Har du fått den hunden du ønsket? (bruksmessig, utstilling, avl, gemytt osv.)

[Heidihj]

Har du fått den hunden du så for deg da du kjøpte den? Har den de rette egenskapene for det du vil drive med, eller må du rett og slett senke kravene med denne hunden, eller drive med noe annet?

Jeg tenker da på all type forventninger, men da særlig bruksmessig, innen utstilling og avl.

[Tabris]

Både ja og nei. Jeg ville ha en lettlært og enkel hund som jeg bruke til LP og agility. Det var ikke helt hva jeg fikk. Jeg tok ikke høyde for staheten, egenrådigheten og individualisten i spisshunden, så han er faktisk mer krevende enn jeg trodde. Jeg kan heller ikke drive med agility pga HD.

Når det er sagt, så har han også overrasket meg positivt. Han lærer raskere enn jeg trodde han ville gjøre. Utfordringen går på å holde motivasjonen hans oppe, ikke på lærevillighet eller læreevne. Når jeg har nøkkelen til motivasjonen, så er han en drøm å jobbe med, kjappere og mer motivert enn jeg ville trodd rasen kunne være.

Han overrasket meg også med å være svært motivert og lettlært når det kommer til spor, noe jeg aldri hadde drømt om med en slik rase.

[Guest Klematis]

Hehe, vel. Jeg kjøpte meg hund for å få meg en turkamerat, slik at jeg kom meg ut på tur. Ville ha en liten hund, fordi jeg som førstegangseier tenkte at det var lurt med en man kan håndtere med lite erfaring. At det ble akkurat Chihuahua var helt tilfeldig, og det var vel egentlig kun fordi jeg kjente noen som hadde et kull.

Lekte litt med tanken på utstilling/avl/agility, men lite ante jeg om hvor mange feil hunden min hadde, slik at alt dette ble utelukket da han var 3 mnd.

Hadde jeg visst det jeg vet nå, og også fordi jeg kunne tenkt meg en hund som det gikk an å kjøre ski med uten å være redd for å knekke beina på hunden, hadde jeg nok valgt meg en større rase.

Jeg er også litt svett av å måtte være så redd for at han skader seg hele tiden, redd for at bilene kjører på han fordi de ikke ser han når vi går langs veien, redd for han når han leker med store hunder som lett kan drepe han selv om de bare leker, og så videre. Ja, det er endel hensyn å ta med en så liten hund, og endel bekymringer jeg nok ikke hadde hatt med en mer robust hund.

Utover det, er jeg fornøyd med hunden, han er smart, lettlært, og sprek til å være så liten.

En utrolig sjarmerende liten fyr, veldig snill og god.

[Ozzy]

Jeg hadde ikke så høye krav. Jeg ville ha en snill og grei kompis som holdt meg med selskap på tur og i sofaen.

Og Ozzy er helt perfekt til det, han er snill og grei, tar livet på strak labb og er uendelig glad i meg.

Skulle vel gjerne hatt en litt mer lettlært hund da jeg selv ikke eier tålmodighet, men det er jo min og ikke hans feil.

[Djervekvinnen]

Nitro: ja har er en hund som passer meg veldig bra og har blitt bedre enn forventet. Gemyttmessig veldig bra! Han funker topp i marka på turer, venter på meg, stikker aldri av, et must for meg som går mye tur. Det eneste som jeg syns er synd, og som jeg hadde håpet på da han var mindre, var at han skulle bli mer spurt om av de som søker etter hannhund til avel. Jeg fikk det norske og svenske championatet klart, tok mentaltestene og helsetestene som var anbefalt, og når alt var gjort følte jeg selv at han kunne bli et godt valg for noen. Miljøet er lite og oversiktlig her til lands og han som eneste hannhund fra den kombiansjonen, hadde jeg trodd var en fordel. Men mye er nok pga jeg bor så lengt vekk fra alt og ikke økonomi til å reise mye å vist han frem. Så er skuffet over at en så bra hund ikke får sjangsen og at folk ikke får sjangs til å få sett han.

