Gå til innhold
Hundesonen.no

Mattilsynet avviser ikke raseforbud av helsemessige grunner.


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Mari; dessverre deler jeg ikke din optimisme når det kommer til oppdrettere og muligheten for at de så og si, 'skal se lyset' med 'snille metoder'... Til det har jeg fulgt hundemiljøet i for mange år..

En tilleggskommentar. Men du mener helt ærlig at det ikke er et høyere nivå av oppdrett nå enn før? At oppdrettere ikke bruker helsetester og kartleggingsverktøy i høyere grad enn tidligere? At det ikke er lettere for valpekjøpere å tilegne seg informasjon? At det ikke er høyere krav til raseoppdret nå enn tidligere?

Er ikke nettopp denne diskusjonen et prima eksempel på at det er et helt annet fokus på helse nå enn tidligere? Denne diskusjonen hadde aldri skjedd for ti år siden. Bulldoggen var like syk og skral da, det snakket vi også om, men ikke noe i nærheten av det som vi har sett de siste par årene.

Se på den videoen som SKK laget til dommere av brachycephale raser. Er ikke den et prima tegn på den endringen som har skjedd og at vi tross alt ER nærmere lyset?

Jeg synes det er snodig å mene at man ikke ser endring til det bedre ved hjelp forhøyet kunnskap innen hundeavlen, evt at man mener at enkelte raser på et eller annet vis er immune mot utdanning.

Jeg snakker for øvrig ikke om "snille metoder". Jeg snakker om å stille krav, til kennelklubber, til oppdrettere, til valpekjøpere, til dommere. Ved å spre kunnskap. Ved å ha åpen dialog. Og da mener jeg åpen dialog, ikke pekefingre og hylekor. Det er jo pokker meg ingen som lytter til de som eier, erfarer og driver med disse rasene, og jeg skjønner så inn i hampen godt hvorfor de skyr disse diskusjonene som pesten selv. De fører bare til fiendtliggjøring.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 252
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Flott at mattilsynet setter fokus på dette, jammen meg på tide. Kanskje enkelte raseklubber virkelig får hue ut av ræva snart. Jeg synes et slikt forbud er 100 ganger mer fornuftig enn det raseforbud

Synes det er flott jeg. Nå har de sagt det, så får vi se hva utviklingen blir, om det ikke påvirker noe så er det faktisk bedre at rasene forsvinner, om den ikke forsvinner fra jordens overflate så ha

Har ikke tenkt å mene noe om saken sånn sett foreløpig, men latterlig dobbeltmoralsk av Mattilsynet all den tid de gir disp fra dyrevelferdsloven på kupering for internasjonale utstillinger.

Loven var vel heller ikke ment å kurere gruff blant andre raser enn de den gjelder?

Poenget var vel at om man forbø Amstaff ville angrep mot folk og mennesker avta radikalt. Mener du at det har gjort det? Dersom det ikke har, vil du da si at raseforbudet har hatt effekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes at det i enkelte tilfeller kunne vært bra å åpnet for kontrollert utkryssning med andre raser uten de samme problemene og da tillate generasjon 3 å bli registrert som renrasede igjen. Kan være en måte å få inn nytt blod og gi avlen en positiv retning.

Det ble vel gjort med dalmatineren (krysset inn pointer tror jeg) og kromforhländer i finland (puddel innkryssa)...

Så klart må det styres av raseklubbene og man må være nøye med valg av individer og hvordan disse skal forvaltes i ettertid - men jeg kan synes at det er en bedre vei å gå enn forbud.

Jo, hadde det fungert, så.. I Norge er det ca akkurat null vilje for å bruke LUA-dalmatinere i avelen, de vil heller ha syke hunder enn hunder som potensiellt kan dra med seg gult og langhårsgen.

Så..Om ikke en trussel om forbud av rasene som bryter dyrevelferdsloven kan få oppdretterne til å åpne øynene, så er det vel ikke så mange veier utenom et forbud (og jeg gleder meg til å se konskevensene av forbudet, oppdrettskylling f.eks må vel bli en saga blott da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På pinscher foregår det et utkryssningsprosjekt med schnauzer for å øke genpoolen. Finnland som har styringen der tror jeg. De første generasjoner hunder i det prosjektet får jo selvsagt ikke godkjent på utstilling, men oppdrettere har engasjert seg likevel. Så det er da vilje blant oppdrettere.

