Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg er eier av en flott blandingshund av rasen Border collie, labrador og Rottweiler, han har nettopp blitt 1år. Vi vurderer nå å få oss en valp til i løpet av halvåret. Slik det var med hunden vi har nå, så fikk vi han påsken 2013, så vi hadde masse fri den første tiden. Men det er jo ikke alle som får seg valp den uken.

Det jeg lurer på er for dere som har hund, hvordan var den første tiden med valpen hjemme? Tok dere for eksempel fri fra jobben 1 månede, eller lot dere valpen være alene på dagen?

Skrevet

Vil anbefale deg å sette av tid til å være sammen med valpen. Husk at når den kommer til deg er den akkuratt tatt fra mor og søsken, og har til da alltid vært vandt til å ha noen rundt seg. Har lest en anbefalning om minst 14 dager, og husk å tren på at valpen skal være hjemme alene når må på jobb :)

Skrevet

Planen min var å få valpen når jeg begynte sommerferie. Men jeg fant vel ut at det er ikke så lett å beregne slikt:) Jeg hentet valpen på en lørdag, hadde han med på jobb ( i bilen) på mandag. Slik gjorde vi i halvannen uke før mannen kom hjem fra sjøen. Et lite lappeteppe av diverse løsninger før han begynte å være alene hjemme halve dager fra ca 6 mnd, og nå når han er 11 mnd er han noen ganger alene 8 timer.

Rett og slett vanskelig å planlegge før en ser hvordan hunden er tror jeg. Men er nok godt å ha en god del backup- planer.

Skrevet

Jeg er student og hadde et veldig rolig semester når jeg fikk valp. Var derfor for det meste hjemme med ham eller hadde ham med meg på skolen de fire første mnd. Nå er han seks mnd og er alene 7 timer dagen da jeg er i praksis.

Trente masse på å være alene hjemme helt fra starten, og nå går det veldig fint :)

Skrevet

Jeg hadde hjemmekontor en uke da vi fikk Ozu. Og siden min samboer jobber nattevakt med skiftordning (syv dager på og syv dager av), så hadde han sin friuke da jeg begynte på jobb igjen. Og selv om han jobbet tredje uka, så var jo det om natten, så han var hjemme og sov på dagtid. Så Ozu var sjelden, og er fortsatt sjelden, hjemme alene.

Skrevet

Jeg synes 14 dager bør være absolutt minimum. Jeg tror vi hadde 3 uker med siste (første var jeg sykemeldt, så da hadde vi flere mnd). Da var gubben hjemme i lunsjen og luftet ham og jeg hadde 5-timers arbeidsdager, så han var aldri alene mer enn et par timer i strekk. Men det var for lite, og tok lengre tid enn om vi hadde hatt 4 uker til treningen, tror jeg.

Skrevet

Ida hadde vært hos oss i to uker da vi begynte på jobb. Men da var hun i sammerom som min andre voksne hund. Ida gikk løs, mens Nora(voksne) lå i bur i samme rom. Ida var da 12 uker gammel. Er nå 14 uker nå, og hjemme 6-7 timer. Eneste er at hun ikke klarer holde seg alltid, så kommer hjem til en tissedam noen dager. Så henne på live camera til og begynne med, og hun bare sover/biter på bein/leker og sko :P haha

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg hadde min valp med på jobb i ca 2 måneder. Så lenge som det var mulig egentlig. Mye fordi min eldste hund ikke likte valpen og de trengte tid på bli kjent med hverandre. Det er bare en fordel å bruke mye tid med valpen i starten, både for å knytte bånd, miljøtrene, og at det blir en litt mykere overgang for den eldste også med å gi den pauser fra valpen. Nå er begge løse i huset sammen når jeg er på jobb. Men jeg ville satt av minimum 14 dager til en liten valp. MINST. Og helst da ta den med på jobb/ i bilen en periode etter det.

Skrevet

Kjæresten min tok seg ferie i 2 uker og jeg jobbet, men tok valpen med flere ganger på jobb (varefremmer i butikk), og lot han ligge i bilen mens jeg var inne og gjorde mitt, maks 1 time.

