Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://web2.nkk.no/toppsak/border-collie-pa-topp/

Norges mest populære hund for øyeblikket er border collie. Det er første gang hunden med de allsidige bruksegenskapene og den store arbeidslysten troner øverst på statistikken.

Topp 30 i 2013:

  1. border collie 1070
  2. schäferhund normalhår 935
  3. norsk elghund grå 904
  4. staffordshire bull terrier 881
  5. golden retriever 832
  6. cavalier king charles spaniel 802
  7. engelsk setter 729
  8. labrador retriever 703
  9. gordon setter 601
  10. chihuahua langhåret 560
  11. pomeranian 532
  12. tibetansk spaniel 485
  13. cocker spaniel 482
  14. shetland sheepdog 477
  15. irsk setter 469
  16. chihuahua korthåret 444
  17. bichon havanais 434
  18. jack russell terrier 424
  19. rottweiler 406
  20. flat coated retriever 376
  21. jämthund 354
  22. siberian husky 345
  23. beagle 325
  24. berner sennenhund 305
  25. dansk-svensk gårdshund 282
  26. boxer 267
  27. nova scotia duck tolling retriever 257
  28. finsk lapphund 255
  29. stor puddel 254
  30. dachshund strihåret 245

Topp 30 2012:

1. schäferhund normalhår 1125

2. norsk elghund grå 1000

3. cavalier king charles spaniel 869

4. border collie 862

5. golden retriever 830

6. engelsk setter 773

7. staffordshire bull terrier 755

8. tibetansk spaniel 631

9. labrador retriever 595

10. chihuahua langhåret 567

11. cocker spaniel 559

12. gordon setter 543

13. irsk setter 537

14. shetland sheepdog 522

15. chihuahua korthåret 518

16. pomeranian 494

17. jack russell terrier 474

18. flat coated retriever 466

19. rottweiler 447

20. bichon havanais 407

21. bichon frisé 402

22. berner sennenhund 386

23. boxer 346

24. siberian husky 339

25. storpuddel 336

26. dvergpinscher 311

27. dachshund strihåret 307

28. jämthund 300

29. nova scoria duck tolling retriever 290

30. mops 285

Skrevet

Dette hadde jeg ikke trodd om jeg ikke så det svart på hvitt... jeg har aldri møtt noen som eier en BC utenom meg selv, trodde yorkie og chihuahua var mye mer utbredt! Er plutselig ekstra glad for at jeg valgte en fra brukslinjer med masse import :) Er det ikke såppass få av de i Norge at det fort blir innavling med så mange nye kull? Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Skrevet

Jeg synes faktisk dsg har forbedret seg de siste få årene, og er ikke nødvendigvis så ille om det er mange av dem heller. Noe skade skjer jo fra de som avler for penger mer enn rasens del, men det er en ganske frisk og veldig fin rase som passer til mange.

Heller det enn ridgebacken...

Skrevet

Blir sikkert spurt hvert år, men hvor langt tilbake går statistikken? Er på mobil, så det er ikke så lett å finne fram på nkk sine nettsider. Tolleren klatrer, men det var færre nyregistreringer i 2013 enn 2012. Top 30 er ikke galt i seg selv, men gjør meg, personlig, mer skeptisk til raser. Edit: Skeptisk hvis en rase klatrer raskt. Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Skrevet

Jeg hadde møtt en eneste jrt før jeg fikk Jonas for 15 år siden og Toller var vanskelig å oppdrive før jeg fikk Pan for 10-11 år siden. Rart å se begge så høyt på lista må for tiden.

Skrevet

Blir sikkert spurt hvert år, men hvor langt tilbake går statistikken? Er på mobil, så det er ikke så lett å finne fram på nkk sine nettsider. Tolleren klatrer, men det var færre nyregistreringer i 2013 enn 2012. Top 30 er ikke galt i seg selv, men gjør meg, personlig, mer skeptisk til raser. Edit: Skeptisk hvis en rase klatrer raskt. Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Statestikken kan du finne bakover i dogweb bla. Ellers pleier de vel også ha 3-5 år statestikk som kommer fram i publikasjonen i hundesport.

