Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå når det har blitt kaldt


Nemz
 Share

Recommended Posts

Min lille malteser blanding veier 3,3 kg. Har ingen underull. Han er 8 måneder.

Jeg har lest en del om hunder og kulde for å finne ut av hvordan jeg best tar vare på han da det kommer til tur i kulda. Han har sko og varm dress. Har kjøpt gamasjer i forhold til snø som fester seg. Så da har jeg jo gjort det jeg kan for at det skal være best mulig for han i kulde å snø.

Men.... Hva er for kaldt da det gjelder tur? -10? -15? -20? Tegn på at han syntes det er kaldt gir han jo fra -5, men da får man ikke gått noe tur nesten på vinteren i det hele tatt. Så vi har gått i -10 også. Men da gikk vi ikke så langt. Nå ser jeg på vær varslet at til uka blir det -15 og oppover. Hva gjør man da?

At de skriver om at små hunder ikke skal gå lengre turer da det er kaldt og ikke gå turer da det er veldig kaldt er jo greit nok. Men da burde de jo skrive hva som betegnes som kaldt og veldig kaldt for hunder også.

Håper noen hundeeiere kan hjelpe meg med dette, så jeg ikke plager lille gutten min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke man kan gi noen absolutt grense for hva som er "kaldt" eller "for kaldt" for hunder, da dette er svært individuelt. Mine to bostoner er i alle fall helt uenige i når det er så kaldt at man ikke orker å være ute lengre tid.

I går i dyp nysnø ville "mor" kun ut og tisse - så full fart inn igjen på badet med varmekabler og vetbed på gulvet.. Lillegutt var ute så lenge vi holdt på og måke - lekte og herjet i dypsnø (for han!) og virket ikke påvirket av verken vær eller vind.

Men et godt dekken og potesokker hjelper enormt for frysepinnen Moxy, da - men jeg gidder ikke å kle på henne for hver eneste lille tissetur - da er vi heller bare kjapt ut og inn igjen..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser du nok best på hunden :) Ikke bare hva som er kaldt, men hva som er for kaldt, når er det ikke koselig lengre.

Nå vet ikke jeg hvordan utstyr du har til hunden, men kanskje trenger du på de kalleste dagene og ha et vanlig foret dekken, utenpå dressen, som vil gi et ekstra isolerende lag over rygg/kryss. Jeg har ihvertfall ikke sett voldsomt tykke dresser, så på en korthåret hund eller en uten ull så ville jeg nok på kalde dager hatt på både og (ihvertfall om hunden gir uttrykk for at det er kaldt) :) så gjelder det jo og holde seg i bevegelse da om man har frysenpinner, ikke stopp opp eller rusle rolig rolig på dager med 15 speik liksom.

Jeg kjenner ihvertfall både store og små korthårede hunder (uten ull) som er med ut på tur opp til 15 speik ihvertfall, og tur for meg er minst 45-60 min, selv om de kanskje ikke legger ut på tur i 2-3 timer. De har da gjerne på seg dress og dekken eller 2 lag med dekken pluss potesokker.

Jeg tenker jo at din har en liten fordel ifht de som er helt korthåret, og det er jo at selv om pelsen ikke er veldig isolerende eller varm så har den kanskje ingen plasser som er helt naken? Så selv om pelsen slipper ut en del kroppsvarme og må ha dekken/dress for og ikke bli for kald så burde den beskytte nok til at du ikke trenger og være veldig redd for forfrysninger på mage osv som gjerne er litt utsatt hos en del andre, null pels og mange dekken som ikke dekker der.

Men det finnes ingen fasit, fryser den så må du ha på mer, liker den det bare ikke så må du avgjøre hvor langt du skal presse den med deg. Også må du nesten se an, hvor mange minus klarer du og kle ut slik at hunden ikke blir kald. :) Er det lengre perioder med for kaldt så er det jo også et alternativ og gå flere litt kortere turer enn en tur på en time :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok det er veldig individuelt, ja.

Chihuahua kameraten til Chicka er med ut i all slags vær, regn, vind og kulde.

Han har på seg dekken og det virker å holde i massevis for han.

