Gå til innhold
Hundesonen.no

På det fjerde skal det skje? - Foenix er parret


SFX
 Share

Recommended Posts

  • Svar 152
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde tenkt til å ha litt is i magen og avvente til eventuelt etter ultralyd, men tisper som går tom er en del av oppdretterhverdagen, så får vi se hvor lenge denne tråden har livets rett. Etter a

Du må ha lest litt fort, for Foenix var to og et halvt år gammel i jula, og ble parret for første gang nå - men hennes mor har gått tom flere ganger. Jeg skal selvfølgelig prøve igjen - som jeg gjorde

Jeg må liksom innom denne tråden for å se om det er noen utvikling, det er kanskje bittelitt tidlig ennå?

Æsj, dette unnet jeg deg virkerlig ikke. Heldigvis får vel Bernere løpetid litt oftere enn basenjien?

Foenix hadde løpetid i januar for første gang, og nå i desember, så jeg har ikke håp om parring før i november igjen, kanskje...

Tusen takk for alle klemmer, gode ord og omtanke - jeg har lest alle sammen, og en stor klem tilbake til hver og en av dere. Jeg er så inderlig skuffet, og var ikke forberedt i det hele tatt, fordi jeg var 107 prosent sikker på at hun er drektig. Og jeg orker ikke tviholde på håp om feilaktig ultralyd, jeg må bare komme over dette. Det er vondt nok å bli skuffet én gang per kullforsøk, jeg kan ikke legge opp til nye skuffelser helt enda. Jeg har grått så sinnsykt mye i dag, det gjør så vondt og jeg klarer nesten ikke puste. Det føles som om jeg har mistet en hund, for jeg var så veldig klar for dette kullet og så trygg på at det ville komme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skyt meg nå, men iogm at hun løper så sjeldent: Er det mulig å "sette i gang" løpetida på tisper? Det gjøres jo når damer skal donere egg feks...

Ingen hagle her :)

Jeg har ikke hørt om kick-starting av løpetid - jeg har hørt om tilskudd for å øke fertiliteten, og jeg har hørt om fertilitetsutredninger. Men ikke noe som trigger syklusen.

Jeg er heller ikke spesielt fristet til å tukle med ei tispe som bare er to og et halvt år og aldri har vist noe som helst problem på det området - ingen infeksjoner, livmorbetennelse, unormale løpetider, etc. Selv om hun har løpt med lang avstand, anser jeg ikke det som unormalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hagle her :)

Jeg har ikke hørt om kick-starting av løpetid - jeg har hørt om tilskudd for å øke fertiliteten, og jeg har hørt om fertilitetsutredninger. Men ikke noe som trigger syklusen.

Jeg er heller ikke spesielt fristet til å tukle med ei tispe som bare er to og et halvt år og aldri har vist noe som helst problem på det området - ingen infeksjoner, livmorbetennelse, unormale løpetider, etc. Selv om hun har løpt med lang avstand, anser jeg ikke det som unormalt.

Enig, det er ikke unormalt med lang periode i mellom løpetider, det var mer en tanke fordi du jo har venta så lenge på et kull. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SFX,dette var kjipt, men hun ER ung. Kanskje det er enda bedre om hun blir drektig til høsten. Kan jeg spørre om noe? Jeg har ikke greie på det, men er det mulig å ha flere parringer? Tispa står jo gjerne bortimot en uke. Går det ikke an å bare kjøre på? :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hagle her :)

Jeg har ikke hørt om kick-starting av løpetid - jeg har hørt om tilskudd for å øke fertiliteten, og jeg har hørt om fertilitetsutredninger. Men ikke noe som trigger syklusen.

Jeg er heller ikke spesielt fristet til å tukle med ei tispe som bare er to og et halvt år og aldri har vist noe som helst problem på det området - ingen infeksjoner, livmorbetennelse, unormale løpetider, etc. Selv om hun har løpt med lang avstand, anser jeg ikke det som unormalt.

Bare siden du ikke har hørt om; http://hunden.no/artikkel.html?news.nid=7710 nå skal det sies at hunden.no er ikke det jeg anser som trygg kilde eller noe, men jeg vet om flere kull som har kommet til på denne måten og har snakket med fertilitetsavdelingen på NVHS om det også, han der borte mener det er helt trygt.

MEN det er veldig dyrt, og som du sier å tukle med det. Jeg var på nippet til å forsøke, men tok meg selv i det og sa at jeg må bare ha tålmodighet. Jeg har også en som er lang mellom løpetidene, typ engang i året, så derfor tenkte jeg kanskje å forsøke.. Men nei.