Skrevet

Glad for å ikke se dalmatiner på listen i år heller :)

Er forøvrig svært sjeldent jeg ser BC'er både her jeg bor nå og hjemme hos foreldrene mine... men finsk lapphund ser jeg veldig ofte nå, den utviklingen har skjedd fort virker det som, for så det aldri før. Staff og finsk lapphund er egentlig det jeg ser mest av her (sikkert mange av de samme jeg ser da :P )

Schæfer har jeg aldri sett mye av egentlig, så jeg synes alltid det er så rart at de er så lang oppe på listene :P Hvor er de liksom? Eller er det at noen bare har kjempemange hver, også bor de i skogen så ingen ser dem? :P

Skrevet

Norsk Elghund, grå er nr. tre på listen, men jeg ser nesten ingen elghunder noengang, jeg. Ser mye mer av nesten alle andre rasene på hele listen enn elghunden.

Skrevet

Tragisk lesing at Staffen bare klatrer og klatrer. Elghund ser jeg mye av, de er flinke med å gå tur med dem her oppe :) Schæfer ser jeg aldri, men BC ser jeg flust av (80 % i klubben har BC :P )

Skrevet

Både Tibetansk Spaniel og Jack Russel Terrier er på listen, jeg er ikke overrasket. Men de øverste tre rasene ser jeg lite til rundt her altså, da spesielt elghunden.

Skrevet

Jeg har lekt meg litt med graffunksjonen i excel på et par av rasene dere har nevnt. Grafene er for de siste 20 årene. Merk at målestokken er ulik, så noen grafer kan se mer dramatiske ut enn de faktisk er:

Schäferhund:

schreg_zps30819779.jpg

Border collie:

bcreg_zps5e8af5ae.jpg

Finsk lapphund:

finreg_zpsd0715315.jpg

Nova scotia duck tolling retriever:

tollerreg_zps94b5c3e6.jpg

Staffordshire bull terrier:

staffreg_zps53867bcb.jpg

Jeg lurer hvert år på når kurven for staffene skal begynne å flate ut. :ermm:

Ellers så synes jeg at det er interessant at så mange er misfornøyde/fornøyde med at rasen deres er innenfor/utenfor topp 30. Ser dere mange negative konsekvenser av populariteten?

Jeg synes alltid at chihuahuaen havner så overraskende høyt oppe, jeg. Den har jo i tillegg to varianter som begge er innenfor topp 16, men jeg ser ikke så mange av dem. Vet jo at miniatyrhunder er populære, men...

  • Like 4
Skrevet

Shibaen har ligget ganske stabilt på ca 100 nyregistreringer de siste 5 årene, og jeg personlig mener det er for mye også...

Det er det samme for dvergene, men synes ikke det er for mange. Det er fremdeles såpass få at det er oversiktlig uten at genpoolen blir for liten.

Skrevet

 

Ellers så synes jeg at det er interessant at så mange er misfornøyde/fornøyde med at rasen deres er innenfor/utenfor topp 30. Ser dere mange negative konsekvenser av populariteten?

 

Begynte på et langt innlegg, men merker jeg er ekstremt dårlig til å forklare. :lol:

Kort fortalt vil popularitet ofte føre med seg useriøs avl.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Skrevet

Begynte på et langt innlegg, men merker jeg er ekstremt dårlig til å forklare. :lol:

Kort fortalt vil popularitet ofte føre med seg useriøs avl.

Ja, det er vel liten tvil om at slik voldsom vekst som noen raser har når de opplever stor popularitet i løpet av kort tid ikke er helt heldig. Men samtidig så må det jo være gunstig å ha litt å velge i?

Glemte forresten å nevne at statistikken går tilbake til 1980. :)

Skrevet

Ja, det er vel liten tvil om at slik voldsom vekst som noen raser har når de opplever stor popularitet i løpet av kort tid ikke er helt heldig. Men samtidig så må det jo være gunstig å ha litt å velge i?

