Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor bør jeg velge australsk fremfor working kelpie?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker, må du egentlig bestemme deg NÅ for om du skal ha WK eller AK? Er ikke det beste å begynne å følge med på kull og oppdrettere og se hvor du etter hvert finner akkurat det du vil ha? :)

Hils på en haug med individer, les om og opplev forskjellige hunder. Velg fra linjer som har den mentaliteten du vil ha (også på papiret, MH og konkurranseresultater er fint å se på) og hos oppdrettere som helsesjekker og er ærlige om helsen på hundene sine. Gå for det du vil ha, hvilken rase det viser seg å være er jo ikke så nøye? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Du kan jo kikke på border collie, hvis du liker WK'ens væremåte? De er kanskje mer like enn WK vs AK og de blir avlet for det samme bruksområdet, gjeting. På BC har du også mye mere å velge i når det kommer til linjer!

Og hvis du liker WK utseende så er det jo endel bc som ligner :P

1011961_10151467047455989_913956179_n.jp

(For en kjekk kar btw...)

483307_468205843204048_226939038_n.jpg

DSC_0302.jpg

Skrevet

Du kan jo kikke på border collie, hvis du liker WK'ens væremåte? De er kanskje mer like enn WK vs AK og de blir avlet for det samme bruksområdet, gjeting. På BC har du også mye mere å velge i når det kommer til linjer!

Og hvis du liker WK utseende så er det jo endel bc som ligner :P

(For en kjekk kar btw...)

Veldig fine, ja! Er han første din? :-) Den nederste ser jo ut som en kelpie... man ser at de har samme opphav og arbeidsoppgaver når pelsen blir kort (eller lang på kelpie). Utfordringen med bc er at det er helt ukjent territorium for meg ... jeg er overhodet ikke kjent i miljøet og det er mange aktører og ujevnt avlsmateriale. Med AK/WK så er det et begrenset antall som skal ha valper i løpet av 2014, så det blir ganske greit å holde oversikten. Ulempen er at jeg må til Sverige for å få noe å velge i... men det må jeg kanskje med BC også (som sagt, ikke kjent :-) )

Svarer Kiyomi samtidig også; finne kull/oppdrettere først på tvers av rase, og så velge den beste, var lurt!

Guest Snusmumrikk
Skrevet

*ler litt småsarkastisk* - for å si det sånn - når oppdrettere av min rase legger ut om hvor fantastiske jobbehunder de lager, og hvor bra de er mentalt - så ler jeg, og jeg ler høyt - og jeg tror ikke en dritt av hva de sier med mindre deres påstander kan dokumenteres ved resultater som sier de snakker sant. For tro du meg, en eier/oppdretters syn på egne hunder er svært subjektiv - objektivt sett kan bikkjene lett bare være søppel.

Så OM det er sånn at du faktisk er bevisst på hva du vil ha så bør du faktisk gå for noe som er dokumentert og ikke noe de bare snakker om.

Dette er jeg enig i, men jeg tror ikke det er fordi oppdrettere vil juge. Om man bare har småtrent litt og lært hundene triks og noen kommandoer, så er de aller fleste hunder av alle gjeterrasene veldig gode å jobbe med. Og har de ikke prøvd noe mer med hundene sine, så sitter de igjen med synet at hundene er gode arbeidshunder. Kanskje er de det også, men ofte faller hunder som ikke avles på disse egenskapene gjennom når det blir litt mer krevende oppgaver, og det oppdager aldri disse oppdretterne som ikke trener skikkelig med hundene sine. Det gjelder nok noen WK-oppdrettere også på en litt annen måte. Siden de jobber med dem på en helt annen måte (gjeting), så får de ikke erfart hvordan hundene deres faktisk er i lp og bruksarbeid fordi de aldri har prøvd over et visst nivå. Men WK avla for gjeting vil jo være hunder som vil jobbe og jobbe over lang tid da, men kanskje mangler de noen egenskaper som gjør dem ekstra egna til lp og bruks.

