Gå til innhold
Hundesonen.no

Mattilsynet avviser ikke raseforbud av helsemessige grunner.


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Så merkelig, at det enten skal være frie tøyler og fritt fram i avlen - eller forbud mot hele raser. Som om det ikke finnes noe i mellom??

Kikket innom sidene til bulldogklubben. Der var det ikke akkurat noe superfokus på helse... Litt bla bla, men lite krav. noen anbefalinger, og ikke et ord om pust og neselengder...

Det kunne da ikke være så himla vanskelig å innføre for eksempel. en omfattende helsesjekk for å kunne registrere avkom etter hundene. Med måling av oksygenopptak osv. Fullt gjennomførbart, og jeg tipper NKK heller ville gå for en slik løsning enn totalforbud ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 252
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Flott at mattilsynet setter fokus på dette, jammen meg på tide. Kanskje enkelte raseklubber virkelig får hue ut av ræva snart. Jeg synes et slikt forbud er 100 ganger mer fornuftig enn det raseforbud

Synes det er flott jeg. Nå har de sagt det, så får vi se hva utviklingen blir, om det ikke påvirker noe så er det faktisk bedre at rasene forsvinner, om den ikke forsvinner fra jordens overflate så ha

Har ikke tenkt å mene noe om saken sånn sett foreløpig, men latterlig dobbeltmoralsk av Mattilsynet all den tid de gir disp fra dyrevelferdsloven på kupering for internasjonale utstillinger.

Men Norge er jo nettopp lundehundens hjemland og vil derfor starte et krysningsprosjekt, men har ikke ønsket at andre land skal gjøre dette. Det er tre raser som vurderes, det er ikke bestemt hvilke som skal brukes. En av bekymringene er jo Bl.a. å kunne kartlegge helse situasjonen godt nok på de rasene slik at man ikke får inn nye sykdommer/problemer på en allerede sårbar rase. Det er ikke alt det finnes enkle tester på. Krysningsprosjekter er jo ikke noe nytt, men er ikke noe man bør gjøre i et innfall. Hvertfall hvis man ønsker en best mulig effekt. Det har alt vært en lang vei for Lundehundklubben og fortsatt er de jo helt i startgropa. Jeg tror prosjektet kommer til å gå bra og er viktig for rasen, og noe av grunnen tror jeg nettopp skyldes at det er en veldig engasjert raseklubb og et tett miljø rund rasen.

Krysningsprosjektet på Lundehunden har starta, første parring skjedde i september, ergo burde valpene være født, men har dessverre ikke hørt noe om det enda..

http://www.lundehund.no/filer/ras/webinfo-nlks-krysningsprosjekt-06-10-2013.pdf

Dessverre virker det som det er mange skeptiske blant klubbens medlemmer, som syns rasen er perfekt som den er og vil ikke ha inn andre raser.. Skal ikke kødde med gener, var visst et motargument :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Danmark fjerna vel igjen alle kravene? Mulig om de på sikt har tenkt til å gradere. Jeg tror ikke det løser det dessverre. De som allerede tester vil jo sikkert registrere, men resten fortsetter vel kanskje som før?

Men Norge er jo nettopp lundehundens hjemland og vil derfor starte et krysningsprosjekt, men har ikke ønsket at andre land skal gjøre dette. Det er tre raser som vurderes, det er ikke bestemt hvilke som skal brukes. En av bekymringene er jo Bl.a. å kunne kartlegge helse situasjonen godt nok på de rasene slik at man ikke får inn nye sykdommer/problemer på en allerede sårbar rase. Det er ikke alt det finnes enkle tester på. Krysningsprosjekter er jo ikke noe nytt, men er ikke noe man bør gjøre i et innfall. Hvertfall hvis man ønsker en best mulig effekt. Det har alt vært en lang vei for Lundehundklubben og fortsatt er de jo helt i startgropa. Jeg tror prosjektet kommer til å gå bra og er viktig for rasen, og noe av grunnen tror jeg nettopp skyldes at det er en veldig engasjert raseklubb og et tett miljø rund rasen.

Nei, jeg tror ikke de har fjernet alle krav? Vet iallefall at GD har de samme krava de alltid har hatt, mulig andre raser har redusert sine krav? Fordelen med DKK i forhold til NKK er at de faktisk hjelper valpekjøpere juridisk og er ikke redde for å bruke sanksjoner mot oppdrettere, sålenge valpen er reg i DKK.

