Gå til innhold
Hundesonen.no

Duller vi for mye med hundene våre...?


MiO
 Share

Recommended Posts

Nå er dere litt SGT'er, for MiO har overhodet ikke snakket om det dere snakker om. Bruk av dekken, potesalver eller whatevs for hunder som trenger det. Det står jo i trådens tittel: det handler om dulling, ikke behov. Hvorfor ialledager skal man føle seg vonbroten og "truffet" om man bruker dekken og div hjelpemidler av BEHOV? Det har jo ingen ting med saken å gjøre :P Slapp av, ingen dømmer dere for whatevs you're doing! :sorcerer: De stiller filosofiske spørsmål på et *diskusjonsforum*, for å skape aktivitet her inne.

Nå er det du som er SGT som fanden sjæl med bibelen i hånda. ;) Du leser veldig mye i mitt innlegg som ikke er der, det var iallfall ikke intensjonen. Jeg føler meg på ingen måte truffet altså, jeg forsøkte bare å si at dulling er relativt, behov er like relativt, at vi ikke vet omstendighetene og ga en mulig forklaring hvorfor vi duller unødvendig med hundene våre. :) Jeg sa meg ikke spesielt uenig med MiO engang jeg.

Litt kjipt om du skal skape sur stemning i en helt uskyldig tråd ved å lese ting i så negativt lys som det du gjør nå. :) For om det blir sur stemning så bør du ta det på egen kappe denne runden. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje det, kanskje ikke. Who cares. De er hobbyen vår, det er vanlig å bruke penger og tid på hobby, også på unødvendige ting. Herregud, du skal se Marimannen og hans saltvannsakvarium, det blir beh

Du har vel åpenbart ikke erfaring med så mange ulike hunderaser? Du vet ulike raser har ulike pelstyper, og ulike pelstyper krever ulikt stell. Om jeg skulle kastet børsten og sjampoen, så ville bikkj

Jeg har ikke dekken til dem (skulle gjerne hatt), men jeg elsker å dulle med hundene mine. Ja, de er dyr og alt det der, men jeg blir lykkeligere av å kunne skjemme dem bort og dulle med dem. Jeg like

Posted Images

Nei nå skjønner jeg ikke hva du snakker om, i'm all peace and brotherhood i mitt innlegg (insert type jamaican guy med peace-tegn-bilde her :P )

Det er super-rasta å kalle andre for sure gamle tanter ja. :P Have fun with that. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh, tror egentlig ikke jeg duller så mye nå? Med mindre babysnakkestemme og tyggeben er dulling da. :P Sambo er nok uenig dog, kattemenneske som han er.

Før dulla jeg mye mer enn hva jeg gjør nå. Blir kanskje mer dulling i fremtiden. Går veeeldig i perioder hos meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undres litt i blant...duller vi for mye med hundene våre i dagens samfunn?

For eksempel...Overser vi det faktum at svært mange av de er utstyrt med fin pels, og likevel kler på de i tjukke lag - uansett pelslengde om vinteren? Jeg ser på diverse Facebook sider at det stadig vekk er folk som har "min" rase, tykkpelse og langhårede, som poster bilder av sheltier med dekken på. Det er altså mange som driver og kler på dem dekken?! Jeg måper litt. Hvorfor i alle dager skal en rase som fint er i stand til å holde varmen selv, være i kledd dekken ute selv om det er snø eller kaldt?

Fordi de kanskje fryser på tross av pelsen?

Om jeg ikke kler på Ganzie når det bikker mer enn 8-9 kuldegrader så er det faktisk i mine øyne dyreplageri. Det ser antageligvis hysterisk teit ut, langpelset hund med potesokker og genser/dekken i 10 kuldegrader, men det må til. Hun fryser veldig fort, og hun får vondt i kroppen. Om hun blir kald på beina så halter hun selv lenge etter at hun kommer inn, det er helt tydelig at leddene i tærne rett og slett "låser seg".

En kald Ganzie er en svært trist og smertepåvirket Ganzie. Så jeg kler på bikkja, selv om hun har (mye!) pels.

Inya derimot kler jeg kun på dersom det er 20 kuldegrader og mye vind. Hun har funksjonell pels som isolerer godt, og hun tåler dermed kulde mye bedre enn gamlemor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi "duller" mye med hundene i dagens samfunn. Om det er for mye eller for lite gidder jeg ikke å ta stilling til.

