Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør du for å bidra/hjelpe til?


Poter
 Share

Recommended Posts

Det skjer mye fælt i verden og ofte kan man blir helt matt av alt som skjer og føle at det ikke er noe man kan gjøre for at det skal bli bedre. En liten dråpe i havet og hva kan ett menneske gjøre. Men alle monner drar og forbrukermakta er stor. Det blir i allefall ikke bedre om man bare lener seg tilbake og tenker at det ikke nytter eller at andre får ta ansvaret. Så hva gjør du for å bidra til at verden skal bli et bedre sted? Jeg tenker det er mye et menneske kan gjøre, alt fra de småsmå tingene til de større tingene. Likevel blir jeg ofte i villråde på hva jeg kan gjøre, nettopp fordi uretten i verden er så stor -hvor skal jeg begynne, liksom?

Synes det hadde vært interessant å høre hva dere gjør, både til inspirasjon og ettertanke. Jeg tenker det er lov å skryte av seg selv her og klappe seg selv på skuldra :) Kanskje andre kan få ideer til hva de kan gjøre eller vi kan få en følelse av at vi drar lasset sammen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir klær til fretex. Donerer panten til røde kors(?) og det er vel omtrent det. Kjøper ikke klær med ekte pels, og styrer unna angoraull, klær ol. med dun nappet av levende dyr og prøver der jeg kan å være en normalt bevisst forbruker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg kjøper økologiske egg og kylling. Driver tilnærmet økologisk hjemme. Gir bidrag hver mnd til tre organisasjoner som jeg mener trenger det. Fikk forøvrig personlig håndskrevet jule-takkekort fra generalsekretæren i den ene organisasjonen. Da vet du at de ikke mottar så mange donasjoner i løpet av ett år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har automattrekk til dyrebeskyttelsen hver mnd. Når jeg trenger nytt katteutstyr eller kloremøbel, kjører jeg det gamle til den lokale dyrebeskyttelsen. Er det veldig slitt, kjøper jeg først nye klorestolper.

Kjøper alltid sånne sløyfer og lignende som er ved kassen på butikken ved forskjellige anledninger for å støtte de forskjellige tingene. Kvitter jeg meg med klær donerer jeg de bort og trykker alltid på rødekorsknappen hvis panten er under 25kr.

Har jeg penger til overs så gir jeg et beløp jeg syntes er ok til forskjellige organisasjoner, det kan være 50 kroner eller 400 kroner.

Ellers bruker jeg mye tanker og tid på narkomane her i byen. Jeg kan fint kjøpe =Vestfold flere ganger på en mnd fordi jeg vil hjelpe en annen narkoman. Jeg prater mer enn gjerne med dem, både om løst og fast. Kjøper kaffe,boller eller andre småting, i fjor kjøpte jeg skjerf, pledd, hansker og en lue til en rumener og det har flere fått opp igjennom årene. Jeg gir de stort sett penger til bussen og spør de om å bomme en røyk får de gjerne fem stykker i stedet for en.

Jeg prøver å holde meg til dyrevennlig sminke og kutter ut produkter etterhvert som det blir tomt. Bruker såklart ikke pels.

Jeg prøver å bidra så mye jeg kan, men samtidig så må jeg holde meg selv litt tilbake. Jeg er litt sånn at jeg gjerne vil redde hele verden og jeg får lett dårlig samvittighet når andre ikke har det bra, spesielt når jeg ser det med egne øyne. Får skyldfølelse når en dame står å graver i søplebøtta etter panteflasker og jeg føler at hvis jeg bare bommer bort èn røyk så er jeg gnien.

Jeg vil at alle skal ha det bra, og jeg elsker å gjøre andre glade. Og det kan bli en dum ting også, for jeg kan ikke redde hele verden. Det er ikke mulig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde seks år hvor jeg var supergrønn og dyrevennlig. Jeg var omtrent veganer, fikk økologiske grønnsaker på døren hver uke, kjøpte ingen forbrukerervarer jeg ikke trengte, kjøpte klær på Fretex, var fadder, drev en grønn blogg, var medlem i flere grønne organisasjoner og dyrevernsorganisasjoner, alle dyrene mine var reddet/omplassert, var aktiv i styret og valgkampen til De Grønne her i fylket osv. Jeg levde så spartansk, bevisst og grønt at jeg til slutt brant meg selv ut fullstendig.

