Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilser du på folk du møter på tur?


Bård
 Share

Recommended Posts

Sier alltid hei, smiler eller nikker til folk, noen ganger blir jeg litt paff over folk som ikke gjør det tilbake, men de kan ha noen problemer med det uten at jeg skal dømme dem.

Det som er litt morro er at med årene så har Chicka også begynt å "prate" når jeg sier hei til folk, det kommer en søt pratelyd ut av hun og de fleste smelter for det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleide kun å hilse når jeg var ute i marka, før i tida.
Nå om dagen får de fleste i Tromsø ett litt fårete glis fra meg når vi er ute for å lufte litt, mens jeg prøver å kontrollere en hilselysten BC og en husky som synes at å bedrive parkour mot samtlige vegger/snehauger er det beste i verden. Folk har gjerne latterkrampe før de er forbi meg... :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i bygda hilser man på alt og alle. "du jeg møtte en som så sånn og sånn ut - hvem er det?" Er ganske standard spørsmål når jegkommer hjem fra tur :lol:

Men på tolga eller lenger ut i sivilisasjonen hilser man bare på kjentfolk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei.

Kommer an på situasjonen.

Går vi tur i et eller annet bysentrum, så nei.

Da smiler jeg til eller hilser på de som viser interesse for hundene, ellers ikke.

På tur ellers, ja ofte.

I butikker for eksempel, alltid.

Dagen blir sååå mye bedre med å være blid, og hilse.

Dette er vel noe som har kommet mer etter hvert som jeg har blitt eldre egentlig.

For øvrig kunne startinnlegget vært skrevet av min samboer.

Bortsett fra den siste delen som omhandler dama.

Gubben her i huset har de siste årene bare hilst mer og mer... :P

Men det er jo en fin vane.

Kanskje er det til og med det som skal til for å gjøre dagen bedre for andre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som de fleste her, kommer ann på sted og situasjon. Om jeg er ute på langtur på en ukedag i dårlig vær hilser jeg så klart på de få personene jeg treffer, litt rart å ha gått i en eller flere timer uten å se folk, og så skal man late som man ikke ser den personen man plutselig møter.. Da blir det stort smil og hei. Er det derimot en solskinnssøndag treffer man jo folk hele tiden, så da blir det annerledes, men smiler og svarer selvfølgelig om noen hilser. Er alltid klar til å smile og si hei om noen hilser selv om jeg ikke hadde tenkt å gjøre det, utenom på asfaltturer, men da er det jo aldri noen som hilser heller (bor i tettbebygd strøk, så det hadde vært slitsomt!).

Hadde en fast turrunde på Fløien/Sandviksfjellet med en venninne, og hvis vi gikk der en tirsdag traff vi alltid en gjeng med eldre herrer som gikk tur sammen (går stort sett turer på dagtid) motsatt vei, de kjente oss igjen etter første gang og skulle alltid hilse på hundene (alle måtte hilse på begge hundene før vi fikk gå videre) og slå av en prat med oss sjarmerende unge damer. Kjempehyggelig! Gjorde nesten resten av dagen :) Eldre mennesker er jo stort sett mer pratsomme, så jeg er alltid klar til å hilse og gjerne slå av en prat om jeg treffer eldre mennesker. Ellers er det jo alltid hyggelig å slå av en prat om man treffer pratsomme hundemennesker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jau, stort sett, men ikkje sånn overstrømmande hyggelig nødvendigvis, og ikkje dersom det er mykje folk. Eg vil helst ikkje komme i snakk heller, eit kort hei og eit smil rekker lenge. :P

I småbygder, på fjellet og på stille skogsvegar er det stort sett "helseplikt", men eg brukar aldri å stoppe for å prate, og eg tykkjer det er heilt greit om nokon vil late som at dei er aleine og ikkje eingong ser på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok litt an på hvor vi går tur, men som regel har jeg i det minste alltid et smil og nikk på lur, gjerne et hei og av og til blir det samtaler ut av det :).

Samme her!

Forøvrig er jeg ram på å snakke til folk uten at de forventer det :P Snakker med hvem som helst. Noen liker det og skravler tilbake, andre ikke. Selv butikkansatte må tåle å snakke litt når jeg kommer inn. Haha. Er ekstremt skravlete irl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss kommer det litt an på hvor og kanskje hvor opptatt man er og noen ganger så føles det bare som et hilse moment, andre ganger ikke. Da jeg hadde hest og var ute så hilste jeg alltid (med et nikk e.l.) til både kjørende og gående og det var liksom helt vanlig, ikke like flink på det ellers kanskje, men hilser (hilse er for min del en hver form for annerkjennelse av personen man går forbi, trenger ikke være hei eller verbalt) der det føles naturlig og svarer alltid om andre hilser på meg. Det er jo bare hyggelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hilser ikke på alle altså. Er ikke det jeg mente med butikk i alle fall. Men jeg er veldig til å innlede samtaler med folk. Om så på tur. :P skravlete som jeg er. Men bare hilsing gjør jeg på tur, ja. I form av øyekontakt eller et nikk. Har de vi møter en trivelig hund slår jeg gjerne av en prat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilser med ett nikk eller Hei når jeg møter folk i skauen, de jeg slår av en prat med er for det meste jegere. De lurer gjerne på om dette er en skog jeg går mye i og hvor jeg normalt ser dyr og om jeg har jaget opp noe på vår vei.

Jeg går også ofte med musikk i ørene så er ikke helt kontaktbar :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme jeg fryktelig sjeldent sier hei - med mindre det er folk jeg kjenner veldig godt. Rett og slett fordi jeg er fryktelig sjenert av meg, ikke fordi jeg vil være uhøfflig eller noe, men syns det rett og slett er litt skummelt :P Men jeg smiler som oftest da! Eller smiler og nikker liksom. Men på travle steder som f.eks i byen og slikt gjør jeg sjeldent det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Pleier ikke å hilse på folk når jeg går på tur her jeg bor med mindre det er folk jeg kjenner. Er et veldig populært sted å gå tur og det virker ikke som folk er så interessert i å hilse uansett. Steder hvor det er mindre folk, og spesielt på "landet", så er det mer naturlig for meg å hilse hvis jeg treffer på noen :) Men også da kommer det litt an på hvordan de jeg møter er. Er de tydelig i sin egen verden så er det ikke like naturlig å hilse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
×
×
  • Opprett ny...