Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilser du på folk du møter på tur?


Bård
 Share

Recommended Posts

Sier alltid hei, smiler eller nikker til folk, noen ganger blir jeg litt paff over folk som ikke gjør det tilbake, men de kan ha noen problemer med det uten at jeg skal dømme dem.

Det som er litt morro er at med årene så har Chicka også begynt å "prate" når jeg sier hei til folk, det kommer en søt pratelyd ut av hun og de fleste smelter for det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleide kun å hilse når jeg var ute i marka, før i tida.
Nå om dagen får de fleste i Tromsø ett litt fårete glis fra meg når vi er ute for å lufte litt, mens jeg prøver å kontrollere en hilselysten BC og en husky som synes at å bedrive parkour mot samtlige vegger/snehauger er det beste i verden. Folk har gjerne latterkrampe før de er forbi meg... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i bygda hilser man på alt og alle. "du jeg møtte en som så sånn og sånn ut - hvem er det?" Er ganske standard spørsmål når jegkommer hjem fra tur :lol:

Men på tolga eller lenger ut i sivilisasjonen hilser man bare på kjentfolk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei.

Kommer an på situasjonen.

Går vi tur i et eller annet bysentrum, så nei.

Da smiler jeg til eller hilser på de som viser interesse for hundene, ellers ikke.

På tur ellers, ja ofte.

I butikker for eksempel, alltid.

Dagen blir sååå mye bedre med å være blid, og hilse.

Dette er vel noe som har kommet mer etter hvert som jeg har blitt eldre egentlig.

For øvrig kunne startinnlegget vært skrevet av min samboer.

Bortsett fra den siste delen som omhandler dama.

Gubben her i huset har de siste årene bare hilst mer og mer... :P

Men det er jo en fin vane.

Kanskje er det til og med det som skal til for å gjøre dagen bedre for andre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som de fleste her, kommer ann på sted og situasjon. Om jeg er ute på langtur på en ukedag i dårlig vær hilser jeg så klart på de få personene jeg treffer, litt rart å ha gått i en eller flere timer uten å se folk, og så skal man late som man ikke ser den personen man plutselig møter.. Da blir det stort smil og hei. Er det derimot en solskinnssøndag treffer man jo folk hele tiden, så da blir det annerledes, men smiler og svarer selvfølgelig om noen hilser. Er alltid klar til å smile og si hei om noen hilser selv om jeg ikke hadde tenkt å gjøre det, utenom på asfaltturer, men da er det jo aldri noen som hilser heller (bor i tettbebygd strøk, så det hadde vært slitsomt!).

Hadde en fast turrunde på Fløien/Sandviksfjellet med en venninne, og hvis vi gikk der en tirsdag traff vi alltid en gjeng med eldre herrer som gikk tur sammen (går stort sett turer på dagtid) motsatt vei, de kjente oss igjen etter første gang og skulle alltid hilse på hundene (alle måtte hilse på begge hundene før vi fikk gå videre) og slå av en prat med oss sjarmerende unge damer. Kjempehyggelig! Gjorde nesten resten av dagen :) Eldre mennesker er jo stort sett mer pratsomme, så jeg er alltid klar til å hilse og gjerne slå av en prat om jeg treffer eldre mennesker. Ellers er det jo alltid hyggelig å slå av en prat om man treffer pratsomme hundemennesker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jau, stort sett, men ikkje sånn overstrømmande hyggelig nødvendigvis, og ikkje dersom det er mykje folk. Eg vil helst ikkje komme i snakk heller, eit kort hei og eit smil rekker lenge. :P

I småbygder, på fjellet og på stille skogsvegar er det stort sett "helseplikt", men eg brukar aldri å stoppe for å prate, og eg tykkjer det er heilt greit om nokon vil late som at dei er aleine og ikkje eingong ser på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok litt an på hvor vi går tur, men som regel har jeg i det minste alltid et smil og nikk på lur, gjerne et hei og av og til blir det samtaler ut av det :).

Samme her!

Forøvrig er jeg ram på å snakke til folk uten at de forventer det :P Snakker med hvem som helst. Noen liker det og skravler tilbake, andre ikke. Selv butikkansatte må tåle å snakke litt når jeg kommer inn. Haha. Er ekstremt skravlete irl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss kommer det litt an på hvor og kanskje hvor opptatt man er og noen ganger så føles det bare som et hilse moment, andre ganger ikke. Da jeg hadde hest og var ute så hilste jeg alltid (med et nikk e.l.) til både kjørende og gående og det var liksom helt vanlig, ikke like flink på det ellers kanskje, men hilser (hilse er for min del en hver form for annerkjennelse av personen man går forbi, trenger ikke være hei eller verbalt) der det føles naturlig og svarer alltid om andre hilser på meg. Det er jo bare hyggelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hilser ikke på alle altså. Er ikke det jeg mente med butikk i alle fall. Men jeg er veldig til å innlede samtaler med folk. Om så på tur. :P skravlete som jeg er. Men bare hilsing gjør jeg på tur, ja. I form av øyekontakt eller et nikk. Har de vi møter en trivelig hund slår jeg gjerne av en prat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilser med ett nikk eller Hei når jeg møter folk i skauen, de jeg slår av en prat med er for det meste jegere. De lurer gjerne på om dette er en skog jeg går mye i og hvor jeg normalt ser dyr og om jeg har jaget opp noe på vår vei.

