Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For noen dager siden fikk jeg vite at ei i family'n vurderer å få seg hund til sommeren/høsten. Ho har lite erfaring med hunder, annet enn som helgevikar for en sheltie nå og da. Når jeg spurte ho vurderte fikk jeg til svar at ho ikke vet så mye om forskjellige raser, men ho likte schäfere av utseende.

I motsetning til resten av slekta, er ho relativt nøktern og har til en viss grad selvinnsikt. Altså har ho kommet frem til konklusjon at schäfere blir for store og krevende. Da nevnte jeg at det finnes en rase som minner veldig om schäfer, bare mindre. Ho ble mildt sagt gira. Problemet er at jeg har null peiling på Chodsky Pes. Faktisk huska jeg ikke navnet på rasen før i dag, så det relativt perifert for min del.

Da er det kanskje noen sonenfolk som vet noe om hvordan en chodsky pes er kontra en schäfer?

Skrevet

Kan absolutt ingen ting om rasen i det hele tatt, men googlet og fant rasestandaren, hvor det står blant annet:

Reservert mot fremmede, men hvis familien trues, kan den bli vill og aggressiv.

Kjenner jeg blir relativt skeptisk til rasen med en gang, når det er rasestandaren?

Skrevet

Haha, er du sikker på at det er FCI's rasestandard, @Nemi, og ikke enda et eksempel på gøyalt oversatt rasepresentasjon fra nettet? :lol: Om en sjekker basenji eller shiba får en jo feks opp et sted (allehunder dot com ellernoe?) at de biter og er verdens dummeste raser, mener jeg. :D

  • Like 1
Skrevet

Haha, er du sikker på at det er FCI's rasestandard, @Nemi, og ikke enda et eksempel på gøyalt oversatt rasepresentasjon fra nettet? :lol: Om en sjekker basenji eller shiba får en jo feks opp et sted (allehunder det com ellernoe?) at de biter og er verdens dummeste raser, mener jeg. :D

Det er FAKTISK FCI standaren på norsk, satt og leste på den igår.

http://web2.nkk.no/fci-rasestandard-gruppe-1/chodsky-pes/

((Tror visse oppdrettere glemmer at de skal ha små ører, de har jo like svære ører som schæfere jo :lol: )

Helhetsinntrykk Middels stor gjeterhund med rektangulær kroppsfasong. Lang pels med rikelig med underull, noe som gjør den robust og i stand til å tåle all slags vær. Harmonisk bygget med alle kroppsdeler i balanse, noe som gjør den kompakt og elegant. Karakteristisk er dens holdning, små ører, elegant, lang hals og manke, samt rikelige, lange pels. Den beveger seg lett og fritt. Kjent for sitt livlige vesen uten tegn til nervøsitet. Den er kjærlig mot sin familie, særlig mot barna. Reservert mot fremmede, men hvis familien trues, kan den bli vill og aggressiv. Den er en utmerket vakthund og familiehund og er egnet til å trenes til vanskelige oppgaver. Den har svært god nese og kan lett og ivrig følge et spor. Pga dens ideelle størrelse og lettlærthet er den velegnet som førerhund for blinde, og med sin utmerkede luktesans er den også ideell som redningshund. Den har naturlig evne til å vokte flokken og som trekkhund. Viktige proporsjoner Kroppslengden 110% av mankehøyden. Brystdybden 49% av mankehøyden. Snutepartiet 46% av hodets lengde. Adferd/ temperament

Livlig med raske, men ikke overilte reaksjoner. Relativt mild, oppmerksom, lett å kontrollere. Den er lite kravstor og utholdende. Usedvanlig kjærlig mot små barn og er et fint familiemedlem. Fryktløs med gode nerver og usedvanlig årvåken. Utmerket luktesans.

  • Like 1
Skrevet

Kan absolutt ingen ting om rasen i det hele tatt, men googlet og fant rasestandaren, hvor det står blant annet:

Kjenner jeg blir relativt skeptisk til rasen med en gang, når det er rasestandaren?