Er imponert over lille skrotten som koser seg ute med alle de store hundene (han tror han er stor også) i -16grader og han er den som nekter å gå til bilen når turen er slutt, en skikkelig tøffing ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og rotta gikk i fjor vinter i alle fall 6 to-timersturer i -20 grader. Dette var søndagsturer i jevnt rusletempo.. Han fikk på seg sokker og en avklipt fleecegenser, så gikk vi. Ikkeno problem :) Her vi er nå er det ikke like kaldt på gradestokken, men det blåser mye så det blir j*vlig kaldt., da hender det han får regndekken over fleecen eller ullgenseren for å skåne mot vinden. De tåler litt altså, og jeg tror mye av det handler litt om vane. Jeg bruker dekken sjeldent, men sko ofte når det er under -7 grader. Er ganske konsekvent på det, så rotta tåler det fordi han er vant til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en pelshund, og det er sjelden det blir så kaldt her på kysten, men lurer på det samme av ren nysgjerrighet. Som valp storkoste han seg i 14-. Jeg sto i vinterjakke og frøs, og han lekte jordrotte i snøen. Nå nylig var det 4-5 minusgrader med kraftig vind, storm i kastene, og han kunne ikke brydd seg mindre. Så lurer på hva som "skal til" før det blir for kaldt til og med for ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tåler litt altså, og jeg tror mye av det handler litt om vane. Jeg bruker dekken sjeldent, men sko ofte når det er under -7 grader. Er ganske konsekvent på det, så rotta tåler det fordi han er vant til det.

Er du sikker på det? :)

Vi har/hadde 4 dvergpinschere, og det er veldig individuelt hvor fort de fryser, og alle er vant med det samme. Jeg kler på mine når de er kalde, uavhengig av hva gradestokken tilsier. Nå vet jeg hvilken temperatur og hva slags vær de tåler, så da kler jeg som regel på dem før de begynner å fryse. Det er ikke noe poeng å herde hunder. Kjøper man hund med "sommerpels" så må man også kle på dem når været tilsier det, selvsagt uten å dille.

Jo mindre hunden er, jo større er varmetapet (større overflate i forhold til volum), og jo viktigere er det å passe på at hunden ikke fryser. I tillegg bruker hundene mye unødvendig energi på å holde seg varme om man ikke kler på dem, så det er viktig å begrense varmetapet.

Er det kaldt (minusgrader), tørt og vindstille, så kan mine små være ute lenge uten dekken. Er det kaldt og fuktig i luften så må dekken på tidligere. Er det vind kan de trenge vindtett selv om lufttemperaturen egentlig ikke er så verst (plussgrader). Av mine 4 er/var det kun 1 som trenger potesokker.

Hvilken bekledning de trenger kommer også an på tempo på turene, er det skitur i raskt tempo holder det i -10 med fleecedress, hvor de ligger i varmepose i pauser. Er vi ute å rusler i samme temperatur så får de gjerne på vinterdekken med en gang. Da hundene var med på brevandring i vår, hadde de fleecedress og vindtett dress utenpå. Var ute en stund i -20 i fjor, og da hadde hundene på seg fleecedress, dekken og potesokker. Vi går ikke spesielt lange turer når det er særlig kaldere enn -10/15, på grunn av at det ikke er bra for lungene mine ( :icon_redface:).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elisabeth00 Ja, han tåler det. Det vises ganske fort hvis han synes det er kaldt, og jeg tar jo hensyn til værtype også.. -10 med kraftig vind er vesentlig kaldere enn når det er vindstille liksom.. Nå er jo min en litt større type, men han er mye mer hardfør ift kulde og generelt uvær enn en del andre hunder jeg kjenner på samme størrelse. Ift vane osv så tenker jeg det kanskje er litt likt som hos oss. Når første kulda kommer synes jeg det er mye kaldere, selv om det kanskje bare er et par minusgrader, enn et par uker etterpå når gradene har sunket betraktelig mer, og det er ikke fordi jeg har på meg mer klær. Så mener jeg å ha hørt at hvis man bruker/ikke dekken ofte for kulde så tilpasser pelsen seg etter det? Min har ganske tydelig forskjell på "vinterpels" og sommerpels. Om dette bare er noe jeg har koka opp i hodet mitt kan godt være, men jeg tror i alle fall at min tåler kulda ganske bra fordi han ikke er vant til å bruke dekken så ofte, at han får litt tykkere pels nå til vinteren fordi han har trengt det tidligere. Altså, jeg piner ikke bikkja mi, lar han stå å fryse fordi han skal herdes, jeg ekke slem liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og rotta gikk i fjor vinter i alle fall 6 to-timersturer i -20 grader. Dette var søndagsturer i jevnt rusletempo.. Han fikk på seg sokker og en avklipt fleecegenser, så gikk vi. Ikkeno problem :) Her vi er nå er det ikke like kaldt på gradestokken, men det blåser mye så det blir j*vlig kaldt., da hender det han får regndekken over fleecen eller ullgenseren for å skåne mot vinden. De tåler litt altså, og jeg tror mye av det handler litt om vane. Jeg bruker dekken sjeldent, men sko ofte når det er under -7 grader. Er ganske konsekvent på det, så rotta tåler det fordi han er vant til det.

