Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er "jobben" til rasen din?


Maria
 Share

Recommended Posts

Siden jeg driver og funderer over egne hunder om dagen fikk jeg lyst til å spørre - den rasen (eller de rasene) du har - hva var/er den egentlige jobben til den rasen? Mange hunder avles jo til et spesifikt formål. Vi vet jo sikkert en del om ulike raser her inne, men hadde vært moro å høre dere med de ulike rasene fortelle selv :)

Bruker du rasen(e) du har til det som de opprinnelig var avlet for å gjøre?

F.eks: Border collie avles til gjeting av sau. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tolleren skal, som navnet tilsier, lokke (tolle) ender inn på skuddhold og deretter apportere de skutte fuglene. Jeg trener jakt med min hund, og håper å få startet på jaktprøver og tollingjaktprø

Australian Shepherd er som nevnt over her en, gjeter og vakthund For å få gjeterhund championatet i hjemlandet USA må den gjete både sau, ku og ender. Jeg bruker mine til gjeting når jeg finner

.. og kan nevne at tolleren har slike farger og tegninger som de har, for å kunne se ut som rever på avstand :-) Det som er litt morsomt, som feks min toller, er at hun noen ganger kan være like slu s

Dere kan gjerne utdype litt mer hvis dere vil :) Spennende å høre litt rasehistorie også, hvis man kan noe om det såklart :) Er det sånn at rasens opprinnelige formål fortsatt er viktig i avlen, eller er det i større grad "glidd ut" til fordel for andre egenskaper, som f.eks. god familiehund eller agilityhund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren skal, som navnet tilsier, lokke (tolle) ender inn på skuddhold og deretter apportere de skutte fuglene.

Jeg trener jakt med min hund, og håper å få startet på jaktprøver og tollingjaktprøver i det minste, men praktisk jakt blir det nok ikke, ettersom jeg ikke har jegerprøven.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan gjerne utdype litt mer hvis dere vil :) Spennende å høre litt rasehistorie også, hvis man kan noe om det såklart :) Er det sånn at rasens opprinnelige formål fortsatt er viktig i avlen, eller er det i større grad "glidd ut" til fordel for andre egenskaper, som f.eks. god familiehund eller agilityhund?

Japansk spisshund regnes vel først og fremst som selskapshund, så den har ikke en konkret jobb på samme måte som f.eks gjeterhunder. Men rett etter andre verdenskrig var det noget kaotiske tilstander i Japan med mer enn vanlig antall innbrudd. Da ble rasen veldig populær.

Den er for liten og for lite skarp til å inneha jobben å faktisk skremme bort tyver (som f.eks en schäfer kan gjøre). I stedet er den avlet til å varsle til eier kommer og ordner opp. Noe jeg ser veldig tydelig hos Ozu. Hvis jeg f.eks er i dusjen, så kan han stå og bjeffe lenge - med en stemme som er veldig høy og intens til å være så liten. Men så fort jeg kommer bort til ham, så blir han stille av seg selv. Da er jobben hans gjort.

Når japanerne ble mer urbane og flyttet mer inn til storbyer og blokker, hvor den type bjeffing ble mindre populær, så sank også rasen i popularitet. Den ble tatt vare på av entusiaster, og voldsom bjeffing har vel aldri vært noe de ønsker å bevare. Det står spesifisert i rasestandarden at gneldring ikke er ønsket og ikke skal forekomme.

Rasen er antagelig utviklet fra russiske spisshunder og de tyske spitz-hundene, og har da overtatt egenskaper fra dem. Det er også tvilsomt om samoyed har vært innblandet, som noen historier sier. Men de har aldri vært brukt til trekk, jakt eller annet som deres opphav kan ha blitt brukt til. Kun som levende innbruddsalarmer og rene selskapshunder. Dog har jeg sett bilde av en japaner brukt som jakthund - kortklippet i kamoklær. Superkul.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren skal, som navnet tilsier, lokke (tolle) ender inn på skuddhold og deretter apportere de skutte fuglene.

Jeg trener jakt med min hund, og håper å få startet på jaktprøver og tollingjaktprøver i det minste, men praktisk jakt blir det nok ikke, ettersom jeg ikke har jegerprøven.

Men det har jeg alltid lurt på - hvordan kan en hund "lokke" ender inn på skuddhold? : :icon_confused:

Madam mim:

Haha. Jeg var sta som en geit da jeg fikk meg typisk varslehund - det skulle jeg nok klare å trene vekk.. Der dreit jeg meg ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det har jeg alltid lurt på - hvordan kan en hund "lokke" ender inn på skuddhold? : :icon_confused:

Etter hva jeg har lest, så lekte de i vannkanten og tiltrakk seg endene som kom svømmende av nysgjerrighet.

