Jump to content
Hundesonen.no

Hva velger man når man er redd for å velge feil?


turbogutten
 Share

Recommended Posts

Jeg har jo nettopp avlivd Ulf, hunden som skulle bli min nye altmulighund, og som ble alt annet enn det.

Jeg er livredd for å ende opp med å måtte avlive en hund til og både jeg og min samboer er enige om at det blir mange år til vi prøver oss på nytt, kanskje ikke før de tre andre har gått bort. Avhengig av om vi finner en rase som er "perfekt" for oss.

Men når den tid kommer, hva skal man velge?

Min kjære har lyst på mye pels, helst typ samojed pelsmessig. Jeg ønsker helst korthår, maks slik som f.eks engelsk springer spaniel.

Vi er begge enige om at den neste rasen skal være en godt kjent rase med godt kjente linjer. Kjent for godt gemytt og medium energinivå. Vi ønsker ingen rase som er kjent for hudproblemer, da tar jeg heller hd problematikk. Føler det er bedre kartlagt.

Jeg har lyst til at den neste hunden skal være som poteten, ønsker å bruke den til litt av hvert. Men det viktigste er at jeg kan kose meg med lydighet og gjerne prøve meg i konkurranser.

Mitt store håp er jo en rase som kan gå med stort og smått av dyr og mennesker. Gjerne kunne være med i stallen og på tur i vær og vind. Den skal helst veie maks 30 kg og ha en mankehøyde på +- 50 cm.

Ikke vits med raser som trives best i flokk da jeg nok ikke tror det blir mer enn en hund om gangen i fremtiden.

Har dere noen forslag? Regner med at jeg kommer til å fortsette å ha hannhund.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 74
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men hunder har jo pels. Enten røyter de korte, ekle, stikkehår som dukker opp i smøret fem år etter at bikkja har vandret, eller de røyter lange hår, hele hybelkaniner, pels som gir pelskledd sengetøy

Hvorfor skal ikke det være like relevant som at det finnes hundeaggresjon, lukt, pelsstell, hvordan denspesifikke rasen røyter, problemer med helse/mentalitet osv? Det er en sak som for meg personlig

Hvis du aktivt skal trene/bruke hunden, så kan en aussie av gode linjer passe. -aktiv -relativt godt kjent helse stus -middels med pelslengde, middels pelsstell -skjelden kranglete med andre hunde

Det er jo hipp som happ om man velger en spaniel eller retriever da - men med min erfaring fra begge felter må jeg bare si at jeg stadig tviholder på labradoren fordi den har en sånn innmari grei PELS. Engelsk springer spanielen har den verste pelsen jeg noen sinne har vært borti, og de gangene jeg har passet ESS'er har jeg rett og slett sperret de ute i gangen. De har dratt inn så mye dritt og vært så skittne at jeg har fått lettere angst. Til sammenlikning har min egen hund (labrador) og f.eks Ella ( type greyound/whippet/kort-kort pels :wub: ) bare vært å tørke over med et håndkle også har de kunnet gått rett i senga :P Springerørene etter en 2-timers tur på gjørmete skogsveg var et mareritt jeg enda grøsser over :lol: Men utrolig kjekke hunder rent personlighetsmessig da! :ahappy:

Så det er nå en ting å ha i bakhodet ifht pelslengde :) Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

En liten Cita :P

Neida, men hva med faktisk en springer spaniel? En retriever?

Det er jo hipp som happ om man velger en spaniel eller retriever da - men med min erfaring fra begge felter må jeg bare si at jeg stadig tviholder på labradoren fordi den har en sånn innmari grei PELS. Engelsk springer spanielen har den verste pelsen jeg noen sinne har vært borti, og de gangene jeg har passet ESS'er har jeg rett og slett sperret de ute i gangen. De har dratt inn så mye dritt og vært så skittne at jeg har fått lettere angst. Til sammenlikning har min egen hund (labrador) og f.eks Ella ( type greyound/whippet/kort-kort pels :wub: ) bare vært å tørke over med et håndkle også har de kunnet gått rett i senga :P Springerørene etter en 2-timers tur på gjørmete skogsveg var et mareritt jeg enda grøsser over :lol: Men utrolig kjekke hunder rent personlighetsmessig da! :ahappy:

Så det er nå en ting å ha i bakhodet ifht pelslengde :) Lykke til!

