Gå til innhold
Hundesonen.no

Vår første hund


sjurelv
 Share

Recommended Posts

Jeg og min kone er godt voksne, og fikk for 17 mnd siden en liten valp (tispe) på 8 uker i hus. Vi hadde en tid snakket om å få oss hund, og så en annonse om ledige valper. Etter å ha sett valpene var avgjørelsen tatt, vi fikk oss valp. Far var Husky, mor Terrier, og en av veterinærene advarte oss mot en vanskelig hund å oppdra...

Navnet ble Jiehkke (jekke), her er hun (er det lov å vise et bilde på forumet?):

dog.jpg

Jiehkke elsker snø :)

Som førstegangs hundeeier dukket mange spørsmål opp, naturlig nok. Heldigvis var mange behjelpelige med tips og råd. Vi hadde heller ingen bakgrunn for å oppdra hunden vår. Så langt så godt. For å gjøre en lang historie kort har vi oppdratt Jiehkke bestemt, men med masse kjærlighet og tid.

Fra før hadde vi to voksne katter, og var spent på hvordan en hund ville passe inn. Dette har gått problemfritt, da kattene klart sier ifra til hunden om hun blir for nærgående. Katter har skarpe klør. Idag ligger hund og katt sammen og sover.

Vi bor slik til at marka og fjellet er rett utfor døra, vi går hver dag tur med Jiehkke, så hunden får nok mosjon. På ski om vinteren og marka/fjelltur om sommeren. Mosjon er like viktig for tobeinte. Formen vår er blitt betraktelig bedre etter hunden kom i hus.

Det har vært noen småproblemer underveis, men det er ubetydelig. Da Jiehhke var 7 mnd stakk hun av, så vi måtte hente henne hos veterinæren. Det tok også 2 mnd å få henne stueren. Har også plagdes litt med innkalling, men med trening går dette helt uproblematisk i dag.

Vi har en veldig snill hund som er lydig og veldig omtenksom med kattene våre. Jiehkke bjeffer nesten aldri, men lager noen Husky-lignende lyder når hun blir ivrig. Det er ingen problem å omgås andre hunder eller mennesker. Vi har henne med på lange bilturer, hvor hun er helt rolig, ellers er hun med på det meste vi gjør i det daglige.

Kosthold: Her har vi funnet et fôr som heter Markus Mühle. Det er naturlig mat for hunder, ikke industrielt behandlet/forandret. Dette er vi førnøyd med, både pels og hele hunden har det bra. Etter en tid har vi også funnet ut at hunder spiser rått kjøtt, som hun får i tillegg.

Vi er blitt veldig glad i vår Jiehkke.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig søt var hun :)

og de problemene dere har hatt vil jeg kalle det motsatte av problem :) En husky terrierblanding som bare har stukket en gang og som bare krevde litt trening på innkalling, det er mye mer enn dere kan forvente, 2 mnd på og få hunden stueren, mange holder på mye lengre enn det ;) Så virker som dere både har fått en fin hund og vært flinke til og oppdra den. Bare husk (siden du nevner innkalling) at hunden er fortsatt ikke voksen og kan forandre seg mtp både hvor kraftige jaktinnstinktene slår ut og mtp selvstendighet, sier ikke det for og være negativ eller noe, bare så dere ikke slipper helt opp og plutselig står der med en hund som har tatt/jaget/skadet sau/vilt eller lignende kjipe situasjoner..

Post ivei bilder, blir gøy og følge litt med her i tråden deres :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelige svar folkens!
Fant akkurat et bilde fra da hun var liten valp, hun var ganske nusselig. Ca 2 mnd gammel her:
dog2.jpg
Ellers er det mye kos med hund. Siden vi fra før er glad i dyr og hadde katter, visste vi om våre forpliktelser. Som kattene får også hunden nødvendig veterinærstell. ID-merking, vaksiner, ormekur, rabies vaksine siden vi reiser litt utenlands m.m. Ellers årlig kontroll så alt er i orden, samt forsikring om vi skulle være uheldig å trenge operasjon f.eks.
Hunden vår er en utrolig god turkamerat, og ellers en trofast kompis i hverdagen. Jeg som nesten er blitt en gammel mann synes det er artig å leke med hunden, hun elsker å kjempe om hvem som er sterkest ved å dra i lekene sine, og hunden vinner bestandig :)
Jo, er oppmerksom hele tiden på om det er forandringer å spore i hundens oppførsel og væremåte. Tenker at å ha hund er å lære den å kjenne gjennom hele livet - en kontinuerlig prosess. Om hun skulle reagere på andre dyr, mennesker osv. Når vi går i marka kan vi rett som det er treffe på både elg og rev, ryper og annet. Elgen og reven bruker hunden å springe etter, men tror ikke det er annet enn lek, for hun kommer når vi roper. Det er en hestestall litt unna oss, og der bruker hun å hilse på hestene også. Litt redd siden hestene er så stor, men det går veldig fint dem imellom.
Jeg vet at blandingshunder kan ha egenskaper fra begge rasene, Husky og Terrier har vel et jaktinnstinkt. Kan oppdragelse "fjerne" innstinktet, eller ligger det latent hele tiden slik at hunden kan angripe en sau senere? Jeg vet ikke helt.
Ellers er jeg takknemlig for tips fra dere erfarne hundeeiere, i forhold til ting å passe på. Jeg er jo bare nybegynner.
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var bare nydelig, ser gjerne flere bilder, du kan lage en tråd om hun inne på "min hund" :)

Jeg har også Husky blanding, men hun er "bare" 25% Husky, hun er 50% Flatcoated Retriever og 25% Border Collie.

