Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen med golden retriever og border collie blanding her?


Mira2
 Share

Recommended Posts

Liker godt whippet og bc blandingene, har sett tre stykker av dem.

Har vært borti ganske mange setter/bc blandinger og de er veldig forskjellige når det kommer til aktivitet.

Er en blanding jeg liker veldig godt, Springer (ess)/bc, også vært borti flere, flotte hunder.

Det finnes også en narkohund av denne blandingen.

Selv om jeg ikke liker planlagt avl på blandingshunder, så må jeg si at jeg er veldig fascinert av blandingshunder, spesielt bc, retriever, husky og div fuglehunder (pointer feks) blandinger...helst sorte og hvite med blå øyne så de blir Norske Tyttebærhunder :P:D;)

Min hund har b.la fuglehund i seg og sånn helt objektivt sett, så er han verdens nydeligste :):wub: Blandingshunder kan være skikkelig fine de også :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oj...Oj nå tråkker du i et vepsebol

For å si det slik, folk (inkludert meg selv) her inne er ikke så veldig begeistret for planlagt blandingsavl. Mildt sagt. Blir morsomme diskusjoner ut av det da

Tja, ved endel blandingshundavl kan man til en viss grad ha oversikt over hva man for, blant annet alaska husky-avl. Men det går mye på det at ting er i større grad kontrollert i raseavl for meg. Nå t

Såååå hyggelig og høre noe hyggelig om blandingshunder også :-))) At mor som er bc ikke har gjeterinstinkt i det hele tatt må da bare være positivt når man først har tenkt og blande med golden? Så blir det ikke kræsj med instinkter iallfall ;-) Hvis man har to fine hunder av forskjellig rase med bra helse og gemytt ser jeg ikke problemet med og blande bevisst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såååå hyggelig og høre noe hyggelig om blandingshunder også :-))) At mor som er bc ikke har gjeterinstinkt i det hele tatt må da bare være positivt når man først har tenkt og blande med golden? Så blir det ikke kræsj med instinkter iallfall ;-) Hvis man har to fine hunder av forskjellig rase med bra helse og gemytt ser jeg ikke problemet med og blande bevisst.

Oj...Oj nå tråkker du i et vepsebol ;)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å...på den måten..da har jeg nok tråkket i salaten ja.... ;-/ Men kan noen si hvorfor det ikke er bra? Fordi man ikke har papirer og sånn eller, så man ikke vet hva man får? Eller fordi det er om og gjøre og holde rasene reine? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å...på den måten..da har jeg nok tråkket i salaten ja.... ;-/ Men kan noen si hvorfor det ikke er bra? Fordi man ikke har papirer og sånn eller, så man ikke vet hva man får? Eller fordi det er om og gjøre og holde rasene reine? Eller?

Tja, ved endel blandingshundavl kan man til en viss grad ha oversikt over hva man for, blant annet alaska husky-avl. Men det går mye på det at ting er i større grad kontrollert i raseavl for meg. Nå tenker jeg på seriøs avl her da, avl hvor man tenker helhetlig, hvor man tenker helse, mentalitet, raseegenskaper, fokus på genetisk variasjon etc etc. Eksempelvis kan jeg sjekke helseresultater på min hunds slekt til langt bak på 90-tallet, jeg kan finne resultater på mentaltester, på utstillinger, resultater fra andre hundesporter, jeg kan finne registreringer på dødsdato og dødsårsak. Selvsagt er det hull i registreringene, det er ikke sånn at alle rasehunder testes for alt hele tida, men om man ønsker det, kan man få god oversikt over sin hunds slekt. Individet, altså hunden, er jo resultat av arv og miljø selvsagt, men arven, altså genetikken, legger jo grunnlag for sosiale egenskaper, for redsler, for helse, for arbeidslyst og selvsagt for utseende etc etc.