Vi fikk valpen rett før jeg flytter til Oslo, og var arbeidsløs så jeg var mye med han, men om jeg hadde hatt jobb og mulighet til og tatt han med , så ville jeg gjort det. Det er mange sjefer som er generøse når det kommer til å ha med en valp på jobb, så lenge den ligger rolig i buret sitt.

Nå så har jeg en valp som er komfortabel med å være hjemme alene, elsker å kjøre bil og slappe av er det beste i hele verden.

Skrevet

Jeg er student, og fikk henne rett før sommerferien. Altså hadde jeg rundt 3 mnd hvor jeg var hjemme med henne :ahappy: Trente gradvis på å være hjemme alene. Nå er hun 9,5 mnd, og er fortsatt sjelden alene over lengre tid, ettersom jeg har en veldig fleksibel hverdag :) Men vi har trent på det, så om hun må, klarer hun det helt fint :thumbsup:

Skjønner at ikke alle har mulighet til å gjøre det slik som jeg hadde mulighet til, men jeg mener at når man skaffer seg hund må man tenke gjennom hvordan man kan løse dette og ha noen alternativer. Ta med hunden på jobb/i bilen, ta ut noen uker ferie, hjemmekontor, dele opp ferien hvis man har samboer, gå halve dager på jobb, dra hjem i lunsjen og lufte, evt. alliere seg med foreldre/søsken/naboer om å lufte eller lignende. Synes å være hjemme 14 dager med valpen er absolutt MINIMUM. Helst lenger..

En bekjent av meg skaffet seg hund en fredag og dro på jobb på mandagen.. Det er IKKE greit..

Skrevet

Jeg synes 5 uker er et minimum hvis den skal være alene hjemme fulle arbeidsdager. Det tar tid å lære den det. Jeg har alltid tatt ut full ferie når jeg har hatt valp. Nå jobber jeg kun netter, så den er ikke alene på dagen, men sammen med meg når jeg sover. Derfor tar jeg kun 3 uker denne gangen.

Skrevet

Jeg synes det er viktig å være hjemme med valpen en stund før du lar den være alene. Det er dog viktig å trene på å være alene helt fra starten, så ikke dette blir noe problem når du starter i jobb :) Jeg kjøpte meg valp i eksamensperioden, og var hjemme med valpen i nesten to mnd. Trente mye på å være alene, så overgangen til jeg begynte å studere igjen gikk fint! Det er viktig med gradvis tilvenning :) Lykke til med ny valp!

Skrevet

Det der kjenner jeg blir vanskelig for meg når jeg surrer meg til valp neste gang. Dersom jeg skaffer meg valp i år så jobber jeg med/deler kontor med ei som er allergisk- hvilket betyr at valpen sannsynligvis ikke kan være med på jobb halve dager osv. Hun liker hunder, spesielt valper, men det er litt ufint å dra meg seg det inn til noen som er allergiske liksom..
Og hvor flaks kan man ha ift å få valp til f.eks. sommerferien? Tenk så kjipt å ta ut ferie til planlagt henting av valp- så kommer det bare motsatt kjønn av det du skal ha, eller tispen går tom. Så må man enten vente til neste år, eller så står man der med en annen valp et halvår senere og har tatt ut ferie allerede liksom.. Nei steike, det er mye som skal klaffe i såfall.

Men er enig i at 14 dager bør være et minimum, men med litt valpepassere, halve dager på jobb dersom man får til det, ligge i bilen osv så tror jeg ikke at det vil være noen krise. Men man kan ikke bli irritert hvis valpen gjør fra seg inne liksom.. Med rotta var jeg student og hadde fri hele sommerferien, så vi var sammen fra 15 juni til 15 august hver eneste dag liksom :P La ikke noe vekt på å lære å være hjemme alene annet enn det som kom naturlig, når jeg var på trening eller satt på do liksom :P Det gikk helt av seg selv når jeg begynte på skolen igjen. 3 timer her, 4 timer der. null stress :)

Guest Klematis
Skrevet

Jeg hentet han, og hadde en uke fri like etter, når jeg var på jobb, var han med.

Da han ble så stor at jeg skulle venne han til å være alene, hadde jeg han hos en kollega som bodde nærmere jobb enn jeg, så vi kunne ta en tur innom ila arbeidsdagen å se at alt var stille.

Da jeg følte meg trygg på at han hadde det bra alene, var han hjemme hele dagen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...