Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva velger man når man er redd for å velge feil?


turbogutten
 Share

Recommended Posts

Enkelte - det blir tungvindt om vi skal ta absolutt alle rare quirks alle raser kan forekomme å ha :P finnes huskyer uten jakt og border collier uten gjeterinnstinkt også. det finnes raringer i alle raser, hvorfor vi evt skal fremme de i en tråd hvor vi snakker om raser generelt er litt rart for meg, men for all del.... :)

Hvorfor skal ikke det være like relevant som at det finnes hundeaggresjon, lukt, pelsstell, hvordan denspesifikke rasen røyter, problemer med helse/mentalitet osv? Det er en sak som for meg personlig ødelegger for "enkel og grei"biten - så ser ikke hva som er galt i å nevne det. Matgladhet er en "labradorgreie" og at det forekommer individer i alle nivåer kan vel umulig være feil å påpeke, og kommer på et annet nivå enn jakthunder uten jakt, blir mer som å påpeke at man kan få "moderate" jakthundraser med ekstrem jaktlyst også. Hvilket jeg heller ikke ser noe problem i.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men hunder har jo pels. Enten røyter de korte, ekle, stikkehår som dukker opp i smøret fem år etter at bikkja har vandret, eller de røyter lange hår, hele hybelkaniner, pels som gir pelskledd sengetøy

Hvorfor skal ikke det være like relevant som at det finnes hundeaggresjon, lukt, pelsstell, hvordan denspesifikke rasen røyter, problemer med helse/mentalitet osv? Det er en sak som for meg personlig

Hvis du aktivt skal trene/bruke hunden, så kan en aussie av gode linjer passe. -aktiv -relativt godt kjent helse stus -middels med pelslengde, middels pelsstell -skjelden kranglete med andre hunde

Nevnte flat, jeg kjenner ikke allverdens til, de jeg har vært borti har vært trivelige hunder - typisk litt lett vimsete glade saker som ikke er interessert i bråk. @TonjeM har vel hatt noen, og @Bananen har en.

Flat er en superhund!

Lykkelige, lettlærte og blir med på alt.

Lite pelsstell på min også. Klipper ørene innimellom og børster gjennom noen ganger. Noen kan være litt mer langhåret, men jeg tror nok ikke pelsstellet er så fryktelig krevende.

Ellers lukter flaten min bare godt. Hun har vel dusjet en gang det året hun har vært her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal ikke det være like relevant som at det finnes hundeaggresjon, lukt, pelsstell, hvordan denspesifikke rasen røyter, problemer med helse/mentalitet osv? Det er en sak som for meg personlig ødelegger for "enkel og grei"biten - så ser ikke hva som er galt i å nevne det. Matgladhet er en "labradorgreie" og at det forekommer individer i alle nivåer kan vel umulig være feil å påpeke, og kommer på et annet nivå enn jakthunder uten jakt, blir mer som å påpeke at man kan få "moderate" jakthundraser med ekstrem jaktlyst også. Hvilket jeg heller ikke ser noe problem i.

Så en hund som er mer matmotivert enn lekemotivert ødeleggr din "enkel og grei"-bit? OK, du får stå for det, men andre hundeeiere jeg kjenner har aldri hatt problemer med hundens matglede. Derfor er det - igjen - spesialtilfellet deg som ikke helt inngår i "generelt sett"- gruppa og "oddsen er størst for at".... Står fast ved at spesialtilfellene vi ser i tråder her inne på forumet ikke har noe relevans i en tråd hvor man ser på gjennomsnittet av en rase. Dette har vi snakket flere ganger om før, hvor f.eks seperasjonsangst ofte kommer sterkt fram på forums - mens tilfellene av "ikke sep angst" aldri får en tråd. Man kan ikke slutte at alle springer spaniels har sep angst bare fordi maries hund har det, og ikke at alle labradorer måkker i seg dritt uten at eier klarer å gjøre noe med det bare fordi lunatics hund gjør det. De har bedt om hjelp for spesielle tilfeller, ikke bedt om å bli brukt som eksempler i en tråd hvor noen ber om gjennomsnittet av en hunderase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Flat er en superhund!