Jeg går også ofte med musikk i ørene så er ikke helt kontaktbar :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme jeg fryktelig sjeldent sier hei - med mindre det er folk jeg kjenner veldig godt. Rett og slett fordi jeg er fryktelig sjenert av meg, ikke fordi jeg vil være uhøfflig eller noe, men syns det rett og slett er litt skummelt :P Men jeg smiler som oftest da! Eller smiler og nikker liksom. Men på travle steder som f.eks i byen og slikt gjør jeg sjeldent det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Pleier ikke å hilse på folk når jeg går på tur her jeg bor med mindre det er folk jeg kjenner. Er et veldig populært sted å gå tur og det virker ikke som folk er så interessert i å hilse uansett. Steder hvor det er mindre folk, og spesielt på "landet", så er det mer naturlig for meg å hilse hvis jeg treffer på noen :) Men også da kommer det litt an på hvordan de jeg møter er. Er de tydelig i sin egen verden så er det ikke like naturlig å hilse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede har for første gang sittet alene utenfor en butikk. Trodde IKKE det skulle gå bra, fordi han tåler ikke at jeg forsvinner ut av syne. Trening har ikke hjulpet. Han er og blir en rockestjerne på alle måter. Diva vokalist. Han protesterte så heftig under øvelsene i forkant at jeg revurderte hele ærendet. Vurderte spørre om hjelp fra forbipasserende, men det kom ingen, så vi hadde ikke andre valg. Det fikk bli konsert. Da jeg omsider entret butikken for det nødvendige ærendet, så satt han som et skolelys uten en lyd. Hvorfor? Fordi under de såkalt desentiverende øvelsene så forsvant jeg bare. Magisk borte i en interdimensjonal portal bak en stolpe. Gone forever without a trace i inntil sekunder av gangen. Mental abuse. Da jeg faktisk gikk inn, så kunne han se meg entre butikken gjennom vinduet og hadde kontroll på hvor jeg var og materien oppførte seg slik den i følge naturlovene burde og alt var fint. Ikke en lyd. Bare satt der og så på. Da vet jeg det til siden. Har forøvrig glemt å ta bilder på ever so long. Flere uker gammelt er vel vintage, så det fikk et filter  
    • Kors i taket! Trussel om anmeldelse gjorde vei i vellinga, så i dag kom det melding fra NKK med eierskifte som jeg måtte godkjenne! Da er saken løst 🤗
    • At de aldri har hatt syke hunder synes jeg høres rart ut. Men det er ikke alt man kan se på forhånd, og at en hund utvikler en plage som er vanlig hos rasen er nok en risiko dere må ta. At hunden ikke er registrert på dere er en annen sak. Det burde dere jo få ordnet, og jeg synes det er noe NKK burde rådgi dere om hva dere skal gjøre når oppdretter ikke responderer. 
    • Hei. Det ligger tilbakemeldinger fra tidligere kjøpere både på facebooksiden til kennelen og på googlesiden. Kennel har drevet i flere år og har mange hunder registrert i NKK. Ja, valpen hadde vetattest og chip. Vi kontaktet Dyreid også og der hadde de ingenting registrert på Idnummeret som fulgte helseattesten, men de begrunnet det med at ikke alt var i orden med NKK-registreringen. Nå som det er ordnet så har Idnummeret dukket opp hos dyreid, men valpen står da på oppdretter. Vi ble ikke informert om risiko for utvikling av noen helseproblemer i det hele tatt. Oppdretter sa mens vi stadig fikk svar at hen aldri har hatt syke hunder noen gang. 
    • Hva mener du med registrert oppdretter og anmeldelser? Hvor er disse anmeldelsene fra, har dere snakket med tidligere kjøpere?  Det er ikke oppdretter som er registrert i NKK, men foreldrehundene. Dette bør man såklart sjekke på forhånd, men ser også ut til å stemme i dette tilfellet siden valpene omsider er registrerte. Det kan også være lurt å sjekke om oppdretter er registrert hos raseklubben og kullet er godkjent etter deres retningslinjer, eventuelt hvorfor ikke. De fleste raseklubber har rimelige krav som de fleste seriøse oppdrettere følger, men det finnes unntak både når det gjelder krav og seriøsitet der også. Hadde valpen veterinærattest og chip ved levering? Hvis valpen hadde anlegg for å utvikle sykdom da så skal det være dokumenter, og kan være grunnlag for avslag i pris eller heving av kjøp. Har dere kontaktet Dyreidentitet om dette? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...