Gå til innhold
Hundesonen.no

Vår første hund


sjurelv
 Share

Recommended Posts

Jeg og min kone er godt voksne, og fikk for 17 mnd siden en liten valp (tispe) på 8 uker i hus. Vi hadde en tid snakket om å få oss hund, og så en annonse om ledige valper. Etter å ha sett valpene var avgjørelsen tatt, vi fikk oss valp. Far var Husky, mor Terrier, og en av veterinærene advarte oss mot en vanskelig hund å oppdra...

Navnet ble Jiehkke (jekke), her er hun (er det lov å vise et bilde på forumet?):

dog.jpg

Jiehkke elsker snø :)

Som førstegangs hundeeier dukket mange spørsmål opp, naturlig nok. Heldigvis var mange behjelpelige med tips og råd. Vi hadde heller ingen bakgrunn for å oppdra hunden vår. Så langt så godt. For å gjøre en lang historie kort har vi oppdratt Jiehkke bestemt, men med masse kjærlighet og tid.

Fra før hadde vi to voksne katter, og var spent på hvordan en hund ville passe inn. Dette har gått problemfritt, da kattene klart sier ifra til hunden om hun blir for nærgående. Katter har skarpe klør. Idag ligger hund og katt sammen og sover.

Vi bor slik til at marka og fjellet er rett utfor døra, vi går hver dag tur med Jiehkke, så hunden får nok mosjon. På ski om vinteren og marka/fjelltur om sommeren. Mosjon er like viktig for tobeinte. Formen vår er blitt betraktelig bedre etter hunden kom i hus.

Det har vært noen småproblemer underveis, men det er ubetydelig. Da Jiehhke var 7 mnd stakk hun av, så vi måtte hente henne hos veterinæren. Det tok også 2 mnd å få henne stueren. Har også plagdes litt med innkalling, men med trening går dette helt uproblematisk i dag.

Vi har en veldig snill hund som er lydig og veldig omtenksom med kattene våre. Jiehkke bjeffer nesten aldri, men lager noen Husky-lignende lyder når hun blir ivrig. Det er ingen problem å omgås andre hunder eller mennesker. Vi har henne med på lange bilturer, hvor hun er helt rolig, ellers er hun med på det meste vi gjør i det daglige.

Kosthold: Her har vi funnet et fôr som heter Markus Mühle. Det er naturlig mat for hunder, ikke industrielt behandlet/forandret. Dette er vi førnøyd med, både pels og hele hunden har det bra. Etter en tid har vi også funnet ut at hunder spiser rått kjøtt, som hun får i tillegg.

Vi er blitt veldig glad i vår Jiehkke.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig søt var hun :)

og de problemene dere har hatt vil jeg kalle det motsatte av problem :) En husky terrierblanding som bare har stukket en gang og som bare krevde litt trening på innkalling, det er mye mer enn dere kan forvente, 2 mnd på og få hunden stueren, mange holder på mye lengre enn det ;) Så virker som dere både har fått en fin hund og vært flinke til og oppdra den. Bare husk (siden du nevner innkalling) at hunden er fortsatt ikke voksen og kan forandre seg mtp både hvor kraftige jaktinnstinktene slår ut og mtp selvstendighet, sier ikke det for og være negativ eller noe, bare så dere ikke slipper helt opp og plutselig står der med en hund som har tatt/jaget/skadet sau/vilt eller lignende kjipe situasjoner..

Post ivei bilder, blir gøy og følge litt med her i tråden deres :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelige svar folkens!
Fant akkurat et bilde fra da hun var liten valp, hun var ganske nusselig. Ca 2 mnd gammel her:
dog2.jpg
Ellers er det mye kos med hund. Siden vi fra før er glad i dyr og hadde katter, visste vi om våre forpliktelser. Som kattene får også hunden nødvendig veterinærstell. ID-merking, vaksiner, ormekur, rabies vaksine siden vi reiser litt utenlands m.m. Ellers årlig kontroll så alt er i orden, samt forsikring om vi skulle være uheldig å trenge operasjon f.eks.
Hunden vår er en utrolig god turkamerat, og ellers en trofast kompis i hverdagen. Jeg som nesten er blitt en gammel mann synes det er artig å leke med hunden, hun elsker å kjempe om hvem som er sterkest ved å dra i lekene sine, og hunden vinner bestandig :)
Jo, er oppmerksom hele tiden på om det er forandringer å spore i hundens oppførsel og væremåte. Tenker at å ha hund er å lære den å kjenne gjennom hele livet - en kontinuerlig prosess. Om hun skulle reagere på andre dyr, mennesker osv. Når vi går i marka kan vi rett som det er treffe på både elg og rev, ryper og annet. Elgen og reven bruker hunden å springe etter, men tror ikke det er annet enn lek, for hun kommer når vi roper. Det er en hestestall litt unna oss, og der bruker hun å hilse på hestene også. Litt redd siden hestene er så stor, men det går veldig fint dem imellom.
Jeg vet at blandingshunder kan ha egenskaper fra begge rasene, Husky og Terrier har vel et jaktinnstinkt. Kan oppdragelse "fjerne" innstinktet, eller ligger det latent hele tiden slik at hunden kan angripe en sau senere? Jeg vet ikke helt.
Ellers er jeg takknemlig for tips fra dere erfarne hundeeiere, i forhold til ting å passe på. Jeg er jo bare nybegynner.
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var bare nydelig, ser gjerne flere bilder, du kan lage en tråd om hun inne på "min hund" :)

Jeg har også Husky blanding, men hun er "bare" 25% Husky, hun er 50% Flatcoated Retriever og 25% Border Collie.

