Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunden din et favorittmenneske, utenom deg?


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Det har min, og de traff hverandre igjen i kveld.

De møtes ikke ofte, det kan gå mange måneder mellom, men det slår ikke feil.

Hunden blir så overlykkelig når han møter denne mannen igjen, han hopper, spretter og danser av lykke.

Det hender mannen passer han, og jeg vet at hunden min har det som plommen i egget og vel så det der, han er sentrum av oppmerksomhet, leker og går stadig turer i nye, spennende områder.

Hadde han bare bodd nærmere enn ti mil, hadde det blitt fast hundepasser.

Skrevet

Utenom samboeren min er bestevenninna mi en favoritt. De ser hverandre ikke såå ofte, men når han ser hu så veit han ikke hvor han skal gjøre av seg, han blir så glad at han nesten tipper. :P Hyler og skriker og hopper og spretter. Vet ikke hva som er så spesielt med hu, men han elsker hu virkelig.

Skrevet

Willy har fire personer i sitt liv, tror jeg, som topper det meste.

I random rekkefølge nevner vi:

- Lisbeth oppdretter

- JeanetteH

- 2ne

- Line (sporLine)

Skrevet (endret)

Mennesker generelt er helt fantastisk for kelpien. Men hun blir rimelig vill i nickersen av borderen, AnetteH, JeanetteH, Pippin og mamma (faktisk). Når Anette kommer, så står kelpien på to bein og hyler..

Kooiker'n har ingen andre favoritter enn mamsen sin, men han er alltid glad i folk han også.

Endret av LXT
Skrevet

Asti har en, i tillegg til meg og familien, og det er en eldre dame som går turer i skogen "vår". Er hun ute så stikker han faktisk etter henne. En eldre dame på over 70, men han SKAL til henne for å si hei og få en klapp. Rareste, han er ellers ikke noe særlig sosial med folk og synes de kan droppe å kladde på han. Denne damen derimot, han lener seg inntil henne og skal koooose. Hun har ikke hund og har aldri gitt han en eneste godbit. Han bestemte seg for at hun var yndlingsmennesket hans når han var litt over året. Damen synes heldigvis det er koselig, men de første gangene skvatt hun jo naturlig nok over å få en kald snute i hånda *ler* Vi kan glemme å ha dårlig tid når han finner henne, da går vi ingen steder før han er ferdig. Raringen min :wub: Hun er sånn akkurat passe stolt av hun er en av veldig få utvalgte som han liker så godt :)

Edit: Glemte jo helt. Han har begynt å utvikle ett forhold til @ida også som jeg ikke ser hos andre. På turen i dag har han telt med henne i sine opptellinger og ser stadig på henne. Hun fikk til og med en litt våt og "voldsom" suss på slutten av turen. Det gjør han kun med meg.

  • Like 5
Skrevet

Mocca ELSKER bestevenninnen min, da er ingen andre spesielt interressante.

Vi går ofte på turer sammen og møtes på ett fast sted og hvis jeg og Mocca går forbi der en gang uten at vi skal møte venninnen min, så må hele stedet sjekkes før vi kan gå videre.

Kan jo hende hun gjemmer seg ett sted liksom.

Oskar liker veldig godt bestefaren min. Det er han som passer Oskar når vi er borte og Oskar kan veien dit og går vi forbi der uten å gå innom bestefar, er han ikke veldig villig til å bli med videre :)

Skrevet

Mayah er veldig, veldig, veldig glad i min samboer. Han er det kuleste mennesket i hele verden! Når hun ser han igjen etter at vi har vært fra hverandre en stund tar hun helt av! Mye mer enn om hun ser igjen meg etter en stund.

Ellers er begge hundene veldig glad i min mamma og moren til samboeren min :)

Skrevet

Utenom meg og samboer, som er de ultimate favoritter uansett hva!

Bamse:
Mora til samboer. Herlighet, han blir helt umulig når hun er i nærheten. Det er så slitsomt! Ignorerer alt annet enn henne :lol:

Shensi:
Det er mange som får hyle/hoppe/lykkevelkomst når de kommer inn hit, så det er litt vanskelig å si. Men hun er veldig glad i søstra til samboer.
Dyrlegen vår også da! Så utifra deres korte bekjentskap vil jeg kanskje si henne. Shensi springer bort til henne med en gang hun kommer til venterommet :) Veldig kjekt at de har et sånt type forhold. Men Shensi er litt overlykkelig begeistret for en del folk altså, så det er litt vanskelig å si!

Skrevet

Setter Sara har:

Oppdrettere.

Og en venninne av meg.

Når vi treffer dem er det hopping og hyling og kyssing og slikking. :lol: Ikke så mange andre som får det. Hun er selektiv.

Skrevet

Joshi elsker alle mannfolk. Limer seg inntil dem. Tufani elsker mannen til oppdretteren. Han tar helt av når de møtes, han hopper og spretter og hyler. Han kan også bli så glad at han bare velter :P Vet jo ikke hvilket ben han skal stå på. Om mannen setter seg ned, klatrer Tuf opp på fanget og han flytter seg ikke før noen fjerner han. Han er ikke sånn med noen andre, og jeg aner ikke hvorfor han har valgt ut mannen til oppdretteren sin, for han har alltid vært ganske reservert rundt hundene.