Jeg har ikke noe imot blandingshunder per se, men planlagt blandingshundavl, med noen få unntak, syns jeg stort sett bare er unødvendig. Seriøst avlsarbeid er viktig, og har man en rase hvor det er gode rutiner for registreringer og helseundersøkelser, er det lettere å kjenne til både gode og dårlige egenskaper :) Garantier har man aldri, det er det jo ingen som påstår, men det betyr jo ikke at vi skal kaste all kunnskapen vi faktisk har overbord og bare krysse villt fordi hunden er frisk og snill. Jeg har gode og dårlige erfaringer med blandingshunder, og gode og dårlige erfaringer med rasehunder, så det er ikke den enkelte hund som er bakgrunnen for hvorfor jeg foretrekker rasehunder, om du skjønner :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å...på den måten..da har jeg nok tråkket i salaten ja.... ;-/ Men kan noen si hvorfor det ikke er bra? Fordi man ikke har papirer og sånn eller, så man ikke vet hva man får? Eller fordi det er om og gjøre og holde rasene reine? Eller?

Det har vel mest å gjøre med at blandingsavl som oftest er useriøs avl, uten mål og mening. Seriøse oppdrettere har et langsiktig mål, og et ønske om å forbedre rasen. Det handler om mer enn å pare to fine hunder.

Som valpekjøper står man tryggere ved kjøp av rasehund fordi man kan sjekke ut valpens slekt før kjøp, man kan se til oppdretters tidligere resultater, snakke med tidligere valpekjøpere, osv. I tillegg til at rasehunder som regel er mer homogene, slik at man til en større grad vet hva man får. Sikker kan man uansett aldri være.

Dette ble kort, men det ble kanskje litt klarere? :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke dette med at det er bra at mor ikke har gjeterinstinkt, hadde ikke foreldrene hennes det heller?

Jeg tviler sterkt på at du er garantert at avkom blandet med Golden ikke har gjeterinstinkter, utvannet er det kanskje, men de kan vel også få dem? Eller er det så enkelt at om en BC ikke har gjeterinstinkt, så vil ikke avkom ha det heller? Jeg ville jo trodd det som ligger bak hunden også har noe å si?

Jeg er ikke for blandingsavl noe videre heller, en ting er Alaskan Husky avl, men den er jo målrettet som jeg har skjønt når jeg har sett på linjer bak disse hundene. Jeg skjønner så klart at uhell skjer da, men virker veldig som mange i dagens samfunn bare parer to forskjellige hunder fordi de er jo så fine hver for seg.

Men lykke til med Mira, har ren BC selv og han er virkelig en liten håndfull, aktiv og livlig tass på 5mnd nå :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å...på den måten..da har jeg nok tråkket i salaten ja.... ;-/ Men kan noen si hvorfor det ikke er bra? Fordi man ikke har papirer og sånn eller, så man ikke vet hva man får? Eller fordi det er om og gjøre og holde rasene reine? Eller?

Fordi man ikke vet hva man får og fordi det i mange tilfeller er useriøst i øynene på feks meg, som har litt høyere krav til avl enn at hunden er snill. At man har to forskjellige hundetyper, feks golden og bc (bare bruker det som eksempel nå, ikke ta det personlig :) ) som kan være snille og trivelige hunder hver for seg og på hver sin måte, så er det vanskelig og si hva som skjer om man blander disse to. Det er jo ikke slik at de arver litt av det fra den ene og litt av dette fra den andre, det kan like greit hende at den arver to egenskaper som er tildels motstridende, eller at den arver en ting fra mor som forsterker/forverrer en annen egenskap som den arver fra far. Det kan bli helt håpløst, det kan bli kjempebra eller det kan bli begge deler spredt rundt i kullet. Selv om mor til din hund er bc uten gjeterinnstinkt, så betyr ikke det at det ikke ligger i genene, at hun har søsken som har masser av det. (det betyr heller ikke at deres hund blir vanskelig, feil eller noe annet enn det dere har sett for dere :) )

Med blandingshunder har man gjerne ikke den samme muligheten til og sjekke annet enn foreldre, men faktum er at selv i det verste kull fult med sykdommer og mentale brister kan det komme en allright hund, problemet er da at selv om denne ene hunden blir bra, så deler den gener med resten av kullet som ikke ble bra, og ved bruk i avl kan det godt gi dette videre til sine valper selv om den virker bra selv. Dette gjelder både sykdommer/lidelser og mentale brister som redsler, aggresivitet osv.

