Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Leiligheten min! Skulle ønske alle kunne kjenne på den følelsen det er å komme hjem til sitt helt eget hjem og vite at alt der er deres

Bunaden min er jo "bare" en ting, men grunnen til at bunaden min betyr så utrolig mye for meg er at den er laget av mamma. Fargene (som har gått ut av sortimentet) er bestemt av oss sammen, det er sam

Han her har stor sentimental verdi for meg Han heter Apan og har fulgt meg hele livet. Fikk han vel når jeg var rundt 1 år. Han er blitt spydd på, vasket i maskin, sydd sammen her og der og bærer gen

Skrevet

Hm. Det må bli gamle bilder av kjæledyr jeg hadde under oppveksten. De bildene er uerstattelige.

I tillegg til et fotografi på lerrett som det vil være veldig vanskelig å erstatte. Og samlefigurer av mario og pokemon, og andre spill.

Skrevet

01114_zpsf73103fa.jpg

Han her har stor sentimental verdi for meg :heart: Han heter Apan og har fulgt meg hele livet. Fikk han vel når jeg var rundt 1 år. Han er blitt spydd på, vasket i maskin, sydd sammen her og der og bærer generelt preg av å ha vært min følgesvenn i mange år.

Ellers så må jeg nok si bunaden min som mamma har laget (mamma døde i 2004).

  • Like 4
Skrevet

Har en hundebamse, som heter Sofus, som jeg fikk av mormor til jul da jeg var rundt 7 år. Den begynner å bli veldig sliten og godt brukt. Men den er vel det eneste jeg har, utenom noen bilder jeg ikke har digital kopi av, som jeg ikke kunne erstattet uten noe særlig om og men.

Skrevet

Ingen ting :P Har enda ikke funnet mine eksterne harddisker med alle bildene mine etter flyttinga, er helt rolig. Ikke har jeg noe særlig annet som "betyr så mye for meg", absolutt nicht nada. Kjedelig :P

Skrevet

Glemte selvfølgelig helt diamanthjerte jeg fikk av bestemor! Det var gave fra bestefar til henne, et til 25års bryllupsdag og et til 50års. Til bursdagene våre fikk søsteren min og jeg hvert vårt.

Jeg har det rundt halsen til enhver tid :)

Skrevet

Det kjæreste jeg eier er bildene av Zippo, og alle de andre bildene jeg har i album, hardisken, PC'en, Kamera, 3DS'en og sist men ikke minst; tegnebrettet som jeg har hatt i 4 år nå :) Ja også dåps gaven i gull fra Farmor og Farfra - smykke med tro, håp og kjærlighet <3

Skrevet

Leiligheten min! Skulle ønske alle kunne kjenne på den følelsen det er å komme hjem til sitt helt eget hjem og vite at alt der er deres :heart:

  • Like 8
Skrevet

Bunaden min, fotoalbum med bilder som ikke finnes digitalt og duken min farmor broderte til 20 års dagen min, siste håndarbeidet hun fullførte før hun døde.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg fikk en sølvskje til konfirmasjonen min, som er over 100 år gammel og har blitt overlevert fra mor til datter nedover hele slektstreet mitt. Den kan selvsagt ikke erstattes dersom noe skulle skje med den. Alt annet jeg har er av nyere dato og kan kjøpes om igjen.

  • Like 1
Skrevet

- Et grønt bånd jeg fikk av nabokona/min "partner in crime" og kjærligste voksne venn. Brukes som armbånd, akkurat nå henger det om håndleddet på min samboer.

- Klokka mi, som jeg fikk til jul av mamma og pappa.

- En A3-plakat med bilde og tekster fra sentralstyret jeg satt i, den er virkelig uerstattelig (eierskapet er delt på 14 personer, men jeg har den hjemme hos meg).

Skrevet

Jeg begynte å tenke på dette spørsmålet i dag ettersom jeg vurderer å selge fiolinen min og kom frem til at jeg virkelig ikke har lyst ettersom den er noe av det kjæreste jeg eier. (Men jeg må nesten selge den jeg har for å få råd til en bedre en. :aww: )

Ja, så svaret på mitt eget spørsmål må nesten bli fiolinen min i tillegg til arvesmykker fra min bestemor og oldemor.

Det er forøvrig interessant å se at mye av det som nevnes har lav verdi når man måler i kroner og øre, men høy affeksjonsverdi for den enkelte. :) Tråden har vel egentlig fått meg til å tenke at selv om det er mye som hadde vært kjedelig å miste, så er det ikke mye som er uerstattelig, slik menneskene i livet mitt er.

Hmm, det var vanskelig når du utelukket hundene :lol:

Jeg kom jo inn selvfølgelig inn på denne tråden bare for å si at det er uavgjort mellom fjotten og pus, og syntes egentlig det var et litt teit spm :P Men med en gang dyrene ikke får være med, blir det jo litt verre å svare på.

Hehehe. Hvis ikke jeg hadde utelukket hundene så ville jo denne tråden fort blitt særdeles kjedelig. :P

Skrevet

Må jeg velge en ting? Jeg har jo så mye fint...

Jeg har Lilleingvild, bamsen som har fulgt meg nesten hele livet.

Jeg har et lite sølvskrin hvor det ligger et roseblad fra hver rose kjæresten har gitt meg.

Til jul smeltet mamma om gullsmykken min avdøde, elskede mormor alltid gikk med til to hjerteanheng til meg og søsteren min.

Jeg har en sølvpenn fra nevnte mormor, med pikenavnet mitt inngravert i hennes håndskrift.

Jeg har en plakat fra en musikal som endret livet mitt, med signaturen til alle skuespillerne på.

Kan man eie kjæresten sin? Hvis ikke må jeg si uglebamsen Melvin han kjøpte til meg da jeg lå på sykehus. Melvin er babyen vår :aww:

Jeg kan stoppe der, men jeg klarer ikke å ta bort noe av dette.

Skrevet

Jeg så tråden og tenkte "Hva ER det kjæreste jeg eier egentlig?" Sånn utenom barna mine (som jeg ikke "eier", men "låner") og hundene mine. Og hvis huset mitt brenner ned, hva vil jeg savne mest?
BIldene - er vel det jeg kom frem til. Av min avdøde datter, av barna som små og av mine besteforeldre da de var barn og unge (jeg har arvet en del fotoalbum etter mine besteforeldre).
Men om tragedien skulle rammet, så hadde jeg nok hatt fokus på å få alle de som lever ut av huset og i god behold. Og fint fikset å gå videre i livet uten så mye jordisk gods. De gode minnene lever på innsiden av meg uansett. :wub:
Og jeg er opptatt av å ikke bli eid av ting…..

Skrevet

Jeg klarer faktisk ikke peke på en ting. Eneste tanken som slo meg er at jeg faktisk er totalt avhengig av bilen min for å både komme meg på jobb og drive med min hobby. Men den er forsikret og ikke uerstatelig.

Det fins ting jeg hadde vært trist/sur/sint for å miste, men under katagorien "kjæreste jeg eier" har jeg faktisk ikke noe som jeg kommer på i farten.

Skrevet

Jeg har mistet alt i husbrann for noen år siden,og det eneste jeg nesten gråt en svett over var alle gamle LP plater,hadde en kjempesamling av masse spesielle singler og liveplater. Endel signerte fra konserter som jeg aldri får igjen. Ellers er alt mulig å erstatte

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...