Gå til innhold
Hundesonen.no

Vår første hund


sjurelv
 Share

Recommended Posts

Jeg og min kone er godt voksne, og fikk for 17 mnd siden en liten valp (tispe) på 8 uker i hus. Vi hadde en tid snakket om å få oss hund, og så en annonse om ledige valper. Etter å ha sett valpene var avgjørelsen tatt, vi fikk oss valp. Far var Husky, mor Terrier, og en av veterinærene advarte oss mot en vanskelig hund å oppdra...

Navnet ble Jiehkke (jekke), her er hun (er det lov å vise et bilde på forumet?):

dog.jpg

Jiehkke elsker snø :)

Som førstegangs hundeeier dukket mange spørsmål opp, naturlig nok. Heldigvis var mange behjelpelige med tips og råd. Vi hadde heller ingen bakgrunn for å oppdra hunden vår. Så langt så godt. For å gjøre en lang historie kort har vi oppdratt Jiehkke bestemt, men med masse kjærlighet og tid.

Fra før hadde vi to voksne katter, og var spent på hvordan en hund ville passe inn. Dette har gått problemfritt, da kattene klart sier ifra til hunden om hun blir for nærgående. Katter har skarpe klør. Idag ligger hund og katt sammen og sover.

Vi bor slik til at marka og fjellet er rett utfor døra, vi går hver dag tur med Jiehkke, så hunden får nok mosjon. På ski om vinteren og marka/fjelltur om sommeren. Mosjon er like viktig for tobeinte. Formen vår er blitt betraktelig bedre etter hunden kom i hus.

Det har vært noen småproblemer underveis, men det er ubetydelig. Da Jiehhke var 7 mnd stakk hun av, så vi måtte hente henne hos veterinæren. Det tok også 2 mnd å få henne stueren. Har også plagdes litt med innkalling, men med trening går dette helt uproblematisk i dag.

Vi har en veldig snill hund som er lydig og veldig omtenksom med kattene våre. Jiehkke bjeffer nesten aldri, men lager noen Husky-lignende lyder når hun blir ivrig. Det er ingen problem å omgås andre hunder eller mennesker. Vi har henne med på lange bilturer, hvor hun er helt rolig, ellers er hun med på det meste vi gjør i det daglige.

Kosthold: Her har vi funnet et fôr som heter Markus Mühle. Det er naturlig mat for hunder, ikke industrielt behandlet/forandret. Dette er vi førnøyd med, både pels og hele hunden har det bra. Etter en tid har vi også funnet ut at hunder spiser rått kjøtt, som hun får i tillegg.

Vi er blitt veldig glad i vår Jiehkke.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig søt var hun :)

og de problemene dere har hatt vil jeg kalle det motsatte av problem :) En husky terrierblanding som bare har stukket en gang og som bare krevde litt trening på innkalling, det er mye mer enn dere kan forvente, 2 mnd på og få hunden stueren, mange holder på mye lengre enn det ;) Så virker som dere både har fått en fin hund og vært flinke til og oppdra den. Bare husk (siden du nevner innkalling) at hunden er fortsatt ikke voksen og kan forandre seg mtp både hvor kraftige jaktinnstinktene slår ut og mtp selvstendighet, sier ikke det for og være negativ eller noe, bare så dere ikke slipper helt opp og plutselig står der med en hund som har tatt/jaget/skadet sau/vilt eller lignende kjipe situasjoner..

Post ivei bilder, blir gøy og følge litt med her i tråden deres :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelige svar folkens!
Fant akkurat et bilde fra da hun var liten valp, hun var ganske nusselig. Ca 2 mnd gammel her:
dog2.jpg
Ellers er det mye kos med hund. Siden vi fra før er glad i dyr og hadde katter, visste vi om våre forpliktelser. Som kattene får også hunden nødvendig veterinærstell. ID-merking, vaksiner, ormekur, rabies vaksine siden vi reiser litt utenlands m.m. Ellers årlig kontroll så alt er i orden, samt forsikring om vi skulle være uheldig å trenge operasjon f.eks.
Hunden vår er en utrolig god turkamerat, og ellers en trofast kompis i hverdagen. Jeg som nesten er blitt en gammel mann synes det er artig å leke med hunden, hun elsker å kjempe om hvem som er sterkest ved å dra i lekene sine, og hunden vinner bestandig :)
Jo, er oppmerksom hele tiden på om det er forandringer å spore i hundens oppførsel og væremåte. Tenker at å ha hund er å lære den å kjenne gjennom hele livet - en kontinuerlig prosess. Om hun skulle reagere på andre dyr, mennesker osv. Når vi går i marka kan vi rett som det er treffe på både elg og rev, ryper og annet. Elgen og reven bruker hunden å springe etter, men tror ikke det er annet enn lek, for hun kommer når vi roper. Det er en hestestall litt unna oss, og der bruker hun å hilse på hestene også. Litt redd siden hestene er så stor, men det går veldig fint dem imellom.
Jeg vet at blandingshunder kan ha egenskaper fra begge rasene, Husky og Terrier har vel et jaktinnstinkt. Kan oppdragelse "fjerne" innstinktet, eller ligger det latent hele tiden slik at hunden kan angripe en sau senere? Jeg vet ikke helt.
Ellers er jeg takknemlig for tips fra dere erfarne hundeeiere, i forhold til ting å passe på. Jeg er jo bare nybegynner.
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var bare nydelig, ser gjerne flere bilder, du kan lage en tråd om hun inne på "min hund" :)

Jeg har også Husky blanding, men hun er "bare" 25% Husky, hun er 50% Flatcoated Retriever og 25% Border Collie.