Nå er jeg medlem i Dyrevernsalliansen og er fortsatt medlem (dog inaktiv) hos De Grønne. Også boikotter jeg fortsatt pels. Det er det hele. Mulig jeg gjør mer senere, men jeg er fortsatt utbrent etter mine småfanatiske år. Men ville ikke byttet dem for noe. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altfor lite.

Jeg bidrar bare økonomisk egentlig. Har noen faste jeg gir til, putter alltid på bøssa til Frelsesarmeen når jeg har noe kontanter til overs, kjøper Folk er folk og = Drammen og bidrar selvfølgelig økonomisk ved katastrofer osv. Jeg er ikke gnien ovenfor tiggere heller, men jeg er såpass trassen at jeg ikke gir til de mest pågående.

Helt ærlig pleier jeg å la guttungen gi for meg, jeg skyr sosial kontakt med fremmede uansett livssituasjon.

Også har jeg som tradisjon å gi julegave til ukjent og vanskeligstilte barn , noe som heldigvis har blitt lettere i Drammen også etter at" God jul lille venn" startet opp i fjor.

Jeg bor med en veggis som helst bare spiser økologisk, så matbiten ordner seg selv.

Guttungen får ikke nye klær han kan arve i god stand og han arver nesten alt av leker . Ikke fordi jeg er så veldig bevisst egentlig, men fordi han arver såpass mye at han trenger ikke så mye nytt. Kjøper ikke bare for å kjøpe :P

Når det kommer til meg selv så er budsjettet på tilnærmet 0 kr. Det var en slags naturlig konsekvens av å bli mor, man tar ikke ungen med på shopping med mindre man MÅ og har jeg barnefri orker jeg i hvertfall ikke å shoppe. Jeg hater stort sett butikker. Virkelig.

Desverre har jeg en svakhet : dyrebutikker.

Dyr anskaffes "brukt" når det lar seg gjøre, men jeg bare elsker å kjøpe små dumme leker etc som aldri blir brukt.

Heldigvis har jeg ikke hund for tiden, men gud så mye teit kaninen har fått :lol:

Edit : og jeg bruker selvfølgelig ikke pels. Med mindre det er et biprodukt av matproduksjon , som feks saueskinn. Ikke at jeg har noe saueskinn forsåvidt, men det er tilfeldig det også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver å velge økologisk, særlig egg, kylling og svin, når det er mulig og jeg har råd. Kjøper ikke "konvensjonell" kylling og egg lenger, har de ikke øko, så kjøper jeg ikke. Og samme med kortreist. Handler helst på sjappa på hjørnet, eller på markedet. Reiser med tog, kjøper ikke pels og dun og unngår de verste merkene. Handler ikke ting jeg ikke trenger. Men alt dette er småting jeg har vanskelig for at skal redde verden, derfor supplerer jeg med en utdanning om klimaendringer som jeg håper vil gi god avkastning senere :):ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har jobbet med hjemløse dyr på fritiden en periode. Hadde huset fullt av hjemløse stakkarer ingen brydde seg om.

Nå bidrar jeg økonomisk til at mennesker i rus og gatemiljøet skal få seg et varmt måltid til jul, og ellers.

Ellers føler jeg at jeg gir mye av meg selv til mennesker som har det vanskelig i jobben min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en flott tråd!

Jeg prøver å gjøre en forskjell ved å kjøpe fortrinnsvis økologisk, rene produkter. Jeg prøver å bli flinkere til å kjøpe fra bedrifter jeg vet driver etisk, bla med gode arbeidsvilkår for de ansatte ol, samt produkter som blir produsert på en ok måte som ull uten mulesing, økologiske egg, Fairtrade produkter, produkter uten palmeolje, ikke produkter som er testet på dyr, ikke pelsprodukter, ikke scampi o.l Jeg kjøper = Oslo og = Norge , Folk er folk. Generelt prøver jeg å kutte ned på konsumet mitt.

Jeg har vært med å starte juleinnsamling til det lokale krisesenteret og det er fantastisk fint at den nærmeste arbeidsplassen min har fortsatt tradisjonen. Julegaver til enten Fattighuset eller Krisesenteret er fast takst. Jeg har også strikke en god del par med ullsokker til et barnehjem i Russland, samt natthjemmet i byen min og det lokale krisesenteret. Jeg har også samlet inn hundeutstyr til Budadogs i sin tid.