Det står jo også i rasestandarden at: "Usedvanlig kjærlig mot små barn og er et fint familiemedlem. Fryktløs med gode nerver og usedvanlig årvåken" og da velger jeg å tro at den ikke blir vill og aggressiv annet enn i ekstreme situasjoner? Vet ikke helt hvordan oppdretterne tolker den linja du la ut, kanskje litt spesielt ja ;)

Aldri møtt en chodsky pes, bare lest og sett bilder men synes det virker som en spennende rase :)

Skrevet

Jeg møtte to eksemplarer i nord norge og det slo meg om hvor homogen rasen er, spesielt til å være en så liten rase var dette to ekstremt vidt forskjellige hunder. Men det som også slo meg var at begge to var mye mye større enn det de skulle være i henhold til rasestandaren.

Skrevet

Jeg har snust litt på de selv, men aldri møtt noen. Såvidt jeg har blitt fortalt så kan de sammenlignes med en liten HG, men uten svakhetene hos HG der de kan tippe over til å bli nervøse. Har faktisk aldri hørt noe negativt om rasen, noe som gjør meg skeptisk. :innocent: Jeg hørte ikke noe negativt om HG heller da jeg skaffet en :P

Denne gruppen kan nok hjelpe: https://www.facebook.com/groups/235847216451345/

  • Like 1
Skrevet

Det står jo også i rasestandarden at: "Usedvanlig kjærlig mot små barn og er et fint familiemedlem. Fryktløs med gode nerver og usedvanlig årvåken" og da velger jeg å tro at den ikke blir vill og aggressiv annet enn i ekstreme situasjoner? Vet ikke helt hvordan oppdretterne tolker den linja du la ut, kanskje litt spesielt ja ;)

Aldri møtt en chodsky pes, bare lest og sett bilder men synes det virker som en spennende rase :)

Nei da, men nå vil jeg aldri ha en hund som blir vill og aggressiv i ekstreme situasjoner heller jeg da (personlig). :) Jeg tenker om det tolkes dit henn at det unnskylder en del uønsket oppførsel, så er det skummelt. Jeg har jo selv hatt en "reservert" rase, og vet hvor fort det da brukes som en unnskyldning for hunder som ikke liker fremmede.

Skrevet

Jeg tror ikke de er noe mindre krevende enn schæfer fysisk og mentalt, om man ser bort fra den fysiske størrelsen da. Har bare møtt en unghund, og den var en god håndfull.

  • Like 2
Skrevet

Ja, det var jo egentlig det jeg kom inn for å skrive. Om hun er oppegående og forstår hva det innebærer å ha en aktiv hund som trengs å brukes, så er vel ikke nødvendigvis en schäfer noe problem? Klart de er store, men det er jo mange små jenter her inne som har ganske store hunder, og det går kjempefint. Det handler mye mer om oppdragelse tenker jeg, enn størrelse.

Skrevet

Jeg har vel snart hatt alle norskeide chodsky pes-hunder på kurs og det er jevnt over fine hunder. Ikke all verdens fart og trykk, men de har virket balanserte, snille og enkle.

Kan du si litt om dem i sammenligning med f.eks. bc, og schæfer? Lyd, driv, førervarhet osv? Arbeidskapasitet, avreagering?

Skrevet

Kan du si litt om dem i sammenligning med f.eks. bc, og schæfer? Lyd, driv, førervarhet osv? Arbeidskapasitet, avreagering?

Jeg har kun sett de på kurs, så noe himla stort inntrykk er det ikke. Men det er få av dem, og de jeg har sett har vært ganske typelike. Jeg klarer ikke å sammenlikne raser, da individforskjellene hos f.eks. bc og schäfer er så enort at det er umulig å trekke noen linjer.

De individene jeg har møtt (som er av samme linjer) var liksom ikke noe utpreget i noen retninger: ingen lyd, normal førervarhet, god lek på de som hadde trent på det, litt lite driv (altså: normalt med driv, hvis det går an å si det), ganske rolige, men glade og liker å gjøre greier. Avreagering aner jeg ikke, da jeg ikke så at de ble skremt. Alt dette er jo også veldig mye trening. Jeg synes de fleste jeg har møtt har hatt bra lek (hvilket er en treningssak som mye annet), men at de likevel manglet bittelitt arbeidslyst for å imponere i LP-ringen. Man skal løpe seg svett for å få det siste lille liksom! Det virker som et helt fint og middels godt arbeidsdyr. Kjipt svar, men det er det beste jeg kan gi på min lille kjennskap.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har kun sett de på kurs, så noe himla stort inntrykk er det ikke. Men det er få av dem, og de jeg har sett har vært ganske typelike. Jeg klarer ikke å sammenlikne raser, da individforskjellene hos f.eks. bc og schäfer er så enort at det er umulig å trekke noen linjer.