Lykkelige, lettlærte og blir med på alt.

Lite pelsstell på min også. Klipper ørene innimellom og børster gjennom noen ganger. Noen kan være litt mer langhåret, men jeg tror nok ikke pelsstellet er så fryktelig krevende.

Ellers lukter flaten min bare godt. Hun har vel dusjet en gang det året hun har vært her!

HHC har jo også flat jeg har hatt to

etter hva jeg vet så er minuset endel kreft.

Posetive er happi go lucky. Dem jeg hadde gikk godt med alt av hunder og barn. Ene trak en mil på ski den andre en mil på sykkel. Begge ble brukt til kløving. Trene lydighet var gøy.

Pelsstell er klipping av potepels, ører og brystparti. Vaskes når dem er skitene eller en uke før utstilling. Brsting tok jeg vel en gang i uka for å få av løshår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HHC har jo også flat jeg har hatt to

etter hva jeg vet så er minuset endel kreft.

Posetive er happi go lucky. Dem jeg hadde gikk godt med alt av hunder og barn. Ene trak en mil på ski den andre en mil på sykkel. Begge ble brukt til kløving. Trene lydighet var gøy.

Pelsstell er klipping av potepels, ører og brystparti. Vaskes når dem er skitene eller en uke før utstilling. Brsting tok jeg vel en gang i uka for å få av løshår.

Ja, kreft er jo ganske vanlig på rasen desverre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en hund som er mer matmotivert enn lekemotivert ødeleggr din "enkel og grei"-bit? OK, du får stå for det, men andre hundeeiere jeg kjenner har aldri hatt problemer med hundens matglede. Derfor er det - igjen - spesialtilfellet deg som ikke helt inngår i "generelt sett"- gruppa og "oddsen er størst for at"... Står fast ved at spesialtilfellene vi ser i tråder her inne på forumet ikke har noe relevans i en tråd hvor man ser på gjennomsnittet av en rase. Dette har vi snakket flere ganger om før, hvor f.eks seperasjonsangst ofte kommer sterkt fram på forums - mens tilfellene av "ikke sep angst" aldri får en tråd. Man kan ikke slutte at alle springer spaniels har sep angst bare fordi maries hund har det, og ikke at alle labradorer måkker i seg dritt uten at eier klarer å gjøre noe med det bare fordi lunatics hund gjør det. De har bedt om hjelp for spesielle tilfeller, ikke bedt om å bli brukt som eksempler i en tråd hvor noen ber om gjennomsnittet av en hunderase.

Du om det. :) Jeg syns det er verd å nevne at matgladheten som er et rasetrekk KAN bli et problem, ser du på det som å bare være mer "matmotivert enn lekemotivert" så har vi forskjellig syn på den saken. Enkelt og greit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du om det. :) Jeg syns det er verd å nevne at matgladheten som er et rasetrekk KAN bli et problem, ser du på det som å bare være mer "matmotivert enn lekemotivert" så har vi forskjellig syn på den saken. Enkelt og greit.

Tror du har et veldig skjevt syn på hvordan en labrador generelt sett er, vil anbefale deg å treffe flere labradorer og veie ut for inntrykket :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nevnte flat, jeg kjenner ikke allverdens til, de jeg har vært borti har vært trivelige hunder - typisk litt lett vimsete glade saker som ikke er interessert i bråk. @TonjeM har vel hatt noen, og @Bananen har en.

