Gå til innhold
Hundesonen.no

Vår første hund


sjurelv
 Share

Recommended Posts

Jeg og min kone er godt voksne, og fikk for 17 mnd siden en liten valp (tispe) på 8 uker i hus. Vi hadde en tid snakket om å få oss hund, og så en annonse om ledige valper. Etter å ha sett valpene var avgjørelsen tatt, vi fikk oss valp. Far var Husky, mor Terrier, og en av veterinærene advarte oss mot en vanskelig hund å oppdra...

Navnet ble Jiehkke (jekke), her er hun (er det lov å vise et bilde på forumet?):

dog.jpg

Jiehkke elsker snø :)

Som førstegangs hundeeier dukket mange spørsmål opp, naturlig nok. Heldigvis var mange behjelpelige med tips og råd. Vi hadde heller ingen bakgrunn for å oppdra hunden vår. Så langt så godt. For å gjøre en lang historie kort har vi oppdratt Jiehkke bestemt, men med masse kjærlighet og tid.

Fra før hadde vi to voksne katter, og var spent på hvordan en hund ville passe inn. Dette har gått problemfritt, da kattene klart sier ifra til hunden om hun blir for nærgående. Katter har skarpe klør. Idag ligger hund og katt sammen og sover.

Vi bor slik til at marka og fjellet er rett utfor døra, vi går hver dag tur med Jiehkke, så hunden får nok mosjon. På ski om vinteren og marka/fjelltur om sommeren. Mosjon er like viktig for tobeinte. Formen vår er blitt betraktelig bedre etter hunden kom i hus.

Det har vært noen småproblemer underveis, men det er ubetydelig. Da Jiehhke var 7 mnd stakk hun av, så vi måtte hente henne hos veterinæren. Det tok også 2 mnd å få henne stueren. Har også plagdes litt med innkalling, men med trening går dette helt uproblematisk i dag.

Vi har en veldig snill hund som er lydig og veldig omtenksom med kattene våre. Jiehkke bjeffer nesten aldri, men lager noen Husky-lignende lyder når hun blir ivrig. Det er ingen problem å omgås andre hunder eller mennesker. Vi har henne med på lange bilturer, hvor hun er helt rolig, ellers er hun med på det meste vi gjør i det daglige.

Kosthold: Her har vi funnet et fôr som heter Markus Mühle. Det er naturlig mat for hunder, ikke industrielt behandlet/forandret. Dette er vi førnøyd med, både pels og hele hunden har det bra. Etter en tid har vi også funnet ut at hunder spiser rått kjøtt, som hun får i tillegg.

Vi er blitt veldig glad i vår Jiehkke.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig søt var hun :)

og de problemene dere har hatt vil jeg kalle det motsatte av problem :) En husky terrierblanding som bare har stukket en gang og som bare krevde litt trening på innkalling, det er mye mer enn dere kan forvente, 2 mnd på og få hunden stueren, mange holder på mye lengre enn det ;) Så virker som dere både har fått en fin hund og vært flinke til og oppdra den. Bare husk (siden du nevner innkalling) at hunden er fortsatt ikke voksen og kan forandre seg mtp både hvor kraftige jaktinnstinktene slår ut og mtp selvstendighet, sier ikke det for og være negativ eller noe, bare så dere ikke slipper helt opp og plutselig står der med en hund som har tatt/jaget/skadet sau/vilt eller lignende kjipe situasjoner..

Post ivei bilder, blir gøy og følge litt med her i tråden deres :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelige svar folkens!
Fant akkurat et bilde fra da hun var liten valp, hun var ganske nusselig. Ca 2 mnd gammel her:
dog2.jpg
Ellers er det mye kos med hund. Siden vi fra før er glad i dyr og hadde katter, visste vi om våre forpliktelser. Som kattene får også hunden nødvendig veterinærstell. ID-merking, vaksiner, ormekur, rabies vaksine siden vi reiser litt utenlands m.m. Ellers årlig kontroll så alt er i orden, samt forsikring om vi skulle være uheldig å trenge operasjon f.eks.
Hunden vår er en utrolig god turkamerat, og ellers en trofast kompis i hverdagen. Jeg som nesten er blitt en gammel mann synes det er artig å leke med hunden, hun elsker å kjempe om hvem som er sterkest ved å dra i lekene sine, og hunden vinner bestandig :)
Jo, er oppmerksom hele tiden på om det er forandringer å spore i hundens oppførsel og væremåte. Tenker at å ha hund er å lære den å kjenne gjennom hele livet - en kontinuerlig prosess. Om hun skulle reagere på andre dyr, mennesker osv. Når vi går i marka kan vi rett som det er treffe på både elg og rev, ryper og annet. Elgen og reven bruker hunden å springe etter, men tror ikke det er annet enn lek, for hun kommer når vi roper. Det er en hestestall litt unna oss, og der bruker hun å hilse på hestene også. Litt redd siden hestene er så stor, men det går veldig fint dem imellom.
Jeg vet at blandingshunder kan ha egenskaper fra begge rasene, Husky og Terrier har vel et jaktinnstinkt. Kan oppdragelse "fjerne" innstinktet, eller ligger det latent hele tiden slik at hunden kan angripe en sau senere? Jeg vet ikke helt.
Ellers er jeg takknemlig for tips fra dere erfarne hundeeiere, i forhold til ting å passe på. Jeg er jo bare nybegynner.
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var bare nydelig, ser gjerne flere bilder, du kan lage en tråd om hun inne på "min hund" :)

Jeg har også Husky blanding, men hun er "bare" 25% Husky, hun er 50% Flatcoated Retriever og 25% Border Collie.