Sorry, rase-geeken overtok... :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 4 Breton. Breton er en stående fuglehund (gruppe 7)

Rasen kommer fra Frankrike og ble brukt til jakt på rapphøns, fasan og quail.

Nå brukes de til alle former for fuglejakt som er for stående fuglehunder.

Vi bruker våre hunder til jakt.

Både høst og vinter. Deltar på konkurranser også

Jobben til en fuglehund er å søke gjennom terrenget på jakt etter fugl. Om den lukter fugl skal den ta stand. Når fører kommer til skal den på kommando reise fuglen og være rolig slik at man kan skyte uten å være redd for å treffe hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Jeg var sta som en geit da jeg fikk meg typisk varslehund - det skulle jeg nok klare å trene vekk.. Der dreit jeg meg ut.

Jeg og :lol: "Neisj da, null stress liksom" eh.

Papillon: Varmepute og varsler - Ja og jaa :sleep:

Alaska husky: Trekk - yupp! :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolling jakt fungerer på den måten at jegeren sitter i et gjemme (liten hytte bygd av grener eller så enkelt som bak noe siv) og kaster pinner i vannkanten til tolleren. Tolleren hopper da frem på en leken måte (som en rev) og henter pinnen. Av en litt uviss grunn (enten fordi de er nysgjerrige eller fordi de vil jage bort "reven") kommer endene nærmere og nærmere strandkanten. Jegeren reiser seg og støkker opp endene som blir skutt i lufta og hunden apporterer dem.

Ikke alle ender er tollbare, men en del andearter og gjess er. Bla kanadagjess... Turbo og jeg har tollet inn ca 50 stk en gang og de kom veldig veldig nærme ham. Har heller ikke selv jaktet med ham altså, men vi var på en strand med masse gjess i vannet rett utenfor og jeg måtte bare teste :P

Tolleren skal også sies å ha blitt satt til å vokte byttet til krypskyttere mens de selv stakk fra grunneieren - det er dette som ofte blir brukt som grunnlag for å forklare at tolleren har mer vakt i seg enn andre retrievere... Dog synes jeg dette virker som ganske vage kilder på det punktet

Red: Rasen kommer fra Kanada og er en ganske ung rase...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som retriever tilsier - hente, pickup-dog om du vil :)

Sitat fra retrieverhåndboken:
"I perioden mellom de to verdenskriger var ikke flatten lenger en hund for de rike. Den var nå blitt en hund for gamekeepers, altså jegere som var ansatt på godsene for å pleie viltbestanden"

Min bærer, finnes ikke noe han elsker mer, kan nesten ikke hilse uten å bære noe. Vi trener jakt på amatørnivå for fun, starter kanskje på en prøve når lydigheten sitter ;) Dog trener vi aldri med "ekte vilt" (utover kanin/fasan dummies), mest vanlige dummyer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat: apporterende jakthund

Cavalier: Varmeflaske og fanghund.

Leste også i en bok engang at Cavalieren tidligere ble brukt som fuglehund og som på en eller annen måte fikk fuglene ned på bakken sånn at jegeren kunne kaste ett nett over dem. (Tror det var det det var)

Planen er å starte med retrieverjakt etterhvert og Cavalieren brukes som varmeflaske og fanghund :)

Red: Flatfrøkna bærer også på alt hun finner. Bæring er noe av det beste som finnes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund

Gjeterhund for reinsdyrflokken og også vokter/varsler for flokken.

Brukes til mye rart hos oss, dog ikke gjeting eller vokting/varsling, om en ser bortifra et og annet boff når noen går forbi og de ikke stopper for å hilse :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien skulle kunne gjete rancherens dyr. Den skulle kunne være tøff nok til å gjete hissige kyr, og myk nok til å gjete ranchens kyllinger. Den skulle også vokte og varsle ranchen mot inntrengere. En meget allsidig gårdshund.

I dag brukes rasen til det meste av hundesport, og også som selskapshund.

Min er selskapshund, spor, utstilling og lydighetshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon: Selskap for fine damer på hoffet - CHECK :D (Frøken bor nå hos bestemor. Blir bortskjemt med kos og oppmerksomhet hele tiden, både bestemor og Frøken. :) )

Border collie: Gjeterhund - CHECK. I alle fall i perioder. Akkurat nå som det er masse snø blir det heller lite gjeting fks, men vi gjeter så ofte vi kan og gleder oss til våren. :) Gleder meg til å bruke frøkna på sanking til høsten, og jeg skal ha egne sau etter hvert, tenk - på en eller annen måte :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...