Personlig så har jeg rasehund fordi det gir litt mer trygghet mtp og forutsi hva man får(100% garanti har man aldri dog), da jeg kan sjekke linjer for sykdommer, hd/ad, mentaltester osv, samt at det pares to like individer så man slipper evt kræsj med instinkter/egenskaper. Og fordi det gir flere muligheter for meg, bla mulighet til og få championat i LP/bruks (om vi skulle komme så langt), utstilling for de som liker det, osv. Rene blodslinjer osv bryr jeg meg fint lite om, og ser feks ikke problemer med planlagt innblanding av andre raser der man feks skulle trenge større genpool, hjelp til og bli kvitt et problem på rasen, eller for og forbedre noe relevant. Jeg har forøvrig ikke noe problem med blandingsavl med mål og mening, dvs at man har et klart mål med kullet, at man tenker over at man kanskje får 10 valper som skal ha gode hjem og finner ut om det er marked for det eller ikke før man setter det til livs, ikke bare den ene man kanskje vil ha selv, at man kjenner linjene på begge sider, ikke bare foreldrene, at man sjekker for relevante sykdommer/feil (vil variere hva fra rase til rase), på samme måte som jeg ikke liker useriøse raseoppdrettere bare fordi de avler renraset. Dessverre så er det så utrolig mange som bare spyr ut blandingsvalper fordi moren er søt eller far er så snill, uten og tenke på at det er mange liv som faktisk trenger hjem etterpå, og ikke bare et hjem, men helst gode hjem, så de får et godt liv. Mange som ikke sjekker for sykdommer og noen som tom avler bevist på syke hunder (alt dette kan også sies om noen raseoppdrettere), som ikke sjekker linjer, som ikke har peiling på hva som kan bli konsekvensen av og blande forskjellige typer hund, avle på engstelige hunder osv, rett og slett folk som ikke har peiling på hva de holder på med.

Så basically så mener jeg at all seriøs, gjennomtenkt, etisk riktig avl er greit, forskjellen for min del på blanding og renraset vil da rett og slett være mine muligheter til og sjekke fakta og ikke være nødt til og stole blindt på en selger som forteller meg hvor flott valpene er og hvor gode og friske mor og far er.Og muligheten til og få championat/stille på utstilling og for min del som vil drive med hundesport, litt mer forutsigbarhet på hva jeg får, men hadde jeg feks "bare" skulle hatt en turhund som ikke trenger og ha noen "spesialiteter" hadde ikke det vært viktig på samme måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for veldig opplysende svar ! Det er nok mye som ikke blir tenkt over når man blander to raser. Og nei-jeg tar ikke det som blir sagt negativt om det personlig ;-) Mor til Mira hadde kull med samme blanding året før også, og eier fortalte om mange gode tilbakemeldinger fra tidligere valpekjøpere. Vi hadde lyst på en bc uten gjeterinstinkter( det er kanskje feil det også....) fordi vi har mange forskjellige dyr her, og en som har litt mer ro over seg enn bc, og det håpet vi og få når den var blandet med golden. Og det ser ut som vi har fått :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksen har en BC/retriever-mix (han er visstnok blanding av BC og flat, men siden han er sånn knehøyde-ish og ganske kraftig, så syns jeg det høres litt rart ut. Jeg tipper det er en BC/labbemix), han er en veldig trivelig fyr han. Jeg er litt usikker på hvor gammel han er, han er enten året eller eller yngre enn terven min, så enten 4 eller 6 år (tror jeg).

