Gå til innhold
Hundesonen.no

Chodsky Pes kontra Schäfer


Tommy
 Share

Recommended Posts

For noen dager siden fikk jeg vite at ei i family'n vurderer å få seg hund til sommeren/høsten. Ho har lite erfaring med hunder, annet enn som helgevikar for en sheltie nå og da. Når jeg spurte ho vurderte fikk jeg til svar at ho ikke vet så mye om forskjellige raser, men ho likte schäfere av utseende.

I motsetning til resten av slekta, er ho relativt nøktern og har til en viss grad selvinnsikt. Altså har ho kommet frem til konklusjon at schäfere blir for store og krevende. Da nevnte jeg at det finnes en rase som minner veldig om schäfer, bare mindre. Ho ble mildt sagt gira. Problemet er at jeg har null peiling på Chodsky Pes. Faktisk huska jeg ikke navnet på rasen før i dag, så det relativt perifert for min del.

Da er det kanskje noen sonenfolk som vet noe om hvordan en chodsky pes er kontra en schäfer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan absolutt ingen ting om rasen i det hele tatt, men googlet og fant rasestandaren, hvor det står blant annet:

Reservert mot fremmede, men hvis familien trues, kan den bli vill og aggressiv.

Kjenner jeg blir relativt skeptisk til rasen med en gang, når det er rasestandaren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, er du sikker på at det er FCI's rasestandard, @Nemi, og ikke enda et eksempel på gøyalt oversatt rasepresentasjon fra nettet? :lol: Om en sjekker basenji eller shiba får en jo feks opp et sted (allehunder dot com ellernoe?) at de biter og er verdens dummeste raser, mener jeg. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, er du sikker på at det er FCI's rasestandard, @Nemi, og ikke enda et eksempel på gøyalt oversatt rasepresentasjon fra nettet? :lol: Om en sjekker basenji eller shiba får en jo feks opp et sted (allehunder det com ellernoe?) at de biter og er verdens dummeste raser, mener jeg. :D

Det er FAKTISK FCI standaren på norsk, satt og leste på den igår.

http://web2.nkk.no/fci-rasestandard-gruppe-1/chodsky-pes/

((Tror visse oppdrettere glemmer at de skal ha små ører, de har jo like svære ører som schæfere jo :lol: )

Helhetsinntrykk Middels stor gjeterhund med rektangulær kroppsfasong. Lang pels med rikelig med underull, noe som gjør den robust og i stand til å tåle all slags vær. Harmonisk bygget med alle kroppsdeler i balanse, noe som gjør den kompakt og elegant. Karakteristisk er dens holdning, små ører, elegant, lang hals og manke, samt rikelige, lange pels. Den beveger seg lett og fritt. Kjent for sitt livlige vesen uten tegn til nervøsitet. Den er kjærlig mot sin familie, særlig mot barna. Reservert mot fremmede, men hvis familien trues, kan den bli vill og aggressiv. Den er en utmerket vakthund og familiehund og er egnet til å trenes til vanskelige oppgaver. Den har svært god nese og kan lett og ivrig følge et spor. Pga dens ideelle størrelse og lettlærthet er den velegnet som førerhund for blinde, og med sin utmerkede luktesans er den også ideell som redningshund. Den har naturlig evne til å vokte flokken og som trekkhund. Viktige proporsjoner Kroppslengden 110% av mankehøyden. Brystdybden 49% av mankehøyden. Snutepartiet 46% av hodets lengde. Adferd/ temperament

Livlig med raske, men ikke overilte reaksjoner. Relativt mild, oppmerksom, lett å kontrollere. Den er lite kravstor og utholdende. Usedvanlig kjærlig mot små barn og er et fint familiemedlem. Fryktløs med gode nerver og usedvanlig årvåken. Utmerket luktesans.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan absolutt ingen ting om rasen i det hele tatt, men googlet og fant rasestandaren, hvor det står blant annet:

Kjenner jeg blir relativt skeptisk til rasen med en gang, når det er rasestandaren?