Sier som Benedicte, hvorfor ikke en springer? De er jo potethunder, og ser fantastisk flotte ut! :) Kunne godt tenkt meg en selv med tiden.

Jeg har dessverre kun dårlige erfaringer når det kommer til retriever hannhunder og andre hannhunder, alle jeg har møtt med mine hannhunder kaster seg mot oss og høres ut som de virkelig skal drepe. De verste er absolutt labrador og golden? Har jeg bare hatt veldig uflaks eller er det noe i det?

Også er det jo denne labradorpelsen da, de røyter jo verre en dalmatineren og det burde jo nesten ikke gå ann? :P

Med springeren så er jo jeg litt bekymret for de lange ørene jeg da? Hvordan er de med ørebetennelser og lignende? F.eks cocker spanielene har vel endel problemer pga ørene? Har springeren sluppet unna dette?

Det at de drar med seg mye dritt er jo også noe å tenke på, men nå er vi i starten av husbygging hvor hunderom kombinert med vaskerom blir første rommet man kommer til fra gangen, så sånn sett skal man overleve det :)

Skulle jeg hatt potethund etter de kravene så hadde jeg nok gått for flat. Den er muligens for stor? Men for noen gode lykketroll :wub:

Jeg vil vel tro de blir for store ja, spesielt hannhundene. Men hvordan er hannhundene her i forhold til andre hannhunder?

Link to comment
Share on other sites

Ingen retrievere eller spaniel-hannhunder er fødte sure bole-typer :P Men det er en del ymse avl som har gitt en del ymse mennesker en helt feil hund de ikke klarer å håndtere. Populære raser = mange individer = noe man ofte møter.

Min personlige teori.

Labradorer har blitt en såpass stor rase at de fleste røyter mye - men ulikt. Min røyter f.eks som en husky (slipper all pels, på en gang, og går så uten å røyte NOE i en periode mens pelsen vokser ut osv osv) - mens andre røyter litt, hele tiden. Noen er langbeinte, noen er kortbeinte, noen har litt lang pels, noen har litt kort pels, et cetera :P

Link to comment
Share on other sites

Hvis du aktivt skal trene/bruke hunden, så kan en aussie av gode linjer passe.

-aktiv

-relativt godt kjent helse stus

-middels med pelslengde, middels pelsstell

-skjelden kranglete med andre hunder/dyr

En god aussie er en god allrounder -en god brukshund.

Eller noe 'softere', kanskje en Collie ?

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Ingen retrievere eller spaniel-hannhunder er fødte sure bole-typer :P Men det er en del ymse avl som har gitt en del ymse mennesker en helt feil hund de ikke klarer å håndtere. Populære raser = mange individer = noe man ofte møter.

Min personlige teori.

Labradorer har blitt en såpass stor rase at de fleste røyter mye - men ulikt. Min røyter f.eks som en husky (slipper all pels, på en gang, og går så uten å røyte NOE i en periode mens pelsen vokser ut osv osv) - mens andre røyter litt, hele tiden. Noen er langbeinte, noen er kortbeinte, noen har litt lang pels, noen har litt kort pels, et cetera :P

Ja det er klart, det er jo en veldig stor rase. Men slik du forklarer forskjellene, vil det si at rasen er såpass lite homogen at det vil være vanskelig å finne den typen man ønsker? Dersom man ønsker en med litt lengre ben men med kort pels, er dette linjer det er lett å sile ut? uten å gå over til jaktlinjer?

Og vil man risikere å sitte der med ett monster av en hund (størrelsesmessig) selv om han var på lik linje med de andre valpene ved levering?

Hvis du aktivt skal trene/bruke hunden, så kan en aussie av gode linjer passe.