Kanskje vi begge kan ha valpetreff neste gang isteden? Sukk... (Ingen av oss lager tråd neste gang før vi vet helt sikkert at det er noen valper der!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt - stor stor klem til deg, dette er virkelig ufortjent å ****** å lese.

Så ett spørsmål. Mammaen hennes har gått tom tre ganger, hvordan har hennes slekt igjen vært i fertilitet? Bare en tanke som dukket opp hos meg, men forstår hvis du ikke vil svare altså.

KLEM! :icon_cry::icon_cry::icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, det er ikke unormalt med lang periode i mellom løpetider, det var mer en tanke fordi du jo har venta så lenge på et kull. :console:

Jeg har ventet lenge, men jeg tenker også at OM det er fertilitetsproblem på "linjene" mine, og det er arvelig, da får jeg heller starte på nytt med nye linjer.

Så må jeg skynde meg og legge til at jeg ikke anser Foenix som infertil av å gå tom en gang. Jeg er bare generelt en worst case-scenariotenker. Bortsett fra da jeg dro på UL i går, for da var jeg skråsikker på positivt resultat...

SFX,dette var kjipt, men hun ER ung. Kanskje det er enda bedre om hun blir drektig til høsten. Kan jeg spørre om noe? Jeg har ikke greie på det, men er det mulig å ha flere parringer? Tispa står jo gjerne bortimot en uke. Går det ikke an å bare kjøre på? :icon_redface:

Jada, flere parringer er mulig - og det fikk hun også. Noen tisper står i et kvarter og andre tisper står i ei uke.

Hun ble parret mandag og tirsdag. Siden sæden kan leve 48 timer eller mer i tispa, hoppet vi over onsdag. Og fordi hun hadde 42 i progesteron på mandag, som er ansett som perfekt parringstidspunkt, forsøkte vi ikke på torsdag fordi det da ut fra blodprøven ville være altfor sent.

X'en ble parret fire ganger da hun fikk tre valper, og de gangene hun gikk tom ble hun parret tre ganger på fire dager, parret tre ganger på tre dager og inseminert to ganger på tre dager. Om en har perfekt timing, holder det lenge med en parring, men jeg synes det er greit å dobbeltsikre seg i fall eggløsningen skjer senere enn forventet - og derfor tar jeg også progesteronprøve for å vite cirka optimalt parringstidspunkt.

Hun er ung, så vi kan prøve i hvert fall to ganger til om hun løper en gang i året, uten at hun blir for gammel førstegangsfødende.

Om hun bestemmer seg for å legge inn en halvårsløpetid skal ikke jeg protestere på det heller... Jeg synes 2.5 år er litt tidlig å parre, jeg synes de kan ha blitt tre år for å være litt mer voksne i hodet - men når hun har løpt kun årlig ville jeg ikke sløse bort denne løpetiden, og hun er åpenbart bra innbilt, for hun har blitt mer voksen og moden etter parringen - en av grunnen til at jeg var sikker på at hun var drektig.

Fordelen er at jeg vet hun er enkel å parre, så jeg kan tørre å reise med henne. Jeg vet ikke om jeg skal forsøke Arax igjen eller gå for en annen hannhund - jeg har ikke så himla mange kandidater på blokka, kresen som jeg er, og jeg vil fremdeles gjerne ha Foenix-Arax-valper. Men noen mener en ikke skal parre med samme hannhund andre gang om de går tom i fall det er kombinasjonen som ikke passer, at eggcellene ikke aksepterer sædcellene. Jeg har en hannhund i Danmark som X'en gikk tom med, som jeg også vil ha valp etter. Men jeg vil se an hvordan valpene han har i Danmark utvikler seg, for de var unge da X'en datet ham. Kanskje går jeg for en tredje hannhund. Kanskje kjøper jeg valp fra det kullet jeg nettopp oppdaget er unnfanget og sikler på. Kanskje jeg begynner å dyrke gulrøtter i vinduskarmen i stedet. Kanskje jeg bare må få unna 4. mars, som var terminen, før jeg kan tenke klart igjen.

Vi får se, jeg har antagelig god tid på å planlegge, og i mellomtiden kan jeg rydde bort alle bøkene om fødselskomplikasjoner fra nattbordet, lukke alle tab'ene med ting jeg skulle kjøpe online til valpekassa, informere potensielle valpekjøpere at hun gikk tom, fjerne henne fra valpeformidlingen for å slippe flere henvendelser, og finne ut hva pokker jeg skal gjøre med alle de ledige dagene jeg brått fikk i mars og april...

Bare siden du ikke har hørt om; http://hunden.no/artikkel.html?news.nid=7710 nå skal det sies at hunden.no er ikke det jeg anser som trygg kilde eller noe, men jeg vet om flere kull som har kommet til på denne måten og har snakket med fertilitetsavdelingen på NVHS om det også, han der borte mener det er helt trygt.

