Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her er en liten historie om min avdøde hund Aika (blanding av akita inu og alaskan malamute)

novembertur08-forstesnoen145_zps5af69280

Som pelshunder flest så røytet også hun noe helt vanvittig to ganger om året og jeg som i grunnen HATER husarbeid holdt på å tørne gæern av alle hybelkaninene hun etterlot seg.

Så i stedet for å la kaninene gjemme seg under sofaen og i alle krinkler og kroker så bestemte jeg meg for å gjøre noe med det.

aikaroslashyter_zps725a8e89.jpg


Bildet skulle vel tale for seg selv...? Dette er forøvrig resultatet etter to minutter med stålbørsten.... jihaaaaaaa så gøy det er med pelsdyr!

Nå syntes jeg jo ulla var veldig deilig å ta i der den lå i en diger haug (naboen trodde forøvrig at det var katta som var tygget i filler som lå der når han så bildet...).

Så jeg bestemte meg for å spare den. Man vet jo aldri hva man kan få bruk for som Øystein Sunde sier i sangen.

Hver vår og høst ble ulla tatt vare på og stappet i en striesekk og gjemt nede i kjellerstua og glemt. Det ene året etter det andre gikk og til slutt var sekken full. Hva nå?

Ei dame jeg kjenner fikk overta ulla og etter noen uker fikk jeg den tilbake...

bilde2_zpsa325b1b2.jpg

... en smule forvandlet!!

Saueull og hundeull i skjønn forening og verdens mykeste å ta i :)

genseraika_zps5bf4fa74.jpg

Nå er hybelkaninene som Aika etterlot seg på vei til å forvandles til en genser :)

Min skjønne Aika døde for 3 1/2 år siden i en alder av nesten 11 år. Jeg savner henne kjempemasse men hun lever liksom videre i de varme myke plaggene som kommer fra henne - jeg gleder meg veldig til genseren er ferdig :)

Snipp snapp snute - kanskje flere med pelshunder som kan gjøre det samme?

  • Like 28
Skrevet

>> Nå er hybelkaninene som Aika etterlot seg på vei til å forvandles til en genser :)

Artig historie, takk for at du delte dette, utrolig flott hund du hadde!

Skulle tro man kunne lage en slags varm vinterdyne av ulla også.

Skrevet

Dette har jeg faktisk vurdert mange ganger :) En stund samlet jeg pels i en stor papirpose, men det gikk i glemmeboka da jeg innså at jeg ikke kjenner noen som spinner :hmm:

Håper du deler resultatet med oss :ahappy:

Skrevet

Snipp snapp snute - kanskje flere med pelshunder som kan gjøre det samme?

Så gøy å se :) Spinner og strikker av hundeull selv, men får ganske mange kommentarer på det, ikke alltid av den hyggelige typen... Holder på å spare opp ull av gronnisen nå :)

Skrevet

Så gøy å se :) Spinner og strikker av hundeull selv, men får ganske mange kommentarer på det, ikke alltid av den hyggelige typen... Holder på å spare opp ull av gronnisen nå :)

Hvorfor i all verden skulle folk ha negative kommentarer til det? :huh:

Skrevet

Jeg hadde sokker fra hundepels da jeg var liten. Var fra en leonberger. De samlet ull fra den, men fikk også hele hunden klippet da den døde. Det er de beste sokkene jeg noen gang har hatt. :yes: De ble helt utrolig myke!

Skrevet

Når minste blir større tenker jeg gjøre det! Eldstemann røyter ikke nok alene til at det blir noe selv over lang tid pga dårlig pelset, men når minstemann får voksenpels tror jeg ikke det blir noe problem!

Skrevet

Er det bare jeg som synes det er litt creepy, altså? :lol: Hundeklubben her skulle gjøre det og tove sitteunderlag. Jeg kjenner at jeg (spesielt etter at hunden er død) definitivt ikke vil kle meg i eller sitte på hundens pels. Kanskje jeg er sær :lol:

Skrevet

Er det bare jeg som synes det er litt creepy, altså? :lol:

Niks, viste til samboer og reaksjonen hans var: "Æsj!" :lol:

Jeg tror ikke jeg heller hadde gjort noe sånt :P Årsak uvisst, men bare.. nei.

Men koselig historie var det da :D

Skrevet

Er det bare jeg som synes det er litt creepy, altså? :lol: Hundeklubben her skulle gjøre det og tove sitteunderlag. Jeg kjenner at jeg (spesielt etter at hunden er død) definitivt ikke vil kle meg i eller sitte på hundens pels. Kanskje jeg er sær :lol:

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være creepy jeg. Man pleier jo ikke å synes at det er creepy å ha få seg en ullgenser laget av sau, alpakka eller angorakanin?

God utnyttelse av tilgjengelige ressurser. :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være creepy jeg. Man pleier jo ikke å synes at det er creepy å ha få seg en ullgenser laget av sau, alpakka eller angorakanin?

God utnyttelse av tilgjengelige ressurser. :P

For min del ville jeg heller ikke hatt på meg plagg av sau eller angorakanin om jeg hadde et like personlig forhold til de som til hunden min. Like ekkelt det :P

Skrevet

Så fin historie!!

Ang ekkelt: jeg synes ikke det er det, men å barbere/flå (ikke vet jeg..) og bruke pelsen ETTER at hunden er død hadde jeg ikke orka! Å spare på pelsen mens hunden fortsatt lever synes jeg blir noe annet. Hehe.

Skrevet

Niks, viste til samboer og reaksjonen hans var: "Æsj!" :lol:

Jeg tror ikke jeg heller hadde gjort noe sånt :P Årsak uvisst, men bare.. nei.

Men koselig historie var det da :D

Samboer også sa "æsj, hvorfor i all verden skulle man gjøre det?"

Litt kult, men ville ikke gjort det selv. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...