Å framstille alle oppdrettere som en gjeng med navlebeskuende, raseblinde idioter er fryktelig generaliserende og ikke akkurat konstruktivt for endring. Og ikke minst urettferdig mot de som prøver å avle rasen sunnere. For de finnes også. Som Mari sier, hvorfor ikke trekke fram og applaudere de som faktisk forsøker å forbedre situasjonen for rasen? Ta tak i dem og hjelp dem videre, gi dem verktøy for å jobbe framover, vis at det er dette vi ønsker. Bulldog (og andre raser) har en lang vei å gå, ingen tvil, men raseforbud bringer ingen noen steder. Det vil jo heller effektivt legge ned alt positivt arbeid og all holdningsendring som er i startgropa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari; det begynner å bli sent så jeg skal svare på bare denne ene, i kveld. Raseforbud mot pitbull har ikke virket i særlig grad nei.. Men jeg tror det kan ha en sammenheng med at mange potensielle eiere av en slik (og lignende raser) kan ha en noe annen motivasjon for å skaffe seg hund, enn f.eks engelsk bulldogspekulanter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker for øvrig ikke om "snille metoder". Jeg snakker om å stille krav, til kennelklubber, til oppdrettere, til valpekjøpere, til dommere. Ved å spre kunnskap. Ved å ha åpen dialog. Og da mener jeg åpen dialog, ikke pekefingre og hylekor. Det er jo pokker meg ingen som lytter til de som eier, erfarer og driver med disse rasene, og jeg skjønner så inn i hampen godt hvorfor de skyr disse diskusjonene som pesten selv. De fører bare til fiendtliggjøring.

For all del Mari, dette er veldig politisk korrekt og fint og flott. Men det er jo slik det ER i dag. Det ER krav, verdenssamfunnet ønsker endring. De som driver med rasen selv er jo ikke akkurat freda helgener som bare vet best og er helt objektive. De fleste som skaper fiender er de som er raseblinde, og det er mange av de.

Med fare for å være frekk, så synes jeg jo at man er rimelig blind om man ikke ser at engelsk bulldog åpenbart har helseissues. Det er liksom det jeg har forsøkt fremme gjennom hele diskusjonen - lidelsen er visuelt tilstede.

canis_lupus_fd7168.jpg

1240975198.jpg

..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, hadde det fungert, så.. I Norge er det ca akkurat null vilje for å bruke LUA-dalmatinere i avelen, de vil heller ha syke hunder enn hunder som potensiellt kan dra med seg gult og langhårsgen.

Man kan jo importere LUA dalmis selv, og genteste for gult og langhår om man ønsker å avle på den. Begge er ressesive, så partner må også ha genene for at valpene skal få det.

Så man kan faktisk gjøre noe selv, helt uten å være oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER krav, verdenssamfunnet ønsker endring.

Hvilket verdenssamfunn er det du mener? Ulven er funksjonelt utviklet over titusenår for å nedlegge byttedyr - de færreste av våre tamhunder er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket verdenssamfunn er det du mener? Ulven er funksjonelt utviklet over titusenår for å nedlegge byttedyr - de færreste av våre tamhunder er det.

Nei nå kan du lure på hvilket verdenssamfunn. Et tips: Tellus, Gaia, Jorden. Jeg tenker at de fleste av oppegående hundeeiere og oppegående mennesker i verden ønsker at levende individer skal ha det bra. Og ulven er et eksempel på funksjonalitet i yppersteklasse, for å vise hvor langt unna "idealet" bulldoggen har havna...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nå kan du lure på hvilket verdenssamfunn. Et tips: Tellus, Gaia, Jorden. Jeg tenker at de fleste av oppegående hundeeiere og oppegående mennesker i verden ønsker at levende individer skal ha det bra. Og ulven er et eksempel på funksjonalitet i yppersteklasse, for å vise hvor langt unna "idealet" bulldoggen har havna...

Var det ikke Mari som skrev om hunder som så "ille ut" men som på tross av utseende fungerte helt fint? Vi har da en haug raser med "usynlige" arvbare lidelser. Selvfølgelig er det veldig politisk korrekt å mene noe om f eks EB samtidig som man skyver andre raser "under teppet" fordi man ikke "kan se" skavankene som de måtte ha.