EDIT: det jeg ikke liker så godt med Nitro er at han ikke liker kos og er sær på det området. Men der får jeg jo igjen hos Mynte

Mynte: hun er så ung enda at jeg fortsatt er i "vente" modus Venter på hvordan hun skal bli. hehe. Til nå er hun mer hund enn hva jeg foretrekker for å si det sånn, men igjen, det er jo en valp. Så vi får se og jeg håper hun blir bra som voksen. Hun er ganske egenrådig, trekk jeg ikke liker så godt, og den type selvstendighet hun har er jeg ikke vant til, så det er noe jeg må venne meg til. Men ser fordeler med de mer uselvstendige typene siden de holder seg mer med deg og er opptatt av deg. Men hun har flere gode kvaliteter som jeg liker godt.

[Gjest]

Med Sara: JA!! Hun er alt jeg ville ha i en setter: glad, godlynt, leken, liker å være ute i all slags vær, løper når jeg ber om det, trekker når jeg ber om det og går rolig når jeg ber om det. OG kan gå løs og stikker aldri av, kommer på innkalling. Og på toppen: vakker!!

Med valpene er det litt tidlig å uttale seg sikkert ennå, men jeg tror jeg har fått det gode HODET jeg ville ha i Bia, og en funksjonell atletisk fysikk. Ørene flipper ikke - de står rett opp som reveører - men det affiserer meg ikke nevneverdig. Jeg kjøper ikke hund pga ørene

Bella er vakker, og datterbarn er intenst forelsket i henne, og DET var forsåvidt hennes misjon her i verden - å være datterbarnets første egne hund. Godt gemytt på alle tre.

Så jeg mener og tror jeg ha fått det jeg ville ha

[Guest 2ne]

Nei. Jeg ønsket meg en frisk hund jeg kunne trene og konkurrere i LP og bruks med, som samtidig var pen nok til å gjøre det greit på utstilling. Jeg har fått en allergisk hund som er så miljø- og lydberørt at hun/vi sliter i konkurranse. Hun er passelig pen da, uten at det hjelper stort, når hun står på kortison hele tiden og derfor regnes som dopa.

Men hun er snill og enkel å ha med å gjøre i hverdagen, og det teller jo mest, heldigvis

[yurij]

Hehe,Terkel hadde fantastiske kritikker og BIG plasseringer p ganske store valpeshow så han skulle egentlig bli utstillingshund. Stor hvit hanne. Men,så sluttet han vokse og bærer halen for høyt så utstillingshund er han absolutt ikke. MEN som et kjempepluss så løper han LC og vi har hatt turer både i Norge,Sverige og Danmark som har vært mye mere givende enn venstresvinger. MYE. Så han svarte ikke til akkurat de forventningene jeg hadde,men samtidig har jeg fått MYE mere enn forventet. Mentalt er han helt spesiell (positivt:)

Ataham hadde jeg et ønske om at han skulle både løpe LC og være ok på utstilling,så han er som forventet. Et stort minus med ham er at han er ukomfortabel med mennesker han ikke kjenner så det gir trekk i ringen - men han er helt RÅ på alt annet. Han har aldri snudd,tvilt eller snudd seg til meg og vært i tvil ved en utfordring i terrenget.

Walter hadde vi ingen forventninger til,han skulle bare være turkompis,men så hadde han tatt LC lisens hos oppdretter,og introduserte meg for den sporten og har fått litt premier på en god dag på utstilling så han har jo egentlig vært mye mere enn forventet

[Heidihj]

Mayah: Jeg ville ha en sterk og arbeidsom turkamerat med godt trekkhode, gemytt og eksteriør. her fikk jeg delvis det jeg ønska. Hun har et fantastisk gemytt og er en enkel og grei hund i hverdagen. Trekkmessig er hun ikke det jeg håpet på. Hun jobbe godt med pulk og kløv, og fungerer godt i tospann med sykkel, ski og pulk. Riktignok detter hun veldig fort ut og er et svakt kort i forhold til konkurranse. Utstillingsmessig har hun ikke oppnådd bedre enn vg. Helsen er god (hittil, 2,5 år)

Nuka: Hun er enda litt ung, men hun virker superbra! Jeg tror hun har de trekkegenskapene jeg ser etter. Har ingen problemer med å gå foran og trekke alene i flere km, og i to-spann med Mayah er hun med på å motivere og holde intensiteten. Perfekt! Gemyttet hennes er stort sett bra, men jeg syns hun er litt bøllete med hunder hun føler hun har overtaket over. Jeg har flere planer for denne frøkna, og blir positivt overraska omtrent hver dag. Jeg har en liten drøm om å kunne få kull på henne om alt er som det skal
Hun er ikke stilt på offisiell utstilling enda, men hun er en lovende jente.