Lundehunden har hatt de første parringene, så de må jo ha bestemt hvilke raser/individer de skal begynne med ;) Og det er bra at hjemlandet tar ansvar, men det er ikke et must, så lenge moderklubbben/KK gir tillatelse. Finnene virker som foregangsfolk innen kryssprosjekter, og de har gjort det på flere raser som ikke er finske. Det berømte corgi/boxerprosjektet skjedde i UK med tysk rase. Pointer/dalmis (LUA) er hverken amerikansk el engelsk, alikevel var det der oppdretterne startet opp. Så lenge det er en god plan med langsiktige mål og forutsetninger, kan hvilket som helst land starte med hvilken som helst rase, i teorien iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari tar helt feil når det gjelder min motivasjon for å poste bildene, det er synd at du (mari) føler du har rett til å bestemme hva jeg mente og så pent avskrive relevansen. I stedet for å prøve å forstå. Synd.

Jeg er bare på iPhone så jeg orker ikke skrive mer akkurat nå, følte bare for å klargjøre det faktum.

Poenget med bildene var å visuelt beskrive det jeg oppfatter som sentralt fof helsetilstanden til bulldoggen. Det vivere også har problemer med å forstå: vi har mange raser med problemer, usynlige og skjulte, men gjerne et resultat av dårlig avl. Engelsk bulldogg er så ihjelavlet at skavankene rett og slett er overalt: både inni og utenfor. Og når skanvankene er så visuelle, og så graverende, trenger man ikke helseundersøkelsee for å forstå at bikkja ikke har det godt i seg selv. Det er åpenbart :)

Unnskyld. Det var vel jeg som påpekte at flere raser har problemer med arvelige defekter - ikke bare de helt åpenbare slik som f eks hos EB - men også defekter som ikke er like godt synlige som hos f eks denne rasen. Du skrev om en fysisk skade som var påført din hund og som ikke kunne sees med det blotte øye. Det er ingen arvelig defekt like lite som andre fysiske skader er det. Makan !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld. Det var vel jeg som påpekte at flere raser har problemer med arvelige defekter - ikke bare de helt åpenbare slik som f eks hos EB - men også defekter som ikke er like godt synlige som hos f eks denne rasen. Du skrev om en fysisk skade som var påført din hund og som ikke kunne sees med det blotte øye. Det er ingen arvelig defekt like lite som andre fysiske skader er det. Makan !

Forskjellen, i mitt hode i hvertfall, ligger i at de fleste raser kan "reddes" ved strengere avl. De har arvelige defekter som er mindre åpenbare, og som kan rettes opp i ved å gjøre endringer i den nåværende avlen, kun bruke sunne hunder osv. Bulldoggen har ikke arvelige defekter, hele hunden og måten det er konstruert på er en feilkonstruksjon, som har blitt forverret over lenger tid. Man kan se for seg en positiv utvikling for de fleste raser ved riktig avl, men jeg sliter med å se hvordan man skal forbedre avl på bulldoggen, med mindre man åpner for innkrysning av andre raser eller lignende.

Og bare som en obs. så kan korsbåndskader skyldes genetiske svakheter i korsbåndene (om jeg ikke husker helt feil er det vel det kraniale som ofte ryker). Uten at jeg vet hva som er saken med Kanger sin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen, i mitt hode i hvertfall, ligger i at de fleste raser kan "reddes" ved strengere avl De har arvelige defekter som er mindre åpenbare, og som kan rettes opp i ved å gjøre endringer i den nåværende avlen, kun bruke sunne hunder osv. Bulldoggen har ikke arvelige defekter, hele hunden og måten det er konstruert på er en feilkonstruksjon, som har blitt forverret over lenger tid. Man kan se for seg en positiv utvikling for de fleste raser ved riktig avl, men jeg sliter med å se hvordan man skal forbedre avl på bulldoggen, med mindre man åpner for innkrysning av andre raser eller lignende.

Og bare som en obs. så kan korsbåndskader skyldes genetiske svakheter i korsbåndene (om jeg ikke husker helt feil er det vel det kraniale som ofte ryker). Uten at jeg vet hva som er saken med Kanger sin hund.

Spørsmålet er vel om man hjelper en rase til en mer "velferdsmessig profil" ved å forby den her hos oss? Jeg aner ikke hvor mange individer av EB som finns her, og hvor mange individer som finns totalt, men noe sier meg at å lukke øynene ved et nasjonalt forbud ikke hjelper det spøtt på å heve standarden til rasen som helhet.

Etter min mening er dette primært et ansvar for det landet som "eier" standarden og FCI som Norge er en del av. Endringer av standard må svjv vedtas på FCI sin generalforsamling som etter hva jeg vet gjennomføres hvert år med deltakere fra alle tilsluttede kennelklubber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til akkurat engelsk bulldog lurer jeg på om det faktisk er mulig å lage en sunn EB? En bekjent av meg som er veterinær postet denne artikelen i går, med kommentaren om at EB er så fundamentalt feilkonstruert, at rasen kan ikke avles uten helseproblemer. Tar han feil? Er det noe fremtid for denne rasen som en sunn rase?