Jeg ser det på som en naturlig konsekvens av at vi generelt sett "duller" mer med alt i den moderne verden. Vi duller mer med unger, duller mer med oss selv, duller mer med de eldre, og vi duller til og med mer med bilene våres. Vi duller, eller dulles med, mer i skole og på jobb. Aldri har vi hatt så god råd som vi har nå, og aldri har presset (eller er det bare anledningen?) til å bruke de pengene, kjøpe dyre klær og "gadgets" til barna, til oss selv og til om med til husdyr.

Om dette er en bra eller dårlig ting vet jeg ikke, men det er sannsynligvis en mye mer nyansert svar enn "ja" eller "nei". Det man vet, er at siden tidenes morgen da menneske hoppet ned fra trærne og tok beina fatt har alt vært bedre før.

Personlig så kjøper jeg det "beste" (og ofte dyreste) til hundene mine, for jeg vil at de skal ha det bra, eller optimalt, som kanskje er ett bedre ord. Om dette er dulling eller ikke gir jeg litt beng i, så lenge JEG er fornøyd med det jeg ser jeg får igjen for de ekstra kronene det koster å "optimalisere"hverdagen til hundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh, tror egentlig ikke jeg duller så mye nå? Med mindre babysnakkestemme og tyggeben er dulling da. :P Sambo er nok uenig dog, kattemenneske som han er.

Før dulla jeg mye mer enn hva jeg gjør nå. Blir kanskje mer dulling i fremtiden. Går veeeldig i perioder hos meg :P

Min far mener forøvrig jeg duller når jeg ikke tillater at bikkja får varmebehandlede ben til enhver tid. Hadde det vært farlig hadde ikke bikkjene i thailand levd lenge liksom. (Min stemor er fra thailand)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder, jeg duller så mye (lite) jeg vil. Get over it. :aww::lol:

Syns jeg det er greit å reise meg for å bre teppe over hottentott som mener hun fryser inne i 23 plussgrader - så ja vel - hvorfor skulle det bry noen andre?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart jeg duller med hundene mine! Innen rimelighetens grenser. Den eldste hunden min fryser fort, så hun har jeg både gensere, dresser og dekken til i alle slags materialer og fasonger. Hurtta er min bestevenn og hun har mest sannsynlig bedre uteklær enn det jeg selv har. Når hun først trenger klær, ser jeg ikke problemet med å kjøpe en søt rosa hettegenser med princess på, i stedet for et praktisk, svart dekken som garantert hadde gjort samme nytten.

Schäferen har et regndekken, fordi jeg synes våt og sandete hund er bånn. Hun TRENGER det ikke, men jeg synes det er greit. Ellers har hun ikke noen klær, for hun holder varmen på egenhånd.

Jeg har også ørtenogførti halsbånd, bånd og seler til mine. I alle slags typer. Alt fra biltema sine 30,- halsbånd til etpar Kifani halsbånd sydd på mål til 400-500. Jeg får skikkelig god-følelse av å handle utstyr til hundene mine. Bikkjene bryr seg ikke hva de har på, så lenge det er behagelig. Så jeg vet ikke om det kalles dulling når det kun er for min egen del? Og siden jeg har to, så må de jo så klart matche, ikke sant? Så da må jeg ha to av hvert. Det er jo helt logisk.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjene bryr seg ikke hva de har på, så lenge det er behagelig.

Jeg trodde jeg ble gal der ett lite sekund! Skreiv du ikke ubehaglig? Og det hadde jeg selvfølgeglig tenkt å ha det morro med. Men du retta det opp slik at i quoten min så står de "behagelig", mens på den samme siden jeg er på der innlegget ditt står, står det "ubehaglig. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde jeg ble gal der ett lite sekund! Skreiv du ikke ubehaglig? Og det hadde jeg selvfølgeglig tenkt å ha det morro med. Men du retta det opp slik at i quoten min så står de "behagelig", mens på den samme siden jeg er på der innlegget ditt står, står det "ubehaglig. :P

Haha, ja, jeg tenkte å skrive "så lenge det ikke er ubehagelig", men glemte bort ikke'en! Så det etterpå når jeg leste igjennom innlegget. Best å rette på det før noen ser det *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, generelt synes jeg ikke at det er for mye dulling av hunder i dagens samfunn. Hva vil det egentlig si, da?