-aktiv

-relativt godt kjent helse stus

-middels med pelslengde, middels pelsstell

-skjelden kranglete med andre hunder/dyr

En god aussie er en god allrounder -en god brukshund.

Eller noe 'softere', kanskje en Collie ?

Hva vil gode linjer si? Hva er hovedforskjellen på linjene på aussien?

Collien har jeg også vært innom, da spesielt korthåren. Men jeg føler det er så få av den at det igjen blir litt skummelt. Samtidig som det også kan være bra med en som ikke er alt for populær da den kanskje ikke er "avla ihjel"?

Utseendemessig er jeg veldig fan av kh collien men har fått inntrykk av at den kan være litt svak mentalt?

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hva vil gode linjer si? Hva er hovedforskjellen på linjene på aussien?

Det er litt hva man vil ha. For noen er gjeterinstinkt alfa og omega, for andre, noe annet. Jeg ville snakket med oppdrettere som avler allroundere. Alså hunder som fungerer i et nornalt hverdags liv, men som også kan brukes. Gjerne en oppdrettter som kan vise til resultater innen Lp, agility, utstilling, og som mh-tester. Det er iallefall det jeg selv ser etter, når jeg ser på aussier.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Svarer på telefon, mens jeg ser på film, så det blir et litt kort svar nå;

En springer kan være din beste venn, men jeg har aldri noensinne møtt verre pels. Jeg børster og vasker hæren fløtte meg hver gang de har vært ute. Og fy svenske for en stank det kan bli fra ørene og alle faner.. Vær også obs på at det forekommer allergi, hudproblemer og ørebetennelser på springeren. Det er helt herlige hunder, men dæven, den pelsen kunne jeg vært forruten..

(Jeg har to springere, av forskjellige linjer, og det skal dog sies at det er stor forskjell på pelsen altså. Den ene går det ann å ha i hus, han børster jeg 2-5 ganger i uken, samt etter turer. Den andre derimot... Hun må helst vaskes 2 ganger i uken, og bør nøye børstes typ 2 ganger daglig. Den pelsen er grusom..)

Om du ikke har helt dånedimpen etter en springer ville jeg vurdert noe annet. Honestly. Om du derimot skaffer deg en, kommer du nesten garantert til å ville ha fler.

Selvmotsigelse, I love you.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Svarer på telefon, mens jeg ser på film, så det blir et litt kort svar nå;

En springer kan være din beste venn, men jeg har aldri noensinne møtt verre pels. Jeg børster og vasker hæren fløtte meg hver gang de har vært ute. Og fy svenske for en stank det kan bli fra ørene og alle faner.. Vær også obs på at det forekommer allergi, hudproblemer og ørebetennelser på springeren. Det er helt herlige hunder, men dæven, den pelsen kunne jeg vært forruten..

(Jeg har to springere, av forskjellige linjer, og det skal dog sies at det er stor forskjell på pelsen altså. Den ene går det ann å ha i hus, han børster jeg 2-5 ganger i uken, samt etter turer. Den andre derimot... Hun må helst vaskes 2 ganger i uken, og bør nøye børstes typ 2 ganger daglig. Den pelsen er grusom..)

Om du ikke har helt dånedimpen etter en springer ville jeg vurdert noe annet. Honestly. Om du derimot skaffer deg en, kommer du nesten garantert til å ville ha fler.

Selvmotsigelse, I love you.

Takk for at du er ærlig på tross av at du eier 2 eksemplarer selv. Vasking 2 ganger i uken og børsting flere ganger daglig høres ikke ut som noe jeg ønsker nei..

Kan du tenke deg noen raser som har lignende temperament men uten den pelsen? :)

Hvordan er stabijhoun i forhold f.eks?

Link to comment
Share on other sites

 

Takk for at du er ærlig på tross av at du eier 2 eksemplarer selv. Vasking 2 ganger i uken og børsting flere ganger daglig høres ikke ut som noe jeg ønsker nei.. 

