Jump to content
Hundesonen.no

Hvorfor bør jeg velge australsk fremfor working kelpie?


Sheila
 Share

Recommended Posts

Ja, temaet er diskutert tidligere, men allikevel ser jeg meg nødt til å starte en egen tråd om valget mellom australsk kelpie og working kelpie...

Saken er at hunden jeg søker skal være:

MÅ:

en god familiehund

en god brukshund

sosial og glad i folk (!!)

passe stor (< 50 cm)

tispe

bjeffe lite (spesielt under arbeid)

BØR:

black&tan eller red&tan (eller andre to-farger)

grei mot andre hunder

takle løping og herjing (har to små barn)

ikke avles for utstilling (egentlig er dette er MÅ-krav)

Det er sikkert flere kriterier også, men disse er de viktigste :-)

Jeg vet at working kelpie tilfredsstiller alle MÅ-kravene, samt to-farget-ønsket. Den kan også lære å takle herjing, men min erfaring er at WK ofte ender opp med å terge på seg andre hunder med gjetingen sin. De har også en lei tendens til å være "bitchy" overfor andre hunder. Helsemessig og funksjonsmessig ser jeg at AK-oppdretterne er mye flinkere til å dokumentere enn WK, men erfaringsmessig er det lite sykdom på WK.

Spørsmålet er om australsk kelpie oppfyller flere krav eller oppfyller kravene bedre enn WK? Noen som har noen tanker om dette? :puppeh:

Link to comment
Share on other sites

BØR:

black&tan eller red&tan (eller andre to-farger)

ikke avles for utstilling (egentlig er dette er MÅ-krav)

Nå svarer jeg ikke på spørsmålet ditt, har ikke noe erfaring med rasen.

Men lurer litt på disse to kravene.

Hva mener du med at de ikke skal avles for utstilling? For de fleste oppdrettere er det jo viktig å holde seg til rasestandard, og utstilling er jo den beste måten å "måle" hunden, for hvor god den er opp mot rasestanderen. Er det at hunden ikke skal brukes til kun utstilling du mener?

Må bare legge til at det er få seriøse oppdrettere, uansett rase, som tar bestilling på farger. Du må jo utelukke en del gode og seriøse oppdrettere om du kun vil ha en farge.

Link to comment
Share on other sites

Hva slags arbeid skal du ha den til?

Skal du ha den til gjeting så kjøper du WK. Men sørg for at foreldrene fungerer på det du skal bruke den til, for mye WK avl i norge er uten dokumentasjon på egenskaper.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor er farge så viktig, hvis det samtidig er så viktig at den ikke er avlet for utstilling? Farge bør vel være det siste man tenker på når man ønsker en funksjonell brukshund. Langt viktigere er jo et sunt eksteriør.

WK er ikke FCI-godkjent, så det du må ta med i betraktningen da er å ikke få registrert hunden i annet enn NOX-registeret, med de følger det har å eie en "blandingshund".

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

[..]

Hva mener du med at de ikke skal avles for utstilling? For de fleste oppdrettere er det jo viktig å holde seg til rasestandard, og utstilling er jo den beste måten å "måle" hunden, for hvor god den er opp mot rasestanderen. Er det at hunden ikke skal brukes til kun utstilling du mener?

Må bare legge til at det er få seriøse oppdrettere, uansett rase, som tar bestilling på farger. Du må jo utelukke en del gode og seriøse oppdrettere om du kun vil ha en farge.

Til det første:

Nei, jeg mener at det er en fordel om oppdretter legger mest vekt på funksjon, og minst mulig vekt på utstillingsresultater. Jeg har sett en del på både ak-kull og wk-kull, og det som går igjen er at wk har lavere innavelsgrad, og sannsynligvis skyldes dette blant annet at wk-oppdrettere de utelukkende avler for funksjon. Dette er positivt, og hvis du ser på det eksteriøre så er hundene rasetypiske allikevel, så den delen er jeg ikke bekymret for.

Og det andre:

Fargeønsket er et BØR-punkt :-) Dvs at jeg kan leve med alle farger, men velger jeg WK er sannsynligheten stor for en tofarget hund, men sannsynligheten er stor for en ensfarget AK. Derfor tenker jeg at det ikke spiller noen rolle egentlig, men hadde vært veldig fint med to farger.

Hva slags arbeid skal du ha den til?

Skal du ha den til gjeting så kjøper du WK. Men sørg for at foreldrene fungerer på det du skal bruke den til, for mye WK avl i norge er uten dokumentasjon på egenskaper.