Å ta på en hund et dekken som strengt tatt kanskje ikke var helt nødvendig ser jeg heller ikke på som overdreven dulling akkurat, blir det ikke plagsomt varmt for hunden, gjør det ingen verdens ting uansett? Og kanskje det var fordi de skulle stå en del stille i kulden som kanskje ikke er så heldig for muskulaturen, kanskje det slapset ute og hunden da ville bli veldig fuktig uten, kanskje hunden har en helsehistorikk etc. og ikke minst er det veldig individuelt hvor raskt huden fryser uansett om man er samme rase.

Nei, så lenge hunden har det bra og blir behandlet som nettopp hund, er det akkurat det samme om du velger å bruke unødvendig mye penger eller andre ressurser på hunden, vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at min golden valp ikke trenger dekken. Men pga mye snøballer i pelsen så går hun med kondomdress- hun storkoser seg og jeg har bedre samvittighet. Ligger hun i kald bil, i kaldt vær er det dekken.

Dalmisen jeg hadde før hadde spondylose,og kunne på dager med -10. Ha på seg, Back on track nettingdekken, vinterdekken, hals og potesokker- kun for at hun skulle synes det var behagelig å være ute, og ikke ha vondt når hun kom inn igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller ikke med hundene mine i den forstand at jeg har på dekken, for det MÅ de ha på hvis det er veldig kaldt. Noe annet er dyreplageri. Jeg duller kanskje mer enn andre, med at jeg gir de mye tid og oppmerksomhet, har mye samvittighet ovenfor dem, tenker mye på hvordan de har det, bekymrer meg for ting og tang, gir de kvalitetsmat som jeg kjører langt for å hente, Bruker ekstra penger på diverse utstyr, (ny bil for eksempel! hehe) , planlegger mye rundt dem.

Men nå har ikke jeg barn, så da blir det litt naturlig at ekstra tid og oppmerksomhet går til dem. Men det er jo derfor jeg har hund, jeg liker å ha noe å ta vare på :) Føler at dette er en fornuftig tankegang/ansvarsfølelse, ikke menneskegjøring.

Det kan nok være dulling i andres sine øyne, spesielt de som ikke har hund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, så lenge hunden har det bra og blir behandlet som nettopp hund, er det akkurat det samme om du velger å bruke unødvendig mye penger eller andre ressurser på hunden, vel.

Og det er vel nettop det egentlig TS lurer på, duller vi de bort fra å være hunder?

Tenker ikke på når det er behov, men steller/ordner/overanalyserer vi for mye?

Som Bård sier, vi lever i et veldig godt samfunn og bruker masse penger på dyr, barn og materielle ting. Gjør det oss overbeskyttende og duller for mye? Jeg vet ikke

Bruker selv dekken når det trengs, så det handler ikke om å ikke ta vare på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er noen som duller veldig mye med hundene sine. Kjenner noen som skal ha det stille rundt når hunden sover, drar tidlig fra besøk (som hunden er med) for at hunden skal legge seg tidlig om kvelden, duller noe veldig i forhold til å passe den fra andre hunder osv. DET syns jeg er dulling. Å kle på hunder som trenger det syns jeg er på sin plass, men det er alltids folk som tror hunden tåler mindre enn de egentlig gjør.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi duller med pudlene våre - de får ligge i sofaen, har på seg klær ute, gir dem snacks som de strengt tatt ikke trenger. Eller, det er vel egentlig ikke dulling, det er bare sånne ting som gjør det ekstra hyggelig å ha hund, når de er en del av familien.

Tanten min lever i symbiose med Kaos (mellompuddel) og han er nok tidenes mest bortskjemte hund, men han har ikke tatt skade av det på noen måte (som i at han er kresen, sær eller teit). Hun ville jo ikke gjort alt det hun gjør for Kaos hvis det ikke hadde gledet henne. Han går i hundebarnehage, er aldri hjemme alene og har en babydyne med dynetrekk i økologisk bomull. :lol:

Tenker som så at det er okei å dulle med hundene sine, så lenge det ikke går ut over ens egen livskvalitet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante synes at vofsen trenger menneskemat fordi han tigger. Så julaften fikk han ribbe med svor. Bikkja fikk naturlignok diare i flere dager. Men han kommer til å få ribbe neste år også, fordi hun er så "snill" mot han. Det er sånt jeg synes er unødvendig dulling.