Jeg har ei Cane Corso tispe med kort pels og uten underull, og hun hadde ikke trivdes om hun måtte være ute så lenge i -20 grader. Hun liker seg best foran peisen da, og vil kun ha korte turer, selv om hun har dekken og sokker på.

Det viser vel hvor ulike de er, selv innen raser og størrelser med kort pels.

Din er jo mye tøffere enn min i så måte, selv om min også har vært vant siden hun var lita :)

Vi bor i nord, og har lange kuldeperioder. Opplever det som en utfordring i forhold til at hun får nok trim.

Edit: Så ditt siste innlegg om at din har vinterpels. Det har min aldri hatt, hun har liksom samme pels enten det er vinter eller sommer, får ikke mer pels om vinteren. Max 1 cm pels der det er mest på kroppen, men kun noen mm der det er minst, så skjønner godt at hun fryser. Men hannen jeg hadde (samme rase, og kullbror), fikk vinterpels, og hadde mye tykkere pels om vinteren, og også endel underull.

Forskjell på individer altså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei Cane Corso tispe med kort pels og uten underull, og hun hadde ikke trivdes om hun måtte være ute så lenge i -20 grader. Hun liker seg best foran peisen da, og vil kun ha korte turer, selv om hun har dekken og sokker på.

Det viser vel hvor ulike de er, selv innen raser og størrelser med kort pels.

Din er jo mye tøffere enn min i så måte, selv om min også har vært vant siden hun var lita :)

Vi bor i nord, og har lange kuldeperioder. Opplever det som en utfordring i forhold til at hun får nok trim.

Vi bor også i nord nå, og merker at kulda er annerledes her, selv om vi ikke har vært noe særlig under -13 enda, så er den mye kaldere enn den var da vi bodde i Lillehammer.

Ja, det er klart, det er jo individuelle forskjeller som det er med alt. Man må jo se an hunden sin, altså er det ikke en grense som sier at nå er det for kaldt til å være ute uten sokker/dekken.

Misforstå meg rett, sier ikke at man ikke skal kle på hunden hvis den viser tydelige tegn på at den fryser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Dp på 9 kg kan være med på totimersturer ned I 25 minus, men da har han på godt med klær og vi går konstant.

Da er det fleecedress og tykt dekken over pluss potesokker. Da er det ikke noe problem. Men han elsker seff å komme inn foran vedovnen, det gjør jo jeg også. :)

Det han blir kaldest av er regn og å vasse I dyp snø over lang tid. Der blir han ordentlig kald etter ca 1-2 timer. (snø som går til under buken eller over det også) Men da varsler han og får komme inn I jakka mi og varme seg. Etter 5 min er det full spiker igjen.