Skrevet

Isak elsker mamma over alt på jord. Han ser helt forelsket ut, han kan ligge med overkroppen sin i fanget hennes og bare seeee og seeee. Og hun får masse klemmer, og han må klemme litt på venstre, så på høyre og slik fortsetter det. Med frambeina på begge skuldrene til mamma, en skikkelig klem ;) Han kunne nok bodd hos mamma og vært helt lykkelig selv om han ikke fikk tur eller trening :P

Skrevet

Chicka er veldig glad i ei venninne av meg som vi går mye tur sammen, de tøyser og styrer mye, det er også hos hun Chicka er hvis jeg trenger pass :)

Mammaen min er hun også veldig glad i, hun går nesten ut av sitt gode skinn når vi kommer til hun.

Også har vi mormor da, mormor over alle mormorer!!!!

Mormor døde i august ifjor, jeg hadde et veldig tett og spesielt forhold til hun, jeg vokste opp i generasjon bolig, mormor oppe og vi nede.

Da jeg flyttet hjemmefra så var jeg allikevel mye "hjemme", og da Chicka ble medlem i familien så var det naturlig å ta med seg hun på besøk også.

Mormor og Chicka fikk et veldig nært forhold, de gikk mange fine turer og var mye sammen i den store hagen vår.

Jeg har vært mye på sykehus og da har Chicka bodd hos mormor, også da jeg ble liggende på sykehus en hel måned, da var det trygt å vite at hun var hos noen som hun var så glad i.

Har masse bilder av de sammen og det lyser kjærlighet av dem, når den tid kommer at d begge har forlatt meg så kommer disse bildene til å knuse hjertet mitt, bare nå så renner tårene ved tanken.

Selvom hun er/var veldig glad i disse, så er det meg som er på toppen, hun syntes ikke det er noe gøy at jeg går fra hun, men hun slutter ikke å spise osv og hun koser seg fælt hos dem :)

Skrevet

Bonnie holder på å dø på seg av lykke hver gang vi møter pappa (par ganger i året), bjæljer og maser og hopper og løper på stedet, ser ut som hun er fôret på adrenalin alle sine år. Keo syntes treneren vår er helt fantastisk herlig, han får alltid lov å hoppe så mye han vil på han og sniker seg gjerne en godbit eller fem. Han liker generelt godt alle som går kurs hos oss som orker å gi oppmerksomhet, sniffer seg rett frem til godislomma og gjør masse tulleøvelser, men det er kun til meg han tar helt av :lol:

Felix igjen (pappas hund) tar mer av til meg enn til noen andre, selv ikke dem. Han kommer løpende ned halve trappa så slenger han seg ut og forventer at jeg tar imot, trygt i armene blir jeg angrepet av hundetunge som er umulig å vike fra :P

Skrevet

Milla elsker mannfolk, de kan hun nusse masse på og leke med. Da spesielt min bror og en kompis av meg. Men alle mannfolk er stas.

Maja derimot missliker mannfolk og er veldig skeptisk til om hun tillater at de er i hus med oss. Mannfolk ass, verden hadde vært bedre uten.

Maja blir helt overlykkelig av å se meg, har ikke sett at hun har reagert slik med andre enda. Det er folk hun liker bedre enn andre, mamma og mormor, men vil ikke si at hun har en favoritt av de to.

Skrevet

De har flere, begge to, som gjør at de danser av lykke. Begge er veldig glad i oppdretterne sine. At Nora er glad i sin oppdretter er ikke så rart, vi ser henne med jevne mellomrom, og Nora er hos henne de få gangene jeg trenger hundepass. At Leah er så glad i sin oppdretter er litt rarere, hun ser vi jo bare 1 til 2 ganger i året, og de gangene pleier hun å bli badet, blåst og klippet, så det er jo ikke akkurat dritgøy det oppdretteren hennes gjør med henne *ler* De er også glad i Belgerpia og JeanetteH begge to, og Nora er glad i Siri, samt Ann-Merethe på kennel Montmorenja. Når vi er sammen med de, så pleier det å skje noe gøy :ahappy: Av sånne som er utenom hundeverden, er de begge veldig glade i mamma og pappa, men pappa er favoritten av de to. Alle mine hunder blir glad i pappa, han bare har en sånn greie med hunder han :)

Sånn utover det, så er Leah glad i de fleste, enten vi kjenner de eller ikke. Nora er mer likegyldig til folk vi/hun ikke har noe forhold til, men de hun blir glad i er hun veldig glad i og blir sånn halvhysterisk og hyler og hopper :)

Skrevet

Jäger er en raring og er vel nøytral til folk,enn så lenge er det bare jeg som får fram LykkeJäger,da kan han være sånn. :jump: :santadance: Til andre er han sånn liksom :Snowman: ....maks!

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Angus er en sucker for mamma, pappa og svigermor. Han står og tripper og bærer seg om han ser noen av de :)

Skrevet

Blaze er litt realtiv, egentlig bryr hun seg ikke-men hun er kelpie. Ellers liker hun menn, hun har en forkjærlighet for de.

Talli-alle-dere-er-mine-venner, tja folk hun kjenner er selvsagt mer venner enn alle andre som 2ne, Siri, naboen, folk hun finner i skauen osv . Men jeg tror faktisk hun har en forkjærlighet for barn (om jeg kan kalle datterbarnet til 2ne det lengre :P ) det er noe som flimrer i øynene hennes da. Litt sånn tegneserie figur hjerter som popper ut av øyenne i tillegg til tungen :P

Skal ikke poste datterbarn kline bilder fra 2010 *ler*

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...