Jeg tror både AK og WK kan passe ts sine krav og mål med hundn jeg. Nå har jeg møtt veldig mange flere AK enn WK, men jeg har stort sett godt inntrykk av WK i trening. Jeg har desverre ikke møtt en eneste WK som ikke er bitchy mot andre hunder, det er et minus med WK. Jeg syns det er litt merkelig at ts liker WK, men ikke BC da, for jeg syns de er fryktelig like mentalt og arbeidsmessig :) Noen også utseendemessig. Og hovedgrunnen til at jeg ikke ville gambla på å kjøpe WK er akkurat den samme som at jeg ikke ville gamla på å kjøpe BC. Veldig få helsetestes, selv for sykdommer som det helt klart er ganske mye av på begge. WK har også ofte dårlig dokumenterte bruksegenskaper, og ingen av dem mentaltestes i noen utstrakt grad.

Skrevet

Veldig fine, ja! Er han første din? :-) Den nederste ser jo ut som en kelpie... man ser at de har samme opphav og arbeidsoppgaver når pelsen blir kort (eller lang på kelpie). Utfordringen med bc er at det er helt ukjent territorium for meg ... jeg er overhodet ikke kjent i miljøet og det er mange aktører og ujevnt avlsmateriale. Med AK/WK så er det et begrenset antall som skal ha valper i løpet av 2014, så det blir ganske greit å holde oversikten. Ulempen er at jeg må til Sverige for å få noe å velge i... men det må jeg kanskje med BC også (som sagt, ikke kjent :-) )

Svarer Kiyomi samtidig også; finne kull/oppdrettere først på tvers av rase, og så velge den beste, var lurt!

Ja, de er ganske like. Ei venninde av meg har WK, ganske lik mine i oppførsel faktisk, og størrelse, og pels og ører og og og :P Tror ikke det skal være noe problem for deg å finne en bra bc altså, selvom det er mye å velge i. Kan fint kjøpe i Norge.

226513_10150176657360989_3756819_n.jpg

  • Like 1
Skrevet

Jo, bc. De er liksom hakket mere snåle, hvis man kan si det sånn. Litt sånn Asberger, ADHD, ADD, OCD, Schizo i ett. Iallefall mange av de, er min oppfattning. :blink:

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jaja.. jeg er omtrent like langt i avgjørelsen :icon_confused: Har satt meg på et par ventelister for ak, og oppdager at hjertet sier wk når jeg kjenner etter hvordan det blir å få en ak. Og idet jeg har bestemt meg for wk så tenker jeg at ak er safere og størrelsen mer passe. En annen ting er at jeg har angret så fælt på forrige hundevalget (helt annen rase), som var et fornuftsvalg fordi jeg skulle ha en hund som passet bedre i en familie. Det blir ikke det samme å trene andre raser ...

Jeg burde ha truffet noen australske kelpier for å se hvor annerledes de er å trene enn wk. Dere som har ak.. hvor mye gjeting ser dere i hverdag og trening? Har de eye, gjeter de når de leker med ball, kommer de i bue når de løper mot dere? Jeg har liksom inntrykk av at ak er en helt annen rase, like lite gjeterhund som collie, samtidig så er det jo ganske mange ak som har godkjent gjeterhundprøver...

Skrevet

Jaja.. jeg er omtrent like langt i avgjørelsen :icon_confused: Har satt meg på et par ventelister for ak, og oppdager at hjertet sier wk når jeg kjenner etter hvordan det blir å få en ak. Og idet jeg har bestemt meg for wk så tenker jeg at ak er safere og størrelsen mer passe. En annen ting er at jeg har angret så fælt på forrige hundevalget (helt annen rase), som var et fornuftsvalg fordi jeg skulle ha en hund som passet bedre i en familie. Det blir ikke det samme å trene andre raser ...

Jeg burde ha truffet noen australske kelpier for å se hvor annerledes de er å trene enn wk. Dere som har ak.. hvor mye gjeting ser dere i hverdag og trening? Har de eye, gjeter de når de leker med ball, kommer de i bue når de løper mot dere? Jeg har liksom inntrykk av at ak er en helt annen rase, like lite gjeterhund som collie, samtidig så er det jo ganske mange ak som har godkjent gjeterhundprøver...