Bruks, lp, rally .. sannsynligvis ikke gjeting. Men dersom jeg kjøper WK så kommer jeg til å prøve å få den godkjent som gjeterhund. Jeg forstår at valget er åpenbart for deg/dere med ak, men for meg er det ikke det altså. :-) Min erfaring med wk er at de er superkoselige hunder som er fantastiske å trene. Ja, de har mye gjeting i seg og kan være "sta" som en terrier, men etter at jeg knekket koden for å trene med hunden så oppdaget jeg potensialet i denne fantastiske rasen. Men så lurer jeg litt allikevel da om jeg kommer til å bli enda mer for fornøyd med en AK, som tross alt er avlet mye mer mot bruks ol.

Reservasjonen din om at mye wk-avl er uten dokumentasjon på egenskaper (og helsemessige spm) er jeg dog dessverre helt enig i, og det er et vektig argument for å velge ak istedet.

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Til det første:

Nei, jeg mener at det er en fordel om oppdretter legger mest vekt på funksjon, og minst mulig vekt på utstillingsresultater. Jeg har sett en del på både ak-kull og wk-kull, og det som går igjen er at wk har lavere innavelsgrad, og sannsynligvis skyldes dette blant annet at wk-oppdrettere de utelukkende avler for funksjon. Dette er positivt, og hvis du ser på det eksteriøre så er hundene rasetypiske allikevel, så den delen er jeg ikke bekymret for.

Og det andre:

Fargeønsket er et BØR-punkt :-) Dvs at jeg kan leve med alle farger, men velger jeg WK er sannsynligheten stor for en tofarget hund, men sannsynligheten er stor for en ensfarget AK. Derfor tenker jeg at det ikke spiller noen rolle egentlig, men hadde vært veldig fint med to farger.

Bruks, lp, rally .. sannsynligvis ikke gjeting. Men dersom jeg kjøper WK så kommer jeg til å prøve å få den godkjent som gjeterhund. Jeg forstår at valget er åpenbart for deg/dere med ak, men for meg er det ikke det altså. :-) Min erfaring med wk er at de er superkoselige hunder som er fantastiske å trene. Ja, de har mye gjeting i seg og kan være "sta" som en terrier, men etter at jeg knekket koden for å trene med hunden så oppdaget jeg potensialet i denne fantastiske rasen. Men så lurer jeg litt allikevel da om jeg kommer til å bli enda mer for fornøyd med en AK, som tross alt er avlet mye mer mot bruks ol.

Reservasjonen din om at mye wk-avl er uten dokumentasjon på egenskaper (og helsemessige spm) er jeg dog dessverre helt enig i, og det er et vektig argument for å velge ak istedet.

Det å få en godkjent gjeterhund er ikke akkurat som å gå en LP1. Mange av de beste gjetertrenere i norge har prøvd WK og de færreste har fortsatt med det. Ja de kan fungere som arbeidshunder på en gård til bestemt bruk, men som gjeterhunder er de ingen stor suksess.

Jeg personlig ville langt heller valgt AK fremfor WK, både fordi det er en mer homogen rase og ikke minst arbeidskapasiteten. De WK jeg har sett syns jeg har hatt lav arbeidsmoral i tillegg til mye stress og lyd.

Link to comment
Share on other sites

Nå vet jeg ikke hva NOX-registreret er, men de forrige wk-ene mine var iallfall registrert i NKK og SKK, og det var ingen begrensning på deltagelse i prøver. Den eneste forskjellen (tror jeg) var at for å oppnå championater i LP, Bruks, ol. så må hunden ha godkjent gjeterhundprøve (det andre raser har utstillingskrav).

Link to comment
Share on other sites

WK er ikke FCI-godkjent, så det du må ta med i betraktningen da er å ikke få registrert hunden i annet enn NOX-registeret, med de følger det har å eie en "blandingshund".

Mener da de kan reg. i NKK?

Edit: Ser TS skrev det selv.

Link to comment
Share on other sites

Det å få en godkjent gjeterhund er ikke akkurat som å gå en LP1. Mange av de beste gjetertrenere i norge har prøvd WK og de færreste har fortsatt med det. Ja de kan fungere som arbeidshunder på en gård til bestemt bruk, men som gjeterhunder er de ingen stor suksess.

Jeg personlig ville langt heller valgt AK fremfor WK, både fordi det er en mer homogen rase og ikke minst arbeidskapasiteten. De WK jeg har sett syns jeg har hatt lav arbeidsmoral i tillegg til mye stress og lyd.