Se an hunden din du, og kle h*n etter dens behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elisabeth00 Ja, han tåler det. Det vises ganske fort hvis han synes det er kaldt, og jeg tar jo hensyn til værtype også.. -10 med kraftig vind er vesentlig kaldere enn når det er vindstille liksom.. Nå er jo min en litt større type, men han er mye mer hardfør ift kulde og generelt uvær enn en del andre hunder jeg kjenner på samme størrelse. Ift vane osv så tenker jeg det kanskje er litt likt som hos oss. Når første kulda kommer synes jeg det er mye kaldere, selv om det kanskje bare er et par minusgrader, enn et par uker etterpå når gradene har sunket betraktelig mer, og det er ikke fordi jeg har på meg mer klær. Så mener jeg å ha hørt at hvis man bruker/ikke dekken ofte for kulde så tilpasser pelsen seg etter det? Min har ganske tydelig forskjell på "vinterpels" og sommerpels. Om dette bare er noe jeg har koka opp i hodet mitt kan godt være, men jeg tror i alle fall at min tåler kulda ganske bra fordi han ikke er vant til å bruke dekken så ofte, at han får litt tykkere pels nå til vinteren fordi han har trengt det tidligere. Altså, jeg piner ikke bikkja mi, lar han stå å fryse fordi han skal herdes, jeg ekke slem liksom :P

Neida, jeg forstår at du ikke piner han, var ikke det som var meningen med innlegget mitt :) Og tror deg også når du sier han tåler mye kulde, det er stor forskjell på individer, og dvergpinschere er som regel noen tøffinger.

Jeg forstår hva du mener med vane, men slik akklimatisering tar vel maks to uker før det har stabilisert seg, og det endrer uansett ikke hvor mye hunden tåler før den blir nedkjølt, får frostskader, osv. Noen hunder er også dårlige til å vise at de er kalde, det er noe å ta i betraktning når man har en hund med kort pels uten underull.

Ang pels, så har DPene forskjellig pelstype. Noen har en mye tykkere og fyldigere pels enn andre, og har gjerne klar forskjell på sommer og vinterpels. Det har ikke noe å gjøre med om du utsetter dem for kulde eller ei, disse individene vil få slik pels uansett hva man gjør. Å herde hunden har altså ingenting for seg. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor også i nord nå, og merker at kulda er annerledes her, selv om vi ikke har vært noe særlig under -13 enda, så er den mye kaldere enn den var da vi bodde i Lillehammer.

Ja, det er klart, det er jo individuelle forskjeller som det er med alt. Man må jo se an hunden sin, altså er det ikke en grense som sier at nå er det for kaldt til å være ute uten sokker/dekken.

Misforstå meg rett, sier ikke at man ikke skal kle på hunden hvis den viser tydelige tegn på at den fryser.

Forsto deg rett, og er enig med deg :)

Ville bare vise at det er ulikheter, og store hunder ikke nødvendigvis takler kulda bedre enn små :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt vanskelig å oppgi en eksakt kuldegrense, det kommer jo an på vær og vind også. Blir det mer enn14 -15 minus blir det kortere turer på oss, men det er kanskje mest for min del. Felix, whippeten min, får på seg dobbelt sett dekken og potesokker. Ser det fort på han når det blir for kaldt og han synes det blir utrivelig å være ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, jeg forstår at du ikke piner han, var ikke det som var meningen med innlegget mitt :) Og tror deg også når du sier han tåler mye kulde, det er stor forskjell på individer, og dvergpinschere er som regel noen tøffinger.

Jeg forstår hva du mener med vane, men slik akklimatisering tar vel maks to uker før det har stabilisert seg, og det endrer uansett ikke hvor mye hunden tåler før den blir nedkjølt, får frostskader, osv. Noen hunder er også dårlige til å vise at de er kalde, det er noe å ta i betraktning når man har en hund med kort pels uten underull.

Ang pels, så har DPene forskjellig pelstype. Noen har en mye tykkere og fyldigere pels enn andre, og har gjerne klar forskjell på sommer og vinterpels. Det har ikke noe å gjøre med om du utsetter dem for kulde eller ei, disse individene vil få slik pels uansett hva man gjør. Å herde hunden har altså ingenting for seg. :)

Hehe, jeg tok det ikke sånn heller altså :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dalmatiner på 35 kg går med ståpels og pukkelrygg når han synes det blir kaldt (i tillegg gnir han seg inntil meg som en katt, som for å be meg redde ham :P ). Det kan skje allerede ved -5 ute. Men som regel er det -10/15 før han viser at han fryser.