Her hvor jeg bor, var det mange BC/labbe-mixer en periode, de aller fleste av de var hyggelige familiehunder uten noen store problemer av noe slag, og de fleste av de ble forholdsvis gamle. Det er vel ikke den verste blandingen man kan gjøre det :)

Søk opp doodle-trådene, så får du et ganske godt innblikk i hva de fleste her inne syntes om blandingsavl :lol:

Nå ja, doodle-oppdrett provoserer folk langt mer enn annen blandingsavl gjør, syns jeg, det er jo ikke måte på hvor mye pes en doodle-eier får om h*n skulle finne på å skryte litt av bikkja si. Doodleoppdrett er roten til alt ondt og litt til det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At mor som er bc ikke har gjeterinstinkt i det hele tatt må da bare være positivt når man først har tenkt og blande med golden?

Mine generelle tanker om avl og hva en kan velge og ikke velge å vektlegge: Jeg har shiba. Jeg ville aldri avla på en shiba uten jaktinstinkt bare fordi det er verdens vakreste hunderase (nå er jeg selvsagt heeelt objektiv) og fordi min yngste tispe er noe av det mjukeste og deiligste og mest nære jeg veit om. Grunnen til det er at det er en jakthund. Den er avla fram for å jakte sammen med mennesket sitt. Når folk kommer til meg for å finne ut av om shiba er noe for dem, er det å sette pris på jaktinstinktet noe av det viktigste jeg snakker om. Ikke fordi alle må jakte med hundene sine (jeg gjør feks ikke det sjøl) eller fordi alle shibaer er klin gale drapsmaskiner, men fordi det legger noen føringer på hundeholdet og gjør også at det å gå tur med en shiba er noe helt annet enn å gå tur med feks en golden eller en gjeterhund. Jeg synes en skal velge å avle på en hund basert på de iboende egenskapene i rasen, ikke fordi den aleine er snill og pen, noe som for meg er ganske uinteressante kriterier for avl.

Derfor synes jeg at det å avle på en BC uten gjeterinstinkter er helt høl i huet. Hvorfor vil en avle på en hund som ikke er bærer av raseegenskaper? Da er det en "dårlig" hund i mine øyne. Den formen for avl er noe av det som gjør at jeg ikke har noe sansen for planlagt blandingsavl, hvor en ignorerer hva slags hund en egentlig har eller er helt ukritisk til det potensielle avlsmaterialet sitt, og bare avler for å lage enda flere hunder.

Når det er sagt, synes jeg det er flott at dere har fått akkurat den hunden dere har ønsket dere, men at dere høyst sannsynlig hadde fått mye av det samme i feks en golden av jaktlinjer, iogm at dere ikke ønsker dere gjeting, men et høyere aktivitetsnivå enn hos den gjengse golden. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksen har en BC/retriever-mix (han er visstnok blanding av BC og flat, men siden han er sånn knehøyde-ish og ganske kraftig, så syns jeg det høres litt rart ut. Jeg tipper det er en BC/labbemix), han er en veldig trivelig fyr han. Jeg er litt usikker på hvor gammel han er, han er enten året eller eller yngre enn terven min, så enten 4 eller 6 år (tror jeg).

Chicka er Flat(50%) BC (25%) /Husky(25%) og er også ca knehøyde høy :)

Mange som tror hun er høyere etter å ha sett bilder av hun, men hun er kun knehøyde, perfekt str for meg :wub:

410.JPG

416.JPG

På bildene er hun sammen min venninne på ca 163cm (fant ikke noen av meg stående ved siden av hun) på agilitytrening.

Venninnen min hadde egentlig med seg Akitaen sin, men så gadd ikke Akitaen mer, så da fikk hun bruke Chicka, det var litt annen futt kan man si :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må dere ha BC når dere vil unngå gjeterinstinktet?