MEN det er veldig dyrt, og som du sier å tukle med det. Jeg var på nippet til å forsøke, men tok meg selv i det og sa at jeg må bare ha tålmodighet. Jeg har også en som er lang mellom løpetidene, typ engang i året, så derfor tenkte jeg kanskje å forsøke.. Men nei.

Kanskje vi begge kan ha valpetreff neste gang isteden? Sukk... (Ingen av oss lager tråd neste gang før vi vet helt sikkert at det er noen valper der!)

Interessant, men ikke for meg personlig, om du ser forskjellen.

Problemet, tror jeg, er jo at Foenix ble parret i ulykkesåret 2013. Jeg ville ha 2014-parring, men hun sto for tidlig, så det ble parring 30. og 31. desember. Det er fremdeles 2013 da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt - stor stor klem til deg, dette er virkelig ufortjent å ****** å lese.

Så ett spørsmål. Mammaen hennes har gått tom tre ganger, hvordan har hennes slekt igjen vært i fertilitet? Bare en tanke som dukket opp hos meg, men forstår hvis du ikke vil svare altså.

KLEM! :icon_cry::icon_cry::icon_cry:

Tusen takk, Tatti!

X'ens mor fikk fem kull og 39 valper - og så vidt jeg vet gikk hun tom en eneste gang, og da mente oppdretter at hun var for sen også.

X'ens mormor fikk tre kull med 1, 12 og 5 valper - rimelig grei fertilitet der også.

X'ens oldemor gikk tom flere ganger, uten at jeg husker hvor mange, kanskje tre? Så fikk hun to kull på to og tre valper.

På tippoldemora vet jeg ikke annet enn det som står på DogWeb, da det er så langt tilbake at jeg ikke har sjekket fertilitet - for ja, jeg har tenkt på det når jeg har hatt så trøbbel med X'en.

X'en har en rekke halvsøsken på morssiden som er brukt i avl, og har fått normal kullstørrelse. X'en har to kullsøstre i Finland, begge er brukt i avl og har fått normal kullstørrelse. På den ene tispa ble bare et par valper registrert fordi resten døde av parvo veldig tidlig, men det har jo ikke med fertilitet å gjøre.

Trøsten får være at Hudson - broren til Foenix - har fått fem kull i Australia med normal eller stor kullstørrelse. Nå har de første valpene blitt røntget, og er fri. Kanskje jeg må ha en tispe etter Winter en dag? Winter er en sønn av Hudson, og når jeg ser bilde av ham er det som å se en mer maskulin versjon av X'en - det er nesten litt vondt, at hun kan ha barnebarn så lik seg selv, når det er åpenbart en meget utavlet kombinasjon. Mens jeg fikk aldri noe mer etter henne med de eksteriøre trekkene... Ikke for å disse Foenix, men hun er ikke akkurat veldig lik sin mor :) At hun er bedre eksteriørt er bare bra, men det er detaljer fra X'en jeg savner i henne, kanskje mer av emosjonelle enn rasjonelle årsaker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var så trist å lese :hug:

Faktisk smått provoserende hvordan kjøkkenoppdrettere og andre får det til, mens de som virkelig legger sjela i det møter veggen på nytt. Godt hun enda er ung, flere muligheter kommer. Fingrene krysset og stor klem til deg! :hug:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som HHC sier, hun er ung enda! (hvis hun har gått tom fire ganger, hvor gammel var hun da ved første paring? Blir ikke bernerene ganske sent voksne?)

Nå er jeg langt fra noen ekspert på avl, men hva med å vente et år eller halvannet og prøve igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var så trist å lese :hug:

Faktisk smått provoserende hvordan kjøkkenoppdrettere og andre får det til, mens de som virkelig legger sjela i det møter veggen på nytt. Godt hun enda er ung, flere muligheter kommer. Fingrene krysset og stor klem til deg! :hug:

Ikkesant! Det er utrolig urettferdig. Oppdrettere som legger enormt mye følelser, tid og penger i planleggingen blir straffet gang på gang, mens tisper som rømmer hjemmefra dag 5 i løpetiden får 13 valper med nabobikkja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som HHC sier, hun er ung enda! (hvis hun har gått tom fire ganger, hvor gammel var hun da ved første paring? Blir ikke bernerene ganske sent voksne?)

Nå er jeg langt fra noen ekspert på avl, men hva med å vente et år eller halvannet og prøve igjen?

Er vel Xen som har gått tom før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som HHC sier, hun er ung enda! (hvis hun har gått tom fire ganger, hvor gammel var hun da ved første paring? Blir ikke bernerene ganske sent voksne?)

