Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund - nå med flere bruksområder :)


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Her er en liten historie om min avdøde hund Aika (blanding av akita inu og alaskan malamute)

novembertur08-forstesnoen145_zps5af69280

Som pelshunder flest så røytet også hun noe helt vanvittig to ganger om året og jeg som i grunnen HATER husarbeid holdt på å tørne gæern av alle hybelkaninene hun etterlot seg.

Så i stedet for å la kaninene gjemme seg under sofaen og i alle krinkler og kroker så bestemte jeg meg for å gjøre noe med det.

aikaroslashyter_zps725a8e89.jpg


Bildet skulle vel tale for seg selv...? Dette er forøvrig resultatet etter to minutter med stålbørsten.... jihaaaaaaa så gøy det er med pelsdyr!

Nå syntes jeg jo ulla var veldig deilig å ta i der den lå i en diger haug (naboen trodde forøvrig at det var katta som var tygget i filler som lå der når han så bildet...).

Så jeg bestemte meg for å spare den. Man vet jo aldri hva man kan få bruk for som Øystein Sunde sier i sangen.

Hver vår og høst ble ulla tatt vare på og stappet i en striesekk og gjemt nede i kjellerstua og glemt. Det ene året etter det andre gikk og til slutt var sekken full. Hva nå?

Ei dame jeg kjenner fikk overta ulla og etter noen uker fikk jeg den tilbake...

bilde2_zpsa325b1b2.jpg

... en smule forvandlet!!

Saueull og hundeull i skjønn forening og verdens mykeste å ta i :)

genseraika_zps5bf4fa74.jpg

Nå er hybelkaninene som Aika etterlot seg på vei til å forvandles til en genser :)

Min skjønne Aika døde for 3 1/2 år siden i en alder av nesten 11 år. Jeg savner henne kjempemasse men hun lever liksom videre i de varme myke plaggene som kommer fra henne - jeg gleder meg veldig til genseren er ferdig :)

Snipp snapp snute - kanskje flere med pelshunder som kan gjøre det samme?

  • Like 28
Lenke til kommentar
Del på andre sider

>> Nå er hybelkaninene som Aika etterlot seg på vei til å forvandles til en genser :)

Artig historie, takk for at du delte dette, utrolig flott hund du hadde!

Skulle tro man kunne lage en slags varm vinterdyne av ulla også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy å se :) Spinner og strikker av hundeull selv, men får ganske mange kommentarer på det, ikke alltid av den hyggelige typen... Holder på å spare opp ull av gronnisen nå :)

Hvorfor i all verden skulle folk ha negative kommentarer til det? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som synes det er litt creepy, altså? :lol: Hundeklubben her skulle gjøre det og tove sitteunderlag. Jeg kjenner at jeg (spesielt etter at hunden er død) definitivt ikke vil kle meg i eller sitte på hundens pels. Kanskje jeg er sær :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som synes det er litt creepy, altså? :lol:

Niks, viste til samboer og reaksjonen hans var: "Æsj!" :lol:

Jeg tror ikke jeg heller hadde gjort noe sånt :P Årsak uvisst, men bare.. nei.

Men koselig historie var det da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som synes det er litt creepy, altså? :lol: Hundeklubben her skulle gjøre det og tove sitteunderlag. Jeg kjenner at jeg (spesielt etter at hunden er død) definitivt ikke vil kle meg i eller sitte på hundens pels. Kanskje jeg er sær :lol:

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være creepy jeg. Man pleier jo ikke å synes at det er creepy å ha få seg en ullgenser laget av sau, alpakka eller angorakanin?

God utnyttelse av tilgjengelige ressurser. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være creepy jeg. Man pleier jo ikke å synes at det er creepy å ha få seg en ullgenser laget av sau, alpakka eller angorakanin?

God utnyttelse av tilgjengelige ressurser. :P

For min del ville jeg heller ikke hatt på meg plagg av sau eller angorakanin om jeg hadde et like personlig forhold til de som til hunden min. Like ekkelt det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niks, viste til samboer og reaksjonen hans var: "Æsj!" :lol:

Jeg tror ikke jeg heller hadde gjort noe sånt :P Årsak uvisst, men bare.. nei.

Men koselig historie var det da :D

Samboer også sa "æsj, hvorfor i all verden skulle man gjøre det?"

Litt kult, men ville ikke gjort det selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...