Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her er en liten historie om min avdøde hund Aika (blanding av akita inu og alaskan malamute)

novembertur08-forstesnoen145_zps5af69280

Som pelshunder flest så røytet også hun noe helt vanvittig to ganger om året og jeg som i grunnen HATER husarbeid holdt på å tørne gæern av alle hybelkaninene hun etterlot seg.

Så i stedet for å la kaninene gjemme seg under sofaen og i alle krinkler og kroker så bestemte jeg meg for å gjøre noe med det.

aikaroslashyter_zps725a8e89.jpg


Bildet skulle vel tale for seg selv...? Dette er forøvrig resultatet etter to minutter med stålbørsten.... jihaaaaaaa så gøy det er med pelsdyr!

Nå syntes jeg jo ulla var veldig deilig å ta i der den lå i en diger haug (naboen trodde forøvrig at det var katta som var tygget i filler som lå der når han så bildet...).

Så jeg bestemte meg for å spare den. Man vet jo aldri hva man kan få bruk for som Øystein Sunde sier i sangen.

Hver vår og høst ble ulla tatt vare på og stappet i en striesekk og gjemt nede i kjellerstua og glemt. Det ene året etter det andre gikk og til slutt var sekken full. Hva nå?

Ei dame jeg kjenner fikk overta ulla og etter noen uker fikk jeg den tilbake...

bilde2_zpsa325b1b2.jpg

... en smule forvandlet!!

Saueull og hundeull i skjønn forening og verdens mykeste å ta i :)

genseraika_zps5bf4fa74.jpg

Nå er hybelkaninene som Aika etterlot seg på vei til å forvandles til en genser :)

Min skjønne Aika døde for 3 1/2 år siden i en alder av nesten 11 år. Jeg savner henne kjempemasse men hun lever liksom videre i de varme myke plaggene som kommer fra henne - jeg gleder meg veldig til genseren er ferdig :)

Snipp snapp snute - kanskje flere med pelshunder som kan gjøre det samme?

  • Like 28
Skrevet

>> Nå er hybelkaninene som Aika etterlot seg på vei til å forvandles til en genser :)

Artig historie, takk for at du delte dette, utrolig flott hund du hadde!

Skulle tro man kunne lage en slags varm vinterdyne av ulla også.

Skrevet

Dette har jeg faktisk vurdert mange ganger :) En stund samlet jeg pels i en stor papirpose, men det gikk i glemmeboka da jeg innså at jeg ikke kjenner noen som spinner :hmm:

Håper du deler resultatet med oss :ahappy:

Skrevet

Snipp snapp snute - kanskje flere med pelshunder som kan gjøre det samme?

Så gøy å se :) Spinner og strikker av hundeull selv, men får ganske mange kommentarer på det, ikke alltid av den hyggelige typen... Holder på å spare opp ull av gronnisen nå :)

Skrevet

Så gøy å se :) Spinner og strikker av hundeull selv, men får ganske mange kommentarer på det, ikke alltid av den hyggelige typen... Holder på å spare opp ull av gronnisen nå :)

Hvorfor i all verden skulle folk ha negative kommentarer til det? :huh:

Skrevet

Jeg hadde sokker fra hundepels da jeg var liten. Var fra en leonberger. De samlet ull fra den, men fikk også hele hunden klippet da den døde. Det er de beste sokkene jeg noen gang har hatt. :yes: De ble helt utrolig myke!

Skrevet

Når minste blir større tenker jeg gjøre det! Eldstemann røyter ikke nok alene til at det blir noe selv over lang tid pga dårlig pelset, men når minstemann får voksenpels tror jeg ikke det blir noe problem!

Skrevet

Er det bare jeg som synes det er litt creepy, altså? :lol: Hundeklubben her skulle gjøre det og tove sitteunderlag. Jeg kjenner at jeg (spesielt etter at hunden er død) definitivt ikke vil kle meg i eller sitte på hundens pels. Kanskje jeg er sær :lol:

Skrevet

Er det bare jeg som synes det er litt creepy, altså? :lol:

Niks, viste til samboer og reaksjonen hans var: "Æsj!" :lol:

Jeg tror ikke jeg heller hadde gjort noe sånt :P Årsak uvisst, men bare.. nei.

Men koselig historie var det da :D

Skrevet

Er det bare jeg som synes det er litt creepy, altså? :lol: Hundeklubben her skulle gjøre det og tove sitteunderlag. Jeg kjenner at jeg (spesielt etter at hunden er død) definitivt ikke vil kle meg i eller sitte på hundens pels. Kanskje jeg er sær :lol:

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være creepy jeg. Man pleier jo ikke å synes at det er creepy å ha få seg en ullgenser laget av sau, alpakka eller angorakanin?

God utnyttelse av tilgjengelige ressurser. :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være creepy jeg. Man pleier jo ikke å synes at det er creepy å ha få seg en ullgenser laget av sau, alpakka eller angorakanin?

God utnyttelse av tilgjengelige ressurser. :P

For min del ville jeg heller ikke hatt på meg plagg av sau eller angorakanin om jeg hadde et like personlig forhold til de som til hunden min. Like ekkelt det :P

Skrevet

Så fin historie!!

Ang ekkelt: jeg synes ikke det er det, men å barbere/flå (ikke vet jeg..) og bruke pelsen ETTER at hunden er død hadde jeg ikke orka! Å spare på pelsen mens hunden fortsatt lever synes jeg blir noe annet. Hehe.

Skrevet

Niks, viste til samboer og reaksjonen hans var: "Æsj!" :lol:

Jeg tror ikke jeg heller hadde gjort noe sånt :P Årsak uvisst, men bare.. nei.

Men koselig historie var det da :D

Samboer også sa "æsj, hvorfor i all verden skulle man gjøre det?"

Litt kult, men ville ikke gjort det selv. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...