Det står jo også i rasestandarden at: "Usedvanlig kjærlig mot små barn og er et fint familiemedlem. Fryktløs med gode nerver og usedvanlig årvåken" og da velger jeg å tro at den ikke blir vill og aggressiv annet enn i ekstreme situasjoner? Vet ikke helt hvordan oppdretterne tolker den linja du la ut, kanskje litt spesielt ja ;)

Aldri møtt en chodsky pes, bare lest og sett bilder men synes det virker som en spennende rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snust litt på de selv, men aldri møtt noen. Såvidt jeg har blitt fortalt så kan de sammenlignes med en liten HG, men uten svakhetene hos HG der de kan tippe over til å bli nervøse. Har faktisk aldri hørt noe negativt om rasen, noe som gjør meg skeptisk. :innocent: Jeg hørte ikke noe negativt om HG heller da jeg skaffet en :P

Denne gruppen kan nok hjelpe: https://www.facebook.com/groups/235847216451345/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står jo også i rasestandarden at: "Usedvanlig kjærlig mot små barn og er et fint familiemedlem. Fryktløs med gode nerver og usedvanlig årvåken" og da velger jeg å tro at den ikke blir vill og aggressiv annet enn i ekstreme situasjoner? Vet ikke helt hvordan oppdretterne tolker den linja du la ut, kanskje litt spesielt ja ;)

Aldri møtt en chodsky pes, bare lest og sett bilder men synes det virker som en spennende rase :)

Nei da, men nå vil jeg aldri ha en hund som blir vill og aggressiv i ekstreme situasjoner heller jeg da (personlig). :) Jeg tenker om det tolkes dit henn at det unnskylder en del uønsket oppførsel, så er det skummelt. Jeg har jo selv hatt en "reservert" rase, og vet hvor fort det da brukes som en unnskyldning for hunder som ikke liker fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var jo egentlig det jeg kom inn for å skrive. Om hun er oppegående og forstår hva det innebærer å ha en aktiv hund som trengs å brukes, så er vel ikke nødvendigvis en schäfer noe problem? Klart de er store, men det er jo mange små jenter her inne som har ganske store hunder, og det går kjempefint. Det handler mye mer om oppdragelse tenker jeg, enn størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel snart hatt alle norskeide chodsky pes-hunder på kurs og det er jevnt over fine hunder. Ikke all verdens fart og trykk, men de har virket balanserte, snille og enkle.

Kan du si litt om dem i sammenligning med f.eks. bc, og schæfer? Lyd, driv, førervarhet osv? Arbeidskapasitet, avreagering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du si litt om dem i sammenligning med f.eks. bc, og schæfer? Lyd, driv, førervarhet osv? Arbeidskapasitet, avreagering?

Jeg har kun sett de på kurs, så noe himla stort inntrykk er det ikke. Men det er få av dem, og de jeg har sett har vært ganske typelike. Jeg klarer ikke å sammenlikne raser, da individforskjellene hos f.eks. bc og schäfer er så enort at det er umulig å trekke noen linjer.

De individene jeg har møtt (som er av samme linjer) var liksom ikke noe utpreget i noen retninger: ingen lyd, normal førervarhet, god lek på de som hadde trent på det, litt lite driv (altså: normalt med driv, hvis det går an å si det), ganske rolige, men glade og liker å gjøre greier. Avreagering aner jeg ikke, da jeg ikke så at de ble skremt. Alt dette er jo også veldig mye trening. Jeg synes de fleste jeg har møtt har hatt bra lek (hvilket er en treningssak som mye annet), men at de likevel manglet bittelitt arbeidslyst for å imponere i LP-ringen. Man skal løpe seg svett for å få det siste lille liksom! Det virker som et helt fint og middels godt arbeidsdyr. Kjipt svar, men det er det beste jeg kan gi på min lille kjennskap.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun sett de på kurs, så noe himla stort inntrykk er det ikke. Men det er få av dem, og de jeg har sett har vært ganske typelike. Jeg klarer ikke å sammenlikne raser, da individforskjellene hos f.eks. bc og schäfer er så enort at det er umulig å trekke noen linjer.