De individene jeg har møtt (som er av samme linjer) var liksom ikke noe utpreget i noen retninger: ingen lyd, normal førervarhet, god lek på de som hadde trent på det, litt lite driv (altså: normalt med driv, hvis det går an å si det), ganske rolige, men glade og liker å gjøre greier. Avreagering aner jeg ikke, da jeg ikke så at de ble skremt. Alt dette er jo også veldig mye trening. Jeg synes de fleste jeg har møtt har hatt bra lek (hvilket er en treningssak som mye annet), men at de likevel manglet bittelitt arbeidslyst for å imponere i LP-ringen. Man skal løpe seg svett for å få det siste lille liksom! Det virker som et helt fint og middels godt arbeidsdyr. Kjipt svar, men det er det beste jeg kan gi på min lille kjennskap.

Uff, det var litt ekkelt. For nå beskriver du en sånn hund som jeg vil ha. :P Jeg har oppfattet at de kan være heftigere enn schæfer/bc og dermed avskrevet de. Jeg driver jo bare med "kose-lp", men vil ha en litt mer trenbar hund neste gang, når jeg skal begynne litt tidligere og komme litt høyere opp i klassene, kanskje. Men innen det er aktuelt så kjenner vi helt sikkert mer til rasen også, så jeg kan sammenligne den med mudien og andre på lista. :)

Skrevet

Uff, det var litt ekkelt. For nå beskriver du en sånn hund som jeg vil ha. :P Jeg har oppfattet at de kan være heftigere enn schæfer/bc og dermed avskrevet de. Jeg driver jo bare med "kose-lp", men vil ha en litt mer trenbar hund neste gang, når jeg skal begynne litt tidligere og komme litt høyere opp i klassene, kanskje. Men innen det er aktuelt så kjenner vi helt sikkert mer til rasen også, så jeg kan sammenligne den med mudien og andre på lista. :)

Ikke for å kuppe tråden helt, men mudi er da ikke nødvendigvis mindre heftig enn schæfer/bc? Den kan sikkert @Nirm si mer om, men det ikke mitt inntrykk i hvert fall.

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden helt, men mudi er da ikke nødvendigvis mindre heftig enn schæfer/bc? Den kan sikkert @Nirm si mer om, men det ikke mitt inntrykk i hvert fall.

Neida. Det er mye på den lista som skal renskes ut når jeg finner ut hva jeg faktisk skal/vil ha og når jeg blir bedre kjent med rasene. Men det er også helt avhengig av livssituasjon og helse på det tidspunktet som, hvis alt går som det skal med de hundene vi har nå, ligger minst 7 år fram i tid. :P For ikke å snakke om hvem av dem som lever lengst, siden den store hunden er yngst.

Skrevet

Slik jeg leser tråden, ser det ut som den kommende hundeeieren har utseende som fremste kriterie for rasevalg. Beklager om jeg tar feil, men tror jeg ville sagt til denne personen at hun burde sette seg ned og tenke over hva hun kan tilby en hund og hva hun ønsker at en hund skal kunne være med på. Jeg synes det blir litt pussig å skulle velge rase ut ifra utseende når vi vet at det er så stor forskjell på hva de ulike rasene krever. Hun blir garantert glad i hunden uansett, men om hun velger en rase som passer henne bedre, så kan hun kanskje spare seg noen grå hår. Hilsen en som har valgt to raser uten at utseendet i utgangspunktet ga noen wow-følelse.

  • Like 3
Skrevet

Jeg møtte to eksemplarer i nord norge og det slo meg om hvor homogen rasen er, spesielt til å være en så liten rase var dette to ekstremt vidt forskjellige hunder. Men det som også slo meg var at begge to var mye mye større enn det de skulle være i henhold til rasestandaren.

Mener du heterogen? Siden du skriver at de var så ulike?