Ulven er vel ikke noe ideal for hva som menes med en funksjonell art, i hvertfall ikke i Norge. Dersom du tror det er du på villstrå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke Mari som skrev om hunder som så "ille ut" men som på tross av utseende fungerte helt fint? Vi har da en haug raser med "usynlige" arvbare lidelser. Selvfølgelig er det veldig politisk korrekt å mene noe om f eks EB samtidig som man skyver andre raser "under teppet" fordi man ikke "kan se" skavankene som de måtte ha.

Ulven er vel ikke noe ideal for hva som menes med en funksjonell art, i hvertfall ikke i Norge. Dersom du tror det er du på villstrå.

vivere, unnskyld om du oppfatter meg som kjip nå, men jeg synes det er så kjedelig å løpe rundt i dette hamsterhjulet og diskutere ting vi allerede har snakket om. Hvis du kan være så snill og lese ting som er kommentert tidligere så har vi allerede stadfestet at:

*Hunder som ser ille ut "men som fungerer helt fint" er noe jeg lurer på hvordan man kan vite. Jeg har selv hatt en hund som både SÅ helt fin ut og fungerte helt fint. Men inni seg hadde korsbåndet røket og egentlig hadde hun vondt. De viser det jo bare ikke. Og vi eiere venner oss så fort til hundenes beteende at vi ikke merker gradvise endringer.

*Forøvrig er det ikke noen unnskyldning at en hund skal se ut som a freak of nature at den "fungerer bra". Da må det da gå an å avle bort ting som åpenbart ikke er bra for bikkja uansett hvor himla "bra den fungerer".

*Usynlige arvbare lidelser har ikke noe med saken å gjøre, for vi her snakker om så ekstreme funksjonelle lidelser at de også vises utenpå bikkjene. Uten at vi mennesker gjør noe med det, og vi faktisk sitter her og kverulerer om det.

*At ulven i Norge er innavla har absolutt ikke en pelka mainnskjit med poenget mitt om at ulven har en lang snute, en normalt dimensjonert høyde, bredde og lengde og den har ikke hudfolder. At ikke du klarer å ta innover noe så basic og heller velge å trekke fram at den lille norske ulvestammen er innavla og en del av de er dysfunksjonelle gjør at jeg alvorlig talt undrer meg på hva motivasjonen din med å svare meg overhodet er. Gah :P

Nå gidder jeg faktisk ikke bruke mer tid på regelrett kverulering, hvis det kommer svar på de tingene som er tatt opp kan jeg svare, men jeg kjenner jeg har bedre ting å bruke adventstida mi på enn å løpe i et hamsterhjul for noen som muliggens ikke vil forstå uansett. Som å spille Playstation :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ulven er vel ikke noe ideal for hva som menes med en funksjonell art, i hvertfall ikke i Norge. Dersom du tror det er du på villstrå.

Det her må du vel gjerne utdype. Hadde ikke ulven vært funksjonell burde den slite med å holde seg på toppen av næringskjeden?

At den kanskje ikke er så funksjonell i Norge har vel ingentng med arten å gjøre.

Ikke for å spore av men så vi snakker om det samme for hva som menes med funksjonell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo importere LUA dalmis selv, og genteste for gult og langhår om man ønsker å avle på den. Begge er ressesive, så partner må også ha genene for at valpene skal få det.

Så man kan faktisk gjøre noe selv, helt uten å være oppdretter.

Det stemmer det. Men det er noe med å få et helt "samfunn" å se noe som burde være soleklart. Men så klart, det er viktigere med penere hunder enn friskere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her må du vel gjerne utdype. Hadde ikke ulven vært funksjonell burde den slite med å holde seg på toppen av næringskjeden?

At den kanskje ikke er så funksjonell i Norge har vel ingentng med arten å gjøre.

Ikke for å spore av men så vi snakker om det samme for hva som menes med funksjonell.

Det er et faktum at norsk ulv langtfra er så sykdomsfri som mange tror de er. At ulver tillsynelatende er funksjonelle og står på toppen av næringskjeden betyr da langt fra at de ikke er eksponert for sykdommer, snarere det motsatte. Sammenlignet med tamhunder har ulver en vesentlig kortere livssyklus. Det betyr ikke bare at ulver har et "tøffere" liv i naturen, men også at de eksponert for sykdommer som forkorter livet til ulven.

"Electrocardiograph exams on the populations revealed that the wild wolves had hearts up to 2!s times the size of those in Minnesota�s zoo wolves. Such differences are much larger than those reported between Alaskan sled dogs and inactive dogs.