På kynologikurset jeg var på for noen år siden, hadde en av foreleserne med seg sin engelske bulldog - og eieren sa da (han er forøvrig eksteriørdommer) at alt som er feil på en hvilken som helst annen rase, er korrekt på en EB.... Det ble selvsagt sagt med humor, men det var jo noe i det....

Problemet er jo at det er England som "eier" standarden, så det er ikke bare for Norge å krysse inn nye raser. Norge ønsket feks ikke at Et europeisk land(husker ikke hvilket) ønsket å blande inn andre raser i lundehunden. Men raseklubbene her bør jo legge et skikkelig press på hjemlandets raseklubb, samt å faktisk velge ut hunder med de egenskaper man mener er funksjonelle og sunne.

Ja, det er et "problem" - men om man faktisk ØNSKER å gjøre noe, så kan jo faktisk FCI overprøve England (de er vel forøvrig heller ikke medlemmer i FCI, så hvorfor man holder rasestandarden fra England hellig, skjønner jeg ikke helt) - så får heller britene stå der med hodet i sanda og dyrke strutsementaliteten sin til de ser lyset. Norge kan selvsagt ikke gjøre noe på egen hånd her - det må jo være et prosjekt for alle FCI-land - og noen ganger er jeg faktisk for tvang i avlsarbeidet.

Unnskyld. Det var vel jeg som påpekte at flere raser har problemer med arvelige defekter - ikke bare de helt åpenbare slik som f eks hos EB - men også defekter som ikke er like godt synlige som hos f eks denne rasen.

Men det er jo en viss forskjell på defekter som KAN oppstå pga dårlig avl eller uhell etc, det er verre når man faktisk VET at det man får er en defekt fordi rasen ER sånn.

Jeg har liten tro på at raseentusiastene selv vil gjøre noe. Når man ser hvor lite oppmerksomme/objektive vanlige hundeeiere er mhp sine egne hunder, så ser jeg heller ikke hvorfor man skal ta bulldogeiere som "sannhetsvitner" på at hundene deres ikke lider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er vel om man hjelper en rase til en mer "velferdsmessig profil" ved å forby den her hos oss? Jeg aner ikke hvor mange individer av EB som finns her, og hvor mange individer som finns totalt, men noe sier meg at å lukke øynene ved et nasjonalt forbud ikke hjelper det spøtt på å heve standarden til rasen som helhet.

Etter min mening er dette primært et ansvar for det landet som "eier" standarden og FCI som Norge er en del av. Endringer av standard må svjv vedtas på FCI sin generalforsamling som etter hva jeg vet gjennomføres hvert år med deltakere fra alle tilsluttede kennelklubber.

Men nå er det vel sånn at mattilsynet primært er ansvarlig for dyr som lever (eller blir født) her i Norge? Det er mye suspekt avl ute og går, også på andre dyrearter enn hund. Belgisk blå kjøttfe f.eks. avles jo andre steder, men er forbudt i Norge. Jeg tror det kanskje er naivt at lille-Norge skal klare å snu avlen på en rase, og da er det heller bedre at vi fokuserer på at de hundene som lever her i Norge ikke lider. Men nå er jo jeg såpass drastisk at jeg mener at vi ikke må opprettholde alle raser for en hver pris, og tror ikke hundeverdenen som en helhet taper på at engelsk bulldog forsvinner som en rase (ikke bare her i Norge, men på verdensbasis). Jeg skjønner hva du mener om å ikke lukke øynene, jeg vet bare ikke hvordan dette skal gjøres, med disse rasene som i mine øyne ikke kan reddes. Føler dette ble klønete formulert, og jeg prøver ikke å komme med en fasit, bare diskutere litt rundt det.

EDIT: Og jeg er heller ikke sikker på hvorvidt man lukker øynene noe mindre når man til stadighet skyver ansvaret over på det landet som eier standaren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysningsprosjektet på Lundehunden har starta, første parring skjedde i september, ergo burde valpene være født, men har dessverre ikke hørt noe om det enda..http://www.lundehund.no/filer/ras/webinfo-nlks-krysningsprosjekt-06-10-2013.pdf

Dessverre virker det som det er mange skeptiske blant klubbens medlemmer, som syns rasen er perfekt som den er og vil ikke ha inn andre raser.. Skal ikke kødde med gener, var visst et motargument :hmm:

Da gikk det plutselig veldig fortere med dette enn hva jeg fikk med meg ;) noen vil jo alltid være mot det, men mitt inntrykk er at det er godt forankret i raseklubben. Kanskje jeg er feilinformert der også :P

@tulip jeg fikk info om at mye var fjernet, men ikke meninga å komme med feil info. Uansett tror jeg det er viktig å finne en middelvei ellers tror jeg ikke man oppnår det man ønsker.

