Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei voksen tispe og hun har sovet i senga mi ved hodet mitt. Fikk en valp og hun ligger også noen ganger i senga mi, men problemet er at hun vil alltid ligge ved hodet mitt og gjerne hodet sitt oppå hodeputa mi. Når valpen gjør dette får ikke den voksne tispa plass så da ligger hun heller ved beina mine. Det er valpen som bestemmer og det synes jeg er trist siden den voksne har jeg hatt lengst og bør være "sjefen".

Jeg sover i en enkelseng (120 cm i bredden) og det er trangt om plassen så jeg vurderer nå å kjøpe meg en dobbeltseng. Senger på 150 cm i bredden har felles undermadrass og felles overmadrass. Hvis jeg velger seng på 180 cm så er det to forskjellige undermadrasser og en felles overmadrass. Hvis jeg da ligger på tvers i seng med to enkle undermadrasser, kjenner jeg kanten på madrassen da? Eller er det overmadrassen som gjør at jeg ikke kjenner kanten? Er det ubehagelig?

Det hadde vært så kjekt om jeg kunne ligge på tvers, på langs, og overalt på dobbeltsenga uten å merke kanten siden da kan hundene ligge på forskjellige steder.

Hadde dere gått for dobbelmadrass på 150 cm. eller dobbelmadrass på 180 cm i bredden? Nå har jeg 120 cm men er de 30 cm. ekstra noe funksjon? I så fall ønsker jeg helst 180 cm i bredden. Ønsker helst den på 180 cm så vi for god plass både jeg som er så stor og hundene mine. Hvordan seng har dere andre som sover kun med hunder? Har dere problemer med at den ene hunden skal bestemme hvor den skal ligge hver gang og den samme hunden som da velger andreplassen i senga?

For min del er det jo valpen som velger plass og ikke den voksne hunden. Hadde det vært den voksne hunden så hadde det vært greit. Før valpen kom i hus så hadde den voksne hunden bare meg helt for seg selv i senga og kunne ligge akkurat hvor den ville.

Beklager for ett rotete innlegg.

Skrevet

Jeg tenker at så lenge det ikke er noe problem for den voksne hunden, så spiller det vel ingen rolle hvor valpen velger å sove? :) Hos oss sover den yngste oppe ved hodet mitt, gjerne slik du beskriver med hodet på min pute så vi kan kose, mens den eldste ligger litt der hun vil. Jeg har dobbeltseng (usikker på om den er 150 eller 160) og hundene har sin side å sove på. Den eldste ligger stort sett nede ved beina mine, men jeg våkner ofte med begge to oppe ved meg om morran. Om Aiko hadde hatt voldsomt behov for å ligge tett inntil meg, så regner jeg med at hun hadde lagt seg der, jeg. Nå har vi en tredje tispe på besøk, og hun er det jeg som bestemmer hvor sover i senga, for her har Imouto (den yngste) litt følelser. :P

Skrevet

Vi har 180, men der er vi to mennesker og en hund på 14 kg. Nora ligger alltid i fotenden min. Jeg merker ikke at hun er der. 180 for en person og to hunder vil være enormt :P det er et hav liksom..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Vi har 180, men der er vi to mennesker og en hund på 14 kg. Nora ligger alltid i fotenden min. Jeg merker ikke at hun er der. 180 for en person og to hunder vil være enormt :P det er et hav liksom..

Sent from my iPhone using Tapatalk

180 er akkurat nok til ett menneske og en belger som begge to liker å breie seg :P

  • Like 6
Skrevet

Jeg har 150 cm brei seng, men den er også slik delt i to underst, men madrassene over er jo hele og det er ikke antydning til å kjenne noen kanter i det hele tatt. Madrassen som dekker selve senga er sikkert 40 cm tykk, så det er ingen fare for å kjenne noe som helst :).

Jeg gikk også fra 120 til 150 cm da jeg flyttet hit jeg bor nå, og gud bedre hvilken forskjell de 30 cm utgjorde :). Nå har jeg plass til både meg selv og bikkjer - om de vil.... *er fortsatt litt fornærmet over at guttungen ikke vil dele seng med meg :aww:*

Skrevet

Mjeh, jeg har sovet med to grander i 90cm seng jeg. Ble veldig varmt iom at vi sover så tett, men ellers gikk det fint. Jeg har nå 120 seng, men jeg og Zugo sov like tett som i mindre seng, så merka ikke noe forskjell sånn sett.

Skrevet

Mjeh, jeg har sovet med to grander i 90cm seng jeg. Ble veldig varmt iom at vi sover så tett, men ellers gikk det fint. Jeg har nå 120 seng, men jeg og Zugo sov like tett som i mindre seng, så merka ikke noe forskjell sånn sett.

Men du, DET er for spesielt interesserte, altså! :D

  • Like 3
Skrevet

Men du, DET er for spesielt interesserte, altså! :D

Njæ, det kommer vel an på hvor urolig man sover? Jeg flytter meg særs lite når jeg sover (men jeg snorker no innmari til gjengjeld :P ), og bikkjene lærte at det måtte de også om de ville sove i senga, ellers falt de ut :lol:

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg har 1.80 seng til meg og min Chihuahua, han ligger nemlig helst oppå meg, eller inntil meg, og vi har GOD plass. Det hender katten også er med, og jeg merker ikke at han er der engang. Jeg kan ligge i alle retninger, og i stjerneform hvis jeg og bikkja mi har lyst, og det er ikke noe problem med noen kant.