Chicka har aldri jaktet noen dyr, så kan ikke hjelpe deg med hvordan du skal trene det, men vær obs på at de er noe inni granskauen raske nå de drar på jakt.

Dersom dere er i et område dere vet det er mye dyr og hun har begynt å vise tendenser til jakt, så ville jeg hatt på hun kobbel eller langline ;)

Høres ut som dere gjør en veldig bra jobb med hun til å ha hund for første gang :)

Og velkommen hit, forresten, glemmer nesten det når man blir blendet av hvor søt hun var på bildene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en kjempe nydelig hund :wub:

Jeg har en husky som har et enormt jaktinstinkt, og hun kan ikke være løs i det hele tatt. Noen huskyer er sånn og noen kan gå løs overalt, det er noe av det som gjør at du liksom aldri helt kan vite med en husky på forhånd for de er så forskjellig. I samme kull kan du ha hunder i begge endene. Og man merker ganske fort om man har en hund som kan gå løs eller ikke. Men greit å ha det i bakhodet liksom :)

Og som sagt, nydelig hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@sjurelv Det med innstinkter er litt varierende, og det var derfor jeg nevnte det, fordi spesielt husky(og de andre polarhundene) har et jaktinnstinkt som ikke kan trenes vekk. Det finnes individuelle forskjeller, noen huskyer har ikke så mye innstinkt, men de fleste jakter om de får muligheten, og det som er greia med disse polarhundene da er at samme hvor mye man trener innkalling så hjelper det ikke den dagen de ser vilt/sau. Det som gjør det enda vanskeligere er at de kan være ganske greie til og begynne med, men så blir de voksne, får mer alvor, blir mer selvstendig og selv en hund som tidligere ikke har jaktet kan plutselig blokkere neste gang den ser dyr. Så problemet her er jo at man aldri kan vite hva som skjer neste gang, uansett hva som har skjedd tidligere. Så det gjelder og ha det i bakhodet så man feks ikke slipper hunden der den kan få mulighet til og jage sau, og at man følger med på utviklingen, som du sier :) Terriere er jeg ikke helt oppdatert på, men jakt har de og de er også "tøffe" i hodet, så ikke nødvendigvis de som gir seg først eller er veldig var på hva matfar eller matmor sier når de virkelig fyrer på noe. Og vanskelig og si hva en evt kombinasjon av disse to kan gi både i beste og verste fall.

På andre raser som er litt mer førervare og kanskje har et litt modifisert instinkt (ikke så urhund aktig) så er det lettere og dempe eller øke innstinkter og egenskaper med trening, men innstinkter vil aldri forsvinne, det vil alltid ligge der.

Hvilken terrier er hun blanding av? Helt utrolig skjønn ihvertfall med den strie pelsen og den fargen. Hvordan pels har hun fått? Må hun nappes eller røyter hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bernertryne: Mora var Irish Softcoated Wheaten Terrier.

Malamuten: Takk for nyttige hundetips, som skal følges aktivt opp. Hun røyter vår/høst, men ikke ellers. Hvordan pels hun har fått vet jeg ikke helt, men den ligner mer på husky enn mora som var Wheaten Terrier (røytefri).

Vi har god kontakt med folkene vi fikk hunden fra, og de har passet henne et par ganger. Av kullet på 8 valper er vår hund den mest rolige og letteste å ha med å gjøre. De har selv en av valpene fra kullet, den er endel villere enn vår hund (stikker gjerne av også).

Tenkte i høst at hunden skulle få seg et kull valper, og det bor en Alaska Husky rett borti gata. Jiehkke er forholdsvis lita, 14 kilo, og blir kanskje for lita til trekking på ski og sånt. Så da kunne vi fått en litt større hund i tillegg. Noen anbefalinger fra andre om dette?

Ellers takk for alle hyggelige kommentarer. Tenker jeg etter hvert kan bidra litt til andre også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en skjønn og morsom hund dere har. Ser gjerne flere bilder av henne :D

Tenkte i høst at hunden skulle få seg et kull valper, og det bor en Alaska Husky rett borti gata. Jiehkke er forholdsvis lita, 14 kilo, og blir kanskje for lita til trekking på ski og sånt. Så da kunne vi fått en litt større hund i tillegg. Noen anbefalinger fra andre om dette?