I forhold til innkrysnng så er jo bokser/corgie prosjektet et stjerneeksempel på hvor fort man etter en innkrysnng kan få tilbake et homogent individ. På mini bull har de parringer med standard bull bla. I Finland. Dette har dessverre hjulpet rasen i veldig liten grad i forhold til hva det kunne gitt. Derfor er det viktig at det er med god fagkompetanse og at prosessen ikke går for fort.

@Siri forholdet til engelske standarder og hele den pakka er sikkert et kaos uten like, og at det ikke er Norge som eier standarden skal ikke være en unnskyldning for at ikke man skal gjøre noe. Jeg er også helt enig i at det bør være en viss grad av tvang i avlsarbeidet også på en av mine egne raser. Men vi må ha en middelvei på det så det ikke slår ut feil. For da tror jeg rasen taper mer på det enn den vinner.

Endret av Arkan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er vel om man hjelper en rase til en mer "velferdsmessig profil" ved å forby den her hos oss? Jeg aner ikke hvor mange individer av EB som finns her, og hvor mange individer som finns totalt, men noe sier meg at å lukke øynene ved et nasjonalt forbud ikke hjelper det spøtt på å heve standarden til rasen som helhet.

Etter min mening er dette primært et ansvar for det landet som "eier" standarden og FCI som Norge er en del av. Endringer av standard må svjv vedtas på FCI sin generalforsamling som etter hva jeg vet gjennomføres hvert år med deltakere fra alle tilsluttede kennelklubber.

Et forbud er ikke den optimale løsningen. Den optimale løsningen er selvsagt at raseklubbene i samarbeid med kennelklubber og FCI endrer rasestandarden, starter planlagt og seriøst kryssavling og jobber aktivt og målrettet med å få en mye friskere og sunnere rase - dvs en rase som vil se veldig annerledes ut enn i dag.

Men om det optimale ikke skjer, så kan vi i hvert fall forhindre at flere valper blir født med slike store helsemessige defekter. Litt som eksempelet mitt tidligere i tråden - det optimale når man har en syk hund er jo å få den frisk. Men om det ikke lar seg gjøre så er det bedre at hunden får slippe (da gjennom avlivning, evt forbud av videre avl slik at flere valper ikke blir født).

Og OM vi hadde fått et slikt forbud, så hadde det nok sendt et kraftig signal til rasens hjemland og FCI, og kanskje satt dette enda mer på dagsorden. Kanskje tidligere EB-oppdrettere i Norge som brenner for rasen ville jobbet mer med raseklubben i England og FCI og lagt mer press på dem?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om det optimale ikke skjer, så kan vi i hvert fall forhindre at flere valper blir født med slike store helsemessige defekter. Litt som eksempelet mitt tidligere i tråden - det optimale når man har en syk hund er jo å få den frisk. Men om det ikke lar seg gjøre så er det bedre at hunden får slippe (da gjennom avlivning, evt forbud av videre avl slik at flere valper ikke blir født).

Enig med mye av det du sier. Det viktigste er ikke å på død og liv bevare tvers igjennom usunne raser, men å forhindre at det blir født valper med store helsemessige defekter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo en viss forskjell på defekter som KAN oppstå pga dårlig avl eller uhell etc, det er verre når man faktisk VET at det man får er en defekt fordi rasen ER sånn.

Jeg har liten tro på at raseentusiastene selv vil gjøre noe. Når man ser hvor lite oppmerksomme/objektive vanlige hundeeiere er mhp sine egne hunder, så ser jeg heller ikke hvorfor man skal ta bulldogeiere som "sannhetsvitner" på at hundene deres ikke lider.

Ja, selvfølgelig er det forskjell på defekter som kan oppstå og de som er slik fordi rasen "er konstruert sånn".

For meg er et raseforbud m h t EB ingen "big deal", egentlig er det ingen "deal" i det hele tatt - og jeg vet for lite om hva som foregår internt i rasemiljøet til å vite hvilke signaler som vektlegges der. Sånn rent personlig tror jeg ikke at et forbud her til lands har noen som helst betydning for det store utland, like lite som andre av våre raseforbud har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med LUA dalmatinere så stemmer det jo ikke at interessen for å ta inn er lik null. Det må jo nevnes at dette er har vært et punkt mange ganger på møter, og det har faktisk gått så langt at klubben har sett på hannhunder/kombinasjoner for en mulig importering. Så det går jo fremover, absolutt.