Skrevet

Men du, DET er for spesielt interesserte, altså! :D

Nå er hundene mine ganske mye lettere/mindre enn to grander (2x30 kg vs. 2x60kg? :P), men to settere pluss meg i en 90-seng går helt fint og jeg tenker stadig at det jammen meg er plass til en til. :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Syntes det ble trangt med en flatcouted retriever og en strihåret vorsteh i seng på 180 x 75

Skrevet

Jeg har 1.50 seng og føler at jeg sover i en monsterseng når det bare er lille meg.. Var veldig greit da mannebeinet sov over, men nå som verken han eller Ludvig sover i sengen min lenger er det veldig tomt.. Så vil tro 1.50 seng holder, men 1.80 er også herlig for de som har plass :lol:

Skal ha 2x2.20 den dagen jeg får stort soverrom.. Hadde jeg hatt det nå så hadde sengen akkurat fått plass i lenge og bredde for soverrommet er 2x2.20 hehe :)

Skrevet

Vi har 180 seng og det er egentlig god plass til både meg, sambo og whipsen. Men sambo ruller over meg om natta og whipsen tar både mer dyne og madrassplass enn man egentlig skulle tro gikk an for en sånn liten kropp... Så for min del kunne den gjerne vært enda større :sleep: Hilsen hun som både sovner og våkner helt på sengekanten hver natt

Skrevet

Jeg har 120 seng og eldstemann sov i senga før yngste loppa kom. Han har egen seng i tillegg, og det har nå yngste også, så veksler de på hvor de vil sove bare de ikke vekker meg. Tar de min plass, måker jeg de ned uten en mine. Så de vet å ikke forstyrre, for plassen i senga betyr mye for dem.

Eldstemann sover gjerne ved hodet mitt innerst mot veggen, det er der han helst vil sove når han er i senga. Da yngste kom i hus så viste jeg henne hvor i senga hun fikk ligge. Nemlig ikke der hvor han ligger, for det er hans plass. (Han sier ikke fra, han blir bare lei seg han).
Loppa prøvde å ta plassen hans og herse selvsagt :P, og jeg måkte henne ned av senga. Etter gjentatte ganger forstod hun at det ikke var et alternativ, for da fikk hun faktisk ikke sove i senga i det hele tatt. Og siden har det bare gått seg til at de legger seg der det er plass uten at hun kommer og jager han bort. Hos meg må jeg følge litt med, ellers blir gutten min overkjørt og sånt driver vi ikke med her i huset.

Det funker fint det, for nå har jeg en kosepels på hver side av senga. Jeg kan kosemose pels uansett om jeg ligger på den ene eller andre siden, det er nok plass, og dyna er fri til meg. Når klokka ringer, kryper de tett inntil og så koser vi. Kelpisen, kooikeren og jeg. :)

Skrevet

Vi har 180 cm seng, er alene ca halvparten av tiden, har alltid 3 til 4 hunder i sengen samme om han er hjemme eller ei. En sover i sengen med eldstebarnet og en hender går ut og legger seg i sofaen utenfor soverommet om det er trangt.

Skrevet

180 seng, jeg sover alltid i sprekken. Spiller ingen rolle hvor stor senga er, for alle tre skal sove inntil. I nye huset blir det 2 x 180 (skal jo ha flere hunder)siden av hverandre og ingen sprekk inntil kalde veggen, jeg gleder meg som en unge! :D

Skrevet

Jeg har 90 seng, er ikke plass til noe mer her :/ men hadde ikke gjort noen forskjell, han ender opp under beina mine/beina mine ender opp utenfor sengen uansett... ikke snakk om å ha en millimeter avstand nei, her må det være kroppskontakt hele tiden. Jeg dør av varme, mens Casper ligger i timesvis under dyna uten å gi opp. Noen ganger legger jeg meg på gulvet, fordi der får jeg iallefall riktig temperatur og litt mer plass (neida).

Men.... ville ikke hatt det på noen annen måte da, selv om det høres sånn ut. Hvis Casper en sjelden gang starter natten i sin egen seng må jeg liksom spørre han om han er sikker på at han skal ligge der. Og det er han jo ikke, så da kommer han opp i min seng :P

Ah ja... hundesonen. Det eneste stedet man kan snakke om slikt uten å bli sett på som crazy doglady :banana-santa:

Skrevet

180 seng her, der er det plass til 2 tobeinte og 3 (vi har hatt 4) firbeinte. Jeg ligger i skje med Tuva, Trym ligger som regel mellom beina mine og Vigdis ligger mellom C og meg oppe ved putene, C ligger som regel med hodet på nattbordet :lol: Alle har forresten som valper ligget oppå hodet mitt :)

Skrevet

Har vel 140 eller 150 seng. Og god plass til meg og jentene. Mesteparten av natta ligger de innerst, og bytter litt på hvem som ligger hvor.

Men når vi legger oss er det kosetid. Vida skal ligge ytterst da. På ryggen med beina over meg, på armen og med hodet på skuldra slik at panna hennes er inntil hodet mitt. Noomi ligger på andre siden, på putene der. Oftest med hodet på skuldra mi og kinnet mot mitt. :wub:

Ellers kan de gjøre som de vil på natta. Gå opp og ned, tråkke på meg, stå på meg etc. Jeg sover. Men en tasselyd feil, og jeg våkner. :P

Skrevet

Ellers kan de gjøre som de vil på natta. Gå opp og ned, tråkke på meg, stå på meg etc. Jeg sover. Men en tasselyd feil, og jeg våkner. :P

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Skrevet

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Det er litt merkelig, men uansett hvor godt jeg sover, så er jeg ute av senga på et nanosekund om en av hundene er i ferd med å spy :P

Skrevet

Det er litt merkelig, men uansett hvor godt jeg sover, så er jeg ute av senga på et nanosekund om en av hundene er i ferd med å spy :P

Samme her, jeg klarer alltid på en eller annen måte å sparke dem ut av senga :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...