Stemmer. :) Pøbelen, verdens gladeste hund. Av og til for glad til sitt eget beste. :P De flattene jeg kjenner til er alle glade, fornøyde hunder. Jeg har ikke opplevd spesielt med samkjønnsaggresjon på noen av de. Eneste "problemet" med flatten, er vel kanskje at de er vimsete og litt mange fluer i hodet. Men når Pøbel er på, så er han _på_, Bortsett fra om noen ser på han og smiler - det er innbydelse til kos (ja, det oppsummerer egentlig ganske mye om flatten). :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du har et veldig skjevt syn på hvordan en labrador generelt sett er, vil anbefale deg å treffe flere labradorer og veie ut for inntrykket :P

Da er man vel strengt tatt over på den evige diskusjonen om hvor mange man må ha vært borti, hvor lenge, før man får uttale seg ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ift forslaget om portis er det en rase med ca samme mengde pelsstell som puddel. De er veldig flokkorienterte, hvilket inkluderer de menneskene som de bor med. Men du har jo truffet både Chess og flere andre portiser du, turbogutten. :) Så du vet vel om det hadde vært noe. Men ta i betraktning pelsen i alle fall. Det krever jobb å ha en portis i utstillingspels. Så man må i så fall synes at det er allright og investere i godt utstyr. Samme gjelder nok puddel og springer. Jeg ser liksom bare deg med bullehund jeg. Hehe. Du kler Turbo så innmari godt. Synes forøvrig at korthåret collie høres ut som et fornuftig forslag. Eventuelt langhåret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

collie, labrador, flat og ess høres alle ut som de kan passe godt, de er jo forskjellige, men alle er litt poteter som godt kan trenes litt med og er enkle og greie, så da kommer det vell mest an på detaljer da som hvilke type trekk dere liker. Labbe og flat kan vell bli litt i største laget om dere skal ha hannhund og labben er vell litt plaget med overhormonelle hannhunder, ihvertfall mitt inntrykk. Kortis er kanskje ikke det sikreste valget mtp gemytt, finnes jo noe redsler på rasen, men igjen så er det feks i sverige og finnland veldig godt dokumentert avl med MH og skudd osv så det finnes god oversikt over mye av det som blir avlet på, så med litt innsats skulle man kunne være rimelig sikker på hva man kjøper.

Lapphund er jo fine hunder, ikke for krevende, ikke så voldsomt store, milde i gemyttet stort sett, noe jakt må man regne med og muligens litt selvstendig, dog spørs det hvor store planer du har mtp lydighetsbiten, det går an, men det er mye arbeid og muligens en del begrensninger på hvor langt man kommer sånn mtp konkurranse ihvertfall.

Puddel synes jeg absolutt er verdt og ta en titt på om man orker pelsstell, flotte hunder, som regel trivelige og de er med på det meste.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare skyter inn at her i huset er whippet og labben nøyaktig like matglade. Selvom den ene visstnok spisevegrer og den andre visstnok kun har mat i hodet.. Så ja. En normal og sunn labrador bør/skal/er nok ikke så ekstrem på det feltet som regel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare skyter inn at her i huset er whippet og labben nøyaktig like matglade. Selvom den ene visstnok spisevegrer og den andre visstnok kun har mat i hodet.. Så ja. En normal og sunn labrador bør/skal/er nok ikke så ekstrem på det feltet som regel!

Godt andre kan bekrefte det jeg har forsøkt å formidle. Men hva vet vel vi, vi har jo bare en Labrador i hus, så det må vel være omvendt og noe helt annet som er sannheten :sweat:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til trådstarter @Lunatic - jeg er 100% med deg i hvordan det føles. Turer blir mer ork enn kos. Jeg skjønner hvor du vil. Jeg overvåker området rundt oss hele tiden hvis vi går tur. Ikke bare for om bikkja eter på noe, men også for andre bikkjer og folk. Da renner hun jo bare avgårde. Det er labrador på godt og vondt det, de motiveres av mat. Noen ganger litt for mye. Du må bare finne andre måter å gå tur på - jeg har veldig stor suksess med Baggen magebelte hvor jeg fester en flexiline. Da går hunden fritt, men jeg har kontroll.