Det er mye hjelp i en hund på 14 kg, så sant den gidder å trekke da. Jeg tenker at dersom dere ønsker en hund til trekking, så dropp valpekull, og kjøp dere heller en valp/voksen til nettopp dette formålet. Enten AH eller en renraset trekkhund.

Det er ikke noe poeng å avle bare for å avle. Det er så utrolig mange hunder i norge som leter etter hjem, både blandingshunder og rasehunder. Hunden din må være helsetestet fri (for de problemene rasene hun er blandet av er disponert for), hannhunden du bruker må være helsetestet med godt gemytt, du må finne godt og varig hjem til alle valpene, hva gjør dere om dere ikke får solgt og sitter igjen med 8 valper, osv. I tillegg er det en risiko for tispen i seg selv å ha kull. Seriøse oppdrettere bruker lang tid på å finne rett kombinasjon, individer som passer sammen, det er ikke bare å pare med nabohunden, og håpe på det beste :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

guri malla, nydelig :wub:

Tenkte i høst at hunden skulle få seg et kull valper, og det bor en Alaska Husky rett borti gata. Jiehkke er forholdsvis lita, 14 kilo, og blir kanskje for lita til trekking på ski og sånt. Så da kunne vi fått en litt større hund i tillegg. Noen anbefalinger fra andre om dette?

Hvis du vil ha en trekkhund så ville jeg kjøpt en alaska husky jeg, eventuelt en siberian husky eller flere andre godt etablerte trekkhunder (her er andre enn meg eksperter). Alaska husky er riktignok også blandingshunder, men, dette er (stort sett) også hunder som i generasjoner er avlet frem for å være gode og raske trekkhunder.

Å ha kull er noe som krever mye, både av dere og av tispe. Avl "bare for å avle" er stort sett ikke noe å trakte etter, nå skal jeg være ganske direkte; og ikke til det beste for hunden. Å ha et kull kan være en veldig stor påkjenning for tispa, og det kan bli en så stor påkjenning at dere mister henne. Noen tisper takler det fint og da. Men poenget mitt er at det å ha et kull er krevende. Siden hun er blanding bør hun testes for de sykdommene som er relevante rasene som er i henne (der igjen er andre mer eksperter enn meg, får tro noen skriver en post snart), hun bør være stødig mentalt og moden nok til å takle et valpekull Ikke alle tisper er mentalt modne selv om de har bikket to år :) Jeg har en (renraset, helsesjekket og utstilt) hannhund som jeg har sagt at jeg kan ta imot forespørsler på for avl, jeg har fått tosifret antall forespørsler nå, men det er enda ingen som har blitt noe av. Ikke bare fordi jeg er kresen og vrang, men fordi jeg er opptatt av at kombinasjonen skal være til det beste for rasen, det skal være en tispe som matcher og komplimenterer min hannhund for å forbedre eksteriøret, mentaliteten og selvsagt skal det helsemessige være korrekt. Jeg ønsker for eksempel ikke å doble anlegg for diverse skumle autoimmune sykdommer, i tillegg til ting som HD, AD, knær, øyesykdommer etc etc. For på absolutt alle linjer, enten det er blanding eller renraset, ligger det "grums" i form av anlegg for sykdommer, hvilke sykdommer og hvor sannsynlig at det slår ut vil selvsagt variere, men i feil kombinasjon kan man ende opp med et kull veldig syke valper som kanskje må avlives i ung alder. Selvsagt har man aldri noen garanti enten det er renraset eller blanding, men jeg ville bare si at ønsker man å ha et kull, så er det mer enn å tenke "det hadde vært fint med et kull, og nabobikkja ser bra ut". Det kan bli bra, det er ikke det, men i mitt hode bør det ligge mer bak det når du har tenkt til å utsette tispa for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elisabeth00 og Aslan:

Dette var ting og tenke på angående å få trekkhund, tusen takk! Er enig med dere i dette, og heller få en valp fra en seriøs oppdretter f.eks. Det er kanskje en god idè å sterilisere tispa også, så man ikke får uønskede kull da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig søt hun er :D

Og så glad jeg ble for å lese at du har snudd på det med å få et kull på henne :) Flott! Det er ikke noe galt med blandingshunder, men nå har du jo selv fått erfart usikkerheten som ligger rundt det, hvordan blir den som voksen osv, det slipper du å tenke så mye på når du kjøper en renraset (eller en alaska husky) fra en seriøs oppdretter, du vet i mye større grad hva du får, både mentalt og utseendemessig. Det er nok uønskede blandingshunder her til lands, så det er ikke så mye poeng i å gjøre vondt verre ved å ha et kull "bare for å ha".

Det bør ikke være nødvendig å sterilisere en tispe for å unngå kull, det er bare å passe ekstra godt på under løpetiden. Alltid ha henne i bånd på tur i løpetiden (og i hagen om det er den minste sjanse for at hun klarer stikke av for å parre seg, høyløpske tisper kan finne på å stikke av for å finne seg en hannhund, og er generelt ekstremt løse på tråden), så skal det være enkelt å unngå kull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...