Min AK gjetet ikke leker, folk eller meg. Og en bedre arbeidsmaskin enn henne tror jeg at jeg aldri får igjen :wub:

Skrevet (endret)

Jeg burde ha truffet noen australske kelpier for å se hvor annerledes de er å trene enn wk. Dere som har ak.. hvor mye gjeting ser dere i hverdag og trening? Har de eye, gjeter de når de leker med ball, kommer de i bue når de løper mot dere? Jeg har liksom inntrykk av at ak er en helt annen rase, like lite gjeterhund som collie, samtidig så er det jo ganske mange ak som har godkjent gjeterhundprøver...

Hvor i landet bor du? :)

Harly kan gjete litt på forventninger om hvilke stivalg vi bør ta på tur, og litt på leker. Han hadde en periode som unghund der han ikke kunne trene fvf mens jeg hadde leker i lommen. Sånn ellers er han livredd sau :lol:

Lykke har litt eye når hun er løs med Harly og gjeter litt på han, det løsner med en gang han øker farten.

Jeg kunne gjerne tenke meg å prøve lykke på sau, mot en gjeterhundprøve, men det er dessverre ikke mulighet for det her vi bor.

Og den sammenligningen med collie kjenner jeg at jeg blir rimelig fornærmet over :P

Edit:

Harly gjetet litt på agilitytrening før kom jeg på. På stigefeltet (bommen) ned måtte vi vri noen hjerneceller for å finne rett metode til kriteriet :)

Endret av *mokken*
  • Like 4
Skrevet

Takk Mokken og Benedicte :-) Og ikke meningen å fornærme noen med sammenligninger her! Det var kun gjeteratferd jeg sammenlignet, ingenting annet :innocent: Helt ærlig :-) Jeg vet at AK er en arbeidsmaskin, jeg bare prøver å finne ut hva slags.

Jeg bor forresten i nærheten av Drammen.

Skrevet

@Sheila

Raseklubben har en fb side, der bør det være lett å komme i kontakt med aktive kelpiefolk sånn noenlunde i nærheten av Drammen.

Skal du bruke hunden til gjeting? :-)
Min kelpie gjeter ikke, men jeg fremelsker heller ikke den atferden :-P

Hva mener du?

At hunder som gjeter gjør det fordi eierne fremelsker det?

  • Like 1
Skrevet

Strider har noe gjeting i seg ja (Strider er forøvrig broren til Mokkens Harly). Han vil veldig gjerne gjete biler hvis han fikk lov, går lett over i gjeting i forhold til leker og blir han ekstremt gira så detter han rett ned i gjetermodus. Nå er det sjeldent han blir ekstremt gira (utover det vanlige liksom :P ).Så jeg bruker gjeting som belønning - har han vært ekstra flink, eller støkket en skogsfugl (gubben bruker han som en slags "fuglehund" til skogsfugl-jakt..)får han lov å gjete tennisball. Han kan ha litt eye når han prøver å gjete Shy (hvilket heller ikke er lov). Jeg har hatt han med på 1. dag av et 2 dagers gjeterkurs for kelpier. Der ble det foretatt en langsom innlæring og ting skulle visst først skje for alvor på dag 2, som jeg ikke fikk med meg. På dag 1, så viste han nada interesse for sauen med mindre de spredde seg utover - da skyndte han seg å samle dem i en klynge og gikk så han tilbake til sitt (hvilket var å tisse på gjerdestolper..). Om dette tyder på mye eller lite gjeting, vet jeg ikke.

Shy trodde jeg var helt blottet for gjeting, men hun har litt snev av det når Strider leker med pinner, da driver hun litt "gjeterlusking", forøvrig ser jeg ikke noe gjeting i henne. Så mengden gjeting, er antagelig ganske variabelt i AK ville jeg tro!

edit: Jeg vet at det er noen som trener med kelpiene sine i Drammen Hundepark - da kunne du jo stikke bort og hilse på apekattene!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...