Godt andre kan bekrefte det jeg har forsøkt å formidle. Men hva vet vel vi, vi har jo bare en Labrador i hus, så det må vel være omvendt og noe helt annet som er sannheten :sweat:

Det jeg reagerte på var at du var rimelig bastant på at å ha en labrador som var så matglad at den måtte alltid gå i bånd utendørs for å ikke spise dritt var så etter normalen at de som kalte det problematferd ikke skjønte hva de snakket om. For i den tråden var slik atferd ikke snakk om å være sykt eller problematisk, man måtte bare regne med det når man hadde en matglad hund. Det ble tull i quotinga, men altså blant annet det jeg har quotet inn øverst her, jeg tør ikke quote inn mer siden forumet har en lei tendens til å få hikke når jeg skal fikse sånt :lol:

Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i den ekstreme matfokuset som du har beskrevet over her i de labradorene jeg kjenner, de har verken vært mer eller mindre matfokusert enn en gjennomsnittlig hund, de to jeg trener ukentlig med er artige, kule, arbeidssomme hunder (en norsk lydighetschampion, en er i NRH, ingen av de er jaktlabbiser), så det er ikke derfor jeg skriver det jeg gjør i denne posten. Det skriver jeg fordi i den ene tråden så må man slå ned på alle som kaller det å ha en hund så hinsides fokusert på dritt som problematferd siden det er så vanlig på rasen at det må man tåle, mens i den andre tråden er det ikke verdt å nevne engang, fordi da er det plutselig et unntak, liksom. Det blir litt for dumt, sorry.

Jeg syns labben er kul jeg, og har ikke noe problem med å anbefale den på det TS spør etter, men, hvis det så er realiteten at flere har labradorer som er så matfokuserte at en må være obs på hvor en går tur, og at en stort sett alltid må regne med å ha hunden i bånd - så er det verdt å nevne i en setning når man foreslår en rase til en som er ute etter en enkel og stødig hund. Fordi det kan være greit for trådstarter å vite om det. Syns jeg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke hvordan det jeg har skrevet har noen urimelighet.

"Det er labrador på godt og vondt det, de motiveres av mat. Noen ganger litt for mye." NOEN GANGER. Noen ganger har springer spaniels separasjonsangst, noen ganger har finsk lapphund ett sinnsykt problem med bjeffing, noen ganger er huskyer innmari førerfokuserte og jakter ikke på en dritt - skal vi virkelig gå inn på alle spesialtilfellene når vi snakker om hunderaser generelt? For det er jo selve grunnsteinen i denne tråden: noen vil ha et trygt valg. Da må man se på gjennomsnittet av alle raser, og hva man kan forvente seg å få hvis man plukker et tilfeldig individ ut fra en samling.

Hvis vi gjør dette på f.eks Bordeaux Dogge og Engelsk Bulldogg - er det høy odds for å få et sykt individ. Da er det greit å informere om det til noen som ber om et trygt valg.

Hvis vi velger fra et tilfeldig utvalg av Labrador, Whippet eller Norsk Elghund - er det høy odds for å få en frisk hund med gjennomsnittlig normale individer uten noen spesielle særpreg annet enn hva som er å forvente av rasene fra deres rasestandard. Ergo er de trygge hundevalg.

At det finnes særpreg hos noen av individene i en er irrelevant når man ser på gjennomsnittet. Med mindre det er et særpreg som er så vanlig å se at det er høyere odds for å møte på det enn det er odds for å IKKE møte på det. Det gjelder selvfølgelig ikke for alle labradorer, ellers hadde vi sett et par tusentalls eiere som kom grinende inn på dette forumet og ville gi opp hunderiet, ville vi ikke? ALLE kjenner en labrador, hvor mange kjenner en labrador som måkker i seg bæsj i hvert pustende sekund? Nei, for det er ikke gjennomsnittet, det er ikke en del av normalfordelingen av individer i rasen.

