Jump to content
Hundesonen.no

Selvstendig hund


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Dette er helt nytt for meg. Mine 2 andre hunder var ikke selvstendig, og heller ikke Nitro er noe selvstendig. Ha dilter etter meg overalt, vil ikke være alene noen steder og står da å piper ved døra. Alle hundene har da vært veldig opptatt av meg, fulgt med, og aldri har stukket av.

Men så har du Mynte. En totalt forskjellig type hund enn hva jeg har hatt. Helt siden starten har hun vært veldig selvstendig. Hun trives godt i hagen og vil ofte ut dit. Da kan hun være helt alene der i 1 time og hun leker masse og løper rundt. Koser seg skikkelig. Helt alene. Og ellers er hun veldig opptatt av Nitro, særlig utendørs hvis han er med. Da løper hun etter han, plager seg på han, leker, lukter på alt han lukter på osv.

Men jeg er helt uinteressang! Hun tar sjeldent kontakt med meg eller virker noe opptatt av meg. Å leke med meg er ikke så artig. Er hun redd noe, søker hun ikke til meg, men stikker heller av eller vil inn. Føler ikke at vi er et team på en måte. (kanskje litt tidlig?)

Hun har stukket av ved flere anledninger allerde og er ikke særlig lett å være streng med. Dette er jo også veldig typisk valpeoppførsel, lukke ørene, men den selvstendigheten gjør det ekstra krevende har jeg inntrykk av.

Jeg får sjeldent hatt henne alene med bare meg. I ukedagene går jeg med hunden sammen etter/før jobb. I helgene pleier jeg å ta med bare 1 hund på en lengere tur, da min samboer har fri samtidig og kan ta den andre. Da veksler jeg med å ta Mynte en dag og Nitro neste dag. Så alt i alt blir det lite alene tid med bare Mynte. Ser at innkallingen er vanskelig siden jeg har trent lite på det. Så det er noe jeg må prioritere (bestilt ny langline)

Så det jeg er nysgjerrig på er hvordan dere med selvstendige hunder gjør det? trener dere ekstra på ting, evnt hva? Hva syns dere har vært mest krevende?

Eller bare ER de sånn og man må bare leve med å ikke være like interessang :P (man ser jo at noen foretrekker visse type raser fordi de er med kontaktsøkende og lettrente)

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet hva du snakker om...

Kovu har alltid vært veldig selvstendig, og kunne allerede 12 uker gammel gå på tur på egenhånd i skogen uten å bry seg om at vi gjemte oss i busker og kratt i håp om at han skulle savne oss.

Vi har jo trent utrolig mye på kontakt og innkalling, siden det er viktig for oss, og for å prøve å hjernevaske det inn i hodet på den stakkars hunden. Jeg vet ikke om det er det eller noe annet som har gjort utslaget. Vet ikke hvordan Mynte er inne, men vi har heldigvis hatt det slik at Kovu gjerne vil være hos oss der, ligge inntil i sofaen eller ved siden av kontorstolen. Det har nok vært en start.

Ellers er det jo å legge vekt på å bruke oss selv i treningen og overføre så mye som mulig verdi av enhver belønning til oss selv (for ikke å snakke om å finne belønninger som er akseptable å ta i mot for en ridgeback :P ). Vi har brukt mye tid på belønningsutvikling og både finne ut hva han vil ha, hva som funker, og bygge verdi på ulike typer belønninger. En ting som Lundqvist bruker som jeg har veldig sansen for er triks som hunden synes er lette og morsomme. Mestringsfølelse. Når Kovu har hatt en god passering og får ros, så tar han nå ofte en "snurre" som selvbelønning. Så jeg tror det kan lønne seg å spille på lag med den selvtilliten og selvstendigheten de har.

Og så må man i en del situasjoner akseptere at det er de som bestemmer hva som er mest interessant/viktigst. Og det er ikke nødvendigvis deg.