[Betty]

Decoy - både og. På den tiden hadde jeg ikke de største konkurranseambisjonene og ville egentlig bare lære meg mer om hundetrening, og der har han fungert utmerket. I tillegg er han en super tur- og kosehund. Etterhvert utviklet ambisjonene seg og der faller han igjennom pga stress, spesielt når forstyrrelsene blir såpass som de er på konkurranser. Som jakthund har han vel falt igjennom på det meste, for høyt i stress, tyr lett til lyd og mener jeg kan hente de døde ekle fuglene selv. Flott sporhund da, det er han.

Bris - her har jeg fått akkurat den hunden jeg var ute etter, og vi passer utmerket sammen. Kort og greit. Får hun skikk på føreren sin kan vi nå langt i både jakt og LP, i tillegg til at hun fungerer supert i hverdagen vår. Syns dog hun kunne vært mer kosete, men Decoy er kosete nok for begge to (og vel så det).

[Siri]

Åhhhhh... jeg tror jeg fikk alt jeg ville ha og litt til i Willy . Jeg fryktet jo at han skulle få sin mors eksteriør og sin fars manglende arbeidskapasitet, men heldigvis hadde jeg flaks. Han har blitt veldig lik sin far i utseende, og har nok fått motoren fra sin mor, så her fikk jeg både i pose og sekk: En frisk og artig arbeidshund som også gjør det strålende i utstillingsringen . Når jeg snakker om arbeidshund, så tenker jeg sammenlignet med andre hunder i rasen, altså . Han kunne kanskje vært noe mindre selvstendig og litt mer samarbeidsvillig med meg når det kommer til LP, men ellers kan jeg vel neppe klage når jeg har fått en hund som elsker å gå spor, elsker å trekke så snart han får på seg sele (ehhhhhh... han trekker vel ganske bra uten sele også *fnis*), er glad og entusiastisk nesten uansett hva jeg foreslår at vi skal gjøre .

[Hampus]

Jeg vil si ja for alle mine 4 hunder.

Kravene mine er at de skal fungere godt i familien, kunne omgås folk, andre hunder og dyr på en god måte.

Være friske både fysisk og psykisk.

I tillegg er jeg jo noe over middels utstillingsinteressert, og har vært utrolig heldig å få 4 hunder som hever seg godt nok i massevis til at det er gøy å reise på utstilling.

[Maria]

Da jeg skulle ha Chessea var nok ikke målene spesielt klare ift hva jeg ønsket å oppnå med henne. Men etterhvert som jeg ble mer bevisst hva jeg ønsker så når hun ikke helt opp hva gjelder arbeidskapasitet eller i utstillingsringen. Men hun er til de grader den hunden jeg ønsket meg hva gjelder kontakt, humor, gemytt, osv osv. Hun er en sånn once in a lifetime-hund. En personlighet lik ingen annen og hengiven mot familien. Hun er tettrent og helt ok pen på utstilling, men neste portis håper jeg blir hakket vassere ift intensitet og ennå bedre ift utstilling.

Leja var ikke nødvendig vis det mest planlagte kjøpet jeg har gjort. Men det jeg ønsket meg var en utstillingsmaskot. Det er hun ikke. Hun er en liten og spe papillon. Veldig pent hode og bra pels, men ingen stjerne i ringen liksom. Forventningene mine var nok urealistiske der. Men utover det hadde jeg knapt noen forventninger til det å få papillon. Som selskapshund er hun jo virkelig toppers! Hadde Chess hatt den ståpåviljen og den leken Leja har i trening hadde hun vært perfekt. Så de er veldig ulike der. Med Leja kan man nå hur långt som helst. Men hun ble anskaffet i innspurten av utdannelsen min, så aktiv trening med henne lar vente på seg.