 

Kan du tenke deg noen raser som har lignende temperament men uten den pelsen? :) 

Springeren er jo en helt synnsykt overlykkelig happy-go-lucky hjertehjertehjerte hund, og en skikkelig potethund. Dog har jeg selv opplevd enkelte individer som såpass rent eksteriør-avlet at mye av det man forventer av førerorienterhet og arbeidslyst svinner litt bort. Det er, på min ene hund, erstattet med en solid dose "AD/HD". En del av de springerene jeg kjenner virker likedan. Men, om man tar sikte på at man får en normalt sammenskrudd springee, så er de fleste allerede nevnt her av hva jeg anser som gode alternativer. Potethunder er det fineste man kan ønske seg, for det gir deg så mye å velge i!

Link to comment
Share on other sites

Beklager dobbeltpost, dumme tapatalk vil ikke samarbeide.

Ang stabij: Den rare frøkna jeg har er ikke ulik springerene. Men, noen ulikheter ser jeg absolutt. I stabijen har jeg mer jaktlyst, mer førerinteresse og arbeidslyst, tåler mer enn springerene (ikke så myk), mer vakt, og mer (kontrollert) energi. Men jeg har etterhvert innsett at min staby er totalt raseutypisk, så jeg gir deg vel ikke eeegentlig noe godt svar.. Min er litt veldig mye "mer" enn mange andre jeg har møtt. De jeg har møtt hittil er stort sett hunder som bare... Er til.

Link to comment
Share on other sites

Springeren er jo en helt synnsykt overlykkelig happy-go-lucky hjertehjertehjerte hund, og en skikkelig potethund. Dog har jeg selv opplevd enkelte individer som såpass rent eksteriør-avlet at mye av det man forventer av førerorienterhet og arbeidslyst svinner litt bort. Det er, på min ene hund, erstattet med en solid dose "AD/HD". En del av de springerene jeg kjenner virker likedan. Men, om man tar sikte på at man får en normalt sammenskrudd springee, så er de fleste allerede nevnt her av hva jeg anser som gode alternativer. Potethunder er det fineste man kan ønske seg, for det gir deg så mye å velge i!

Beklager dobbeltpost, dumme tapatalk vil ikke samarbeide.

Ang stabij: Den rare frøkna jeg har er ikke ulik springerene. Men, noen ulikheter ser jeg absolutt. I stabijen har jeg mer jaktlyst, mer førerinteresse og arbeidslyst, tåler mer enn springerene (ikke så myk), mer vakt, og mer (kontrollert) energi. Men jeg har etterhvert innsett at min staby er totalt raseutypisk, så jeg gir deg vel ikke eeegentlig noe godt svar.. Min er litt veldig mye "mer" enn mange andre jeg har møtt. De jeg har møtt hittil er stort sett hunder som bare... Er til.

Blir mer og mer skeptisk til om springer er noe for meg, føler kanskje det er vanskelig å vite hva man får?

Stabijen virker jo som en utrolig kul rase, men er kanskje avhengig av å finne en oppdretter som bruker hundene til mer enn bare utstilling? Vet du om noen bra oppdrettere som er aktive med rasen? Kan godt være utenfor Norge, er vel ikke så mange her i landet :)

Link to comment
Share on other sites

Guest Michellus

Hva med langhårsbelger? Så og si ikke-eksisterende HD eller AA, veldig lite allergi, så og si null pelsstell til tross for pels, går med mennesker og dyr (sistnevnte er vel kanskje også en treningsak) og kan brukes til alt :)

Hannhunder størrelsemessig: 25-30 kg og 64 cm (-4/+2) mener jeg

Link to comment
Share on other sites

Hva med langhårsbelger? Så og si ikke-eksisterende HD eller AA, veldig lite allergi, så og si null pelsstell til tross for pels, går med mennesker og dyr (sistnevnte er vel kanskje også en treningsak) og kan brukes til alt :)

Hannhunder størrelsemessig: 25-30 kg og 64 cm (-4/+2) mener jeg

De blir nok større enn ønskelig høydemessig. Og har vel ikke vært så fan av gemyttet til endel av de jeg har møtt, de har hatt en tendens til å være tilbakeholdne/nervøse.. :)

Link to comment
Share on other sites

Vi du synes det er greit å gå fra ambull til gjeterhund? Du er tross alt vant med box/rottisen din fra før og har erfaring fra ambull. Dette er ganske tøffe hunder, muskler, fysiske, godmodige og avbalanserte. Gjeterhunder er mer på tå hev, de stresser, peser og gjeter.