Link to comment
Share on other sites

Du beskriver Nuka! Men nå har jeg mine hunder boende ute, og jeg har ingen problemer med det i mitt hundehold. Hos meg er det veldig positivt at hun er selvstendig i forhold til at hun lett kan trekke alene og mye uten noen som helst støtte fra meg eller noen andre. Det jeg gjør ekstra med henne er masse kontakt og kos, har henne med på noen turer alene der vi kan ha med litt godt og trene litt småøvelser, passere hunder og bare kose oss sammen. Nå er hun eksepsjonelt glad i mat, så det er ikke noe problem for oss. Ellers får hun ligge så mye ute hun vil :) Da vi var på hytta på fjellet i 2 uker nå i desember, lå hun bundet i kjetting omtrent all den tid vi ikke var på tur. Hun trives mye bedre ute alene, enn inne med oss. Mayah derimot vil helst ligge på beina mine eller på teppet i stua.

Link to comment
Share on other sites

Du beskriver mi Nuka også! Hun er nå snart 9 mnd, og er heelt selvstendig. Spesielt ute. Jeg bor alene sammen med Nuka (min bror og hans hund bor i overetasjen da), så hun burde i allefall være relativt godt kjent med at jeg er hennes trygge base. Likevel stikker hun heller av, enn å komme inn til meg hvis hun er redd. Og ute kan hun aldri være løs, omgivelsene rundt er aaalt for interessant enn å bli "fanget" av matmor (eller noen andre forsåvidt). Jeg har heller ikke den følelsen av at hun velger meg forran andre personer.. Det er liksom helt likegyldig hvem hun går til.. Så jeg følger opp denne tråden jeg også, for tips treng jeg sårt.. Hun er ikke noe særlig matvrak heller, så det er ikke så mye som motiverer henne til å være sammen med meg. Det eneste som får henne til å komme tilbake til meg ute, er om vi kaster ball. Hun er tross alt en retriever, og er gaal etter pipeballer. Når hun har langline på, så skjønner hun at det ikke er vits å stikke så langt avgårde - så da kommer hun tilbake med ballene til meg slik at jeg kan kaste de på nytt. Men dersom hun har kommet seg løs ute, uten bånd - så nytter det ikke å lokke med ball.. hun er for smart... inne kan hun legge seg med fotene mine, men hun har likevel ikke en trang til å følge etter meg dersom jeg går et sted. Håper i allefall at vi får til innkalling etterhvert, og kanskje litt mer treningslyst og fokus på meg..

Link to comment
Share on other sites

Interessant å lese :) Heldigvis er hun mer opptatt av oss innomhus, siden Nitro er totalt uinteressert i henne inne. Da liker hun kos og oppmerksomhet. Så det er ikke SÅ ille ,heldigvis :) Men som nevnt i innlegget over her, så er det litt likegyldig hvem hun går til og hvem hun er sammen med. Hun er like glad i kos og oppmerksomhet av andre.

På forrige tur da jeg gikk alene med henne, stakk hun plutselig ifra meg og løp en halv kilometer opp til en trimkasse der moren min og en gjeng andre stod (visste det ikke selv). Da hadde hun kjent lukta og bare løpt etter. Og hele turen ned luntet hun sammen med to fremmede personer som gikk fremst av oss alle.

Jeg syns det er positivt at hun er selvstendig, for har vært litt irritert på de andre hundene som har diltet etter og ikke kunne vært noen steder alene uten at jeg har vært mer enn 3 meter unna. Men det er helt klart andre problemstillinger man må ta med en selvstendig type, og det har jeg fått sett ganske klart. Jeg er avhenging av å ha en hund nært meg for å kunne ha den løs i fjellet, så håper med litt innkallingstrening at det skal bedre seg.

Hun responderer bra på godbiter for hun er et matvrak, så det hjelper i innkallingen.

Link to comment
Share on other sites

Velkommen i klubben :D

Jeg slutter aldri å trene innkalling på Lady. Ikke like ofte som da hun var yngre, men fortsatt jobber jeg. Hun er blitt ufattelig mye flinkere enn hun var som 1-2 åring, men jeg kommer aldri til å kunne stole på henne.

Da hun hadde de verste periodene var det langline konstant, men ikke alltid det hjalp når hunden løper 250 meter unna og lina er 15 meter lang.

I dag har hun aldri langline på , men hun slippes kun langt fra folk og vei.