Chicka har aldri jaktet noen dyr, så kan ikke hjelpe deg med hvordan du skal trene det, men vær obs på at de er noe inni granskauen raske nå de drar på jakt.

Dersom dere er i et område dere vet det er mye dyr og hun har begynt å vise tendenser til jakt, så ville jeg hatt på hun kobbel eller langline ;)

Høres ut som dere gjør en veldig bra jobb med hun til å ha hund for første gang :)

Og velkommen hit, forresten, glemmer nesten det når man blir blendet av hvor søt hun var på bildene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en kjempe nydelig hund :wub:

Jeg har en husky som har et enormt jaktinstinkt, og hun kan ikke være løs i det hele tatt. Noen huskyer er sånn og noen kan gå løs overalt, det er noe av det som gjør at du liksom aldri helt kan vite med en husky på forhånd for de er så forskjellig. I samme kull kan du ha hunder i begge endene. Og man merker ganske fort om man har en hund som kan gå løs eller ikke. Men greit å ha det i bakhodet liksom :)

Og som sagt, nydelig hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@sjurelv Det med innstinkter er litt varierende, og det var derfor jeg nevnte det, fordi spesielt husky(og de andre polarhundene) har et jaktinnstinkt som ikke kan trenes vekk. Det finnes individuelle forskjeller, noen huskyer har ikke så mye innstinkt, men de fleste jakter om de får muligheten, og det som er greia med disse polarhundene da er at samme hvor mye man trener innkalling så hjelper det ikke den dagen de ser vilt/sau. Det som gjør det enda vanskeligere er at de kan være ganske greie til og begynne med, men så blir de voksne, får mer alvor, blir mer selvstendig og selv en hund som tidligere ikke har jaktet kan plutselig blokkere neste gang den ser dyr. Så problemet her er jo at man aldri kan vite hva som skjer neste gang, uansett hva som har skjedd tidligere. Så det gjelder og ha det i bakhodet så man feks ikke slipper hunden der den kan få mulighet til og jage sau, og at man følger med på utviklingen, som du sier :) Terriere er jeg ikke helt oppdatert på, men jakt har de og de er også "tøffe" i hodet, så ikke nødvendigvis de som gir seg først eller er veldig var på hva matfar eller matmor sier når de virkelig fyrer på noe. Og vanskelig og si hva en evt kombinasjon av disse to kan gi både i beste og verste fall.

På andre raser som er litt mer førervare og kanskje har et litt modifisert instinkt (ikke så urhund aktig) så er det lettere og dempe eller øke innstinkter og egenskaper med trening, men innstinkter vil aldri forsvinne, det vil alltid ligge der.

Hvilken terrier er hun blanding av? Helt utrolig skjønn ihvertfall med den strie pelsen og den fargen. Hvordan pels har hun fått? Må hun nappes eller røyter hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bernertryne: Mora var Irish Softcoated Wheaten Terrier.

Malamuten: Takk for nyttige hundetips, som skal følges aktivt opp. Hun røyter vår/høst, men ikke ellers. Hvordan pels hun har fått vet jeg ikke helt, men den ligner mer på husky enn mora som var Wheaten Terrier (røytefri).

Vi har god kontakt med folkene vi fikk hunden fra, og de har passet henne et par ganger. Av kullet på 8 valper er vår hund den mest rolige og letteste å ha med å gjøre. De har selv en av valpene fra kullet, den er endel villere enn vår hund (stikker gjerne av også).

Tenkte i høst at hunden skulle få seg et kull valper, og det bor en Alaska Husky rett borti gata. Jiehkke er forholdsvis lita, 14 kilo, og blir kanskje for lita til trekking på ski og sånt. Så da kunne vi fått en litt større hund i tillegg. Noen anbefalinger fra andre om dette?

Ellers takk for alle hyggelige kommentarer. Tenker jeg etter hvert kan bidra litt til andre også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en skjønn og morsom hund dere har. Ser gjerne flere bilder av henne :D

Tenkte i høst at hunden skulle få seg et kull valper, og det bor en Alaska Husky rett borti gata. Jiehkke er forholdsvis lita, 14 kilo, og blir kanskje for lita til trekking på ski og sånt. Så da kunne vi fått en litt større hund i tillegg. Noen anbefalinger fra andre om dette?