Vet at jeg generaliserer nå. Men jeg vet at jeg som har har hatt boxer i 25 år aldri kunne tenkt meg å gå over på gjeter eller ren jakthund.

Har du sett i gruppe 2 om det er hunder du kunne tenkt deg?

Link to comment
Share on other sites

Vi du synes det er greit å gå fra ambull til gjeterhund? Du er tross alt vant med box/rottisen din fra før og har erfaring fra ambull. Dette er ganske tøffe hunder, muskler, fysiske, godmodige og avbalanserte. Gjeterhunder er mer på tå hev, de stresser, peser og gjeter.

Vet at jeg generaliserer nå. Men jeg vet at jeg som har har hatt boxer i 25 år aldri kunne tenkt meg å gå over på gjeter eller ren jakthund.

Har du sett i gruppe 2 om det er hunder du kunne tenkt deg?

Vel, jeg kommer nok aldri til å ha bc for å si det slik. Men tror vel jeg denne gangen har lyst på en lettere type hund, i gruppe 2 blir dessverre alle de hundene som er interessante for store/tunge :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har min andre springer nå, og har møtt en haug gjennom spanielklubben og når det gjelder eksteriøravl kontra arbeidsmoral og førervarhet så er det kanskje mer snakk om å unngå et par ekstreme oppdrettere enn å ha veldig flaks for å finne en bra en. De fleste springere er veldig ok familie og potethunder. Samtidig er det kanskje vanskelig å finne de virkelige gode hundene som egner seg til konkurransehunder på høyt nivå. Det er en brukbar allroundhund, men ikke alltid mer enn det.

Jeg syns springer er en veldig ok hund, som jeg syns passer til mange. Jeg pleier å tulle litt med at alle fortjener en springer, for de er egentlig veldig ukompliserte hunder i det daglige. Veldig førermyke, har en naturlig kort radius så de er relativt lette å ha løse. De er førervare så de lærer lett hverdagslydighet, de er i en passelig størrelse så de kan kløve litt og de kan trekke litt uten at de blir så store st de er vanskelig å ha med seg rundt omkring.

Det jeg ikke var så forberedt på når jeg fikk den første var at de er veldig flokkorienterte. Jeg hadde lest det på forhånd, men jeg hadde ikke helt innsett at det var sånn på en måte. Begge mine, som egentlig er veldig ulike av personlighet har fort knyttet seg til meg, og feks har alene hjemme trening vært mer utfordrende med disse enn med andre hunder jeg har hatt. Og de er med overalt. Virkelig overalt. Flink ville helst vært med inn i dusjen for eksempel, og ligger rett utfor døren og venter..

Når det gjelder pelsstell syns jeg ikke det er så avskrekkende, i alle fall om du ikke skal stille ut. Min nåværende er en jaktspringer, så der er pelsstellet ikkeeksisterende, det kan du ikke regne med på en tradisjonell springer. På den forrige var det noe mer. Jeg stilte han ut, og å holde en ESS i utstillingspels samtidig som du trener bruks og ellers er mye i skog og mark er et lite prosjekt. Jeg badet han før han skulle klippes, en gang hver sjette uke ca, og klippingen tar jo litt tid. Hans pels var ganske lettstelt til springer å være, så jeg børstet fanene en gang i uka ca, og så brukte jeg endel showshine for å unngå at det satte seg så mye kvist og kvast i pelsen på tur. Hadde jeg ikke skulle stilt han ut, så hadde jeg kanskje klippet litt av lengden på fanene. Tror jeg. Det viktigste pelsstellet er jo. Holde pelsen rundt ørene kort, så unngår man mye øreproblematikk.