Three of the 11 wild wolves, but none of the captive wolves, carried a slow-developing liver enzyme called corticosteroid-induced alkaline phosphatase, which reflects long-term stress and indicates the presence of hepatic disease. Dr. Walter E. Hoffmann, professor of clinical pathology, had previously discovered the enzyme in dogs, and it was believed to be unique to them. Dr. Charles E. Wiedmeyer, doctoral student in veterinary pathobiology, is studying the molecular qualities and mechanisms of the enzyme.

Dr. Ken Hinchcliff of Ohio State University also worked on the study, which was funded by an Ohio State zoo-research program. Findings have been published in the Journal of Zoo and Wildlife Medicine and Comparative Biochemistry and Physiology."

Jeg gir vel mer eller mindre blaffen i om Kanger har hatt en hund med avrevet korsbånd selv om skaden er usynlig. Det er ikke det jeg diskuterer, men arvbare ikke synlige defekter.

At mange raser burde vært bedre både fysisk og mentalt er vel ingen uenig i, men jeg tror det hjelper lite å forby noen raser her til lands sålenge man fortsetter å avle på de samme rasene utenlands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del har liten tro på oppdrettere og at de skal snu dette hvis de ikke får incentiver, og da kraftige, utenfra. Vi ser jo resultatet i dag av hva oppdrettere gjør når de får "frie tøyler".

Folk rundt ser dette og reagerer. Media, veterinærer, hundefolk som ikke er EB-entusiaster - DE ser dette og reagerer mer og mer for hvert år som går. Men jeg er såpass pessimist at jeg har liten tro på at oppdretterne vil gjøre noe av seg selv - da hadde de gjort noe for lenge siden.

Når rosetter og status står høyere enn grunnleggende dyrevelferd, da vet jeg ikke en gang om jeg vil kalle det kjærlighet for hund lenger. Det må være noe annet som driver dem. Og det er bare trist.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo importere LUA dalmis selv, og genteste for gult og langhår om man ønsker å avle på den. Begge er ressesive, så partner må også ha genene for at valpene skal få det.

Så man kan faktisk gjøre noe selv, helt uten å være oppdretter.

Joda, det er klart man kan, og det er nok sånn det blir her også. Poenget mitt var i grunn holdninga (dette er det raseklubben som mener) til å tak i alvorlige helseproblemer. Som i maange andre raser, skyfles problemene under teppet fremfor å ta tak og det må/burde etterhvert få konsekvenser (aller helst mye før det går så langt at MT bruker det sterkeste verktøyet de har i skapet sitt).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del Mari, dette er veldig politisk korrekt og fint og flott. Men det er jo slik det ER i dag. Det ER krav, verdenssamfunnet ønsker endring. De som driver med rasen selv er jo ikke akkurat freda helgener som bare vet best og er helt objektive. De fleste som skaper fiender er de som er raseblinde, og det er mange av de.

Med fare for å være frekk, så synes jeg jo at man er rimelig blind om man ikke ser at engelsk bulldog åpenbart har helseissues. Det er liksom det jeg har forsøkt fremme gjennom hele diskusjonen - lidelsen er visuelt tilstede.

Det er litt det dette jeg mener. Det er ingen i denne tråden som sier at engelsk bulldog ikke har problemer.

Vi diskuterer raseforbud som et potensielt tiltak her, ikke rasen i seg selv. Det er meningsløst å være så tabloid synes jeg.

Sammenligningsbilder er ikke argumenter hverken for eller mot forbud.

Og ja, det stilles krav. I langt økende grad. Det er det jeg har forsøkt å si. Med disse kravene vil vi se endring. Men det skjer ikke over natta. Mens rasehatet HAR skjedd over natta, og det er urealistisk å forvente en using på så kort tid. Det er trist, men det er nå en gang virkeligheten.

@Queer problematikken rundt raseforbud er langt mer kompleks enn at vi kan legge det på eiere. Det blir for enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer det. Men det er noe med å få et helt "samfunn" å se noe som burde være soleklart. Men så klart, det er viktigere med penere hunder enn friskere hunder.

Joda, det er klart man kan, og det er nok sånn det blir her også. Poenget mitt var i grunn holdninga (dette er det raseklubben som mener) til å tak i alvorlige helseproblemer. Som i maange andre raser, skyfles problemene under teppet fremfor å ta tak og det må/burde etterhvert få konsekvenser (aller helst mye før det går så langt at MT bruker det sterkeste verktøyet de har i skapet sitt).