Tror ikke det er så mye utseende som bekymrer folk lenger, det begynner å komme seg rundt om, er vel mer faren for å dra med seg andre ting inn... ikke bare langhår, men sykdommer. Så jeg synes det blir veldig feil å si at det kun er utseendet som gjør at vi enda ikke har LUA i landet. Det er ikke snakk om at man heller vil ha syke hunder, det er snakk om at man ikke vil ha inn andre sykdommer.

Jeg er vel en av dem som "skriker" høyest om dette i miljøet, men synes det er viktig å få frem et litt mer nyansert syn, det er ikke snakk om en ekstrem motvilje, det handler jo mer om at det jo faktisk er litt drastisk å blande inn noe nytt, og jeg skjønner veldig godt at man ønsker å få et overblikk. Å avle inn første og beste lua kan ødelegge mer enn det fikser, tenker jeg.

Det er endel oppdrettere som inntil nylig ikke visste om LUA, og da tar det jo nødvendigvis tid. Jeg tror det blir vanskelig å komme unna lua i fremtiden, det er nok veien å gå, spørsmålet er bare når det skjer. Å "svartmale" miljøet på denne måten og beskylde folk for å ville ha syke hunder fremfor stygge hunder gavner iallefall ingen, synes det er litt ufint, rett og slett.

Uenig, dette har vært visst om i flere år. De som har startet med LUA har jo som utgangspunkt startet det for å få friskere hunder. Og jeg har hørt diskusjonen før om at en kan få andre sykdommer på kjøpet- HVA SLAGS?

Pr nå så går jo avl ingen vei, i det verste feil vei.

Nei, dette er redsel og sneversyn som ligger til grunn. Om jeg synes ikke jeg svartmaler, jeg viser heller frem flere farger.

Men uansett, saken her er jo at noen raser blir rett og slett avlet i hjel, for utseendes skyld- det er tragisk okke som koss rase det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, vi konsentrerer oss om engels bulldogg fordi at man ser at de er dysfunksjonelle, mens andre raser som sliter med sykdommer som ikke er like åpenbare bare ved å se på de, de lar vi ligge, enn så lenge? Som westiens allergi, det er ikke så ille fordi man ikke ser det med det blotte øyet? Jeg forstår ikke det. Kanskje fordi jeg lever med en allergihund selv, og anser henne som minst like syk, om ikke sykere enn de bulldoggene jeg kjenner.

Engelsk bulldogg har aldri og kommer aldri til å bli en aktuell rase for meg, men jeg ser ikke helt hva et forbud mot rasen skal løse. Jeg syns Mari har spurt et par-tre gode spørsmål som hun dessverre ikke har fått svar på. Jeg har også spurt hvor skal grensa gå for hvor syk en rase må være for å bli forbudt, det har jeg heller ikke fått noe svar på.

I RAS for dalmatiner, som gjelder til 01/01/2019, står det:

Vi har gjennom våre kontakter mulighet for å importere en valp ,hvor far er homozygot LUA.
Denne hunden er også homozygot sort. Dette vil si at alle hans valper i det aktuelle kullet, planlagt i
England, vil bli LUA og sorte. Informasjon om hannhunden er å finne her:
Oppdretter i England har undersøkt hans generelle helsetilstand og også hans gemytt. Det er ikke
bestemt hvilken tispe oppdretter vil bruke i denne kombinasjonen. Det er også en mulighet for å
kjøpe ett eller to strå med sæd fra denne hannen, og vi har selvfølgelig også anledning til å finne en
annen interessant LUA dalmatiner for import.
Avlsrådet har vært i kontakt med NKK for å deres forsikring om at LUA dalmatinere født i Norge, vil
bli registrert i kennelklubben uten avlsrestriksjoner. Dette er en betingelse for at vi skal videre
med planer om å importere en LUA. Astrid Indrebø anbefalte NKK å stille seg positivt til dette. Vi har
fått bekreftet fra registreringsavdelingen at valp med et Export Pedigree, og altså registrert i The
British Kennel Club, vil kunne omregistreres i NKK. Vi har ikke undersøkt om det samme gjelder for
eventuell sædimport fra USA.
Her er det først og fremst viktig å avgjøre om vi ønsker å importere en LUA dalmatiner, hvilken er et
helt åpent spørsmål. Det er ingen anbefaling fra avlsrådet at den som er nevnt er den som er best
egnet, avkom fra ham er bare et forslag.

Fra oppdrettermøte til dalmisklubben i april i år, står det i referatet:

- Interesse for LUA, men mer informasjon ønskes. I dag er det LUA dalmatinere i England, Tyskland og

Nederland.