Chicka har aldri jaktet noen dyr, så kan ikke hjelpe deg med hvordan du skal trene det, men vær obs på at de er noe inni granskauen raske nå de drar på jakt.

Dersom dere er i et område dere vet det er mye dyr og hun har begynt å vise tendenser til jakt, så ville jeg hatt på hun kobbel eller langline ;)

Høres ut som dere gjør en veldig bra jobb med hun til å ha hund for første gang :)

Og velkommen hit, forresten, glemmer nesten det når man blir blendet av hvor søt hun var på bildene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en kjempe nydelig hund :wub:

Jeg har en husky som har et enormt jaktinstinkt, og hun kan ikke være løs i det hele tatt. Noen huskyer er sånn og noen kan gå løs overalt, det er noe av det som gjør at du liksom aldri helt kan vite med en husky på forhånd for de er så forskjellig. I samme kull kan du ha hunder i begge endene. Og man merker ganske fort om man har en hund som kan gå løs eller ikke. Men greit å ha det i bakhodet liksom :)

Og som sagt, nydelig hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@sjurelv Det med innstinkter er litt varierende, og det var derfor jeg nevnte det, fordi spesielt husky(og de andre polarhundene) har et jaktinnstinkt som ikke kan trenes vekk. Det finnes individuelle forskjeller, noen huskyer har ikke så mye innstinkt, men de fleste jakter om de får muligheten, og det som er greia med disse polarhundene da er at samme hvor mye man trener innkalling så hjelper det ikke den dagen de ser vilt/sau. Det som gjør det enda vanskeligere er at de kan være ganske greie til og begynne med, men så blir de voksne, får mer alvor, blir mer selvstendig og selv en hund som tidligere ikke har jaktet kan plutselig blokkere neste gang den ser dyr. Så problemet her er jo at man aldri kan vite hva som skjer neste gang, uansett hva som har skjedd tidligere. Så det gjelder og ha det i bakhodet så man feks ikke slipper hunden der den kan få mulighet til og jage sau, og at man følger med på utviklingen, som du sier :) Terriere er jeg ikke helt oppdatert på, men jakt har de og de er også "tøffe" i hodet, så ikke nødvendigvis de som gir seg først eller er veldig var på hva matfar eller matmor sier når de virkelig fyrer på noe. Og vanskelig og si hva en evt kombinasjon av disse to kan gi både i beste og verste fall.

På andre raser som er litt mer førervare og kanskje har et litt modifisert instinkt (ikke så urhund aktig) så er det lettere og dempe eller øke innstinkter og egenskaper med trening, men innstinkter vil aldri forsvinne, det vil alltid ligge der.

Hvilken terrier er hun blanding av? Helt utrolig skjønn ihvertfall med den strie pelsen og den fargen. Hvordan pels har hun fått? Må hun nappes eller røyter hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bernertryne: Mora var Irish Softcoated Wheaten Terrier.

Malamuten: Takk for nyttige hundetips, som skal følges aktivt opp. Hun røyter vår/høst, men ikke ellers. Hvordan pels hun har fått vet jeg ikke helt, men den ligner mer på husky enn mora som var Wheaten Terrier (røytefri).

Vi har god kontakt med folkene vi fikk hunden fra, og de har passet henne et par ganger. Av kullet på 8 valper er vår hund den mest rolige og letteste å ha med å gjøre. De har selv en av valpene fra kullet, den er endel villere enn vår hund (stikker gjerne av også).

Tenkte i høst at hunden skulle få seg et kull valper, og det bor en Alaska Husky rett borti gata. Jiehkke er forholdsvis lita, 14 kilo, og blir kanskje for lita til trekking på ski og sånt. Så da kunne vi fått en litt større hund i tillegg. Noen anbefalinger fra andre om dette?

Ellers takk for alle hyggelige kommentarer. Tenker jeg etter hvert kan bidra litt til andre også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en skjønn og morsom hund dere har. Ser gjerne flere bilder av henne :D

Tenkte i høst at hunden skulle få seg et kull valper, og det bor en Alaska Husky rett borti gata. Jiehkke er forholdsvis lita, 14 kilo, og blir kanskje for lita til trekking på ski og sånt. Så da kunne vi fått en litt større hund i tillegg. Noen anbefalinger fra andre om dette?