Men endringen skjer ikke før EN person starter, og en til følger på osv osv. Og hos dalmis HAR jo dette skjedd, iom at LUA dalmisen ble skapt. De har spredd seg fra USA til England, og derfra til Italia, Frankrike og Sveits (som jeg vet om, muligens flere land har importert) De kan komme til Norge også, om noen kjøper de inn, og det trenger ikke være de største oppdretterne som starter. Man HAR altså muligheten til å skaffe seg en "friskere" dalmis (og være foregangsperson) men det er kanskje lettere å skylde på at miljøet ikke ønsker de enn å gjøre noe selv?

Om LUA dalmis er penere eller styggere enn andre dalmiser aner jeg ikke noe om, men man vet jo ikke hvordan dommerne reagerer før man har prøvd å stille en slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt det dette jeg mener. Det er ingen i denne tråden som sier at engelsk bulldog ikke har problemer.

Vi diskuterer raseforbud som et potensielt tiltak her, ikke rasen i seg selv. Det er meningsløst å være så tabloid synes jeg.

Sammenligningsbilder er ikke argumenter hverken for eller mot forbud.

Og ja, det stilles krav. I langt økende grad. Det er det jeg har forsøkt å si. Med disse kravene vil vi se endring. Men det skjer ikke over natta. Mens rasehatet HAR skjedd over natta, og det er urealistisk å forvente en using på så kort tid. Det er trist, men det er nå en gang virkeligheten.

@Queer problematikken rundt raseforbud er langt mer kompleks enn at vi kan legge det på eiere. Det blir for enkelt.

I dagens samfunn må man nærmest være 'tabloid' for å nå ut til massene.. Man kan synes hva man vil om det, men det er et faktum.

Jeg syns sammenligningsbilder er en utmerket måte og vise hvor forferdelig galt av sted, avlen på diverse raser har havnet. For å bruke et forslitt uttrykk; ett bilde sier mer enn tusen ord..

Selfølgelig er problematikken rundt diverse bullehunder mer kompleks enn som så, men det blir for enkelt og avfeie det med et slikt argument.. Hva slags folk som primært ønsker seg slike raser, ER et problem. Det er lite sannsynlig at man kan forby folk med 'vikarierende' motiver for å skaffe seg hund, hundehold. Så da er spørsmålet, hva gjør man?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dagens samfunn må man nærmest være 'tabloid' for å nå ut til massene.. Man kan synes hva man vil om det, men det er et faktum.

Jeg syns sammenligningsbilder er en utmerket måte og vise hvor forferdelig galt av sted, avlen på diverse raser har havnet. For å bruke et forslitt uttrykk; ett bilde sier mer enn tusen ord..

Selfølgelig er problematikken rundt diverse bullehunder mer kompleks enn som så, men det blir for enkelt og avfeie det med et slikt argument.. Hva slags folk som primært ønsker seg slike raser, ER et problem. Det er lite sannsynlig at man kan forby folk med 'vikarierende' motiver for å skaffe seg hund, hundehold. Så da er spørsmålet, hva gjør man?

Men... det er vel ikke sammenligningsbilder som er tema for denne tråden, men om et nasjonalt forbud vil ha en ønsket effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt lei meg for at ikke mattilsynet rister NKK litt jeg så de MÅ ta noen grep. Utelukk rasene fra utstilling,krev helsetester,veterinærsjekk på alle NKK, gjør dømming mere attraktivt for norske dommere (heve satsene på/sponse på utstillinger) slik at flere utdanner seg og kan dømme på de norske utstillingene? Det er vel utstillingsdelen som må filleristes? Mannen i gata bryr seg vel ikke om et par cm fra eller til på neselengden?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt lei meg for at ikke mattilsynet rister NKK litt jeg så de MÅ ta noen grep. Utelukk rasene fra utstilling,krev helsetester,veterinærsjekk på alle NKK, gjør dømming mere attraktivt for norske dommere (heve satsene på/sponse på utstillinger) slik at flere utdanner seg og kan dømme på de norske utstillingene? Det er vel utstillingsdelen som må filleristes? Mannen i gata bryr seg vel ikke om et par cm fra eller til på neselengden?

Tja, for min egen del skulle jeg gjerne sett mentalitet som endel av det hele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...