Jeg har ikke så mye annet å råde deg til enn trening trening og trening. Ros alltid når hun kommer, enten hun kommer helt av seg selv eller det er fordi du roper. Jeg har stort sett alltid noe godt i lomma som hun får når hun kommer. Og så lar jeg stort sett være å rope når jeg vet at hun ikke kommer til å komme.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Men om Mynte er matvrak, så er det jo bare å fôre henne fra hånda så ofte du kan, nettopp for å bygge opp en forventning av noe godt hos deg? Gi henne noe godt helt uten grunn, når hun minst forventer det osv. Du kan lage "kjøttpudding" av voh slik at den er mindre klissete å ha i lomma: La vomma tine og renne godt av seg (Ikea bla har bokser med avtagbar rist i bunnen) i to-tre dager i kjøleskap. Fyll så en stekepose med vom til den passer i en brødform el og stek i vannbad. 180 grader i en time, er du opptatt at den skal være "råest" mulig steker du den på 100 grader i ca 2 1/2 time.

Jeg blir ikke kalt godbittante uten grunn, alle hunder som har gått tur med meg to-tre ganger vet at venstre lomme er rene skattkammeret, og det skal ingenting til for å få :ahappy: Ergo er det oftere at jeg må husje vekk hunder fra beina mine enn at jeg må rope de til meg :P

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Mellomste min er også "en sånn en" :) Han var 12 uker første gang han dro fra meg og Walter i ukjent terreng,på rådyrjakt. Null interesse for noe annet enn jakt og ikke noe behov av noen andre,hverken hunder eller mennesker. Og spisevegrer,kjempelett :D Han har blitt bedre når han ble voksen og ikke alt boblet hele tiden,men som unghund med lopper i blodet og rådyr i nesa var det helt umulig,da var han borte på et blunk. umulig å trene med en hund som ikke trigger på NOE uten puls. Er en litt sånn afghanergreie det der med sånn utferdstrang/frihetstrang også. Men din virker jo litt mere tilgjengelig,om du har noe du når inn med så er det vel bare trening og tålmodighet som må til. Min har gått i bånd altså,og bare fått rase i helt trygge omgivelser (har mange muligheter der heldigvis) for de flytter seg så langt på så kort tid så det er litt skummelt. Borzoien til venninne dro etter en reinsdyrflokk som 6mnd gammel og var borte en hel natt.

Link to comment
Share on other sites

Ja, godbitautomat var det tipset jeg fikk på et konkurransekurs også. Isak er sånn som kan finne på å stikke fra meg (han stikker ikke av, men holder seg ikke i nærheten), så jeg fikk tips om å bare fôre på for å holde han i nærheten, og så heller øke tiden mellom hver godbit etter jeg er trygg på han blir hos meg. Jeg har to veldig selvstendige hunder, og vi har trent masse innkalling (eller, mest på Isak siden Bris har mye mindre radius og har vært lettere å ha løs).

På Isak har jeg også lagt på en "ikke" kommando, altså en kommando der jeg stopper han som jeg kun bruker i innkallingssammenheng. Han er ganske tøff av seg og vanskelig å nå igjennom om han ikke vil høre, men det vi gjorde fra han var liten var at instruktøren eller noen annen satt og ertet han med en leke, ropte på han osv, han løp bort og jeg ropte han inn. Han kom selvfølgelig ikke, noe som var poenget :P Han hadde på langline, og så gikk jeg mot han mens jeg brummet til han helt til jeg kom fram (bestemt og strengt), så tok jeg tak i hver side på halsen hans og bare holdt han bestemt og så han inn i øynene og brummet litt ekstra. Viktig å gå helt fram til hunden og fullføre prosessen selv om den kommer bort til deg og skal smiske. Så gikk jeg bakover og ropte han inn med en positiv stemme slik at han fikk en ny sjanse Om han ikke kom gjentok jeg prosessen. Da han kom var det jul og bursdag på en gang.

Jeg var slem på tur og trente alltid på dette når jeg så at han var opptatt av noe, fugler, snusing osv. Passet på at han ikke var lenger unna enn at jeg kunne tråkke på lina og så gikk jeg på lina mot han mens jeg brummet og var streng (så han ikke kunne løpe unna). Det hadde en stooor effekt, hadde aldri trodd han skulle høre så bra på meg :D Nå har det dabbet litt av fordi vi ikke har holdt det vedlike, men jeg kunne stoppe han fra nesten hva som helst bare ved å lage en slags brummelyd.

Jeg ropte aldri på han om jeg ikke visste 100 % at han skulle komme inn, og jeg slapp han bare løs der jeg visste at det ikke gjorde noe om han løp langt unna meg.

