Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når de har lært at de ikke skal gjøre det.

I tillegg har det vel kanskje også en sammenheng med felling av tenner? En valp vil jo naturlig nok ødelegge mer når den klør i tennene enn når den er ferdig med tannfellingen? Selvsagt, en unghund som er understimulert og som aldri har lært seg hva den får lov å tygge på og ikke, vil nok fortsette med å ødelegge (og spesielt om den utvikler separasjonsangst og er alene hjemme). Men under normale forhold så vil vel uansett den mest intense ødelegge-og-tygge-på-alt-perioden roe seg ned når tannfellingen er over?

Skrevet

Joda, men poenget mitt var at en del av den mest intense tyggeatferden som regel vil roe seg når det ikke lenger klør i tennene, og normale forhold spiller inn.

Skrevet

Når slutter vanligvis valper å ødelegge ting?

Hvor gammel er hunden din? Hvilken rase er det? Når ødelegger den ting? Min erfaring er at ødeleggelser oftere skyldes at hunden kjeder seg enn alder/tannfelling etc.

Noen kjeder seg lettere enn andre og de fleste roer seg selvfølgelig med alder og modenhet, dog bør man få brutt slike vaner så det ikke blir nettopp en vane, som fortsetter selv om hunden blir eldre og roligere.

Hos meg var løsningen mer aktivitet, selv om vi var veldig aktive fra før, så hadde unghunden en periode rundt 9 mnd alder hvor det ble kjedelig, da var det opp på morningen og trimme skikkelig før jobb, det var en rase som satt pris på fysisk trim og ikke ble stresset av det så jeg brukte sykkel/jogging/trekking for og tømme litt energi. Har man andre raser (som feks en del av gjeterne) som er litt mer lettente og lettstresset så er det kanskje bedre med en liten økt lydighet eller søk for og slite ut hodet. Etter et par mnd var det slutt på tullet og det har aldri vært et problem i ettertid. Kun ved flere rolige dager på rad etterfulgt av lengre tid hjemme alene og da har det bare vært noe ubetydelig småtteri, og det er jo uansett min feil. Nå er ikke jeg fan av bur, men og feks avgrense med kompostgrinder ( om man har liten hund/hund som ikke hopper over) er også en mulighet for og bryte vane, eller ta med hunden i bilen når man er på jobb og ut og lufte igjennom dagen.

Og det er selvfølgelig essensielt at du rydder unna alt som kan friste og på det viset legger til rette så godt som mulig for at ødeleggelse ikke skjer.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har to hunder som aldri har ødelagt noe jeg. Skjønner at jeg er heldig der. Chess spiste på truser hvis de ble liggende på gulvet og Mini spiser på doruller. :P

Det er nok viktig at valpen ikke får anledning til å tygge på ting. At man sikrer boligen en stund. Og at man har tilgjengelig nok av ting de faktisk KAN ødelegge. Men først og fremst er det nok ganske individavhengig. Kjenner folk med voksne hunder som fortsatt kan finne på å tygge på sko, mens min frøken på snart 9 år har den samme draleken nå som for 9 år siden. :P

Skrevet

Min hund på 7 mnd (snart 8) ødelegger fortsatt ting ved mulighet. Vi må hele tiden rydde alt. Hun tar ting når vi ikke er tilstede, for eksempel et papir kan ligge på bordet når vi er der, men hvis jeg går på do og hunden er igjen i stuen, så tar hunden papiret med en gang og skal rive det i stykker. Hun sniker omkring overalt hele tiden, tar alt hun kommer over. Veldig slitsomt å må passe på. Må stenge av å sette foran grinder her og der når hun er alene hjemme, men finner ofte noe på gulvet når jeg kommer hjem (hun hopper opp på bordet og når opp på reolen).

Men min hund er veldig aktiv, hun har vært det hele tiden. Så hun gjør dette for å aktivisere seg ser det ut som. Vi har vært streng fra dag 1, og vi er veldig streng hvis vi tar henne på fersken. Men det hjelper ikke. Hun har mange leker og bein, og hun liker å tygge på dem også.

Jeg håper det går over snart! :P

  • Like 1
Skrevet

Ozu er 1,5 år og kan fortsatt finne på å ødelegge ting. Da helst ting av myk plast og/eller papir - spesielt papir. Tror mer det er en slags hobby hos ham, han synes det er SÅ gøy å rive ting i bittebittebittesmå biter. :P

Skrevet

Vi har sluppet unna det verste med vår på 6 mnd. Vi rydder unna ting, og når han er alene hjemme har kan kun stue og kjøkken (åpen løsning) å være på (samt noen gang soverommet når det er skikkelig ryddig). Han har dog en ting for papir, og har blant annet spist skattekortet mitt(!). Jeg ferska han i å prøve å spise sitt eget forsikringsbrev også. Han bærer rundt og rister på truser, sokker og sko når han har mulighet, men ødelegger dem ikke. Også liker han godt å tygge på myke ting med tråder – han har sitt eget pledd som det går hardt utover (jeg plukker "pledd-dotter" hver dag), og kantene på gulvteppet får seg noen gang en omgang.