Jeg har jobbet/jobber mye frivillig både som politisk lobbyist, foredragsholder og bruker innen "funkis"/pasientrettighetsfeltet, samt sittet i en gode del råd, utvalg og styrer opp igjennom årene både i Norge og i Norden. Og det har vært fantastisk spennende og givende, siden organisasjonene jeg har representert har fått til mye viktig endringsarbeid de siste 10 årene. :) Jeg har også meldt meg inn i et politisk parti og håper å bli mer engasjert der med tid og stunder.

Jeg har dessverre ikke økonomi til å støtte noen organisasjoner fast annet enn med medlemskontigent i et par tre organisasjoner, men jeg bidrar når jeg kan. :) Siden jeg ikke har best økonomi, bidrar jeg heller med engasjement og ullsokker. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å kjøpe økologisk hvor det er mulig, tar bussen, kildesorterer, gir brukte klær til Fretex og bruker ikke pels. Ellers prøver jeg å bidra med kunnskap der hvor jeg har kunnskap, sånn som om dyrevelferd, hundetrening og psykisk helse, både på nett og irl. Prøver også å være et hyggelig menneske og møte de rundt meg med respekt og empati. Jeg skulle gjerne gitt penger til organisasjoner, så jeg leiter nå etter noen gode jeg har lyst å engasjere meg i.

Jeg har stor tro på at man er plassert der man er av en grunn og at man kan brukes der man er. Man trenger ikken nødvendigivs dra til Afrika og hjelpe de sultne barna der. Noen skal det, andre bor i et nabolag og er i et fellesskap hvor de kan brukes. Om det er å smile til bussjåføren, få nabobarna over på juleverksted eller hva det måtte være. Slike dagligdagse ting, rett inn i hverdagen hvor man bor og lever.

Skulle likevel ønske jeg kunne gjøre mer. Jeg er i en situasjon hvor jeg er nødt til å bruke mye tid på meg selv og det kjennes veldig egosentrisk og vanskelig ut. Men jeg er nødt fordi jeg ble utbrent og syk pga overgrep, så for å kunne være til hjelp og mer aktiv i samfunnet en gang, må jeg først ta vare på meg selv. Det er vel en slags måte å bidra til samfunnet det også, selv om det kjennes helt bakvendt ut og veldig annerledes, for jeg er vant til å være aktiv og engasjert i frivillige organisasjoner, sitte i styrer, arrangerer ungdomsleier, møter osv.

EDIT: la til litt.

Endret av Poter
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kildesorterer. Leverer alle hele klær vi ikke bruker lenger til Fretex. Vi har i alle år gitt 10 % av det vi tjener (jeg og ektemann, vi ble enig og dette da vi gifta oss) til veldedige organisasjoner som vi kjenner litt fra innsiden, der vi vet at pengene går til de trengende og ikke bort i byråkrati. Jeg har aldri sagt nei om noen har spurt om å få bo hos oss i en periode fordi de enten mangler penger eller ikke har egnet sted å bo, så vi har hatt en del lengrevarende gjester (lengste var vel ca 5 − 6 mnd) som har bodd her. (Da har en av barna måttet "gi fra seg" rommet sitt for den perioden, og dele rom med en av andre søsken). Jeg syns gjestfrihet er viktig, men markerer grenser om jeg opplever at den blir misbrukt (har skjedd kun én gang).
Jeg sier aldri nei om naboer eller andre spør om hjelp, hvilket innbefatter at vi har blitt ringt ut av huset midt på natten også når vi egentlig har "fri" :ahappy:

Livet går i faser for oss alle, og ikke alle KAN bidra ovenfor andre i alle perioder. Men i de periodene jeg har hatt tid og mulighet har jeg vært veldig engasjert i barneidrett og annet barnearbeid, samt arbeid i skolen via FAO og skolestyret osv. Og jeg er uansett overskudd eller ikke veldig opptatt av at vi som voksne har et ansvar å legge til rette for å forebygge mobbing hos barn. Så mye av min tid går med til barn, og ulike felles-aktiviteter som vi arrangerer for å bygge gode relasjoner mellom barna i området her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden 2008 har jeg viet svært mye tid, bl.a. et helt år på fulltid, på å jobbe frivillig for at skole-Norge skal bli bedre. Alt fra å skolere elevråd og ha samtaler med elever om hvordan de kan påvirke sin egen skolehverdag, til å konfrontere politikere direkte på politiske problemstillinger, synliggjort utfordringer i landsdekkende media og noe så tørt som å skrive høringssvar. Før dette var jeg den irriterende elevrådslederen som ikke trengte å ha møtetid med rektor, for hun visste at det ble bråk om jeg ikke fikk snakke med henne når jeg ville. Jeg er veldig opptatt av skolen som institusjon, og elever som mennesker og selvstendige individer.