Dette er for meg litt feil, man skal tenke litt på utseende, man burde jo like hvordan hunden ser ut, men man må legge vekt på hva slags type hund man vil ha også. Så i å lete etter en BC avlet fra foreldre uten gjeterinstinkt, så støtter man sånn avl og det er jo både feil og skadende for rasen i sin helhet når man holder liv i slikt.

Har mora til Mira hatt to kull på ett år eller har hun fått litt lengre pause imellom? O-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, det høres kjent ut! :D Chicka er nydelig, jeg liker så godt blå øyne på mørke hunder helt uavhengig av rase/type. :wub:

Det gjorde det ja :D Er gøy litt, også gadd hun ikke mer...

Da var det fint hun hadde Chicka å bytte med, der jobbes det til hun stuper, er vi som må passe på å stoppe ;)

Tusen takk, nå ble jeg stolt, jeg syntes jo hun er verdens vakreste :wub:

Litt ot dette her, men er stadig innom Ølenskjold sine sider om dagen siden valpen er fra han, og da ser jeg så mange Shibaer, blir helt forelsket i dem jeg :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka er Flat(50%) BC (25%) /Husky(25%) og er også ca knehøyde høy :)

Mange som tror hun er høyere etter å ha sett bilder av hun, men hun er kun knehøyde, perfekt str for meg :wub:

Er hun så liten altså? Rart de blir så lave når de har så mye langbeinte forfedre :)

Måtte snoke frem et bilde av Teo, han er ikke så ulik Chika, tror jeg? Han har ikke blå øyne da :)

1395966_579174435482807_1961955082_n.jpg

Jeg ser jo nå at han er litt høyere enn jeg husker ham *ler* Ikke det at eksen er så høy, han er vel et sted rundt 175/177 cm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun så liten altså? Rart de blir så lave når de har så mye langbeinte forfedre :)

Måtte snoke frem et bilde av Teo, han er ikke så ulik Chika, tror jeg? Han har ikke blå øyne da :)

1395966_579174435482807_1961955082_n.jpg

Jeg ser jo nå at han er litt høyere enn jeg husker ham *ler* Ikke det at eksen er så høy, han er vel et sted rundt 175/177 cm :)

Oj, han var lik Chicka ja, men litt større, målte Chicka nå, liggende :P, hun er ca 53cm ;)

Syntes også at det er rart at hun er såpass lav.

Søsteren hennes så mer ut som en brun Alaska husky i utseende og høyde, også hadde hun to brødere, prikk lik Chicka, men tror nok de strakk seg til ca 60cm ;)

Chicka er en liten tøffing da, tror nok hun er større enn det hun egentlig er :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for veldig opplysende svar ! Det er nok mye som ikke blir tenkt over når man blander to raser. Og nei-jeg tar ikke det som blir sagt negativt om det personlig ;-) Mor til Mira hadde kull med samme blanding året før også, og eier fortalte om mange gode tilbakemeldinger fra tidligere valpekjøpere. Vi hadde lyst på en bc uten gjeterinstinkter( det er kanskje feil det også...) fordi vi har mange forskjellige dyr her, og en som har litt mer ro over seg enn bc, og det håpet vi og få når den var blandet med golden. Og det ser ut som vi har fått :-)