De individene jeg har møtt (som er av samme linjer) var liksom ikke noe utpreget i noen retninger: ingen lyd, normal førervarhet, god lek på de som hadde trent på det, litt lite driv (altså: normalt med driv, hvis det går an å si det), ganske rolige, men glade og liker å gjøre greier. Avreagering aner jeg ikke, da jeg ikke så at de ble skremt. Alt dette er jo også veldig mye trening. Jeg synes de fleste jeg har møtt har hatt bra lek (hvilket er en treningssak som mye annet), men at de likevel manglet bittelitt arbeidslyst for å imponere i LP-ringen. Man skal løpe seg svett for å få det siste lille liksom! Det virker som et helt fint og middels godt arbeidsdyr. Kjipt svar, men det er det beste jeg kan gi på min lille kjennskap.

Uff, det var litt ekkelt. For nå beskriver du en sånn hund som jeg vil ha. :P Jeg har oppfattet at de kan være heftigere enn schæfer/bc og dermed avskrevet de. Jeg driver jo bare med "kose-lp", men vil ha en litt mer trenbar hund neste gang, når jeg skal begynne litt tidligere og komme litt høyere opp i klassene, kanskje. Men innen det er aktuelt så kjenner vi helt sikkert mer til rasen også, så jeg kan sammenligne den med mudien og andre på lista. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det var litt ekkelt. For nå beskriver du en sånn hund som jeg vil ha. :P Jeg har oppfattet at de kan være heftigere enn schæfer/bc og dermed avskrevet de. Jeg driver jo bare med "kose-lp", men vil ha en litt mer trenbar hund neste gang, når jeg skal begynne litt tidligere og komme litt høyere opp i klassene, kanskje. Men innen det er aktuelt så kjenner vi helt sikkert mer til rasen også, så jeg kan sammenligne den med mudien og andre på lista. :)

Ikke for å kuppe tråden helt, men mudi er da ikke nødvendigvis mindre heftig enn schæfer/bc? Den kan sikkert @Nirm si mer om, men det ikke mitt inntrykk i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden helt, men mudi er da ikke nødvendigvis mindre heftig enn schæfer/bc? Den kan sikkert @Nirm si mer om, men det ikke mitt inntrykk i hvert fall.

Neida. Det er mye på den lista som skal renskes ut når jeg finner ut hva jeg faktisk skal/vil ha og når jeg blir bedre kjent med rasene. Men det er også helt avhengig av livssituasjon og helse på det tidspunktet som, hvis alt går som det skal med de hundene vi har nå, ligger minst 7 år fram i tid. :P For ikke å snakke om hvem av dem som lever lengst, siden den store hunden er yngst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg leser tråden, ser det ut som den kommende hundeeieren har utseende som fremste kriterie for rasevalg. Beklager om jeg tar feil, men tror jeg ville sagt til denne personen at hun burde sette seg ned og tenke over hva hun kan tilby en hund og hva hun ønsker at en hund skal kunne være med på. Jeg synes det blir litt pussig å skulle velge rase ut ifra utseende når vi vet at det er så stor forskjell på hva de ulike rasene krever. Hun blir garantert glad i hunden uansett, men om hun velger en rase som passer henne bedre, så kan hun kanskje spare seg noen grå hår. Hilsen en som har valgt to raser uten at utseendet i utgangspunktet ga noen wow-følelse.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte to eksemplarer i nord norge og det slo meg om hvor homogen rasen er, spesielt til å være en så liten rase var dette to ekstremt vidt forskjellige hunder. Men det som også slo meg var at begge to var mye mye større enn det de skulle være i henhold til rasestandaren.

