Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hadde egentlig bestemt at senga skulle være hundefri sone, men nå har vi oppdaga at det er så mye lettere å få med oss når han må pisse om natta hvis han sover med oss i senga. Dessuten er det veldig koselig å våkne til kosetrynet om mårran :wub:

Men så er jeg litt redd for at det skal være vanskelig å ha ham på gulvet som voksen hvis han får lov til å sove oppi der nå nå. Er egentlig litt glad i å ha det rent og pent i senga, og jeg veit ikke om jeg har lyst til å sove med hund for all framtid. I tillegg er han veldig knytta til oss, noe som gjør alenetrening til en liten utfordring og da lurer jeg på om vi kan risikere å gjøre det verre ved å la ham sove inntil oss? (vet lite om dette merker jeg).

I utgangspunktet tenkte jeg jo at hund i senga var absolutt utenkelig og nå vet jeg ikke lenger.. tror den lile fyren har fått meg til å senke skuldrene litt :whistle: Hva gjør dere andre, valp i senga eller ikke?

Skrevet

Vi hadde absolutt regel på at valpen ikke skulle opp i senga. Det holdt i ca. en uke :P Nå sover han i sengen med oss hver natt.

Dersom du frykter at det skal bli vanskelig å få senga "for seg selv", må du lære han å gå ned når du ber om det.

Skrevet

Her er soverommet og senga helt hundefri sone. VI er veldig strenge på at hundene ikke får kommet inn på soverommet.

Men hvis du velger å ha valpen i sengen nå og ikke senere, så vil det gå fint, hunden vil forstå det etter hvert så lenge dere er kosekvent. Men jeg tror egentlig at hunden vil bli liggende der fra nå av :P

Skrevet

Så lenge du er konsekvent så er det ikke noe problem, mine hunder har alltid fått være i seng/sofa med kun en regel og forholde seg til og det er at når jeg sier gå ned så skal de gå ned, ingen diskusjon. Ikke noe problem, klart de kan se på meg en ekstra gang og liksom "mener du det eller?" men så mener jeg det og da går de ned uten protest og legger seg en annen plass.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Han lå i senga med meg det første året, til jeg fikk meg mann. Da lå han i hundeseng på gulvet når jeg hadde besøk. Når jeg ikke hadde herrebesøk, lå hunden under dyna mi.

Når vi var borte på besøk, lå han i senga si på gulvet.

Når mannen ikke kom lenger, var hunden tilbake i senga mi hver natt.

Det har gått helt greit å ha han sovende både i min seng, og i sin seng.

Han skjønte rimelig fort at av og til skal han sove i sin egen seng, og det har vært veldig lite protester.

Guest bikkje1
Skrevet

Vi startet med å ha Simba i bur om natten, men så etter noen måneder ville jeg ha han i sengen min fordi jeg syns det er koselig, så da tok jeg han dit, hehe. :whistle:

Men det er aldri et problem å legge han i buret hvis jeg ikke vil ha han i sengen, eller hvis han er plagsom. Det er flere ganger han hopper ned fra sengen min og legger seg i buret sitt. :rofl:

Skrevet

Jeg har vokst opp med familiehunden i senga, han lå vel aldri en natt noe annet sted enn i en seng på sine nesten 13 år. Derfor var det helt naturlig for meg å ha Isac i senga da han kom som åtteåring til meg i fjor. Men jeg ble anbefalt å ha han på gulvet, og helst ikke på samme rom engang, for å lære han å tåle å være alene - gradvis nedtrapping selvsagt. Isac har aldri vært alene i sitt liv før han kom hit, ikke mye her engang, så separasjonsangsten har vi måttet jobbe med.

Jeg prøvde å ha han ned fra senga, men det endte med at han stresset rundt på gulvet og tisset, enten på kvelden eller i løpet av natta. Bur er jeg sterkt i mot. En stor del av problemet hans var også å stresse ned, så jeg så den treningen som lite hensiktsmessig for oss. I følge Turid Rugaas er det viktigste for en usikker hund å være så trygg som mulig, og dersom det er best å ligge i senga, så why not. Dette ga helt mening for oss, og jeg synes det er koselig å ha han i senga, så han kom relativt kjapt opp igjen :) Les mer i ekspertsvarsidene til Canis.