Jeg synes det blir litt feil ja. Det er jo mange andre raser som har endel av de kvalitetene en BC har, men som ikke er gjeterhunder/ er gjeterhunder men som ikke har det voldsomme instinktet mange bc'er har. Hvorfor f.eks ikke bare kjøpe en golden? Eller hvilken som helst annen "rolig" rase, uten gjeterinstinkter? Bare så det er sagt, det er ikke for å stille deg til veggs eller noe, og du skal slippe å rettferdiggjøre valget ditt, men jeg er oppriktig nysgjerrig, og du virker som en reflektert og oppegående person, som gir vettuge svar, er veldig mange som setter seg på bakbena og går i forsvar med en gang. Som forsåvidt også er forståelig, når det hagler med kritikk fra alle kanter, man blir vel lei :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal prøve og svare så godt jeg kan på spørsmålene deres..... Først-om mora til Mira hadde to kull på et år .Det vet jeg faktisk ikke, tror ikke det, men det spurte vi ikke om for det tenkte vi ikke på, og det har igrunn ikke noe med saken og gjøre syns jeg. Iallfall ikke hvis man bare er ute etter og "ta"de som får blandingsvalper. Tror alle dere som har renraset hund at de som bevisst avler på blandingsvalper er useriøse hundefolk? Vel, det kan vel hende de ikke har like mye peiling og kunnskaper som dem som driver seriøst oppdrett. Men da er vi litt inne på neste spørsmål- hvorfor valgte vi akkurat denne valpen og ikke rein golden f.eks? Akkurat dét hadde faktisk med prisen og gjøre, si hva dere vil til det...det blir vel bråk her når jeg nevner det...men det skal jeg tåle. Ellers ville vi gjerne hatt det!

Men hvorfor bc da? Og uten gjeter-instinkt? Bc er veldig myke hunder, bjeffer lite og er veldig fine :-) men onkelen min har en bc som er fullstendig hekta på og gjete alle dyr den ser (den får nok litt lite aktivitet, men likevel) og sånn orket ikke vi og ha det her da vi har alle mulige slags dyr. Var det god nok forklaring mon tro? Blandingshunder har vel også mindre av diverse allergier, hudlidelser og andre sykdommer? Det sier iallfall mange av dem vi treffer på tur.

Må også føye til at Mira er født på en gård, og det var også av betydning for oss, men hun hadde nok vendt seg fort til andre dyr uansett kanskje.

Skulle gjerne fått inn et bilde av henne her, men spørs om jeg får det til, syns det virker så komplisert med innlogging ditt og brukernavn datt på et sånt foto-program.....? Hun ligner nok mest en bc, men er litt kraftigere og har hodefasong til en golden :-)

Får heller ikke satt inn sånne fine smilefjes som dere da jeg skriver fra smart tlf...lettere og bruke den når man har små barn og passe på ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blandingshunder har vel også mindre av diverse allergier, hudlidelser og andre sykdommer? Det sier iallfall mange av dem vi treffer på tur.

Det der er dessverre bare en myte. Veterinærer rapportere minst like mange besøk av blandinger som av rasehunder. Dessuten er det jo helt innlysende at om en blander to raser, så vil ikke alt det negative forsvinne og bare det positive bli med videre i avkommet. :) Den genetiske pakka blir mer breispektra, ikke i manko alle "sjukdomsgenene". Men joda, en hund som er avla fram for å ha et mest mulig flatt tryne fordi mennesker synes det er søtt, vil definitivt få avkom med bedre pustemuligheter dersom den blandes med en mer langnesa hund. Men at allergier, hofteleddsdysplasi og øyesjukdommer blir borte fordi en parrer bikkja si med en annen rase, det stemmer ikke, for alle raser har "noe" ved seg.

Forøvrig skjønner jeg godt poenget med pris. Jeg synes det er helt natta at rasereine bikkjer blir så dyre at "vanlige" folk ikke skal kunne kjøpe seg den rasen de egentlig ønsker seg. Spesielt ille synes jeg det er på en del av disse selskapshundene, men ikke engang på min rase, shiba, slipper vi unna prispresset. Da jeg kjøpte Aiko for 4.5 år siden kosta hun 12.000 kr. Nå koster shibaer flest 15.000. Helt unødvendig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal prøve og svare så godt jeg kan på spørsmålene deres.... Først-om mora til Mira hadde to kull på et år .Det vet jeg faktisk ikke, tror ikke det, men det spurte vi ikke om for det tenkte vi ikke på, og det har igrunn ikke noe med saken og gjøre syns jeg. Iallfall ikke hvis man bare er ute etter og "ta"de som får blandingsvalper. Tror alle dere som har renraset hund at de som bevisst avler på blandingsvalper er useriøse hundefolk? Vel, det kan vel hende de ikke har like mye peiling og kunnskaper som dem som driver seriøst oppdrett. Men da er vi litt inne på neste spørsmål- hvorfor valgte vi akkurat denne valpen og ikke rein golden f.eks? Akkurat dét hadde faktisk med prisen og gjøre, si hva dere vil til det...det blir vel bråk her når jeg nevner det...men det skal jeg tåle. Ellers ville vi gjerne hatt det!