Uansett så har han ikke noe imot (så vidt jeg kan se iallefall) å få på seg dekken selv om det bare er -5 ute, jeg tenker at når man har en hund med kort pels uten underull så er det like greit å bare kle på før de begynner å fryse. Min hund liker og å ligge under dyna om natten, og det blir vaarmt, så tydelig at han trives med å både ha noe over seg og å være varm.

I fjor brukte jeg nesten ikke dekken på ham i det hele tatt, litt pga. latskap, men litt for å teste ut også... men merket ingen forskjell i pelsen iallefall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig individuelt når de begynner å fryse - det er det jo med oss tofotinger også. Men som med oss så hjelper det på med rett bekledning. En dress er ikke nødvendigvis varm fordi det er en dress, og vind går jo gjennom en strikket genser f eks. Jeg har to av samme rase, og der den ene ploger på så står den ene og skjelver.

Poenget mitt er at hun ofte glemmer akkurat det så fort hun begynner å bevege seg! Så med godt med riktig påkledning og et greit tempo vil hunden tåle mye mer enn motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plager ikke de to jeg har her nå med turer i kulda. Er det vindstille og kald så hjelper potesokker og dekken ganske bra, men blåser det så orker de ikke være ute noe særlig uansett, spesielt tispa snur og løper til trappa og skal inn med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bedlington på ca 8 kg, som har måttet lære seg i voksen alder at det faktisk går an å kose seg på tur i kaldt eller dårlig vær også.

Når det blir "kaldt" for henne kommer selvfølgelig an på vindforhold og luftfuktighet, men som oftest begynner frøkna mi å skjelve/ stå på tre bein når det er kaldere enn 5-10 minus. Likevel hender det at jeg kler på henne allerede rundt 0 grader, eller i plussgrader hvis det er sur vind eller hun er nyklipt.

Det er mulig noen synes jeg diller med henne, for det hender at folk vi møter kommer med slengbemerkninger. Men jeg ser at hun setter pris på det.

Hun klarer fint å gå tur i 5 grader og vind uten å klage eller vise at hun fryser, men da tusler hun mest rundt fordi jeg har bestemt at vi skal gå tur. Om hun får dekkenet på seg kommer logrehalen og overskuddsenergien fram med en gang, og hun får en helt annen kroppsholdning, mer spenst i steget, og...ja. Det er som å gå tur med en helt annen hund. :) Så jeg kler heller på henne litt tidlig, for å være sikker på at hun ikke har det kaldt og kjipt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min 3 kg's Chi blir sur hvis han får på seg klær.

Han har endelig akseptert potesokker nå, men utover det er det kun en ullgenser som går an.

Alt annet, som f.eks fleecedressen jeg fikk sydd etter mål til jul, nekter han å bruke.

Blir det kaldere enn 10-11 minus, da korter vi ned på turene, for da må han på med ullgenseren, og da kan han fort fryse på magen/tissen, hale etc,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ei i Kiruna som driver med hundekjøring (mellomdistanse, og da har ganske korthårede hunder). Hun setter en nedre kuldegrense på -20 grader og da mest fordi lufta som kommer ned i lungene da er for kald. Dette er for hundekjøring. For vanlige gåturer blir det vel ikke helt det samme, vil jeg tro. Vi mennesker anbefales jo ikke å løpe eller trene hardt når det er -20 og nedover, men vi kan jo fint gå turer i slike temperaturer.

Labradoren min fryser lett, han er tynnpelsa, og får på seg dekken når det nærmer seg -10 grader, enten i "reel" temperatur eller følt temperatur. Bruker mest katadhindekken på ham da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ei i Kiruna som driver med hundekjøring (mellomdistanse, og da har ganske korthårede hunder). Hun setter en nedre kuldegrense på -20 grader og da mest fordi lufta som kommer ned i lungene da er for kald. Dette er for hundekjøring. For vanlige gåturer blir det vel ikke helt det samme, vil jeg tro. Vi mennesker anbefales jo ikke å løpe eller trene hardt når det er -20 og nedover, men vi kan jo fint gå turer i slike temperaturer.

Jeg trodde det var fra -15? Jeg har fått beskjed om å være forsiktig fra -10 av lege, iom at jeg er utsatt (årlige lungebetennelser), og mener i alle fall at spesialisten nevnte -15 for "vanlige" folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...