Gå til innhold
Hundesonen.no

På det fjerde skal det skje? - Foenix er parret


Recommended Posts

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde tenkt til å ha litt is i magen og avvente til eventuelt etter ultralyd, men tisper som går tom er en del av oppdretterhverdagen, så får vi se hvor lenge denne tråden har livets rett. Etter a

Du må ha lest litt fort, for Foenix var to og et halvt år gammel i jula, og ble parret for første gang nå - men hennes mor har gått tom flere ganger. Jeg skal selvfølgelig prøve igjen - som jeg gjorde

Jeg må liksom innom denne tråden for å se om det er noen utvikling, det er kanskje bittelitt tidlig ennå?

Skrevet

Bernere er den fineste rasen av de store hundene synes jeg Krysser fingrene for at det blir ett flott kull med valper ettet disse to.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Update please! :D

Jeg trur hun prøvde å ta bilder av puppa på dama i dag... :teehe:

Jupp, jeg prøvde meg på noen nipple-pics, men Foenix var så nysgjerrig på hva jeg skulle at hun bare stakk nesa borti mobilen og åma rundt i sofaen. Den jenta må lære seg å posere på rygg...

Jeg ser flere tegn som kan tolkes i positiv retning, men som også kan rasjonaliseres som innbilt drektighet, ønsketenkning og tilfeldigheter.

Hun kastet opp en kveld i forrige uke (hun har ikke hørt om morning sickness...), men hun har også før kunnet kaste opp gul galle om det går for lang tid mellom frokost og kvelds.

Jeg synes hun er mer kosete og klengete, men hun har alltid vært intens i kosingen sin, så det er vanskelig å si om jeg bare projiserer. Hun har alltid vært veldig på meg og glad i kos og nærkontakt - men nå kan hun for eksempel sette seg inntil meg så tett at hun egentlig lander på låret mitt og bare sklir ned på sofaen tett-tett inntil meg, også lener hun hele kroppen på skuldra og siden min. Eller så setter hun seg med ryggen til meg, får veltet seg bakover og skal ligge i armkroken min mens jeg pjusker på magen hennes. Men nå nekter jeg jo henne sånn cirka ingenting for tiden, så det er jo mulig hun bare utnytter meg... :whistle:

Jeg synes hun virker mer manisk på maten, men igjen, hun er en ekte Latruda som inhalerer alt av mat, så det er vanskelig å skille mellom sulten som en ulv og sulten som en varg.

Hun har gått ut en centimeter siden parring, og det er mer tilfeldig enn noe annet, siden den centimeteren kom en uke etter parring, og etter det har hun vært på samme tall (jeg har ikke tilleggsfôret henne).

Jeg synes hun virket mer hoven bak etter parring, som er et tegn, men samtidig er hun så hårete der bak at jeg har aldri sett hennes intimsfære uten å virkelig grave pelsen til side for å studere, så jeg synes jeg har dårlig sammenligningsgrunnlag.

Jeg har ikke sett noe til den beryktede majonesen, men jeg innbiller meg at hun har vært mer renslig og hatt mer understellsvasking enn før. Men det kan jo ha vært rester av løpetid, og igjen - jeg har i grunnen aldri ført statistikk over hvor ofte hun vasker seg bak, så det kan være at jeg bare legger merke til alt nå fordi jeg leter etter tegn.

X'en har virket mye mer interessert i henne bak enn før, og en uke eller to etter parring kunne hun skikkelig klapre i tenna etter å ha sjekket sin datter bak. Men det kan jo være generell løpetidsfascinasjon, selv om det sies at andre hunder blir mer interessert om de er drektige. Dette er bare Foenix' andre løpetid, så jeg har ikke så mye å sammenligne med på X'ens oppførsel fra tidligere.

Jeg SYNES hun har fått mer rosa og forstørret nipples, og at de har blitt mer hårløse rundt. Men igjen, jeg har ikke akkurat målt med linjal, og jeg blir så usikker på om jeg husker riktig for hvordan de så ut før parring...

Jeg synes også det er noe udefinert og uforklarlig over henne, en eller annen endring - nesten som om hun har fått et mer modent blikk eller en eldre utstråling. Det er umulig å forklare, det bare er noe ved henne.

Det kan jo hende det er innbilt. Eller at hun fremdeles nynner tilfreds og fornøyd etter parringene, for det var noe hun syntes var stor moro...

Det er ultralyd til uka, så slipper jeg mer gjettelek etter det. Jeg prøver å tie ihjel magefølelsen for ikke å legge til rette for skuffelse, for det har jeg hatt så mange ganger med X'en.

  • Like 7
Skrevet

Går bare ikke an! :cry: Sant det var tidlig UL og at veterinæren kan ha sett feil? Plis??

Nope, det er på dag 27 etter siste parring, perfekt tid å sjekke på. De brukte en time, og to ulike veterinærer palperte grundig og brukte god tid med ultralyden for å dobbeltsjekke. Vi ville så gjerne finne noe. Og jeg var skråsikker på at hun var drektig...

Herregud, jeg har brannsår rundt øynene og på øyelokkene fordi jeg har grini så mye i dag... :icon_cry:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...