Men hvorfor bc da? Og uten gjeter-instinkt? Bc er veldig myke hunder, bjeffer lite og er veldig fine :-) men onkelen min har en bc som er fullstendig hekta på og gjete alle dyr den ser (den får nok litt lite aktivitet, men likevel) og sånn orket ikke vi og ha det her da vi har alle mulige slags dyr. Var det god nok forklaring mon tro? Blandingshunder har vel også mindre av diverse allergier, hudlidelser og andre sykdommer? Det sier iallfall mange av dem vi treffer på tur.

Må også føye til at Mira er født på en gård, og det var også av betydning for oss, men hun hadde nok vendt seg fort til andre dyr uansett kanskje.

Skulle gjerne fått inn et bilde av henne her, men spørs om jeg får det til, syns det virker så komplisert med innlogging ditt og brukernavn datt på et sånt foto-program....? Hun ligner nok mest en bc, men er litt kraftigere og har hodefasong til en golden :-)

Får heller ikke satt inn sånne fine smilefjes som dere da jeg skriver fra smart tlf...lettere og bruke den når man har små barn og passe på ;-)

Det at økonomien setter stopper for en rein golden syns jeg er en ærlig sak. Jeg tror de fleste er i mot folk som setter kull på sine hunder for å få litt ekstra penger og uten å sette seg inn i avl og linjene til hundene de bruker. Dette gjelder uansett rase eller blanding.

Når det kommer til helse hos blandingshunder er det bare en mye at de er friskere. Om man blander en golden som kan ha allergier, hd, kreft, øyesykdommer mm. med en bc som kan ha hd, hudlidelse, øyelidelser og hva enn bc sliter med, så blir det ikke noe mindre sannsynlig at valpen får det. Genene gir fullstendig beng i om hunden er renraset eller ikke, poenget er at om begge forledredyrene (uavhengig av rase/blanding) gener som kan gi utslag i sykdom så kan dette gies videre. Når det gjelder enkelte sykdommer så vil ikke disse gi utslag hos hunden før de evt. blir doblet (altså at begge foreldre må bære genet for sykdommen, uten at de selv har vist tegn til den). Det er en av grunnene til at det er veldig viktig å kjenne linjene man avler på. Det er ikke sikkert valpemor har en spesifikk sykdom, men kanskje har hennes tante det? Eller hennes oldefar? Mange sykdommer kan bæres over genereasjoner uten å gi noen som helst utslag før de blir doblet. Dette gjør at det ofte vil være tryggere å kjøpe valp fra en oppdretter som driver med hunder og linjer han/hun har god kunnskap om, og som har en idè om hva foreldredyrene kan bære av sykdommer. Som du sikkert skjønner har dette ingenting med rase. Noen raser lider av sykdommer som er nesten unike for den rasen (hos malamuter har vi pn - en nervesykdom som kun er oppdaget hos malamuten), disse er det ofte mindre sjanse for å få om en blander med andre raser; for da vil de garantert ikke bli dobla (for de sykdommene som kun kommer frem med dobbel kopi, det finnes flere der det holder med et gen). Når det gjelder allergier, hd/ad og flere typer kreft er dette noe som ligger hos mange raser, så det vil ikke hjelpe å blande ukritisk mellom raser uten å ha god kjennskap til linjene.

Dette ble fryktelig rotete, men håper du forstod hva jeg mente.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...