Jeg er uhyre fornøyd med begge hundene mine. Men vet desto bedre hva jeg ønsker meg neste gang

[Malamuten]

Nei, absolutt ikke, hverken mentalt eller bruksmessig. Men jeg har ihvertfall fått en hund jeg er utrolig glad i og som etter mye arbeid begynner og bli riktig så fin også. Hun kommer aldri til og bli i nærheten av det jeg ønsket og så for meg, men det er greit, jeg liker henne lell, har lært mye også får neste hund heller bli den hunden jeg så for meg

[Wildah]

Ja og nei.
Jeg ønsket meg en hund jeg kunne trene og konkurrere i LP med, og det har jeg fått. Hos oss er det jeg som setter begrensningene, ikke hunden. Jeg er redd at jeg aldri noen gang vil få en så god trenings- og konkurransehund igjen. Hun hadde egnet seg innen de fleste sporter. I tillegg er hun en veldig enkel hund å leve med.

Jeg ønsket meg også en hund jeg kunne stille litt ut, og som jeg kunne ha et kull på. Pga flere EP-tilfeller på farssiden, blir det ikke noe kull, og hun har er ingen utstillingshund. Men for meg er det viktigste at hun passer inn i mitt liv. Og alt i alt digger jeg hunden min, måtte hun leve evig

[Aslan]

Ja, det vil jeg egentlig si

Ønsket meg en stabil og god turkamerat og familiehund. Mange av hundeinteressene mine som utstilling og LP dukket opp i etterkant, og han oppfyller godt nok innen det og. Innen utstilling er han ingen storvinner, men han er god nok til at han kan hevde seg på gode dager, og plukker excellent og endel CK. På LPen er det jeg som setter de største begrensningene, for han er en ålreit og morsom hund å trene med (for den som liker spisshundgemytt da, det gjør jeg), men matmor er litt miljøberørt på konkurranser Blir nok ikke noe championat hverken her eller der, men det føler jeg ikke at vi trenger heller. Som turhund har han vært fabelaktig, morsom og enkel å ha med å gjøre, og kan bidra med å bære kløv om vi trenger. Var bare litt over et år når han var med og gikk trekanten i Trollheimen, og han storkosa seg Og som familiehund er han rett og slett knall, aktiv når vi vil, og slapper av når vi vil. Lite stress og styr med ham, og en hund vi ikke føler setter begrensninger på oss, om jeg blir forstått rett .P Altså, hunden vi passet før vi kjøpte Thorvald var en stresset kar med separasjonsangst, og vi måtte hele tiden tilpasse oss ham for at det skulle være greit for ham, både vi og eieren hans. Mens Thorvald har fra dag 1 bare vært med han, på hva enn som trengs, og stort sett bare vært glad og fornøyd og stødig og trygg.

[turbogutten]

Turbo: kjøpt som altmulighund og veldig fornøyd med han som det, skulle dog ønske at han funket bedre i konkurransesetting, men nå som han blir 8 år kan det bare være som det er:)

Bajaz: kjøpt som utstillingshund. Absolutt nådd det jeg ønsket med både vinnertittel og flere champion titler. Dessverre hangler han litt helsemessig med blant annet forkalkninger som gjør at humøret varierer.

Elias: kjøpt som utstilling/kosehund/kompis til Bajaz. Utstilling har det gått som forventet, ikke så bra:p men som kosehund og kompis er han herlig:)

Ulf: skulle bli den nye Turbo. Har vel feilet på alle områder utenom kosehund og delvis turhund. Han er dessverre syk både psykisk og fysisk.

Skal avlives.

[Elisabeth00]

Ja, på alle måter

Whippeten ble kjøpt som "erstatningshund" da jeg mistet en hund som var helt spesiell for meg, så alt for tidlig. Jeg trengte rett og slett en ny hund. Vi ønsket oss en ukomplisert hund, som jeg kunne stille litt ut, og drive ag med på hobbynivå. Bestemte oss for whippet. Jeg og samboer traff oppdretter, besøkte hundene, og heldigvis kom det en tispe til oss. Vi hadde tatt henne selv om hun hadde hatt utstillingsfeil.

I forhold til utstilling gjør hun det helt greit. Hun har fått et res.cert og noen CK, og hun har fått noen blå. Hun kommer aldri til å bli noen stjerne, men hun er en pen hund.

Hun skal få prøve seg på LC etterhvert også.

Med neste whippet kommer vi til å være mer kresne i forhold til utstilling og sånt, så da vil jo fallhøyden være mye større.

[SandraNH]

Hmm vanskelig spørsmål, og kanskje litt vel tidlig å svare på det.