Link to comment
Share on other sites

Men seriøst, hvis ESS'en har så ****** pels som det beskrives her, så er den faktisk verre og mer krevende enn puddelens. De må rett nok bades oftere enn jeg er vant til, og de drar med seg mer drit enn jeg er vant til, men frøkna her hverken stinker så hun må bades flere ganger i uka eller drar inn så mye drit at hun må børstes 2-3 ganger i uka. De aller fleste jeg veit om - som holder sine pudler i utstillingsklipp og kondisjon - har 1 pelsstell-dag i uka, hvor tiden det tar selvsagt er avhengig av størrelsen på hunden. Jeg blir overrasket over at det tilsynelatende krever mer pelsstell å ha ESS i hus enn puddel, for å være helt ærlig. Jeg kan ikke huske at det var så mye pelsstell med cockeren (engelsk) som det ser ut til at det er med ESS'en.

Siden vi alt er inne på det, så hva med puddel? En god puddel er en happy-go-lucky-hund, det er sjeldent hundeaggresjon og de er minst like potethunder som retriever og spaniel, om ikke mer, de har ikke den tilbøyeligheten til å putte nesa i bakken som spanielene har. De får du i 4 størrelser også :)

Link to comment
Share on other sites

Hva med en toller da? Har selv en toller hannhund.Veldig kjekk kar det her, lite pelsstell (skyller han etter turer om han blir skitten, og greier han av og til), veldig villig til å lære og utrolig morsom. Han er veldig snill, har aldri hatt noe problem med andre hunder eller andre dyr. Har hest på fôr og har han med der. Han var litt skeptisk i begynnelsen, men nå går det veldig bra.

En veldig kjekk og trivel rase! Holder også på å utdanne han til redningshund og skal begynne å trene agility med han (han blir 1år 18.jan).

Kommer nok til å bli flere tollere i fremtiden :)

Link to comment
Share on other sites

Men seriøst, hvis ESS'en har så ****** pels som det beskrives her, så er den faktisk verre og mer krevende enn puddelens. De må rett nok bades oftere enn jeg er vant til, og de drar med seg mer drit enn jeg er vant til, men frøkna her hverken stinker så hun må bades flere ganger i uka eller drar inn så mye drit at hun må børstes 2-3 ganger i uka. De aller fleste jeg veit om - som holder sine pudler i utstillingsklipp og kondisjon - har 1 pelsstell-dag i uka, hvor tiden det tar selvsagt er avhengig av størrelsen på hunden.

Jeg syns ikke det er noe lukt, jeg kjenner ikke igjen det problemet. Jeg bader før klipppingen for å beskytte saksene, ikke fordi hunden luktet. Og det var sjeldent jeg børstet igjennom hunden fra topp til tå en gang i uken, men de drar jo inn kvist og kvast og sand og søle som må fjernes, så da kommer det jo an på hvor ofte de springer løs i terrenget hvor ofte de må børstes på en måte. Men det tar jo kanskje fem minutter å børste ut kvist og blader fra fanene, som du kan gjøre i gangen før du går inn.

Det jeg mener er at JEG syns ikke det er avskrekkende mye pelsstell på en springer, men det er jo der. Og det er mer pelsstell på en spaniel enn en labrador. Og det blir enda mer om man tenker at man skal ha hunden i utstillingspels. Skal man ikke det, kan man jo klippe noe av lengden av fanene, og så blir det enda mindre pelsstell.

Forøvrig har jeg noen puddelvenninnner som bruker MYE mer tid på pelsstell enn det jeg gjør, så puddel er mer krevende. Såklart.

Og når det gjelder ørene, så er det jo slik på spaniel som andre hengeørehunder at mye pels rundt øreåpningen gjør at det fort blir tett og klamt, hvis man i tillegg har en hund som liker å bade, som mange spanieler gjør, så kan det lønne seg å holde pelsen rundt ørene kort for å slippe luft til. Jeg klipper ørene oftere i badesesongen enn ellers. På Flink som er en workingspringer er ørene det eneste pelssellet jeg har, og de klipper jeg en gang i mnd ca ( siden badesesongen tydeligvis er året rundt for henne)

Link to comment
Share on other sites

Forøvrig har jeg noen puddelvenninnner som bruker MYE mer tid på pelsstell enn det jeg gjør, så puddel er mer krevende. Såklart.