Mener du heterogen? Siden du skriver at de var så ulike?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg leser tråden, ser det ut som den kommende hundeeieren har utseende som fremste kriterie for rasevalg. Beklager om jeg tar feil, men tror jeg ville sagt til denne personen at hun burde sette seg ned og tenke over hva hun kan tilby en hund og hva hun ønsker at en hund skal kunne være med på. Jeg synes det blir litt pussig å skulle velge rase ut ifra utseende når vi vet at det er så stor forskjell på hva de ulike rasene krever. Hun blir garantert glad i hunden uansett, men om hun velger en rase som passer henne bedre, så kan hun kanskje spare seg noen grå hår. Hilsen en som har valgt to raser uten at utseendet i utgangspunktet ga noen wow-følelse.

Ho driver å leter selv, men det er mange raser å sette seg inn i for en person hvis rasekjennskap ikke strekker lenger enn kongepuddel og cocker spaniel. Det er utelukkende jeg som forhører meg (på hennes vegne forsåvidt) om chodsky pes, siden mye av det ho ser etter i en hund er ting man finner i min og en schäfer.

Problemet i så måte er at ho ønsker seg en mindre hund. Hvorfor vet jeg egentlig ikke, men ho føler seg sikkert mest komfortabel med "små" hunder. My five cents iallefall. Når det kommer til "krav" så sier ho at en schäfer kanskje blir litt mye. Det virker ikke på meg som om det er den mentale biten eller fysiske biten i seg selv, men en sammenheng mellom "stor hund" og "mye aktivitet" som er hovedproblemet hennes.

... Takk for alle innspill forresten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun sett de på kurs, så noe himla stort inntrykk er det ikke. Men det er få av dem, og de jeg har sett har vært ganske typelike. Jeg klarer ikke å sammenlikne raser, da individforskjellene hos f.eks. bc og schäfer er så enort at det er umulig å trekke noen linjer.

De individene jeg har møtt (som er av samme linjer) var liksom ikke noe utpreget i noen retninger: ingen lyd, normal førervarhet, god lek på de som hadde trent på det, litt lite driv (altså: normalt med driv, hvis det går an å si det), ganske rolige, men glade og liker å gjøre greier. Avreagering aner jeg ikke, da jeg ikke så at de ble skremt. Alt dette er jo også veldig mye trening. Jeg synes de fleste jeg har møtt har hatt bra lek (hvilket er en treningssak som mye annet), men at de likevel manglet bittelitt arbeidslyst for å imponere i LP-ringen. Man skal løpe seg svett for å få det siste lille liksom! Det virker som et helt fint og middels godt arbeidsdyr. Kjipt svar, men det er det beste jeg kan gi på min lille kjennskap.

Mitt relativt beskjedne inntrykk etter å ha trent med en (muligens en av de som har vært på kurs hos borderen) er mye av det samme, men den hadde en tendens til å løpe ut å bjeffe på/skulle undersøke alt og alle som var ukjente (hunder og mennesker). Det var vel den varslingen og oppsøkingen av fremmede som var den utfordringen de hadde, for det var rett og slett litt ubehagelig selv for en som er vant til hunder, bortsett fra det en relativt "grei" og lettrent hund hund. For den familien var det den første hunden de hadde....(er den første de har hatt...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt relativt beskjedne inntrykk etter å ha trent med en (muligens en av de som har vært på kurs hos borderen) er mye av det samme, men den hadde en tendens til å løpe ut å bjeffe på/skulle undersøke alt og alle som var ukjente (hunder og mennesker). Det var vel den varslingen og oppsøkingen av fremmede som var den utfordringen de hadde, for det var rett og slett litt ubehagelig selv for en som er vant til hunder, bortsett fra det en relativt "grei" og lettrent hund hund. For den familien var det den første hunden de hadde....(er den første de har hatt...)

Var dette noe som rasen hadde generelt, eller gjaldt det denne hunden. For inntil ditt svar var rasen interessant :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...