"Problemet" mitt er at jeg liker :wub: wk, men fornuften sier meg at ak er et mer forutsigbart valg, hvis du skjønner. Jeg sikter ikke mot stjernene så kan leve med litt egenvilje og gjeteratferd, men det var det der med å gjøre det enklere for seg selv når det er mulig :P Akkurat i skrivende øyeblikk heller jeg mot ak.

Link to comment
Share on other sites

Hmm, friskt innlegg du har synes jeg! Samtidig som jeg synes du har noen vrangforestillinger innimellom solid kunnskap.

I Australia snakker de om "Show Kelpie/Bench Kelpie" vs "Working kelpie" riktignok, og AK-en er der desverre kanskje mer utstillingspreget (men slets ikke hos alle australske oppdrettere, det er noen ildsjeler der). Imidlertid, hvis du ser på skandinaviske AK oppdrettere, vil du se at de færreste avler for utstilling men at utstilling vektlegges også for å sikre en rasetypisk hund med god fysikk. Jeg tør påstå at AK her i avles primært for bruks, lp, agility etc - ikke utstilling som hovedformål. Mor og Mormor til min Strider har begge deltatt i NM i bruks - og det skal litt til det. Du vil finne en rekke AK-er blant bruks- og LP-lister men ikke så mange WK tør jeg påstå. Samme hvis du kikker på listene i Sverige (neste beste sporhund 2013 i Sverige er en AK).

Skal du ha gjeting, er WK sikkert et sikrere kort - men det finnes mange gode gjetere blant AK-ene også (Skovfarmens feks, oppdretteren bruker sine AK-er til gjeting av kyr..) bare for å ha sagt det (og sikkert mange elendige også..).

Jeg ville valgt AK foran WK, fordi det er så mye mer sjekket og dokumentert hos AK, fra helse til mentalitet. Man kan risikere å få noen elendige greier hvis man har uflaks - men jeg anser risikoen for uflaks mye større med en WK. Og bruksmessig er AK en fantastisk hund som kan brukes til allverdens - og brukes bra! Det er ingenting som tilsier at en WK skulle fungere bedre til slikt, selvom australierne har ødelagt begrepene litt.

edit: glemte at par viktige ord i iveren!

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Totalt OT: eneste sikre kortet om man skal ha hund til gjeting er BC etter gjetende hunder.

Men nå var jo ikke BC en aktuell rase for TS :)

Edit: @Sheila

AK stryker på str kravet ditt. Standarden på ak tisper er 43-49 cm, de aller fleste ligger på øvre del av standarden, men det er jo ingen garanti :)

Ellers så synes jeg personlig at bedre kartlagt helse, arbeidskapasitet og mentalitet er mer enn gode nok grunner til å velge ak fremfor wk.

Ta gjerne en prat med kelpiejenta her inne, hun har både wk og ak :)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Men nå var jo ikke BC en aktuell rase for TS :)

Edit: @Sheila

AK stryker på str kravet ditt. Standarden på ak tisper er 43-49 cm, de aller fleste ligger på øvre del av standarden, men det er jo ingen garanti :)

Ellers så synes jeg personlig at bedre kartlagt helse, arbeidskapasitet og mentalitet er mer enn gode nok grunner til å velge ak fremfor wk.

Ta gjerne en prat med kelpiejenta her inne, hun har både wk og ak :)

AK stryker ikke :-) Jeg er ikke absolutt på størrelse heller, men ønsket er en hund under 50 cm, og da passer det fint med alt mellom 43 og 49. Og takk for tipset om kelpiejenta :-)

TonjeM, takk for svaret! Jeg må svare mer senere, men det var veldig nyttig.

Link to comment
Share on other sites

AK stryker ikke :-) Jeg er ikke absolutt på størrelse heller, men ønsket er en hund under 50 cm, og da passer det fint med alt mellom 43 og 49. Og takk for tipset om kelpiejenta :-)

Å pokker, sikkert jeg som leste feil! Jeg tenkte over 50, ikke under :P

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg satt med samme vurdering som deg tidligere og endte opp med AK :-) Jeg skulle ha hund til lp, ag og bruks. Samt ville jeg gjerne stille ut også!

mitt inntrykk er at de fleste ak-oppdretterne i norden/skandinavia avler hovedsaklig på bruks og funksjon og kun har utstilling som avlsverktøy :-)

Jeg har også lyst på black and tan/red and tan men farge endte jeg opp meg å legge fullstendig på hylla!! Jeg skulle f.eks IKKE ha svart, og jeg endte opp med svart :-) Alt det andre er viktigere enn farge! Dog får du tan på ak og, men sjeldnere. Kennel Evallens er vell de som har mest tan-hunder på AK.