Nå er jeg langt fra noen ekspert på avl, men hva med å vente et år eller halvannet og prøve igjen?

Du må ha lest litt fort, for Foenix var to og et halvt år gammel i jula, og ble parret for første gang nå - men hennes mor har gått tom flere ganger. Jeg skal selvfølgelig prøve igjen - som jeg gjorde med X'en, hun ble forsøkt parret fem ganger, men nå har jeg gitt henne opp, også på grunn av alderen.

Selvfølgelig skal Foenix parres igjen på neste løpetid, men hittil har hun løpt med 11 måneders mellomrom, så det blir ikke med det første. Med mindre en mistenker sykdom på tispa, har det ikke noe for seg å vente et år eller halvannet, og med tanke på at hun løper så sjeldent vil jeg heller ikke sløse bort løpetidene og stå over neste. Hun vil da være tre og et halvt år som førstegangsfødende om hun tar seg neste gang, mens om jeg står over en løpetid er hun fire og et halvt år som førstegangsfødende, og det begynner å bli voksent. Så hun skal parres på neste løpetid. Men om hun da får et normalt kull, står jeg selvfølgelig over en løpetid, selv om hun bare løper en gang i året.

Etter å ha diskutert litt med folk, mistenker vi at jeg kan ha vært litt for sent ute, selv om vi fikk to enkle parringer fra meget villig tispe og hannhund. Progesteronet var på 42 på mandag morgen, og det var perfekt parringstidspunkt da, mente NVH. Men, hun har hatt en veldig kjapp stigning, og parringen skjedde 12 timer etter at blodprøven ble tatt, så hun kan faktisk ha vært forbi eggløsningen da, og hatt et mye høyere progesteron enn da blodprøven ble tatt. I en annen tråd her sier Belgerpia at optimalt parringstidspunkt er mellom 20 og 40. Vi vet at de cirka dobler progesteronet annenhver dag. Fredag var Foenix på 7, altså forventet 14 på søndag og 28 på tirsdag - og på fredag sa også NVH at de så for seg parring på tirsdag eller onsdag. Men så tar vi ny progesteronprøve på mandag for å sjekke at hun ikke stiger saktere enn anslått, som noen tisper gjør - og da er hun allerede som sagt på 42, og jeg hiver meg i bilen sørover. Så da vet jeg til neste gang, at det er en sjanse for at hun stiger veldig kjapt, hun lå jo et par dager foran estimeringen og "normalkurven", og det er mye i en parringssituasjon. Så neste gang drar jeg ned tidligere, og blir heller noen dager for mye for tidlig.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betryggende å få vite at jeg hadde lest feil! Stusset litt med det at hun hadde gått tom tre ganger før, i en alder av 2,5. Greit å parre i påfølgende løpetid når tispa går tom, men man måtte jo isåfall uansett begynt når hun var litt over året, og det var litt tidlig syntes jeg... :P

Men ja, om hun ikke får løpetid før om nesten et år igjen så har hun jo modnet mye på den tiden! Og da vet du litt mer om hvordan hun løpet også. Lykke til! *klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betryggende å få vite at jeg hadde lest feil! Stusset litt med det at hun hadde gått tom tre ganger før, i en alder av 2,5. Greit å parre i påfølgende løpetid når tispa går tom, men man måtte jo isåfall uansett begynt når hun var litt over året, og det var litt tidlig syntes jeg... :P

Men ja, om hun ikke får løpetid før om nesten et år igjen så har hun jo modnet mye på den tiden! Og da vet du litt mer om hvordan hun løpet også. Lykke til! *klem*

Hehehe, neida, Foenix har bare hatt to løpetider, den første da hun var nesten 19 måneder, så den er ikke akkurat overparret enda.

Jeg synes jo hun kan legge inn ei løpetid hver sjette måned, framfor denne syklusen, men jeg kommer ikke akkurat til å holde pusten mens jeg venter på ny løpetid.

Jeg foretrekker at de har fått bli nærmere tre år før jeg parrer - men jeg valgte å bare henne når hun "bare" var to og et halvt år både på grunn av løpetidssyklusen og fordi hun har bevist for meg at hun er en veldig fin og moden tispe med mye lek og moro i seg, som blir rolig og fornuftig når situasjonen tilsier det. Det skader neppe at hun blir enda eldre før hun får valper, men det hadde gått bra nå også.

Og tusen takk, jeg satser på at 2014 er et bedre år å parre tispe for meg enn 2013 - jeg hadde tre parringsrunder i 2013, og samtlige gikk tomme. Er det rart jeg stadig mener at jeg får forsterket min overtro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...