Skrevet

Slik jeg leser tråden, ser det ut som den kommende hundeeieren har utseende som fremste kriterie for rasevalg. Beklager om jeg tar feil, men tror jeg ville sagt til denne personen at hun burde sette seg ned og tenke over hva hun kan tilby en hund og hva hun ønsker at en hund skal kunne være med på. Jeg synes det blir litt pussig å skulle velge rase ut ifra utseende når vi vet at det er så stor forskjell på hva de ulike rasene krever. Hun blir garantert glad i hunden uansett, men om hun velger en rase som passer henne bedre, så kan hun kanskje spare seg noen grå hår. Hilsen en som har valgt to raser uten at utseendet i utgangspunktet ga noen wow-følelse.

Ho driver å leter selv, men det er mange raser å sette seg inn i for en person hvis rasekjennskap ikke strekker lenger enn kongepuddel og cocker spaniel. Det er utelukkende jeg som forhører meg (på hennes vegne forsåvidt) om chodsky pes, siden mye av det ho ser etter i en hund er ting man finner i min og en schäfer.

Problemet i så måte er at ho ønsker seg en mindre hund. Hvorfor vet jeg egentlig ikke, men ho føler seg sikkert mest komfortabel med "små" hunder. My five cents iallefall. Når det kommer til "krav" så sier ho at en schäfer kanskje blir litt mye. Det virker ikke på meg som om det er den mentale biten eller fysiske biten i seg selv, men en sammenheng mellom "stor hund" og "mye aktivitet" som er hovedproblemet hennes.

... Takk for alle innspill forresten :)

Skrevet

Jeg har kun sett de på kurs, så noe himla stort inntrykk er det ikke. Men det er få av dem, og de jeg har sett har vært ganske typelike. Jeg klarer ikke å sammenlikne raser, da individforskjellene hos f.eks. bc og schäfer er så enort at det er umulig å trekke noen linjer.

De individene jeg har møtt (som er av samme linjer) var liksom ikke noe utpreget i noen retninger: ingen lyd, normal førervarhet, god lek på de som hadde trent på det, litt lite driv (altså: normalt med driv, hvis det går an å si det), ganske rolige, men glade og liker å gjøre greier. Avreagering aner jeg ikke, da jeg ikke så at de ble skremt. Alt dette er jo også veldig mye trening. Jeg synes de fleste jeg har møtt har hatt bra lek (hvilket er en treningssak som mye annet), men at de likevel manglet bittelitt arbeidslyst for å imponere i LP-ringen. Man skal løpe seg svett for å få det siste lille liksom! Det virker som et helt fint og middels godt arbeidsdyr. Kjipt svar, men det er det beste jeg kan gi på min lille kjennskap.

Mitt relativt beskjedne inntrykk etter å ha trent med en (muligens en av de som har vært på kurs hos borderen) er mye av det samme, men den hadde en tendens til å løpe ut å bjeffe på/skulle undersøke alt og alle som var ukjente (hunder og mennesker). Det var vel den varslingen og oppsøkingen av fremmede som var den utfordringen de hadde, for det var rett og slett litt ubehagelig selv for en som er vant til hunder, bortsett fra det en relativt "grei" og lettrent hund hund. For den familien var det den første hunden de hadde....(er den første de har hatt...)

Skrevet

Mitt relativt beskjedne inntrykk etter å ha trent med en (muligens en av de som har vært på kurs hos borderen) er mye av det samme, men den hadde en tendens til å løpe ut å bjeffe på/skulle undersøke alt og alle som var ukjente (hunder og mennesker). Det var vel den varslingen og oppsøkingen av fremmede som var den utfordringen de hadde, for det var rett og slett litt ubehagelig selv for en som er vant til hunder, bortsett fra det en relativt "grei" og lettrent hund hund. For den familien var det den første hunden de hadde....(er den første de har hatt...)

Var dette noe som rasen hadde generelt, eller gjaldt det denne hunden. For inntil ditt svar var rasen interessant :P

Skrevet

Var dette noe som rasen hadde generelt, eller gjaldt det denne hunden. For inntil ditt svar var rasen interessant :P

Kanskje det var en litt lettere variant av den "vill og gal"-atferden dersom familien blei trua? :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...