Det at ting er mer dokumentert på AK telte mye for meg :) Mer helsetesting, mentaltesting o.l! Og flere delte erfaring fortalte at de syntes det var mye stress, lyd og dårlig mentalitet på WK og at AK var et mye safere valg.

Jeg endte hvertfall opp med AK :-) Og er superfornøyd, og vurderer enda en AK ikke WK.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

(Hvorfor får man ikke brutt opp sitatene for å kommentere imellom hvert avsnitt?)

Hmm, friskt innlegg du har synes jeg! Samtidig som jeg synes du har noen vrangforestillinger innimellom solid kunnskap.

I Australia snakker de om "Show Kelpie/Bench Kelpie" vs "Working kelpie" riktignok, og AK-en er der desverre kanskje mer utstillingspreget (men slets ikke hos alle australske oppdrettere, det er noen ildsjeler der). Imidlertid, hvis du ser på skandinaviske AK oppdrettere, vil du se at de færreste avler for utstilling men at utstilling vektlegges også for å sikre en rasetypisk hund med god fysikk. Jeg tør påstå at AK her i avles primært for bruks, lp, agility etc - ikke utstilling som hovedformål. Mor og Mormor til min Strider har begge deltatt i NM i bruks - og det skal litt til det. Du vil finne en rekke AK-er blant bruks- og LP-lister men ikke så mange WK tør jeg påstå. Samme hvis du kikker på listene i Sverige (neste beste sporhund 2013 i Sverige er en AK).

Skal du ha gjeting, er WK sikkert et sikrere kort - men det finnes mange gode gjetere blant AK-ene også (Skovfarmens feks, oppdretteren bruker sine AK-er til gjeting av kyr..) bare for å ha sagt det (og sikkert mange elendige også..).

Jeg ville valgt AK foran WK, fordi det er så mye mer sjekket og dokumentert hos AK, fra helse til mentalitet. Man kan risikere å få noen elendige greier hvis man har uflaks - men jeg anser risikoen for uflaks mye større med en WK. Og bruksmessig er AK en fantastisk hund som kan brukes til allverdens - og brukes bra! Det er ingenting som tilsier at en WK skulle fungere bedre til slikt, selvom australierne har ødelagt begrepene litt.

edit: glemte at par viktige ord i iveren!

For å starte sist, om sjekket og dokumentert; ja, enig! Det er helt klart en fordel at sykdom og mentalitet er bedre sjekket. Og AK er helt klart en brukshund, jeg tror du misforsto meg der - jeg hadde ikke vært interessert i AK om den ikke var en brukshund. Poenget mitt med å unngå ustillingsraser er 1) eksteriørbedømninger er imot min overbevisning,

2) og valg av eksteriøre egenskaper vil gjerne gå på bekostning av andre ting. Nå er nok AK i en særstilling der, siden "ingen" kjøper AK kun for ustilling og rasens utseende ER funksjonelt og sunt, som igjen betyr at det ikke avles på bekostning av bruksegenskaper (slik som feks spanieler med sine lange ører og pels, ++).
Konklusjonen på utstillingsargumentet er at det ikke betyr så mye for valg av hund.

Du (og andre) har selvsagt rett i at det finnes mangle flere AKer på resultatlistene enn det finnes WKer. Det er sikkert flere årsaker til dette. En åpenbar grunn er at det er mange flere AKer, og mange flere oppdrettere av AK. Dette kan selvsagt være utelukkende fordi AK er en bedre og jevnere brukshund i de vanlige hundesportene. Men det kan også skyldes at WK i stor grad avles av bønder for bruk på egne dyr, samt at rasen ikke kan stilles i eksteriør.

Det kunne være interessant å vite hvordan de som har hatt begge rasene synes de er å trene og ha med seg ut i verden. Min erfaring med WK er treningsvillige hunder med en vanvittig konsentrasjon og som er lette å belønne. Og veldig kontrollerte ... lite hopp og sprett. Men opptatt av ting rundt seg. Det er kanskje den største ulempen (og fordelen); de får med seg alt, som igjen betyr at man ikke akkurat kan slappe av på tur. (Alt dette blir veldig generelt, selvsagt)

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Jeg er utenforstående - kelpie (uansett variant) er ikke noe for meg - MEN - OM jeg skulle velge så ville jeg valgt AK - lett.

Pr. i dag har jeg enda til gode å treffe en AK som ikke er supertrivelig og har arbeidskapasitet nok til å tilfredstille de fleste.