Det er mye hjelp i en hund på 14 kg, så sant den gidder å trekke da. Jeg tenker at dersom dere ønsker en hund til trekking, så dropp valpekull, og kjøp dere heller en valp/voksen til nettopp dette formålet. Enten AH eller en renraset trekkhund.

Det er ikke noe poeng å avle bare for å avle. Det er så utrolig mange hunder i norge som leter etter hjem, både blandingshunder og rasehunder. Hunden din må være helsetestet fri (for de problemene rasene hun er blandet av er disponert for), hannhunden du bruker må være helsetestet med godt gemytt, du må finne godt og varig hjem til alle valpene, hva gjør dere om dere ikke får solgt og sitter igjen med 8 valper, osv. I tillegg er det en risiko for tispen i seg selv å ha kull. Seriøse oppdrettere bruker lang tid på å finne rett kombinasjon, individer som passer sammen, det er ikke bare å pare med nabohunden, og håpe på det beste :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

guri malla, nydelig :wub:

Tenkte i høst at hunden skulle få seg et kull valper, og det bor en Alaska Husky rett borti gata. Jiehkke er forholdsvis lita, 14 kilo, og blir kanskje for lita til trekking på ski og sånt. Så da kunne vi fått en litt større hund i tillegg. Noen anbefalinger fra andre om dette?

Hvis du vil ha en trekkhund så ville jeg kjøpt en alaska husky jeg, eventuelt en siberian husky eller flere andre godt etablerte trekkhunder (her er andre enn meg eksperter). Alaska husky er riktignok også blandingshunder, men, dette er (stort sett) også hunder som i generasjoner er avlet frem for å være gode og raske trekkhunder.

Å ha kull er noe som krever mye, både av dere og av tispe. Avl "bare for å avle" er stort sett ikke noe å trakte etter, nå skal jeg være ganske direkte; og ikke til det beste for hunden. Å ha et kull kan være en veldig stor påkjenning for tispa, og det kan bli en så stor påkjenning at dere mister henne. Noen tisper takler det fint og da. Men poenget mitt er at det å ha et kull er krevende. Siden hun er blanding bør hun testes for de sykdommene som er relevante rasene som er i henne (der igjen er andre mer eksperter enn meg, får tro noen skriver en post snart), hun bør være stødig mentalt og moden nok til å takle et valpekull Ikke alle tisper er mentalt modne selv om de har bikket to år :) Jeg har en (renraset, helsesjekket og utstilt) hannhund som jeg har sagt at jeg kan ta imot forespørsler på for avl, jeg har fått tosifret antall forespørsler nå, men det er enda ingen som har blitt noe av. Ikke bare fordi jeg er kresen og vrang, men fordi jeg er opptatt av at kombinasjonen skal være til det beste for rasen, det skal være en tispe som matcher og komplimenterer min hannhund for å forbedre eksteriøret, mentaliteten og selvsagt skal det helsemessige være korrekt. Jeg ønsker for eksempel ikke å doble anlegg for diverse skumle autoimmune sykdommer, i tillegg til ting som HD, AD, knær, øyesykdommer etc etc. For på absolutt alle linjer, enten det er blanding eller renraset, ligger det "grums" i form av anlegg for sykdommer, hvilke sykdommer og hvor sannsynlig at det slår ut vil selvsagt variere, men i feil kombinasjon kan man ende opp med et kull veldig syke valper som kanskje må avlives i ung alder. Selvsagt har man aldri noen garanti enten det er renraset eller blanding, men jeg ville bare si at ønsker man å ha et kull, så er det mer enn å tenke "det hadde vært fint med et kull, og nabobikkja ser bra ut". Det kan bli bra, det er ikke det, men i mitt hode bør det ligge mer bak det når du har tenkt til å utsette tispa for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elisabeth00 og Aslan:

Dette var ting og tenke på angående å få trekkhund, tusen takk! Er enig med dere i dette, og heller få en valp fra en seriøs oppdretter f.eks. Det er kanskje en god idè å sterilisere tispa også, så man ikke får uønskede kull da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig søt hun er :D

Og så glad jeg ble for å lese at du har snudd på det med å få et kull på henne :) Flott! Det er ikke noe galt med blandingshunder, men nå har du jo selv fått erfart usikkerheten som ligger rundt det, hvordan blir den som voksen osv, det slipper du å tenke så mye på når du kjøper en renraset (eller en alaska husky) fra en seriøs oppdretter, du vet i mye større grad hva du får, både mentalt og utseendemessig. Det er nok uønskede blandingshunder her til lands, så det er ikke så mye poeng i å gjøre vondt verre ved å ha et kull "bare for å ha".

Det bør ikke være nødvendig å sterilisere en tispe for å unngå kull, det er bare å passe ekstra godt på under løpetiden. Alltid ha henne i bånd på tur i løpetiden (og i hagen om det er den minste sjanse for at hun klarer stikke av for å parre seg, høyløpske tisper kan finne på å stikke av for å finne seg en hannhund, og er generelt ekstremt løse på tråden), så skal det være enkelt å unngå kull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...