Når han løper løs nå så raser han fra seg de første 15 minuttene, og så kommer han oftere innom og holder seg i nærheten. Han liker å løpe langt og er trygg på å være langt unna meg, men han har ikke noe mot i å komme inn til meg, han stikker ikke av. Og ofte kommer han løpende lykkelig i full fart og skal ha litt kontakt med meg. Da passer jeg på å rose masse og gi en godbit.

Han kommer aldri til å bli en hund som får løpe løs overalt, men om du begynner nå så kanskje dere får litt framgang, eller i hvertfall at det ikke blir verre?

Link to comment
Share on other sites

Du kan lage "kjøttpudding" av voh slik at den er mindre klissete å ha i lomma: La vomma tine og renne godt av seg (Ikea bla har bokser med avtagbar rist i bunnen) i to-tre dager i kjøleskap. Fyll så en stekepose med vom til den passer i en brødform el og stek i vannbad. 180 grader i en time, er du opptatt at den skal være "råest" mulig steker du den på 100 grader i ca 2 1/2 time.

Lurt! Men jeg må bare spørre... Hvordan lukter det under steking? Blir det mindre lukt når den ligger i stekepose? Jeg skal nok holde ut, men ser for meg ansiktene til de jeg bor sammen med. :P

Link to comment
Share on other sites

Ozu er ikke så selvstendig som det dere beskriver, men på tur kan han noen ganger glemme at jeg eksisterer og gå med snuta i bakken uten å kikke opp en gang om jeg roper. Hvis han er i det humøret, så gjemmer jeg meg når han ikke ser (noe han ikke gjør, siden han er i en helt annen verden). Det går ikke så lang tid før han kommer løpende etter meg, og da er det selvsagt ros og godibt når han til slutt finner meg. Et par slike økter på en tur så pleier han å fokusere mer på meg igjen.

Jeg har også som andre nevner "hjernevasket" ham med godbit. Jeg blir fôringsautomat på tur, og har vært det fra dag èn. Hver gang han tok kontakt, så var det godbit. Når han kommer på innkalling så gjør jeg også litt gøy ut av det - løper litt fra ham, kaster godbiten i luften, dropper et par på bakken så han kan få snuse opp osv.

Denne "hjernevaskingen" har ført til at han som regel holder seg nær og "melder inn" ofte når han er løs, men han får som sagt av og til ria over seg når det er spennende lukter og jeg da er total uinteressant. Jeg jobber med det med altså å gjemme meg, og ser gode resultater med det.

Link to comment
Share on other sites

Tenker ikke på mine som spesielt selvstendig, men så er jeg også gobitautomat. Mamma ble helt bestyrtet på tur med oss da jeg automatisk gav hundene godis når de "kom innom". "Hvorfor fikk de gobit nå?" "Fordi de kom" "jammen... ropte du på dem?" "nei, men jeg vil at de skal komme innom uten at jeg roper på dem, for å begrense radiusen". Hun ble helt satt ut. :lol:

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Jeg glemte å nevne at jeg har jobbet en del med "Bli" kommando. I mange ulike settinger. Det er slett ikke alltid det virker, men når Lady setter avgårde fordi hun ser noe så hjelper det bedre at jeg brøler BLI enn å rope kom. Da hender det at jeg klarer å stoppe henne.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Godbitautomat, samt at jeg i et par ganger gikk inn og dytta to fingre i låret på henne om hun valgte å overhøre meg. Et dytt, så gikk jeg unna og snakket til henne igjen, og jubel og glede når hun hørte etter. Det er lov å være selvstendig, men man skal høre når man blir ropt på.

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for deres erfaringer! :thumbsup: Må nok være mye flinkere å ha med godbiter ut ja!