Chicka har aldri jaktet noen dyr, så kan ikke hjelpe deg med hvordan du skal trene det, men vær obs på at de er noe inni granskauen raske nå de drar på jakt.

Dersom dere er i et område dere vet det er mye dyr og hun har begynt å vise tendenser til jakt, så ville jeg hatt på hun kobbel eller langline ;)

Høres ut som dere gjør en veldig bra jobb med hun til å ha hund for første gang :)

Og velkommen hit, forresten, glemmer nesten det når man blir blendet av hvor søt hun var på bildene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en kjempe nydelig hund :wub:

Jeg har en husky som har et enormt jaktinstinkt, og hun kan ikke være løs i det hele tatt. Noen huskyer er sånn og noen kan gå løs overalt, det er noe av det som gjør at du liksom aldri helt kan vite med en husky på forhånd for de er så forskjellig. I samme kull kan du ha hunder i begge endene. Og man merker ganske fort om man har en hund som kan gå løs eller ikke. Men greit å ha det i bakhodet liksom :)

Og som sagt, nydelig hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@sjurelv Det med innstinkter er litt varierende, og det var derfor jeg nevnte det, fordi spesielt husky(og de andre polarhundene) har et jaktinnstinkt som ikke kan trenes vekk. Det finnes individuelle forskjeller, noen huskyer har ikke så mye innstinkt, men de fleste jakter om de får muligheten, og det som er greia med disse polarhundene da er at samme hvor mye man trener innkalling så hjelper det ikke den dagen de ser vilt/sau. Det som gjør det enda vanskeligere er at de kan være ganske greie til og begynne med, men så blir de voksne, får mer alvor, blir mer selvstendig og selv en hund som tidligere ikke har jaktet kan plutselig blokkere neste gang den ser dyr. Så problemet her er jo at man aldri kan vite hva som skjer neste gang, uansett hva som har skjedd tidligere. Så det gjelder og ha det i bakhodet så man feks ikke slipper hunden der den kan få mulighet til og jage sau, og at man følger med på utviklingen, som du sier :) Terriere er jeg ikke helt oppdatert på, men jakt har de og de er også "tøffe" i hodet, så ikke nødvendigvis de som gir seg først eller er veldig var på hva matfar eller matmor sier når de virkelig fyrer på noe. Og vanskelig og si hva en evt kombinasjon av disse to kan gi både i beste og verste fall.

På andre raser som er litt mer førervare og kanskje har et litt modifisert instinkt (ikke så urhund aktig) så er det lettere og dempe eller øke innstinkter og egenskaper med trening, men innstinkter vil aldri forsvinne, det vil alltid ligge der.

Hvilken terrier er hun blanding av? Helt utrolig skjønn ihvertfall med den strie pelsen og den fargen. Hvordan pels har hun fått? Må hun nappes eller røyter hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bernertryne: Mora var Irish Softcoated Wheaten Terrier.

Malamuten: Takk for nyttige hundetips, som skal følges aktivt opp. Hun røyter vår/høst, men ikke ellers. Hvordan pels hun har fått vet jeg ikke helt, men den ligner mer på husky enn mora som var Wheaten Terrier (røytefri).

Vi har god kontakt med folkene vi fikk hunden fra, og de har passet henne et par ganger. Av kullet på 8 valper er vår hund den mest rolige og letteste å ha med å gjøre. De har selv en av valpene fra kullet, den er endel villere enn vår hund (stikker gjerne av også).

Tenkte i høst at hunden skulle få seg et kull valper, og det bor en Alaska Husky rett borti gata. Jiehkke er forholdsvis lita, 14 kilo, og blir kanskje for lita til trekking på ski og sånt. Så da kunne vi fått en litt større hund i tillegg. Noen anbefalinger fra andre om dette?

Ellers takk for alle hyggelige kommentarer. Tenker jeg etter hvert kan bidra litt til andre også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en skjønn og morsom hund dere har. Ser gjerne flere bilder av henne :D

Tenkte i høst at hunden skulle få seg et kull valper, og det bor en Alaska Husky rett borti gata. Jiehkke er forholdsvis lita, 14 kilo, og blir kanskje for lita til trekking på ski og sånt. Så da kunne vi fått en litt større hund i tillegg. Noen anbefalinger fra andre om dette?

