Gå til innhold
Hundesonen.no

Settersprell i ulvekropp med arbeids- og trekkglede?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Tamaskan er ikke en ulvehund. Det er litt av konseptet bak rasen - de ville lage en ulvelignende hund uten å blande inn ulv. Den er derfor mer omgjengelig og lettere å ha med å gjøre enn ulvehunder som saarlos og tsjekkisk.

Ja, en ulvelignende hund som ikke registreres i FCI, etter hva jeg forsto?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det må vel være tidenes mest raseblinde kommentar :lol:

Skriver under på blue picardy spaniel bare fordi de er så fine som valper er venn med en oppdretter av de på facebook og de er jo så skjønne

Jeg tenkte egentlig Schäfer, men det går vel ut på helsebiten. Ellers er det jo virkelig en potet. Hovawart er jo også en fantastisk flott rase som vel egentlig fyller alle dine kriterier? Flatcoat, h

Jeg leste belgisk fårehund i omtrent alle kriteriene dine, jeg :) De takler all slags vær, er ikke likegyldig i forhold til hvem som ringer på døren, lukter ikke vondt, har veldig lettstelt pels, er en ordentlig potethund som kan trives med de fleste aktiviteter, er lettlærte og kjapp både i hodet og til bens :) Virkelig artige og livsglade hunder som alltid er klar for moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg synes det er rart at du har fått så mange gjeter-råd, for jeg så ikke tegn til det i beskrivelsen din i det hele tatt! Jeg tenker samojed eller evt engelsk springer :D

Antagelig fordi gjeterne er veldig allsidige om man er aktiv og trives med den typen hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er rart at du har fått så mange gjeter-råd, for jeg så ikke tegn til det i beskrivelsen din i det hele tatt! Jeg tenker samojed eller evt engelsk springer :D

Antagelig fordi gjeterne er veldig allsidige om man er aktiv og trives med den typen hund :)

... og fordi det muligens er noe tryggere med en gjeterhund på hytta i saueland, enn en spisshund :) TS skrives også at det er ønskelig med en noe mer førerorientert hund h*n kan trene lydighet med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ellers hører jeg rykter om at de hundene fra finsk lappland var iblandet ulv? om det stemmer vet jeg ikke. men om det gjør- isåfall er avkom etter disse ikke tillatt her til lands. Og i såfall er ikke dette hunder jeg vile hatt løs "hvor som helst"

Litt OT men da jeg var i finsk lappland besøkte vi en huskykennel med hunder som var ulveblandinger. De fortalte at de som ble brukt til sledehunder hadde litt ulv i seg og mye husky.

De hadde også ulver og hunder i alle størrelser og fasonger som var ulveblandinger, var mange hunder der som de s var ulveblandinger men som så ut som klein/mittelspitz. Noen av blandingene så helt ut som ulv og ble endel bruk i filmer og reklamer der de trengte trente "ulver".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT men da jeg var i finsk lappland besøkte vi en huskykennel med hunder som var ulveblandinger. De fortalte at de som ble brukt til sledehunder hadde litt ulv i seg og mye husky.

De hadde også ulver og hunder i alle størrelser og fasonger som var ulveblandinger, var mange hunder der som de s var ulveblandinger men som så ut som klein/mittelspitz. Noen av blandingene så helt ut som ulv og ble endel bruk i filmer og reklamer der de trengte trente "ulver".

Polar speed kennel :) (Levi huskypark)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tråden ble litt glemt i julen (dvs. jeg reiste vekk fra internett).

At det er en potensiell utstillingsstjerne er ikke viktig, men vil gjerne ha en FCI-godkjent rase, og ikke en blanding eller ikke FCI- godkjent rase som i verste fall kan mistenkes for å være ulovlig i Norge. Med dette utgår både tamaskan og alaska husky.

Ikke at størrelse er det viktigste, men om høyde var det eneste kriteriet for hundevalget så ville jeg gjerne hatt en hund på både 70 cm eller kanskje litt til. Synes altså at 50cm blir vel lite. Mudi virker som en artig rase, men jeg synes at den er vel liten altså. Ser jo at rasestandarden skisserer 43-45 cm for hannhunder med vekt på 11-13 kg.

Jeg liker godt jaktvarianten av den engelske springeren. Artige hunder, men igjen så synes jeg at de er for små. Hvis jeg skulle hatt hund på den størrelsen så hadde det fort fulgt med en liten jaktspringer i bagasjen fra Storbrtiannia altså. Welsh har veldig fin farge ( :aww::D ), men igjen altfor liten.

Samojed mangler vel litt på det førerorienterte i tillegg til at jeg ikke ville følt meg trygg på den når det gjelder sau. Det er jo til å leve med da, men det trekker ned. Pluss for trekkegenskaper da. :D Men hvis jeg skulle gått polarhundveien så tror jeg faktisk at jeg i utgangspunktet hadde tenkt mer på noen av de andre rasene før jeg vurderte samojed. Vet ikke helt hvorfor egentlig.

Belger står på listen, men er ikke helt overbevist enda. :)

Var ellers ikke meningen at dette skulle bli en retriever/labrador-diskusjon. Flat er uaktuelt. Er bare ikke meg altså. Altfor hyper og vimsete( :lol:;):P ). Vil faktisk si at jeg har møtt vel så mange jaktlabbiser som "vanlige" labbiser, er ganske mange av dem i England. Flere av vennene mine i Norge også har skaffet seg jaktlabradorer uten at jeg synes at de passer noe bedre for meg av den grunn. Igjen, trivelige hunder, men ikke for meg.

Uff, nå følte meg jeg skikkelig vrang her. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så gøy å lese, for jeg har tenkt leeeenge å lage en slik tråd jeg også, og jeg tror vi ser etter noe av det samme. Ihvertfall er det de samme rasene vi ikke vil ha :P Jeg også lurer fælt på hva neste rase skal være, jeg finner ingen jeg liker like godt som setteren. Spent på hva du kommer fram til, kommer nok en slik tråd fra meg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fordi du skal ha schäfer det, det er akkurat hunden for deg det! En valp etter Sheik syns jeg du burde vurdere :)

Du sier noe der. Den er veldig høyt oppe på listen. Kommer stadig tilbake til den. Du kan gjerne lage en Sheik jr. til meg om en to års tid. :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...