Nå slapp jeg henne ut på do og hun vil ikke komme inn igjen. Det er ISKALDT ute og mye vind, sikket -12 minst! men om hun vil inn? Nei ikke sjangs om jeg får henne inn igjen. Så nå er hun ute i hagen og styrer med ett eller annet. Før leggetid og om natten må jeg ha flexiline på henne når hun skal på do, sånn at hun ikke løper av sted i hagen og ikke vil komme inn igjen. Kanskje hun ikke liker å bo sammen med oss? :icon_cry: Hehehe :ahappy: Skulle tro jeg hadde en polarhund, ikke en tynnpelset mynde :P

Link to comment
Share on other sites

Har jo en spisshund, og her har jeg vært godteautomat og lekeautomat og alt som er artig i verden skjer rundt meg :P Lærte tidlig at jakt og herjing er noe han liker, så bruker dette mye. Bruker mye av meg selv i belønninger, han liker at jeg fjaser og tuller. Merker det godt når jeg ikke er i humør til å gi av meg selv eller blir opptatt av andre ting, da blir det fort "hejdååå" og snuta ned i noe spennende istedetfor :P Men han her bryr seg om vi blir borte da, særlig om vi er på ukjent eller uoversiktlig sted. Merker det godt, er vi på veldig kjent sted, hvor han kjenner terrenget og har oversikt kan han, hvis jeg ikke er spennende, bli mer utilgjengelig enn om vi går nye steder :)

Link to comment
Share on other sites

Og jeg hater at hundene ikke hører etter når jeg snakker til dem! Så skal ærlig innrømme at det har blitt litt kjeft denne perioden. Og jeg som var så bestemt på at jeg skulle begrense kjeftingen til det minimale for at det skulle få god effekt når det først gjeldt, men neida, føler at hele kjeftestemmen min er udugelig nå ( det er sikkert vanligstemmen i hennes øyne :P flire * )

Så derfor skal jeg satse på godbitene og langline, for da blir det litt lettere å korrigere ved ulydighet, i stedet for å bruke stemmen som jeg har gjort til nå. (slik 2ne nevnte)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Lurt! Men jeg må bare spørre... Hvordan lukter det under steking? Blir det mindre lukt når den ligger i stekepose? Jeg skal nok holde ut, men ser for meg ansiktene til de jeg bor sammen med. :P

Hmmm... Vanskelig for meg å svare på iom at det eneste av "mat" jeg syns lukter vondt er nyåpna kyllingkjøttdeig :barfy: Men ja, det lukter noe mindre med stekepose, og bruk kjøkkenvifta for å ta resten.

Tusen takk for deres erfaringer! :thumbsup: Må nok være mye flinkere å ha med godbiter ut ja!

Ikke bare ute, bruk det inne, samt gi hennes vanlige mat fra hånda så ofte du kan. Du skal knytte matbånd med henne, iom at du føler dere ikke har et annet bånd.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Husker ikke helt hvor gammel Mynte er nå, men om det er noen trøst, så var Penny fullstendig døv i perioden fra 7-8 mnd. Sluttet å trene innkalling med henne i den perioden, og belønnet kun frivillige innkallinger. I tillegg beregnet jeg alltid 15-20 min ekstra tid når jeg slapp henne, iom at jeg måtte vente til hun sto i ro lenge nok til at jeg kunne ta på båndet. :P Det har gått over for oss. Nå har aldri min vært slik din er, selv om hun er mer selvstendig enn dvergpinscherne mine, men nevner det likevel. Det kan jo være noe som bedrer seg med alderen også. :)

Ellers støtter jeg forslaget med å være godbitmaskin. Belønn masse frivillig innkalling, ikke rop i situasjoner du vet hun ikke kommer uansett (sparer deg for frustrasjoner, og hun lærer ingenting av det uansett), vær raus med godbiter, osv.

En annen ting som jeg har hatt bruk for med whippeten, og aldri med tidligere hunder, er at hun reagerer mye bedre på høy plystrelyd/fløyte enn stemme. Det trenger liksom gjennom når jeg roper, så jeg har nesten bare plystreinnkalling på henne. Spesielt om det er et stykke unna, da "popper" hun liksom ut av boblen sin. Vet ikke om det kan funke for dere, men verdt å nevne :)

Link to comment
Share on other sites

Hun er 7 mnd nå. Har vært lik hele tiden. Verken bedre eller verre egentlig. Eller jo kanskje litt mer selvstendig nå enn som liten valp da. Jeg er usikker på om det kan bedres med alderen, men hvis jeg er flink nå fremover og følger deres tips og bygger opp forholdet så kan det nok bli ganske greit :) Får heller ser på selvstendigheten som noe positivt enn at det skal være negativt, selv om det er "lettere" med en uselvstendig.