Og med supertrivelig vil jeg også inkludere med andre hunder - både samme kjønn og motsatt kjønn - jeg har IKKE samme erfaring med WK - noen av de jeg har truffet har vært drittbikkjer i forhold til andre hunder. Utrivelig rett og slett.

Skal man ha hund å jobbe med OG omgås andre så må man ha en hund som funker også med andre hunder og for meg ville valget i så måte være svært lett - AK - uten tvil.

Og en ting til - seriøst, du skriver at grunnen til at AK synes mer i konkurranse miljø er at WK blir laget av bønder og de bruker de selv og dermed blir de ikke konkurrert med.
Hvordan har du tenkt å kvalitetssikre at du da faktisk får en hund med de kvalitetene du ønsker?

Skal du stole på oppdretteren?

*ler litt småsarkastisk* - for å si det sånn - når oppdrettere av min rase legger ut om hvor fantastiske jobbehunder de lager, og hvor bra de er mentalt - så ler jeg, og jeg ler høyt - og jeg tror ikke en dritt av hva de sier med mindre deres påstander kan dokumenteres ved resultater som sier de snakker sant. For tro du meg, en eier/oppdretters syn på egne hunder er svært subjektiv - objektivt sett kan bikkjene lett bare være søppel.

Så OM det er sånn at du faktisk er bevisst på hva du vil ha så bør du faktisk gå for noe som er dokumentert og ikke noe de bare snakker om.

Link to comment
Share on other sites

Hehe .. nei, jeg har ikke bestemt meg, tvert imot så er dette kjempevanskelig! Men jeg skal være så ærlig og innrømme at noen av svarene dytter meg i motsatt retning enn den tiltenkte ;-)

Greia er at jeg står overfor valget mellom to BRA raser. Den ene kjenner jeg fra før, den andre ikke. Dere har det i stor grad motsatt. De som forstår det og klarer å komme med gode argumenter den ene eller den andre veien, har jeg stor nytte av å lese. Hjertelig takk for det! :-) Og de som avfeier den ene rasen (altså WK) som møkkabikkjer er i beste fall kunnskapsløse (OG dytter meg i motsatt retning ;-) )

Men, generelt har jeg hatt stor nytte av å lese svarene og jeg tenker så det knaker døgnet rundt og kommer sikkert til å fortsette med det noen uker eller måneder, :hyper:

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Du og du så flott han er😍😍
    • Tusen takk! Dette var veldig oppklarende!😊😊
    • Det finnes en sensitiv-utgave av Hill's i/d, kanskje hunden din tåler den? Litt avhengig av hva hun er allergisk mot.
    • Prøver å ignorere det faktumet at det kommer en pubertet... Ikke bare én, men to, faktisk. Tjohei! I mens koser jeg med med Ild (7mnd) som har begynt treningen sin som gjeterhund, hun har tent til og viser at hun er litt unghund allerede. Også denne lille spiren da, Pod (3mnd), det skal bli spennende å se om det blir noe av han også. Link til video
    • De fleste gjeterhunder har en lavsesong mellom innsett på høsten og lamming/beiteslipp på våren, det er helt normalt. Så det ser jeg ingen utfordring med, om man har andre aktiviteter hunden kan bedrive i tillegg Bare vær klar over at det å trene en gjeterhund tar mye tid og innsats, især om man ikke har gjort det før. Man må også forvente at det for din søster ikke bare er å overta hunden, også hun må trene og bli kjent med den. Det sagt, så må det da være en midt-i-blinken løsning, om hun ikke kan ha hund selv og dere likevel vurderer rasen. Som tips er å ta kontakt med lokale gjeterhundlag for bistand, og for all del kjøp valp etter foreldre hvor BEGGE er godkjente gjeterhunder, ikke bare annonsert som 'den gjeter'. Mine har lavsesong på vinteren, selv om vi prøver å ha tilgjengelig trening, så er det lite arbeid for dem og ikke alltid vær og føre spiller på lag. Vi driver da med litt annen trening sporadisk, og passer på å holde kroppene deres fysisk i gang med trekk og tur. Vi gleder oss alltid til våren! I høysesong både jobber og konkurrerer dem aktivt, da har vi lite tid og overskudd (for min del) til annen trening. Det sagt, så er en velbalansert border collie fullt i stand til lengre perioder med ro og lite aktivitet, man burde bare ikke ha det som utgangspunkt når man går til anskaffelse av rasen. Veit ikke om det var svar på spørsmålene dere skulle ha, men!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...