Men nå har vi nettopp flyttet, og her har jeg enda mindre tid til alenetreningen enn i fjor. Så nå har jeg forsøkt å bryte alle gamle mønstre, Isac får ikke komme opp i senga, og heller ikke sofaen (det hjalp nok at det har vært sofaforbud hjemme i jula). Han prøver å komme opp i senga når jeg har slukket lyset, men siden vi nettopp har flyttet har jeg "rammet" inn senga med pappesker og møbler, så han ikke kommer opp. Sier bare "gå og legg deg". Og det har fungert over all forventning! Der han tidligere har blitt oppriktig stressa for å bli sendt ut, har han nå helt akseptert situasjonen. Han virker roligere i den nye leiligheten enn den forrige også, så jeg håper alenetreningen kanskje kan gå litt lettere denne gangen (klarte å komme opp i rundt 5 timer på gode dager i den forrige leiligheten).

Separasjonsangst kan være relatert til sengesoving, men hva som funker best for dere må dere finne ut selv :) Sikkert lurt å lære valpen begge deler, er ikke alltid det egner seg med hund i senga (hyttetur, besøk osv). Kan jo evnt invitere den opp om morgenen :)

Skrevet

vi alle har våre meninger om hva vi selv ville gjort og i vårt hode hva som er rett, Jeg mener du skal gjøre det som er rett for DEG. jeg fikk så mangen øyenbryn hevet da jeg fortale at min chihuahua sov i sengen med meg men jeg elsker å ha mitt lille jordbær inntil meg om natten og alle morgen sussene når jeg våkner er priceless... i mine øyner er det ikke noe som er rett eller galt i denne settingen, gjør det du har lyst til og føler er rett for deg :)

Skrevet

Jeg hadde aldri Amigo i senga på natta, når jeg selv sov. Han har kun sovet med oss en natt (glemte buret hjemme, var hos foreldrene mine). Det er ofte at han kommer i senga og ligger å koser, akkurat som i sofaen og det er jeg helt ok med, for han vet at soveplassen hans er i buret, og det er like så greit siden han muligens blir opp i mot 50 kg..

Skrevet

Det burde jo gå greit å ha valpen i senga, så lenge den ikke blir fristet til å tisse der da... Det hender valper gjør det, fordi de helst vil tisse eller gjøre fra seg på absorberende underlag. Det er en risiko å ha valp i senga før den er husrein, med andre ord. Men jeg tror ellers ikke du vil få noe problem senere, dersom du bare lærer hunden din en klar kommando: "GÅ NED". Veldig greit å kunne, sånn at du bare kan kommandere hunden ned fra stoler, sofaer og senger. Enkel kommando og lære inn også, det gikk veldig fort med begge mine hunder.

Våre to hunder har hver sin hundeseng på gulvet på soverommet. Men vi har ikke noe totalforbud mot hund i vår seng. Den ene av de to hundene, tispen, sniker seg stadig opp i senga. Alt etter hvor trøtt gubben er (de kommer opp på hans side, da min er mot veggen), så få hun bli liggende - eller ikke. Hun er opplært til "Gå ned" kommandoen, og den adlyder hun. Hvis gubben ikke har sovnet skikkelig ennå, får han ikke sove hvis hunden ligger og auler seg ved siden av. Men har han først sovnet, er det greit at hun ligger der så lenge hun ligger stille. Hun elsker å krype inntil han og ligger enten i armkroken eller ved føttene hans om morgenen.

Av en eller annen grunn vil ikke hannhunden sove i senga vår. Det er greit for oss altså! :D Jeg tror personlig det er fordi han er så varm av seg (mye underull i pelsen hans), og at han ikke orker å sove oppe i senga vår fordi han syns det blir for varmt. I tillegg er han ikke like menneskekontakt-søkende som tispen. Han har liksom generelt ikke det samme behovet for nær kroppskontakt med oss som hun har. Så han sover fint på gulvet i sin egen seng, han.

Skrevet

Min lå i sengen første tiden. Veldig greit da jeg merket raskt om han måtte ut eller ikke på natten. Utviklet dessverre allergi, så nå er soverrommet forbudt zone for Ludvig dessverre. Skulle gjerne hatt han i sengen, men både jeg og mannfolket er allergisk, så han må nok sove på gulvet. Får lov til å være i sofaen innimellom da, men han trives faktisk nå best på gulvet (teppe eller sengen sin) og i buret som alltid står åpent.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...