Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei sonen!


LØJ
 Share

Recommended Posts

Har vært her inne nå, til og fra, i noen år og nå var det veldig på tide og presentere seg.

Linn heter jeg og er nærmere 40 enn 30 år :wave:

Er fullstendig solgt til rasen am.bull og bor fortiden inni skogen med ambull nr.2 og 3 også kjent som CottonCandyBulls Panda aka Dings 3,5 år og Bingen Bulldogs Sunbeam aka App ca 7 mnd.

a62978c8-b7bf-4407-91f4-9f64457640de.jpg

I fjor sommer måtte jeg avlive min aller beste venn og første am.bull Redneck Norways Einherjer aka Bo. Vennen min, du er savnet :icon_cry:

c5586872-c043-4592-b25a-b2c333d301b8.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, her var det mange hyggelige svar, også så koselig at det er så mange kjente her. Takk alle :wub:

Blir selvfølgelig ekstra glad når de hvite får så masse skryt, de er jo så absolutt de beste ambullene.

@Bananen og @jma: jepp App fra Bingen. Søteste lille rampungen fra det eneste stedet i Norge jeg ville ha hatt ambull fra, nå for tiden iaf...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hyggelig det er her, med så mange koselige tilbakemeldinger :) Takk!

Virkelig nydelige pelser du har! Fortell litt om ambullen da? Hvordan er de å leve med osv? :)

Tja, det er jo like store individforskjeller som i andre raser, så jeg kan jo bare snakke for de tre jeg har hatt i hus. Jeg falt for bullehunder for noen år siden og hadde amstaff før raseforbudet trådde i kraft og når jeg igjen skulle ha hund så ble jeg introdusert for ambull av bekjente.

Og alle mine tre er (var) veldig forskjellige og veldig like. Likest har de vært under valpetiden og tildels unghundperioden. Som valper er de dedikerte terrorister med spesialitet som kraftig biting i armer, klær, hunder de bor sammen med osv, ingen soving i lengre perioder, sterk vilje til å makulere det meste de kan få tak i og der kommer jo den alltid morsome klatringen inn. For mine ambuller har vært glade i å klatre i møbler, hyller, pappesker på gulvet og over alt der en kan og ikke kan klatre...Jeg tror det meste av dette bunner uti en ekstrem nysgjerrighet og "være der det skjer"-lyst :D

Må legge til at jeg har sett individer av denne rasen som har vært oppriktig skeptiske/redde hunder og de ville aldri falt innunder denne beskrivelsen.

Som unghunder har mine vært veldig veldig aktive og ro er et sentralt tema under trening av disse hundene. Uten grunnleggende ro her så er det ikke vits å trene med disse, da er de all over the place. Jeg er også veldig opptatt av hunder som kan fungere i hverdagen, og i verden, som balanserte individer og ikke en crazy ambull som veksler mellom å dø på seg av en lastebil som kjører forbi for deretter å dramatisk utagere på den søte hunden som går på andre siden av veien for så å bite en jogger i rumpa..

Så jeg forkuserer mye på soslialisering (IKKE med håp om å kunne noen gang slippe hundene mine på hundesletta) og miljøtrening. Får hjelp med dette da jeg tidvis passer hunder i mitt lille hjemmepass og at jeg er så heldig å ha et større kompetent miljø i ryggen. Jeg har derfor hatt hunder med lite aggresjon mot andre hunder.

Rasen kan også være territorielle i varierende grad. Mine to første vokste opp innenfor ring 2 i Oslo og hadde svært lite vokt når vi flyttet ut på landet, dog ble Bo flinkere og flinkere til å passe på (selvutnevnt). App'en er helt motsatt og setter igang et svare leven hvis løsbikkjer kommer inn på tomta.

Alle mine har vært matvrak av dimensjoner så når jeg hører om kresene hunder eller matvegrere så er det så langt unna min hverdag at jeg har vanskelig for å se det for seg med mine.

Sånn rent treningsmessig har jeg hatt hele spekteret, Bo etter fylte 3 år var en mester i å imitere sofaputer og syntes jeg kunne putte dette treningsmaset langt oppi #%*!?!. Dog gikk han klasse tre rallyøvelser...helt på sine egne premisser. Derfor kom Dingsen i hus fordi jeg ønsket å trene mer LP og hun leverer hun. App'en er mellom disse men er enn så lenge meget ung og lite fokusert men det kommer seg veldig her også.

I rasestandaren står det at rasen kan være reservert ovenfor fremmede, dette har jeg ikke sett veldig mye av. Mine faller iaf kke under dette. Men jeg har sett veldig redde/skeptiske individer, ikke bra.

Ja, og rasen kan ha mye jakt spesielt stadard type. Mine har en god dose men de (iaf Panda) har også innkalling så dette er ikke et veldig problem for meg.

Ja dette ble jo et middels essay i lengde, beklager det :innocent: Kjempe hyggelig at noen er så interessert i "min" rase :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blendababy :wub: Nydelig alle tre, og trist å lese at Bo har forlatt dere. :(:hug:

Hei hei :wave:

Ja hun er som snytt ut av sin mors nese, på godt og vondt :teehe:

Det var (er, innimellom) skikkelig trist med Bo, men jeg vet at nå har han ikke mer smerter og det er en trøstende tanke. Takk for medfølelsen.

Og, gratulere til deg med familieforøkelsen. Så stas :banana:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...