Jeg bestilte valp uten å være klar over at valpens mor hadde lette ører (min feil). Jeg oppdaget det etter depositumet var betalt, men jeg kunne likevel trekke meg. Jeg valgte å ikke trekke meg, for så mye betydde det ikke for meg. Selv om jeg har vært på noen valpeshow, og godt kunne tenke meg å stille henne ut som voksen - så har hun en mellomting mellom lette og normale ører. Muligens noe man ikke vil avle på, og blir jo selvfølgelig litt trist av tanken. Men - nå er hun enda ung (8 mnd) så hvem vet om hun er noe bra avlsmateriale sett bort i fra ørene uansett. Dette tar jeg ikke så tungt, ikke enda i allefall

Jeg hadde en plan da jeg fikk meg valp, jeg skulle trene den til å bli superflink på triks og lydighet. Når valpen var noen måneder gammel, flyttet vi - og har frem til nå vært sykt opptatt med oppussing av bolig. Så det har vært alt for lite trening på lille jenta mi stakkars. Alle planene om trening i valpetiden ble bare borte..

Det "verste" er innkalling. Ikke f.. om hun kommer. Og kommer hun seg løs fra bandet, ja da vet hun at hun er løs - og utnytter det til det fulle. Men det kan jeg ikke skylde på henne for, for hun har jo ikke fått vært noe særlig løs - og heller ikke trent på innkalling. I tillegg bjeffer hun litt på folk når hun er ute i løpestreng alene, men dette trener vi på pr dags dato.

Men jeg elsker henne til de fulle. Hun er jo kjøpt for å være min beste venn og turkamerat, og det er hun Så hadde vi litt planer om utstilling, lydighet og agility, noe vi bare får se ann etterhvert Hun er kjempekosete, og tøff som få <3

Jeg angrer ikke på valg av rase, toller er hunden for meg. Jeg skulle heller ønsket at jeg brukte litt mer tid på å finne riktig oppdretter - istedet for å kjøpe den første ledige tispevalpen jeg fant. Min neste hund skal være godt planlagt før parring i allefall, men kan ikke på noen måte si at jeg angrer på Nuka <3 Og med tiden, så skal vi nok få til det meste

Og når hun blir gammel nok, så skal vi ta HD røngten - for å forhåpentligvis få klarsignal til å starte ordentlig trening av agility

[Toril]

Ja! Jäger er alt jeg drømte om og mye mer.

Han er greit pen og gemyttet hans er helt fantastisk,nå er han to år og han har ikke skuffet meg en eneste dag. Skjønne,ufattelig gode Jäger .

[Ganzie]

Med Ganzie har jeg vel på en skrudd måte fått alt jeg ønsket og litt til. Jeg ville bare ha en valp etter Tara, som skulle være min beste venn og pelsterapi. Det har hun oppfylt så det holder
Men med årene kom ønsket om å prøve litt mer, hun er en rå lydighetshund, det eneste som stopper oss er føreren Hun var aldri noen god utstillingshund, men som veteran ble hun brått pen også Hun er med på alt jeg ønsker å teste ut, spor og agility, freestyle og generelt bare tull, Ganzie er med

(at hun er steine gal og helt sinnsykt dårlig mentalitet er en annen sak, hun er for meg verdens beste Ganzie )

Med Inya er målene litt høyere, men hun er enda veldig ung. Hun er (selvsagt) hovedsakelig familiehund og bestevenn, men jeg har også håp om å gjøre det tålelig greit i utstillingsringen, konkurrere litt i LP og om hun er god nok og består helsesjekkene; brukes i avl.
Foreløbig er jeg veldig fornøyd, hun er mye bedre mentalt enn Ganzie (det skal vel ikke så mye til, men ) og tegner til å bli en meget stødig hund.

[Bellare]

Pia: Nei. Ho er verdens herlegaste og mest elskbare blant folk ho kjenner og stoler 100% på. Ute er ho verdens største stressmajor og eit herk å slepe med seg. Ville ha ho til utstilling med mulighet for avl, ho har gjort det greit på utstilling men er overhode ingen avlshund.