Og jeg beklager ettertrykkelig at jeg forsøkte å trøste en hundeeier som skreiv hun var på tårenes rand og ville gi opp hele hunderiet med å normalisere problemene slik at de kanskje kom til å føles mer overkommelige og ikke så forjævlige. Jeg hadde overhodet ingen anelse om at sonens befolkning skulle tolke mine forsøk på å hjelpe et fortvilt og nedbrutt menneske som noe så viktig at de må drasse det inn i tide og utide. Jeg prøvde å hjelpe noen. Beklager, skal ikke skje igjen...

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke hvordan det jeg har skrevet har noen urimelighet.

"Det er labrador på godt og vondt det, de motiveres av mat. Noen ganger litt for mye." NOEN GANGER. Noen ganger har springer spaniels separasjonsangst, noen ganger har finsk lapphund ett sinnsykt problem med bjeffing, noen ganger er huskyer innmari førerfokuserte og jakter ikke på en dritt - skal vi virkelig gå inn på alle spesialtilfellene når vi snakker om hunderaser generelt? For det er jo selve grunnsteinen i denne tråden: noen vil ha et trygt valg. Da må man se på gjennomsnittet av alle raser, og hva man kan forvente seg å få hvis man plukker et tilfeldig individ ut fra en samling.

Hvis vi gjør dette på f.eks Bordeaux Dogge og Engelsk Bulldogg - er det høy odds for å få et sykt individ. Da er det greit å informere om det til noen som ber om et trygt valg.

Hvis vi velger fra et tilfeldig utvalg av Labrador, Whippet eller Norsk Elghund - er det høy odds for å få en frisk hund med gjennomsnittlig normale individer uten noen spesielle særpreg annet enn hva som er å forvente av rasene fra deres rasestandard. Ergo er de trygge hundevalg.

At det finnes særpreg hos noen av hundene er irrelevant når man ser på gjennomsnittet. Og jeg beklager ettertrykkelig at jeg forsøkte å trøste en hundeeier som skreiv hun var på tårenes rand og ville gi opp hele hunderiet med å normalisere problemene slik at de kanskje kom til å føles mer overkommelige og ikke så forjævlige. Jeg hadde overhodet ingen anelse om at sonens befolkning skulle tolke mine forsøk på å hjelpe et fortvilt og nedbrutt menneske som noe så viktig at de må drasse det inn i tide og utide.

Du ser ikke sammenhengen, og det er helt greit :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men kanskje litt hjelp i det alike vel!
Hvor finner man "vanlige" labber som ikke er, vel, egenrådige :P ? Har truffet mange fine labber den siste tiden, men de fleste av de er veldig selvstendige og kjører sitt eget løp liksom. Kan nesten ikke være løse uten å ta seg en lengre avstikker, selv med trening. Synes det er så mange labbe oppdrettere at det er umulig å sortere ut i fra retrieverklubbens hjemmeside :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men kanskje litt hjelp i det alike vel!

Hvor finner man "vanlige" labber som ikke er, vel, egenrådige :P ? Har truffet mange fine labber den siste tiden, men de fleste av de er veldig selvstendige og kjører sitt eget løp liksom. Kan nesten ikke være løse uten å ta seg en lengre avstikker, selv med trening. Synes det er så mange labbe oppdrettere at det er umulig å sortere ut i fra retrieverklubbens hjemmeside :P

Du må vel nesten spørre hvor de hundene du har møtt kommer i fra? :) En labrador kan være sta og det kan kreve litt arbeid fra eiers side å gjøre den innkallings-sikker. Men ikke noe mer eller mindre enn andre raser, ingen hunder kommer ferdigprogrammert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men kanskje litt hjelp i det alike vel!