Det er mye hjelp i en hund på 14 kg, så sant den gidder å trekke da. Jeg tenker at dersom dere ønsker en hund til trekking, så dropp valpekull, og kjøp dere heller en valp/voksen til nettopp dette formålet. Enten AH eller en renraset trekkhund.

Det er ikke noe poeng å avle bare for å avle. Det er så utrolig mange hunder i norge som leter etter hjem, både blandingshunder og rasehunder. Hunden din må være helsetestet fri (for de problemene rasene hun er blandet av er disponert for), hannhunden du bruker må være helsetestet med godt gemytt, du må finne godt og varig hjem til alle valpene, hva gjør dere om dere ikke får solgt og sitter igjen med 8 valper, osv. I tillegg er det en risiko for tispen i seg selv å ha kull. Seriøse oppdrettere bruker lang tid på å finne rett kombinasjon, individer som passer sammen, det er ikke bare å pare med nabohunden, og håpe på det beste :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

guri malla, nydelig :wub:

Tenkte i høst at hunden skulle få seg et kull valper, og det bor en Alaska Husky rett borti gata. Jiehkke er forholdsvis lita, 14 kilo, og blir kanskje for lita til trekking på ski og sånt. Så da kunne vi fått en litt større hund i tillegg. Noen anbefalinger fra andre om dette?

Hvis du vil ha en trekkhund så ville jeg kjøpt en alaska husky jeg, eventuelt en siberian husky eller flere andre godt etablerte trekkhunder (her er andre enn meg eksperter). Alaska husky er riktignok også blandingshunder, men, dette er (stort sett) også hunder som i generasjoner er avlet frem for å være gode og raske trekkhunder.

Å ha kull er noe som krever mye, både av dere og av tispe. Avl "bare for å avle" er stort sett ikke noe å trakte etter, nå skal jeg være ganske direkte; og ikke til det beste for hunden. Å ha et kull kan være en veldig stor påkjenning for tispa, og det kan bli en så stor påkjenning at dere mister henne. Noen tisper takler det fint og da. Men poenget mitt er at det å ha et kull er krevende. Siden hun er blanding bør hun testes for de sykdommene som er relevante rasene som er i henne (der igjen er andre mer eksperter enn meg, får tro noen skriver en post snart), hun bør være stødig mentalt og moden nok til å takle et valpekull Ikke alle tisper er mentalt modne selv om de har bikket to år :) Jeg har en (renraset, helsesjekket og utstilt) hannhund som jeg har sagt at jeg kan ta imot forespørsler på for avl, jeg har fått tosifret antall forespørsler nå, men det er enda ingen som har blitt noe av. Ikke bare fordi jeg er kresen og vrang, men fordi jeg er opptatt av at kombinasjonen skal være til det beste for rasen, det skal være en tispe som matcher og komplimenterer min hannhund for å forbedre eksteriøret, mentaliteten og selvsagt skal det helsemessige være korrekt. Jeg ønsker for eksempel ikke å doble anlegg for diverse skumle autoimmune sykdommer, i tillegg til ting som HD, AD, knær, øyesykdommer etc etc. For på absolutt alle linjer, enten det er blanding eller renraset, ligger det "grums" i form av anlegg for sykdommer, hvilke sykdommer og hvor sannsynlig at det slår ut vil selvsagt variere, men i feil kombinasjon kan man ende opp med et kull veldig syke valper som kanskje må avlives i ung alder. Selvsagt har man aldri noen garanti enten det er renraset eller blanding, men jeg ville bare si at ønsker man å ha et kull, så er det mer enn å tenke "det hadde vært fint med et kull, og nabobikkja ser bra ut". Det kan bli bra, det er ikke det, men i mitt hode bør det ligge mer bak det når du har tenkt til å utsette tispa for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elisabeth00 og Aslan:

Dette var ting og tenke på angående å få trekkhund, tusen takk! Er enig med dere i dette, og heller få en valp fra en seriøs oppdretter f.eks. Det er kanskje en god idè å sterilisere tispa også, så man ikke får uønskede kull da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig søt hun er :D

Og så glad jeg ble for å lese at du har snudd på det med å få et kull på henne :) Flott! Det er ikke noe galt med blandingshunder, men nå har du jo selv fått erfart usikkerheten som ligger rundt det, hvordan blir den som voksen osv, det slipper du å tenke så mye på når du kjøper en renraset (eller en alaska husky) fra en seriøs oppdretter, du vet i mye større grad hva du får, både mentalt og utseendemessig. Det er nok uønskede blandingshunder her til lands, så det er ikke så mye poeng i å gjøre vondt verre ved å ha et kull "bare for å ha".

Det bør ikke være nødvendig å sterilisere en tispe for å unngå kull, det er bare å passe ekstra godt på under løpetiden. Alltid ha henne i bånd på tur i løpetiden (og i hagen om det er den minste sjanse for at hun klarer stikke av for å parre seg, høyløpske tisper kan finne på å stikke av for å finne seg en hannhund, og er generelt ekstremt løse på tråden), så skal det være enkelt å unngå kull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...