Mine andre uselvstendige har alle gått igjennom perioder med stahet og lukke ører-pubertets tull, særlig Nitro som hannhund har vært ganske døv til tider ja og bare vil lukte og sånn. Men Mynte er en helt total ulik personlighet, så føler det er litt annerledes.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Nei, de pleier vel ikke å vokse av seg selvstendighet, snarere tvert i mot, jo eldre de blir, jo mindre trenger de deg. Selv Nora, som aldri har gått langt fra meg, har fått selektivt dårlig hørsel og litt lenger radius nå som hun er voksen :)

Vi så på videoene før vi henta Leah at hun var ei frøken som hadde null problemer med å gå tur alene :P Hun var den første som gikk gjennom gjerdet og inn til naboen til oppdretteren, da var hun vel en 4-5 uker gammel, så vi har jobbet bevisst med at radiusen hennes ikke skal bli altfor stor, og at hun skal høre når hun blir ropt på fra hun kom. Hun har også en typisk "puddelinnkalling", stopper akkurat utenfor rekkevidde, så hun får ikke godbiter annet enn helt inntil beinet mitt. Jeg veit ikke om det er noe du trenger å tenke på, Djervekvinnen, men jeg har måtte være ganske bevisst på hvor hun får belønninga også :) Samt at ikke alle innkallinger resulterer i at hun får på bånd, da er jeg forholdsvis sikker på at hun hadde blitt langt verre på den der "skal bare først"-greia :)

Link to comment
Share on other sites

Skjønner godt at det er uvant med slik selvstendighet :lol: Masse gode tips her, godbitautomat og langline. Jeg vil slenge med en ting til jeg - mer alenetid med deg. Og i den alenetiden er du bare helt fantastisk! Ikke slik at du må gå tur med henne når dere har alenetid, du kan/bør gjøre dette inne også. Ta bort Nitro, og tren henne 5-10 min med masse masse godbiter. Spiller ingen rolle hva dere trener på, det skal bare være på gøy (så du må ikke legge noen forventning i det eller alvor), klikkerprinsipp/shaping kan være bra (klikkertrening uten klikker men at du sier bra istedenfor klikk og så belønner du). Hensikten er at hun skal få øynene opp for deg, at du er faktisk veldig interessant. Bruker du shaping/klikker så er du interessant på en veldig positiv måte, i tillegg om hun faktisk lærer noe også, så er jo det bare en fordel. På sikt vil det øke lydigheten/oppmerksomheten også. Det var denne måten jeg fikk "bonded" med basenjien min i sin tid, og det smittet over på resten av hverdagen. Og selv om hun alltid gikk i sin egen lille verden og ga blaffen, så var alltid ting jeg gjorde/ba henne om verdt å sjekke ut..

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hun er 7 mnd nå. Har vært lik hele tiden. Verken bedre eller verre egentlig. Eller jo kanskje litt mer selvstendig nå enn som liten valp da. Jeg er usikker på om det kan bedres med alderen, men hvis jeg er flink nå fremover og følger deres tips og bygger opp forholdet så kan det nok bli ganske greit :) Får heller ser på selvstendigheten som noe positivt enn at det skal være negativt, selv om det er "lettere" med en uselvstendig.

Mine andre uselvstendige har alle gått igjennom perioder med stahet og lukke ører-pubertets tull, særlig Nitro som hannhund har vært ganske døv til tider ja og bare vil lukte og sånn. Men Mynte er en helt total ulik personlighet, så føler det er litt annerledes.

Jeg skjønner :)

Må bare presisere at jeg tenkte på den selekterte hørselen hennes da jeg skrev at det kanskje kunne være noe som ble bedre med alderen. Ikke at hun ble mindre selvstendig.

Link to comment
Share on other sites

Takk for innspillene :) Det er nok rett at jeg må gjøre meg selv mer morsom. Mynte løper akkurat utenfor rekkevidde så nå må jeg planlegge løsslippen nøye å planlegge hvordan jeg skal få "fanget" henne inn igjen. Hun har blitt lurt et par ganger av meg og det biter hun ikke på lengere og er mer skeptisk når jeg roper hehe. :P Men jeg belønner alltid med blid stemme og kos hvis hun kommer bort, uten å ta henne i bånd. Med godbiter kommer hun mye lettere, så skjønner ikke hvorfor jeg må være så treig med å huske å ta det med! :fish:

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...