Catania: Både ja og nei. Ville ha ein familiehund som også kunne stillast litt i ny og ne. Ho gjorde det veldig bra på kvalpeshow, men er ikkje akkurat utstillings "materiale" lenger. LC var noko eg tenkte vi kunne prøve litt også, men det går ikkje lenger. Dermed prøvar vi heller lydighet.
Ellers er ho verdens beste. Kosegris. Leiken. Stikker ikkje av og held seg stort sett i nærleiken. Veldig enkel på tur i forhold til Pia.

[Guest Jonna]

Jeg er så heldig at jeg kan si ja x 2.

Begge har sine svakheter arbeidsmessig/mentalt, men ting vi fint klarer jobbe oss rundt uten store problemene.

Blaze fikk bare ett kull, men sånn er det. Hun gav meg hennes fantastiske datter Talli, så ingen klager på at det bare ble ett kull egentlig

[Gjest]

Det eneste jeg har å si på hundene mine er at jeg egentlig ville ha en veldig sosial hund som virkelig elsker alt av mennesker. Begge rasene "skal" være sånn, men ingen av mine er det helt til det fulle på den måten jeg tenker på. Dvs. at fremmede mennesker er helt OK, og "elskingen" sparer de til folk de kjenner. Til gjengjeld er begge utrolig opptatt av meg / oss og kanskje det egentlig er mer verdt. (Det vet jeg ikke før jeg har prøvd å leve med en sånn supersosial en...)

Ellers er det et klart JA!

Ellie skulle være en fin førstegangshund for meg og mannen, en prøveklut jeg kunne lære sammen med, og en god turkompis.
Hun er med på alt og er en kjempefin potet som har gitt meg masse motivasjon og treningsglede. Hadde jeg ikke fått litt høyere ambisjoner etterhvert, hadde hun vært alt jeg kunne drømme om i en hund. Vi hadde en litt turbulent unghundsperiode (som jeg i ettertid er glad for pga alt jeg lærte), men nå er hun enkel og grei på alle områder. Jeg har gått fra å ha "angret" litt på at hun kanskje var litt for mye et impulskjøp, til en gryende takknemlighet ovenfor oppdretteren og tilfeldighetene som gjorde at vi fikk vår tvers igjenom godeste snilleste Ellie med de myke ørene og de dype kloke øynene, samt de litt ulydige dronningtaktene nå som hun er voksen og vet best.

Balrog skulle være en hund jeg kunne konkurrere i lydighet med og en prøveklut innenfor brukshundsporten. Før jeg fikk han hadde jeg ikke noe klart bilde av hva jeg egentlig "trengte", men nå som jeg vet mer om hva jeg vil ha og føler at jeg kan mye mer, så går det mer og mer opp for meg hvor heldig jeg har vært, og jeg vet ikke om jeg noengang får en hund som passer meg så bra igjen. Bortsett fra at rasen ikke er så stor, så ser han jo ut som en tøff brukshund, men han er en myk sjel som passer pipestemmen min perfekt! Jeg trenger aldri å være streng med han, og vi blir så utrolig glade sammen når vi trener - det er en lek hvor jeg glemmer tid og sted, nesten som å dra tilbake til den bekymringsløse barndommen igjen. Også i hverdagen er vi veldig "du og jeg" han er alltid i nærheten og er den mest kosete hunden jeg har kjent.

Begge hundene er veldig samstemte med familien, og så enkle og greie at vi kunne hatt de løse med oss overalt om det hadde passet seg. Og de er friske begge to, noe jeg er veldig takknemlig for.

[Nirm]

Ja, egentlig. Vida har vært min prøvekanin i brukshundsporten, og jeg har fått testet RIK med henne og fått henne dit jeg ville i NBF. Opprykk til A var målet vårt, men vi ha tre cert poeng i tillegg i klasse A (både i Norge og i Sverige). Hun er en fantastisk hund å ha i det daglige, frisk og superenkel.

Noomi har det jeg ønsker av en hund bruksmessig sett, og litt til. Hun er foreløpig et ubeskrevet blad, fordi 2013 har inneholdt mer enn å kunne trene hund dessverre. Selvfølgelig har hun negative sider også, men ikke verre enn at vi kan leve med utmerket. Det som ikke lå i planene var jo allergien, så helsemessig er hun ikke det jeg ønsket meg på det punktet.

Utstilling er de vel også akkurat det jeg ønsket meg. Vida fikk blå slufse på første forsøk, og jeg trur Noomi skal klare det også uten problemer.