Hvor finner man "vanlige" labber som ikke er, vel, egenrådige :P ? Har truffet mange fine labber den siste tiden, men de fleste av de er veldig selvstendige og kjører sitt eget løp liksom. Kan nesten ikke være løse uten å ta seg en lengre avstikker, selv med trening. Synes det er så mange labbe oppdrettere at det er umulig å sortere ut i fra retrieverklubbens hjemmeside :P

Labber flest er vell rimelig egenrådige :P De er jo avlet for og jobbe selvstendig i terrenget, og den siste tiden så er jo veldig mange ikke i bruk til annet enn tur/familieliv så da er det kanskje litt slurv med hva man avler på også.

Vet ikke helt hvordan du skal sortere ut, men det enkleste om du ønsker labrador er kanskje og høre med folk som har erfaring fra rasen, som kjenner oppdrettere og linjer og som har litt samme syn som deg på hva som er en bra hund også spørre om erfaringer rett og slett :) Evt se etter oppdrettere som har hunder med feks lp titler/resultater, noe som tilsier at hundene de avler på brukes i "samarbeidsaktiviteter"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må vel nesten spørre hvor de hundene du har møtt kommer i fra? :) En labrador kan være sta og det kan kreve litt arbeid fra eiers side å gjøre den innkallings-sikker. Men ikke noe mer eller mindre enn andre raser, ingen hunder kommer ferdigprogrammert...

HÆ ?? Ikke ferdigprogrammert?? Da gidder jeg ikke lab ass..

ok, seriøst; Men jeg tror det er mange labber som ikke egner seg til lp og bruks, på samme måte som det helt sikkert er mange som faktisk egner seg. Men jeg synes liksom jeg har hørt om og møtt så mange som er kjempe fine på alle mulige måter. Bunn solide mentalt (som er grunnen til at labbe er en av de rasene jeg vurderer høyest) , hyggelige og gode, men som ikke egner seg til hundesport i den grad. Ja, mye kan trenes på. Men noen egner seg mye bedre enn andre altså. Jeg må nesten gjøre det- høre hvor de jeg liker kommer fra :P Håper bare jeg treffer de igjen :D

Labber flest er vell rimelig egenrådige :P De er jo avlet for og jobbe selvstendig i terrenget, og den siste tiden så er jo veldig mange ikke i bruk til annet enn tur/familieliv så da er det kanskje litt slurv med hva man avler på også.

Vet ikke helt hvordan du skal sortere ut, men det enkleste om du ønsker labrador er kanskje og høre med folk som har erfaring fra rasen, som kjenner oppdrettere og linjer og som har litt samme syn som deg på hva som er en bra hund også spørre om erfaringer rett og slett :) Evt se etter oppdrettere som har hunder med feks lp titler/resultater, noe som tilsier at hundene de avler på brukes i "samarbeidsaktiviteter"

Ja, enig i at jeg må høre med de som har erfaring med rasen, selvsagt :) Det er det siste som er vanskelig, når jeg bare "går" rundt og kikker liksom, synes ikke jeg finner så mange som har resultater å vise til innen bruks jeg. Et og annet utskudd fra mange forskjellige oppdrettere har jeg inntrykk av. Samtidig hører man jo om mange labber som gjør det godt, så jeg lurer vel egentlig på om noen har en oppdretter de vet har gitt mye gode hunder, mentalt, samarbeidsvillig og helsemessig. Noen som avler på "vanlige" labber, men som likevel bruker de, og verdsetter arbeidsegenskapene deres :) For selv om labben arbeider selvstendig, så skal de jo være veldig lydhøre og obs på fører :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig hører man jo om mange labber som gjør det godt, så jeg lurer vel egentlig på om noen har en oppdretter de vet har gitt mye gode hunder, mentalt, samarbeidsvillig og helsemessig. Noen som avler på "vanlige" labber, men som likevel bruker de, og verdsetter arbeidsegenskapene deres :) For selv om labben arbeider selvstendig, så skal de jo være veldig lydhøre og obs på fører :)

Jeg kan forhøre meg litt med mine labradorkontakter om du vil?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...