Det var ikke meningen å gjøre det til en slags konkurranse om hvilken rase som har mest eller minst krevende pels altså, jeg ble bare overrasket over at ESS'en ble fremstilt som så krevende pelsmessig her, for jeg har jo puddel, og puddel i utstillingspels virka jo enkel i forhold - og det til tross for at jeg pleier å være veldig klar på at det er mye jobb med puddelpels, jeg syns ikke man bør ha pelsstellhund om man ikke vil ta den jobben det er med sånne hunder, ikke sant :)

Det er jo det samme med puddelen, de børstes og bades og blåses før de klippes for å spare saksene, men det er jo ikke noe man gjør flere ganger i uka. Vi plukker ut kvist og kvast og annen drit av pelsen når vi kommer hjem fra tur, og børster over floker vi finner, og selv om det er mye jobb særlig om man ser i forhold til korthårshunder (eller belgeren, for den saks skyld), så er det jo ikke i nærheten av så ille som forklart på ESS'en - og alt det pelsstellet er ikke noe jeg kjenner igjen fra da jeg holdt på med cockere, liksom.

Jeg prøver som sagt ikke å fremstille det som at det ikke er pelsstell, for det er det helt klart, men det virket jo nesten uoverkommelig å ha ESS i pels her et par innlegg, så jeg ble som sagt overrasket.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Vi har måttet deale med en hel del mageproblemer oppigjennom. Er vel ca. en måned siden siste episode med diaré og litt nedsatt allmenntilstand, og løsningen ble Hills tørrfôr (og kun det; ingen godbiter eller annen mat) i tre uker, samt probiotika og kulltabletter. Kanskje det kan være lurt å ha et slikt "regime" i en periode med veiledning fra vet?
    • Her anbefalte også veterinæren Hill's i/d, helst boksmat men den er så dyr så jeg gikk for tørrfor. Min ble fin i magen etter to dager på i/d, i tillegg til Zoolac og Canikur. Går du for tørrfor er det viktig å bløte det opp først.
    • Høres ut som dere har det meste på stell! Kjør på tenker jeg 😁
    • Hill’s ID boksemat har vært redningen de gangene jeg har hatt erfaring med skikkelig mage-/tarminfeksjon hos hund, ikke vet jeg hvorfor denne maten er så effektiv sammenlignet med vanlig skånekost, men det er det. Burde brukes etpar dager lenger enn man tror er nødvendig, og gjerne også DiaTab eller medisinsk kull som tilskudd.
    • Vil gjerne høre deres erfaringer om hund og diare, om hvor langvarig en mage-/tarminfeksjon kan være:  Tispen min er snart 9 år gammel. For halvannen uke siden fikk hun løs mage/diare. Etter noen dager ga jeg henne probiotika, uten at det så ut til å hjelpe.  Tok kontakt med veterinærklinikken, der klinikksekretæren mente at det ikke var noen grunn til konsultasjon så lenge hun var pigg og hadde matlyst. Hun foreslo å bruke Webiotic.  Tispen fikk Webiotic i tre dager, og avføringen ble normal. Nå, tre dager etter avsluttet kur, har diareproblemet kommet tilbake (oppe to ganger i natt...). Jeg har gitt henne probiotika. Det er nå helg, og problemet er jo ikke akkurat akutt. Men har tenkt å ta kontakt med veterinæren igjen på mandag.  Jeg vet jo ikke om klinikken vil mene om tispen "kvalifiserer" til konsultasjon, siden dette ikke ser ut til å gi seg. Bør jeg insistere? I bakhodet lurer jo tanken på tarmkreft. Men altså, hunden virker pigg og spiser. Hadde blod i avføringen tidlig i sykdomsperioden, men ikke nå.  Noen som har noen erfaringer å komme med?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...