Jeg mener politikken skal være nyansert og er opptatt av at selv små interessegrupper skal høres. Her har jeg hjulpet til blant annet ved å være møteleder på Piratpartiets første landsmøte og årets landsmøte i Miljøpartiet De Grønne.

Jeg kjøper ikke pels og unngår å handle produkter som er testet på dyr. Når jeg handler selv kjøper jeg økologisk melk og egg. Hvis jeg har nok penger og husker på det kjøper jeg rosa sløyfer. Klær, sko og vesker som jeg ikke bruker lengre går til Fretex.

Edit: Jeg vet ikke om dette kvalifiserer til å gjøre verden til et bedre sted, men jeg holder aldri kjeft når jeg føler det skjer urettferdighet. Enten jeg ser at noen blir mobbet eller at noen skriver "ut med de ***** innvandrerne" og linker til 5080.no på Facebook.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og linker til 5080.no på Facebook.

Den skjønte jeg ikke helt, hva er galt med satire?

Jeg har ikke så fryktelig mye penger, så økonomisk blir det stort sett bare til at jeg kjøper "Virkelig" på gata i ny og ne.

Ellers kjøper jeg ikke så mye mat ettersom jeg stort sett lever på datovarer og sånt som butikkene har kasta, men når jeg handler, kjøper jeg økologisk og lokalprodusert der det finnes. Jeg kjøper heller ikke kjøtt og egg.

Klær og møbler finner jeg på fretex og butikken til avfallsmottaket med mindre det er noe helt spesielt (for eksempel at jeg trenger nytt ullundertøy, da duger ikke fretex og gjenbruk dessverre. Eller hvis jeg trenger seng og sengetøy. Da foretrekker jeg i grunnen nytt...) Alt i alt har jeg et nokså lavt forbruk, og prøver å ikke kjøpe unødvendige ting.

I likhet med Poter er jeg i en situasjon hvor jeg er nødt til å bruke mye tid og krefter på meg selv, og jeg kan kjenne meg igjen i at det ikke alltid føles så greit. Jeg får lett skyldfølelse og har veldig lite "filter" når jeg møter på mennesker eller dyr som har det vanskelig, spesielt hvis jeg ikke har mulighet til å "fikse det". Derfor er jeg ikke personlig engasjert i så mye akkurat nå, men kommer til å engasjere meg i et par ulike organisasjoner når jeg får bygd opp "filtrene" mine litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber frivillig i en kattevernsorganisasjon og har gjort det lenge. Var veldig aktiv en god stund, og fikk virkelig se lidelsen disse stakkars dyrene utsettes for på nært hold. Det tok nesten knekken på meg, så nå har jeg roa litt ned :)

Ellers kjøper jeg alt av møbler osv brukt, og prøver å unngå å kaste unødvendige ting. Kunne nok blitt flinkere!

Opptatt av å støtte rusmisbrukere, mest gjennom å kjøpe megafon, slå av en prat osv. Begynner også å jobbe med rus som psykolog til våren :)

Er med på demonstrasjoner i ny og ne, og boikotter pels, og dun fra grusomt opphav SELVFØLGELIG :)

Vil så gjerne kjøpe mest mulig økologisk, men alt for ofte vinner økonomien.

Det jeg gjerne skulle ha gjort er å bidra økonomisk til uland, men penger er det lite av i et studentliv - så bidrar for det meste med tid til det jeg kan her hjemme ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lavt forbruk (minus bøker).

Spiser ren mat, og har lavt kjøttforbruk (men hundene trekker det opp). Noen ganger bestemmer likevel lommeboken.

Reiser kollektivt, har ikke sertifikat selv.