Jeg tipper han gjør det fordi han kjeder seg når han er alene hjemme, også er det gøy når ting blir ødelagt. Kanskje klør det litt i tennene, voksentennene er enda ikke helt utvokst.

I går kom jeg hjem til en ihjeltygget pappboks (som termometeret hans kom i), men det er ingen andres feil enn min egen, for jeg hadde ikke ryddet den vekk før jeg dro.

Edit: Og ja, han har kostet meg litt i ladere... To ladere til datamaskinen min har han ødelagt. Nå er alt av ladere så høyt oppe som vi får dem dersom vi er ute av stua lengre enn bare for å gå på do. Men vanlige ledninger vil han ikke ha (heldigvis).

Skrevet

Min på 7 mnd jafser fortsatt på ting når han er alene hjemme! Løsningen min ble å kjøpe små tyggepinner, de er små nok til at de er lette å ta med seg, og store nok til at de tar litt tid å spise! Det store tyggebeinetr og tyggeringene er nemlig kjedelige når vi er borte!

Skrevet

Mynte har spist av hele bordkanten på det fine stuebordet vårt :( Skikkelig gnagd det bort. Samt på bordbeinet og på gyngestolen. Hun har også lagt skrapemerker på bordplaten pga hun har hoppet opp der. :P 1 av stueplantene min ble også makulert her om dagen. Ja og makulert Nitro sitt svenske championat diplom som lå i en papprull underst i en hylle bak min blokkering. huff, skal ikke kjøpe oss noe nytt før hun har sluttet med dette. :P Tør ikke å ha igjen den nye stuedøren vår, i frykt for at hun skal hoppe opp på den å skrape på den. Nitro gjøre INGENTING. Har ikke tatt noe hele sitt liv. Tro hva han tenker når han ser Mynte gjør så mye "ulovlige " greier :P hehe

Guest Klematis
Skrevet

Tror det varierer veldig hvor mye de ødelegger.

Min stjeler og ødelegger truser hvis han får tak i dem (Det gjør han fortsatt, og nå er han straks 2 år...;), og han gnagde på pc og mobil-ladere når han klødde i tennene, ellers har han aldri ødelagt noe.

Skrevet

Kjenner jeg er sjeleglad for at jeg har hatt så snille valper før :P Aldri ødelagt noe de.. Nærmeste jeg kommer på er at Tequila ødela en pose for å komme til brødet som lå inni, that's it.. Neste valp kommer sikkert til å være et mareritt, har nok brukt opp flaksen min :lol:

  • Like 1
Skrevet

Oh, og vegger... Ene karmen i et hjørne (ved en dør, derfor "utstikkende" vegg) er tygget på, ene vinduskarmen, og ene sidekarmen ved studevinduet. Meesha har gnagd helt inn til mur og metall. Det var i verste tannfellingsperiode og nå er det heldigvis gitt seg. Men på et eller annet tidspunkt må vi til med pussing, sparkling og maling her.

Skrevet

Tror det var her inne en gang jeg leste noen som hadde lagt ut ting som var lov og ødelegge når de dro fra hunden om dagene, type en dunge med aviser den kunne rive istykker eller flere melkekartonger etc med godbiter neddi. Det hadde vist hjulpet der. Måtte selvfølgelig rydde litt papp/papir, men andre ting fikk være i fred og hunden var sliten og sov resten når den var ferdig med herjinga. Det kan jo være noe og prøve, dog ville jeg vært litt obs på hvordan det utvikler seg, tenker at noen hunder kanskje kan bli mer stresset av slikt, mens andre igjen bare blir fornøyd og sliten etter en slik runde.

  • Like 1
Skrevet

@Djervekvinnen

Sånn har vi det med vår BC-tispe på 6 mnd også. My goodness, hun er bortpå ALT hvis vi ikke følger med. I dag hadde eldstedatter glemt å lukke døra inn til rommet sitt da hun var sistemann ut av huset i dag morges, og fikk en temmelig hysterisk telefon etter hun kom hjem fra skolen og fant rommet sitt mer eller mindre rasert.... :gaah:

Lure tips fra @Malamuten, skal testes ut.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...