Ergo så er dalmatinerklubben både åpne og villige til å ta inn LUA-dalmatinere. Siden det har blitt en big deal her, så er det vel greit å presisere det.

EDIT: La til en link..

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, vi konsentrerer oss om engels bulldogg fordi at man ser at de er dysfunksjonelle, mens andre raser som sliter med sykdommer som ikke er like åpenbare bare ved å se på de, de lar vi ligge, enn så lenge? Som westiens allergi, det er ikke så ille fordi man ikke ser det med det blotte øyet? Jeg forstår ikke det. Kanskje fordi jeg lever med en allergihund selv, og anser henne som minst like syk, om ikke sykere enn de bulldoggene jeg kjenner.

Forskjellen, i mitt hode i hvertfall, ligger i at de fleste raser kan "reddes" ved strengere avl. De har arvelige defekter som er mindre åpenbare, og som kan rettes opp i ved å gjøre endringer i den nåværende avlen, kun bruke sunne hunder osv. Bulldoggen har ikke arvelige defekter, hele hunden og måten det er konstruert på er en feilkonstruksjon, som har blitt forverret over lenger tid. Man kan se for seg en positiv utvikling for de fleste raser ved riktig avl, men jeg sliter med å se hvordan man skal forbedre avl på bulldoggen, med mindre man åpner for innkrysning av andre raser eller lignende.

Jeg synes jeg har svart på hva jeg mener er forskjellen flere ganger her nå jeg? Forøvrig tror jeg det ikke er ett eneste menneske i denne tråden som foreslår at vi lar problemer som allergi og lignende ligge, men man ser vel kanskje litt nyanser i ting, og at det er forskjell på hvordan man skal hanskes med vidt forskjellige problemstillinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og OM vi hadde fått et slikt forbud, så hadde det nok sendt et kraftig signal til rasens hjemland og FCI, og kanskje satt dette enda mer på dagsorden. Kanskje tidligere EB-oppdrettere i Norge som brenner for rasen ville jobbet mer med raseklubben i England og FCI og lagt mer press på dem?

Jeg har en bitteliten mistanke om at din tro på Norges betydning i den store hundeverden er noe overvurdert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jeg har svart på hva jeg mener er forskjellen flere ganger her nå jeg? Forøvrig tror jeg det ikke er ett eneste menneske i denne tråden som foreslår at vi lar problemer som allergi og lignende ligge, men man ser vel kanskje litt nyanser i ting, og at det er forskjell på hvordan man skal hanskes med vidt forskjellige problemstillinger?

Vi får vel bare være enige om å være uenige da, for jeg syns ikke argumentene for å forby raser pga helse er spesielt nyansert, snarere tvert i mot. Jeg kan heller ikke si at jeg syns det har kommet noe ordentlig svar på hvor syk en rase må være for å være syk nok til å forbys. Er det bare bulldoggene som er så syke? Hva med boxere, som sliter med allergi og spondylose? Er de syke nok til at de burde forbys? Raser der HD-status er mer regelen enn unntaket, er det raser som bør forbys? Raser der øyesykdommer er mer vanlig enn uvanlig, bør de forbys?

På disse rasene der man "skal hanskes med vidt forskjellige problemstillinger", hvordan skal man gjøre det? La oss ta dalmisen som et eksempel da, i og med at den er dratt frem flere ganger. Det er ikke noe kjempestort utvalg av ULA-dalmiser, så hvordan skal man bruke de i avl uten å fortsette med den overdrevne "linjeavlen" man finner i dalmismiljøet? Hvordan forhindrer vi å innsnevre allerede små genpooler på raser som sliter med sykdommer, om man bare skal bruke 100 % sykdomsfrie linjer i avl? Finnes det i det hele tatt linjer som er helt og totalt uten sykdom? Er det et realistisk mål når vi snakker om levende vesener?

Jeg har en bitteliten mistanke om at din tro på Norges betydning i den store hundeverden er noe overvurdert :)

Jeg vil tro at om Norge var så betydningsfullt som man later til å tro her, burde vel samtlige raser på Norges forbudsliste allerede være forbudt i alle FCI-land, om ikke noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bitteliten mistanke om at din tro på Norges betydning i den store hundeverden er noe overvurdert :)

Det var bare en tanke. Har ingenting med Norges eventuelle betydning, mer med signalet man sender ut - uansett hvilket land som gjør dette. Forbud som gjelder farlige hunder er noe helt annet.