Det er mye hjelp i en hund på 14 kg, så sant den gidder å trekke da. Jeg tenker at dersom dere ønsker en hund til trekking, så dropp valpekull, og kjøp dere heller en valp/voksen til nettopp dette formålet. Enten AH eller en renraset trekkhund.

Det er ikke noe poeng å avle bare for å avle. Det er så utrolig mange hunder i norge som leter etter hjem, både blandingshunder og rasehunder. Hunden din må være helsetestet fri (for de problemene rasene hun er blandet av er disponert for), hannhunden du bruker må være helsetestet med godt gemytt, du må finne godt og varig hjem til alle valpene, hva gjør dere om dere ikke får solgt og sitter igjen med 8 valper, osv. I tillegg er det en risiko for tispen i seg selv å ha kull. Seriøse oppdrettere bruker lang tid på å finne rett kombinasjon, individer som passer sammen, det er ikke bare å pare med nabohunden, og håpe på det beste :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

guri malla, nydelig :wub:

Tenkte i høst at hunden skulle få seg et kull valper, og det bor en Alaska Husky rett borti gata. Jiehkke er forholdsvis lita, 14 kilo, og blir kanskje for lita til trekking på ski og sånt. Så da kunne vi fått en litt større hund i tillegg. Noen anbefalinger fra andre om dette?

Hvis du vil ha en trekkhund så ville jeg kjøpt en alaska husky jeg, eventuelt en siberian husky eller flere andre godt etablerte trekkhunder (her er andre enn meg eksperter). Alaska husky er riktignok også blandingshunder, men, dette er (stort sett) også hunder som i generasjoner er avlet frem for å være gode og raske trekkhunder.

Å ha kull er noe som krever mye, både av dere og av tispe. Avl "bare for å avle" er stort sett ikke noe å trakte etter, nå skal jeg være ganske direkte; og ikke til det beste for hunden. Å ha et kull kan være en veldig stor påkjenning for tispa, og det kan bli en så stor påkjenning at dere mister henne. Noen tisper takler det fint og da. Men poenget mitt er at det å ha et kull er krevende. Siden hun er blanding bør hun testes for de sykdommene som er relevante rasene som er i henne (der igjen er andre mer eksperter enn meg, får tro noen skriver en post snart), hun bør være stødig mentalt og moden nok til å takle et valpekull Ikke alle tisper er mentalt modne selv om de har bikket to år :) Jeg har en (renraset, helsesjekket og utstilt) hannhund som jeg har sagt at jeg kan ta imot forespørsler på for avl, jeg har fått tosifret antall forespørsler nå, men det er enda ingen som har blitt noe av. Ikke bare fordi jeg er kresen og vrang, men fordi jeg er opptatt av at kombinasjonen skal være til det beste for rasen, det skal være en tispe som matcher og komplimenterer min hannhund for å forbedre eksteriøret, mentaliteten og selvsagt skal det helsemessige være korrekt. Jeg ønsker for eksempel ikke å doble anlegg for diverse skumle autoimmune sykdommer, i tillegg til ting som HD, AD, knær, øyesykdommer etc etc. For på absolutt alle linjer, enten det er blanding eller renraset, ligger det "grums" i form av anlegg for sykdommer, hvilke sykdommer og hvor sannsynlig at det slår ut vil selvsagt variere, men i feil kombinasjon kan man ende opp med et kull veldig syke valper som kanskje må avlives i ung alder. Selvsagt har man aldri noen garanti enten det er renraset eller blanding, men jeg ville bare si at ønsker man å ha et kull, så er det mer enn å tenke "det hadde vært fint med et kull, og nabobikkja ser bra ut". Det kan bli bra, det er ikke det, men i mitt hode bør det ligge mer bak det når du har tenkt til å utsette tispa for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elisabeth00 og Aslan:

Dette var ting og tenke på angående å få trekkhund, tusen takk! Er enig med dere i dette, og heller få en valp fra en seriøs oppdretter f.eks. Det er kanskje en god idè å sterilisere tispa også, så man ikke får uønskede kull da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig søt hun er :D

Og så glad jeg ble for å lese at du har snudd på det med å få et kull på henne :) Flott! Det er ikke noe galt med blandingshunder, men nå har du jo selv fått erfart usikkerheten som ligger rundt det, hvordan blir den som voksen osv, det slipper du å tenke så mye på når du kjøper en renraset (eller en alaska husky) fra en seriøs oppdretter, du vet i mye større grad hva du får, både mentalt og utseendemessig. Det er nok uønskede blandingshunder her til lands, så det er ikke så mye poeng i å gjøre vondt verre ved å ha et kull "bare for å ha".

Det bør ikke være nødvendig å sterilisere en tispe for å unngå kull, det er bare å passe ekstra godt på under løpetiden. Alltid ha henne i bånd på tur i løpetiden (og i hagen om det er den minste sjanse for at hun klarer stikke av for å parre seg, høyløpske tisper kan finne på å stikke av for å finne seg en hannhund, og er generelt ekstremt løse på tråden), så skal det være enkelt å unngå kull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...