Er (passivt) medlem av Naturvernforbundet og Oikos.

Gir brukte klær til Fretex/Røde Kors, også det som ikke lenger kan brukes (det brukes likevel til å lage tepper).

Men alt i alt, altfor lite.

Drømmen er et aktivhus på en passe stor tomt, relativ kort vei til jobb, og være delvis selvberget med mat fra egen "gård". Men det er fortsatt noen år frem i tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kildesorterer det jeg kan. Dessverre er det bare glass, metall og papir her i Oppegård. Likte å kunne sortere plast og matavfall i Oslo. Særlig siden man da blir veldig bevisst på å holde mengden matavfall nede.

Bruker ikke pels, dun og fjær. Og går ikke på sirkus (superlett å boikotte, så det teller sånn sett ikke...).

Er vegetarianer, og prøver å ha et minimalt forbruk av egg (lett) og melkeprodukter (ikke lett). Prøver å velge så mye økologisk som jeg kan. Velger også Fair Trade produkter, produkter uten palmeolje og boikotte produkter som det kommer fram veldig kritikkverdige forhold. Prøver å holde matavfallnivået på et minimum, så følger ikke merking slavisk på dato (smaker, lukter og ser det bra ut, så spiser jeg det).

Hvert år leverer jeg julegaver til Fattighuset. Donerer penger til veldedig organisasjon en gang i året, men det varierer hvilken som oftest.

Har vært aktiv i NOAH, men av forskjellige årsaker avsluttet jeg å være aktivitst der.

Jeg møter alle med samme respekt og verdighet i jobben min. Siden jeg møter en del av de som er "lavest på rangen", som rusmisbrukere og prostituerte, så synes jeg det er viktig at de blir behandlet hyggelig. Jeg griper inn i situasjoner som jeg anser som nødvendig, selv om det er utenfor min arbeidsbeskrivelse.

Bruker klær til de ikke er brukende noe mer. Både sko og klær blir helt utslitte før de kastes, de bare degraderes etter hvert som de blir slitte. I og med at jeg bruker uniform på jobb, så har jeg forholdvis lav slitasje på klær.

Men kunne garantert gjort mer, og burde bli flinkere. :) Så i 2014 skal jeg være enda mer bevisst. Det beste er jo at det fort blir en vane, så da går det jo på automatikken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gnager høl i huet på alle. Og da mener jeg alle, jeg har ingen hemninger. Om det er en dresskledd mann på business class som eter foie gras, eller en annerkjent forsker som mener noe galt - så stikker jeg hånda opp og ut og sier, unnskyld MEN....

Eller mye av det samme som alle andre never her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den skjønte jeg ikke helt, hva er galt med satire?

Ingenting galt med satire. Det henger sammen med det jeg skrev rett før: «at noen skriver "ut med de ***** innvandrerne"» – og underbygger dette med å linke til nettopp satire :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Produserer mitt eget kjøtt (kanin, and og kylling), dette gir også hunden mat, produserer egne egg. Kjøper derfor ikke kjøtt, egg eller oppdrettsfisk. Resten prøver jeg kjøpe økologisk, kortreist og så sparsomt som mulig. Kildesorterer alt avfall, og produserer nesten ikke restavfall. Overskudd fra ovennevnte matproduksjon går til familie og venner, så de også får ned forbruk av "industrikjøtt/egg". Og maser og informerer alle rundt meg om bevisste valg så godt jeg kan.

Generelt er jeg imot kjøpehysteriet, og kjøper ikke julegaver, bursdagsgaver osv. Lager selv, så langt det er mulig. Kjøper unntaksvis om det er spesielle ting vedkommende har stor bruk for.

Har veldig liten økonomi, så har ikke noe å donere, men prøver å bidra på ovennevnte måte. Vil legge om til økologisk drift på gården her så fort jeg tar over jorda, nå er den forpaktet bort. Tar vare på biologisk mangfold og så god helhet i naturen som mulig på "mitt område". Ikke så stort, men alle monner drar... Forsøker å bidra til at jeg og min familie lager så lite forstyrrelser i verden som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting galt med satire. Det henger sammen med det jeg skrev rett før: «at noen skriver "ut med de ***** innvandrerne"» – og underbygger dette med å linke til nettopp satire :)

Aha, da henger jeg med! Tror jeg leste det som to separate ting. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...