett og slett. Eier stiller ikke ut da, men sier pelsstellet ikke er avskrekkende etter som jeg har skjønt, børsting med jevne mellomrom og klipping når det trengs (blir sikkert annerledes når man skal ha utstillingspels).

Jepp, det høres ut som lagottoene jeg kjenner. Rolig, avbalansert men jobber godt og er veldig førerorientert. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har kjent 4 border terrier opp igjennom, og alle de har hstt mye jaktinstinkt. Kun 1 kunne gå løs i skogen, de andre 3 tok for sg det de kom over av mus og fugler.

På lagotto skjønner jeg at det finnes variasjoner.

Jeg kjenner kun 3 stk, men 2 av de ville jeg ikke tatt i med ildtang en gang.... 1 av de er nå avlivet pga adferd.

Skrevet

Raringer. Et av kriteriene er "ikke all verdens av pelsstell", og dere foreslår bichon-raser, lagotto, spanske vannhunder osv? Hvordan definererer vi "ikke all verdens av pelsstell", liksom? Og tåle vinterkulde? Vel, det kan hende de tåler kulde, men hunder med sånn type pels har det vel ikke spesielt ok uten klær når det er vått og kaldt ute?

Men siden vi tydeligvis ikke syns at pelsstell er viktig, hvorfor ikke mellompuddel? De skal være mellom 35 og 45 cm, men ligger som regel rundt 40 +- et par cm. Det er fullt mulig å få tak i mellompudler etter testa foreldre, stort sett i Sverige, men vi er et par stykker i Norge som også syns det er lurt :P Det viktigste man må passe på der, er HD. Det er mye HD på mellompuddel.

Skrevet

Åh, her oppe er det så mange søte morsomme spitser og blandinger. De tåler vinteren de! Bråker endel da, men så er det vanlig å la de holde på sånn her da :P de kommer vel i alle mulige størrelser og?

Skrevet

Tipper vi ender opp med løwchen uansett :lol: Men veldig mange fine forslag! Men pelstellet på endel skremmer meg. Løwchen er liten og kan holde den i utstillingsklipp i søleperioder og lang bak på vintern. Men den er liten, det er både pluss og minus. For jeg må inrømme at det frister å stille om vi får en liten trivelig sak, kanskje Ida syns utstilling er stas.

  • Like 1
Skrevet

Dobbelpost. Men det er ikke alltid at de (tispene) er under 50 cm som jeg skrev lenger under her. Tispene kan være mellom 42(?) og 52, og de aller fleste ligger opp under 50. Tispa mi er 50,5, og i ringen om dagen er hun liten i forhold til mange andre. I ett og samme kull kan du få mye forskjellig. Hvis du passer den jeg tror du passer så kan jeg si at søstra dens er 52 allerede, og derfor vil bli for stor. ;) Men ja, det er ulike linjer. Oppdretteren "min" har nok noen av de minste i Norge, og avler opp under idealhøyde på hhv. 46 og 54 cm. De har sterke kropper og haler, så jeg synes det er mye mer krevende å ha en portis i hus enn store, rolige raser sånn sett :P Halen veiver ned ting og de er generelt veldig klovnete = masse bevegelser også inne.Edit: Ift utgangspunktet ditt, rak. Löwchen - hvorfor ikke? Mange med portis har begge rasene. De er skikkelig tøffinger selv om de er små. Og ift det jeg er vant til (papillon) er de jo store! :P Naboens veier vel ca 7 kg.

Det var litt dumt skrevet av meg :-P jeg mente ikke at alle er under 50cm. Har selv møtt mange over 50, men at det finnes linjer som er større og mindre enn 50 cm ;-)

Du kjenner vell til den jeg passer :-) hun er vell 10 mnd eller noe rundt der nå. Kommer fra Alveseter.

Jeg er dødsforelska i portisen ;-) digger digger den! Men pelsen er uaktuelt for meg, og jeg vil ikke ha en portis uten portislooken... Dog vurderte jeg spansk vannhund for en del år siden. Jeg møtte tre stk, samt har vi hatt to stk i hundeklubben! Alle 5 hadde elendig gemytt :-/ usosiale og halvparten redd folk, miljøberørte og mye usikkerhet... Jeg krysset rasen av listen kjapt.

Skrevet

Det var litt dumt skrevet av meg :-P jeg mente ikke at alle er under 50cm. Har selv møtt mange over 50, men at det finnes linjer som er større og mindre enn 50 cm ;-)

Du kjenner vell til den jeg passer :-) hun er vell 10 mnd eller noe rundt der nå. Kommer fra Alveseter.

Jeg er dødsforelska i portisen ;-) digger digger den! Men pelsen er uaktuelt for meg, og jeg vil ikke ha en portis uten portislooken... Dog vurderte jeg spansk vannhund for en del år siden. Jeg møtte tre stk, samt har vi hatt to stk i hundeklubben! Alle 5 hadde elendig gemytt :-/ usosiale og halvparten redd folk, miljøberørte og mye usikkerhet... Jeg krysset rasen av listen kjapt.

Jepp. Hun er detter av en hann fra "min" oppdretter og jeg har god kontakt med oppdretter av hunden samt søsteren, Diva :) Er man nørd så er man nørd!

Pelsen ER virkelig noe å ta i betraktning ift portis - derfor jeg alltid sier noe om den. Å tro at det bare er enkelt å få den klippet ned er litt feil, da det og krever litt kompetanse (eller penger til frisør). Men de er ikke det samme uten pelsen, helt klart :D

Ang. de spanske - ja, det finnes mye dritt. Men man må kjøpe fra rette personer. Hun jeg kjenner har veldig trivelige hunder. Men lite avlsmateriale gjør det selvsagt vanskelig hvis det er overvekt av hunder med dritalt gemytt. Synd egentlig :(

Skrevet

Jaja, vi skal ikke ha hund på noen år, så du har noen år på deg til å overbevise meg om at Shiba er tingen. :lol: Hadde jeg drømt om ny basenji, så hadde jeg nok reelt vurdet shiba til tross for erfaringene mine, basenjo oppi her på vinterstid er ikke spesielt brukbart.

Jeg trenger jo ikke hund som overnatter ute i 20 blå - men en hund som kan trives ute selv om det er 6-7 minus og blåser litt, som i dag. Litt altså. Hverken kasko eller hottie syns det er noe vær å være ute i mer enn akkurat ide de løper full spiker rundt. Når de er ferdig med nødvendighetene sine så vil de inn, helst i går.

Hoppe litt inn i tråden.

Hovedgrunnen til at vi fortsatt vurderer Shiba er fordi de jeg har passet har vært så innmari enkle , greie og gjennomført hyggelige hunder at vi var nesten litt i sjokk.

Jeg mener : A håndterte Kiyomi helt alene forbi en sint Riesen uten problemer. Yari var med absolutt overalt uten at vi noensinne opplevde stress, frykt eller skepsis. Alle som møtte de bikkjene vurderer nå Shiba :lol:

Jeg synes du beskrev en Shiba på første posten :P

Det eneste som gjør at vi nøler er krøllhalen , jaktlysten ( som jeg ikke opplevde som problematisk, men sambo er småallergisk mot bånd) og det relativt dårlige ryktet som får oss til å lure på om de to hundene var unikumer innen rasen. Og at de ikke tisser i hagen :aww:

Jeg har hatt mange raser i hus, men Shiba og Bedlington har vært de desidert enkleste.

Edit : så uhåndterlig opplevde vi Shibaen...

IMG_20130714_163458.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...