Hunden kunne like gjerne ha fått et rent stykke kjøtt eller et tyggebein.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller jo litt med hundene mine jeg også, da. Det må jeg innrømme. Bortsett fra at jeg ikke kler på dem (fordi de fryser ikke) altså :D

En form for "dulling" var at jeg en periode hadde som hobby å stadig kjøpe nye halsbånd og kobbel til dem. De har mange halsbånd og mange kobbel, med andre ord, men jeg endte opp med å bruke kun et fast sett til dem hver da... Men jeg synes det var gøy å kjøpe nye halsbånd hele tiden, selv om

1) pene og dekorative halsbånd er bortkastet i en langpelset hund med stor pelskrage

og

2) den ene hunden rygget rett ut av et slikt vanlig halsbånd langs motorveien en dag fordi han ble redd.... (Etter det har jeg kun brukt Hurtta halvstrup på de)

Men jeg duller altså i vei, på min måte. Men jeg synes ikke jeg duller for mye.

De fikk nettopp en hundekjeks hver av meg, helt uten grunn og kun fordi de er så søte og fine :D

De fikk en ny type kjeks jeg har kjøpt med "andekjøtt" fra James Wellbeloved. Som jeg har kjøpt fordi jeg har lyst å dulle med hundene i blant :- ) Og så dullet jeg litt mer i dag, for jeg satt nettopp nå i stad og la inn en ny bestilling på en liten haug med hundekjeks av samme typen, siden den ble så voldsomt populær hos begge hundene mine, men nå bestilte jeg i tillegg flere andre smaker som lam og fisk i tillegg. Det er ikke sikkert de smaker så forskjellig, tross alt, kanskje bare et salgstricks, og så er det samma kjøttet i alle samma....:-) Men jeg kjøper det likevel, satser på at reklamen holder det den lover, for jeg vil nemlig dulle litt med hundene mine og å gi dem forskjellige smaker - det innbiller jeg meg er litt ekstra stas for dem.

De fleste av oss duller vel mer eller mindre med hundene våre på et eller annet vis, ja. Men som sagt; noen ganger synes jeg det blir litt mye. Særlig når jeg ser påkledde hunder med hunde-hettegensere og bling og gud-vet-hva som bæres på armen fordi den ikke liker å bli våt på labbene sine, stakkars "babyen"... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er vel nettop det egentlig TS lurer på, duller vi de bort fra å være hunder?

Tenker ikke på når det er behov, men steller/ordner/overanalyserer vi for mye?

Som Bård sier, vi lever i et veldig godt samfunn og bruker masse penger på dyr, barn og materielle ting. Gjør det oss overbeskyttende og duller for mye? Jeg vet ikke

Bruker selv dekken når det trengs, så det handler ikke om å ikke ta vare på hunden.

Grensen for hva man anser som FOR mye er jo like individuelt som det eksisterer personer regner jeg med, men sånn generelt synes jeg ikke at de fleste duller for mye, nei. Veldig forskjell for meg å vie tid og elske sin hund enn overdreven dulling, men for andre igjen er det jo "bare en hund" igjen, og de kan jo ha veldig gode liv de og.

Vet at alle rundt meg synes jeg duller for mye derimot. :) Livet mitt dreier seg på mange måter om hunden, han blir alltid prioritert først, og jeg jobber også kun 50% nettopp på grunn at at jeg synes det er altfor lenge for hunden å være alene mer enn maks 6 timer hver hverdag ( med reisevei). Mange tenker jo at det er helt drøyt sikkert, jeg derimot gjør det jeg har samvittighet til, og jeg har jo selv valgt å være hundeeier og det mener -jeg- at er min plikt å tilrettelegge meg etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jada, jeg duller med han. Det er fordi han er en veldig viktig kilde til trivsel for meg, jeg er opptatt av at han skal ha det best mulig her hos meg. Jeg og han er som erteris, der jeg er, der er han, og slik vil jeg ha det. Ja, jeg ofrer en hel del sosialt som han ikke kan være med på, men det var jeg som valgte han, han valgte ikke meg, så da må jeg prioritere han.

Jeg er også meget nøye på hvem som får passe han.

Han sover i senga og ligger i sofaen, Jeg vet at det ikke er nødvendig, og at han har det like bra på gulvet, men jeg synes det er så koselig.

Klær bruker han når det er nødvendig p.g.a kulde, men han har selv klare meninger om hva som er akseptabelt å gå rundt med, og det er kun en ullgenser han finner seg i å ha på seg. Og potesokker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...