Glemte forresten å nevne at statistikken går tilbake til 1980. :)

Ofte blir det jo ikke så mye å velge i, selv om det finnes mange oppdrettere, fordi man må utelukke så mange useriøse. :-P Jeg har egentlig utelukket tolleren neste gang jeg skal ha valp, men allikevel må jeg snoke med jevne mellomrom. Jeg har vel funnet 2 kanskje 3 oppdrettere jeg kunne kjøpt hund av.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Skrevet

Glad for å ikke se dalmatiner på listen i år heller :)

Er forøvrig svært sjeldent jeg ser BC'er både her jeg bor nå og hjemme hos foreldrene mine... men finsk lapphund ser jeg veldig ofte nå, den utviklingen har skjedd fort virker det som, for så det aldri før. Staff og finsk lapphund er egentlig det jeg ser mest av her (sikkert mange av de samme jeg ser da :P )

Schæfer har jeg aldri sett mye av egentlig, så jeg synes alltid det er så rart at de er så lang oppe på listene :P Hvor er de liksom? Eller er det at noen bare har kjempemange hver, også bor de i skogen så ingen ser dem? :P

Du bor i Lillehammer nå gjør du ikke? Har jo en av de første oppdretterne på rasen i området ditt, hun har solgt endel i området vet jeg, så mulig det er litt tetthet rundt deg :P

Jeg har lekt meg litt med graffunksjonen i excel på et par av rasene dere har nevnt. Grafene er for de siste 20 årene. Merk at målestokken er ulik, så noen grafer kan se mer "dramatiske" ut enn de faktisk er:

Finsk lapphund:

finreg_zpsd0715315.jpg

Ellers så synes jeg at det er interessant at så mange er misfornøyde/fornøyde med at rasen deres er innenfor/utenfor topp 30. Ser dere mange negative konsekvenser av populariteten?

..

Kan jeg få tjuvlåne grafen din og vise på rasegruppa hvor dette diskuteres nå? :)

Og ellers, jeg syns popularitet er et tveegget sverd. Det er positivt med en større rasepopulasjon så man har mer å velge i som valpekjøper og oppdretter, og ihvertfall på min rase virker folk bevisste på det å holde store deler av rasepopulasjonen i avl. Enn så lenge viser tester i finland at rasen har et større genetisk mangfold enn andre raser som de har sjekket, og det er bra. Men eksplosiv popularitet er skummelt, og gir fort grobunn for useriøse oppdrettere som kanskje ikke gjør den jobben å sette seg inn i rasen eller avlsarbeid generelt. Vi har jo noen eksempler allerede, som nærmest er valpefabrikker, er en oppdretter her i norge som spyr ut usosialiserte valper av minimalt helsesjekkede foreldre, litt renrasede kull og litt blandingskull om hverandre, og siste tilskuddet av en avlshanne de har har et veldig lite rasetypisk gemytt (pissredd, nervøs og har bitt etter dommere på utstilling i følge tidligere eier som her helt fortvila over at han nå snart får sitt 5 kull på 1-2 år... Han ble solgt med beskjed om å aldri avles på, men de ante ikke hvem de solgte ham til) og har i tillegg AD.. I Sverige nå er det et kull lapphunder til salgs (ingen solgt enda) hvor begge foreldrene har AD (mild pluss moderat grad kombinert). Mange skusler unna øyelysning, selv om det er et issue på rasen. Både i NKK og i SKK er det kun krav om kjent HD-status, men ikke krav om AD-sjekk eller øyelysning. Vi har også en dødelig sykdom på rasen som det finnes gentest for og det er på den måten under kontroll, men om man avler på hunder med helt ukjent status så er det jo et gedigent sjansespill, det er en 100% dødelig sykdom, og hundene dør før de er to år (pompes sykdom heter det, gentesten ble tatt i bruk høsten 2012), og det er forferdelig ovenfor godtroende valpekjøpere som kanskje kjøper en dødssyk valp uvitende. I could go on, dette er kortversjonen :P

Skrevet

Kan jeg låne og?

Problemet med at Staffen er så populær er at det blir avlet på kreti og pleti, da vi i tilegg ikke har noen helsekrav eller krav what so ever så fører det til at det blir avlet på mye rart. Og det gjennspeiler seg i helseproblemer og mentalitetsproblemer.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...