Men det var en bi-tanke. Uansett om det ikke får noen som helst betydning for rasen i andre land, så blir det i hvert fall ikke født flere EB-valper i Norge med slike helseproblemer, noe som da vil være årsaken til at man gjør dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var bare en tanke. Har ingenting med Norges eventuelle betydning, mer med signalet man sender ut - uansett hvilket land som gjør dette. Forbud som gjelder farlige hunder er noe helt annet.

Men det var en bi-tanke. Uansett om det ikke får noen som helst betydning for rasen i andre land, så blir det i hvert fall ikke født flere EB-valper i Norge med slike helseproblemer, noe som da vil være årsaken til at man gjør dette.

Om det settes fokus på helseproblemene til EB, om oppdretterne fikk god nok veiledning og om det ble enighet blant oppdrettere om å heve den velferdsmessige standarden på rasen, ville det ikke ta mange generasjoners avl før man ville sett en endring til det bedre. Det ville kanskje sendt et bedre signal til utlandet enn om man forbø rasen i Norge. Tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det settes fokus på helseproblemene til EB, om oppdretterne fikk god nok veiledning og om det ble enighet blant oppdrettere om å heve den velferdsmessige standarden på rasen, ville det ikke ta mange generasjoners avl før man ville sett en endring til det bedre. Det ville kanskje sendt et bedre signal til utlandet enn om man forbø rasen i Norge. Tror jeg.

Absolutt. Som sagt så hadde det vært det optimale. Men hvis det ikke skjer, så støtter jeg et forbud av dyrevernsmessige årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt. Som sagt så hadde det vært det optimale. Men hvis det ikke skjer, så støtter jeg et forbud av dyrevernsmessige årsaker.

Det hadde vært interessant å se dine tanker rundt disse spørsmålene. :)

Ok, jeg forsøker helt konkret med noen spørsmål.

1) Mener dere dagens lov om dyrevelferd ikke er dekkende nok, det det ikke favner om avlen dere vil til livs?

2) Mener dere dagens lovverk er håndhevet i den grad at man ser at et nytt lovverk er nødvendig? Isåfall vil jeg gjerne se hvordan lovverket har blitt håndhevet fra Mattilsynets side, hvilke tiltak som er iverksatt og hvilken effekt det har hatt, og hvordan det har utspilt sin rolle.

3) Hvordan ser lovteksten til et raseforbud mot usunne raser ut slik at vi sikrer oss at det er;

* rettferdig

* dekkende

* effektivt

* løser noe langsiktig

* er lettere og mindre resurskrevende å håndheve enn lovverket vi har

I tillegg, kan du se for deg noen negative konsekvenser av et slikt raseforbud?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter ikke med alle svarene, men kan prøve:

1. Hvis man kan bruke eksisterende lov til å stoppe avl på EB slik det foregår i dag, så kan man selvsagt gjøre det i stedet. Resultatet vil vel bli det samme.

2. Jeg tror ikke jeg forstår spørsmålet eller hva du vil frem til?

3. Lovtekst er ikke mitt sterke felt, da jeg ikke er jurist eller advokat.

Et motspørsmål til deg: Krever du like inngående kunnskap og argumenter på andre meninger og påstander enn bare raseforbud? Man trenger ikke være jurist for å ha en mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare EB man henger seg opp i her, om man ser på artikkelen så står det at eb trekkes frem som eksempel, men det er FLERE raser som burde forbys. Men det nevnes her at det kun er EB som har fysiske skavanker man ikke kan se bort fra. Så hva syns dere om eventuelle andre raser som skal forbys da? Hvilke er syke nok til å rettferdiggjøre et forbud?

Spurt før, men fikk ikke noe fornuftig svar, men westie? Cavalier? Fralle? Schæfer? Shar pei? Chow? Hunder med høy hdprosent? Hunder med høy hudproblematikkprosent? Hunder utsatt for magedreining? Hva med de rasene der "alle" får kreft? Så lenge "alle" får det er det åpenbart en genetisk faktor - dermed avl.

Problemstillingen her er ikke så veldig anderledes enn det forbudet man har mot raser - her, som i "kamphundforbudet" så er det folka man burde gå etter, ikke rasene. Folk burde opplyses, læres opp, utdannes - på en ordentlig måte. Ikke kun få beskjed om at du har [hvilkensomhelstrasedemenerburdeforbys] du er dyremishandler. Vil ikke rasenetusiastene ta tak så kan fremdeles nkk og mattilsynet sette krav.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter ikke med alle svarene, men kan prøve:

1. Hvis man kan bruke eksisterende lov til å stoppe avl på EB slik det foregår i dag, så kan man selvsagt gjøre det i stedet. Resultatet vil vel bli det samme.

Nei, jeg tror ikke resultatet blir det samme. Ikke i det hele tatt. Det blir langt bedre siden man slipper de negative konsekvenser som potensielt kommer med raseforbud. Pluss at et lovverk som går på tvers av rase vil være langt mer dekkende og mer rettferdig enn et raseforbud som ikke tar hensyn til individer, faktisk helsetilstand OG friskmelder alle raser som ikke favnes under raseforbudet. Det vil fange opp så mye mer, og det vil ikke være urettferdig.

Et godt lovverk som sikrer sunn og funksjonell avl uansett rase er god velferd, jeg klarer ikke å se det samme i et raseforbud.

2. Jeg tror ikke jeg forstår spørsmålet eller hva du vil frem til?

Vi har allerede en lov som går på dysfunksjonell avl uten å nevne raser spesifikt. Synes du at det en blitt håndhevet til den grad den kan håndheves og at vi derfor trenger mer lovverk som denne loven da ikke dekker?

Det er vel ikke noen vits i å ha flere lover om vi allerede har lover som dekker problemet, men som bare ikke blir forsøkt håndhevet? Det var poenget mitt i det jeg skrev. Da er det svært nærliggende å tro at et raseforbud neppe vil bli håndhevet i noen grad den heller. Eller?

3. Lovtekst er ikke mitt sterke felt, da jeg ikke er jurist eller advokat.

Det er greit, men la meg stille spørsmålet annerledes da. Hvordan ser du for deg en slik lov se ut?

Jeg tror det er utrolig vanskelig å skrive en slik lov nemlig, om den fokuserer på rase. Iallfall på en god, effektiv og dekkende måte, og det er jo slike lover vi må ha her i Norge.

Ei heller er det spesielt langsiktig, for vi må huske at det er mennesker som avler hunder, og om man fjerner et alternativ så finner folk bare et annet. Tilbud og etterspørsel, det er enkel matte. Om få år har vi sannsynligvis det samme problemet igjen, bare at det er en ny rase i søkelyset. Kanskje uttrykket er litt annerledes, men siden raseforbud ikke går på avl men på nettopp rase, så gjør det jo strengt talt ikke noe med problemet, bare flytter det.

Jeg mener det helt ærlig, jeg tror raseforbud er å starte i helt feil ende.

Et motspørsmål til deg: Krever du like inngående kunnskap og argumenter på andre meninger og påstander enn bare raseforbud? Man trenger ikke være jurist for å ha en mening.

Jeg tenker at det er naturlig å spørre om noen har tenkt gjennom flere sider av en sak, evt synes jeg at det er kjekt å forsøke å få folk til å tenke på de om de ikke allerede hart gjort det. Jeg tror for eksempel at det er naivt å tro at et raseforbud vil stoppe ufunksjonell avl, spesielt siden vi allerede har et lovverk som adresserer nettopp dette.

Og er du ikke enig, Tabris, i at om man skal åpne for et raseforbud som et tiltak, så må man åpne for hele bildet som er raseforbud, ikke bare stoppe ved feel good-faktoren. Hva mer introduserer man? Hvem rammer man egentlig? Hvordan skal vi håndheve? Vil det dekke all dysfunksjonell avl? Hvem blir dratt med i dragsuget? Hvor vil vi være 10 år etter loven er satt il verks? Dette er da ikke spørsmål man stiller for å være kjip, det er tvert i mot høyst relevant. Det var, for meg, ganske automatiske spørmål som poppet inn i hodet mitt da jeg leste tittelen på denne tråden.

Men ja, raseforbud har vært en greie for meg ja. Det er et av feltene som interesserer meg mest rent hundepolitisk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har sagt før så anser jeg ikke raseforbud som den optimale løsningen. Men jeg ser på det som bedre enn slik det er i dag. Jeg klarer nemlig ikke se for meg at et generelt lovforbud mot dysfunksjonell kan følges opp. Hvordan skal man klare å fange opp og eventuelt etterfølge og straffe etter en slik paragraf?

Når det gjelder andre raser, så tenker jeg at raseforbud kun bør gjelde i de mest ekstreme tilfeller. Dvs, de raser som har aller høyest prosentsats av helsemessige problemer som fører til dårlige livskvalitet hos individene av rasen. Det hadde vært interessant og sett videre studier av dette, for å se en slik rangering.

Jeg synes bare vi skal sette foten ned når det har gått så langt som nå. Vi kan dele bilder, diskutere på forum, skrive blogginnlegg - det hjelper ikke så lenge dette fortsatt avles på. Ja, det kan selvsagt bli negative konsekvenser av raseforbud og det er som sagt ikke den optimale løsningen - men jeg synes uansett det er bedre enn alternativet slik rasen er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...