Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja jeg og synes det er litt rart at folk klager over så mange filleting hele tiden.

Jeg tar relativt ofte tog, men jeg tror bare at jeg har opplevd en liten håndfull ganger der toget virkelig har vært forsinket. I hele mitt liv. Alle avgangene herfra er iallefall presise. Jeg er veldig fornøyd med nsb jeg, særlig etter at de har tilrettelagt mer for å ha med store hunder på tog (at man faktisk får plassen man betaler for, og ikke må stues inn i en liten hundekupè sammen med fremmede hunder). Men sikkert mer forsinkelser i oslo-området, ser den. Men sånn er det... (edit: pendlet jo til oslo et halvt år, var alltid relativt presis....)

Jeg irriterer meg sjeldent over ting... føler egentlig ikke så mye heller... er jeg avstumpet kanskje? Mulig. Men det er ganske deilig egentlig, folk rundt meg irriterer seg over så innmari mye, hele tiden, jeg gidder bare ikke....

Ok... noen ting irriterer meg da, sånn som vage statusoppdateringer på facebook og klissete bilder av glitrende roser med kvalme "visdomsord" (aka selvfølgeligheter).

  • Like 2
Skrevet

Jeg får til slutt nok jeg og spør hvorfor de ikke bare slutter i jobben, går fra mannen sin etc etc når folk sutrer hele tiden.

Slike som klager på helsa hele tiden har ofte daglig "migrene" og da spør jeg pent om hvorfor de ikke har kuttet ut kaffe o.l. i et forsøk på å bli bedre. Jeg har hatt migrene selv, og det var ikke noe problem å kutte ut sukker liksom.

Ikke at det hjelper å spørre, men da får jeg ut litt irritasjon i det minste :lol:

Også begynner jeg å unngå de..

Jeg kan også ha en dårlig dag, men veldig mange har en dårlig dag hver eneste dag. .. Jeg fatter feks ikke hvorfor folk går på jobb hver dag hvis de alltid skal klage. Det er lav arbeidsledighet liksom, BYTT JOBB!

JEG OG. Det blir jeg gal av, har generelt lite til overs for sutring (dog er jeg flink til å sutre når jeg er syk selv da. Da hater jeg meg selv, men klarer ikke å ikke sutre.. men det er ikke så ofte heldigvis. Også har jeg det som vane at jeg ikke klager på jobb om eventuelle vondter osv. Er jeg på jobb, så har jeg ikke så forbanna vondt liksom). Enda verre er de som ALLTID har det verre, kaldere, vondere, kjipere. Det blir jeg skikkelig forbanna av. Hvis det er noen som har vondt eller noe en gang, og klager litt over det en stakkarslig gang- så er det noen som bare måå påpeke at de har det enda verre, eller vet AKKURAt hva du går gjennom. La nå den stakkaren som har brekt foten få ha det litt vondt, uten at man skal bagatellisere eller "jeg vet jeg har det verre, en gang så brekte jeg TO bein) Jeg blir irritert mens jeg skriver det faktisk :P

Ja jeg og synes det er litt rart at folk klager over så mange filleting hele tiden.

Jeg tar relativt ofte tog, men jeg tror bare at jeg har opplevd en liten håndfull ganger der toget virkelig har vært forsinket. I hele mitt liv. Alle avgangene herfra er iallefall presise. Jeg er veldig fornøyd med nsb jeg, særlig etter at de har tilrettelagt mer for å ha med store hunder på tog (at man faktisk får plassen man betaler for, og ikke må stues inn i en liten hundekupè sammen med fremmede hunder). Men sikkert mer forsinkelser i oslo-området, ser den. Men sånn er det... (edit: pendlet jo til oslo et halvt år, var alltid relativt presis....)

Jeg irriterer meg sjeldent over ting... føler egentlig ikke så mye heller... er jeg avstumpet kanskje? Mulig. Men det er ganske deilig egentlig, folk rundt meg irriterer seg over så innmari mye, hele tiden, jeg gidder bare ikke....

Ok... noen ting irriterer meg da, sånn som vage statusoppdateringer på facebook og klissete bilder av glitrende roser med kvalme "visdomsord" (aka selvfølgeligheter).

Enig.

post-6915-0-75221400-1386584361.png

Skrevet

"Åh, jeg er så feit."

*Tommy utnytter muligheten til å se litt lenger enn hva som går under tilfeldig titting, og nærmer seg grensen hvor man ofte blir tatt for å være creepy*

"Øh, nei."

"Jo. Jeg har gått opp to kilo siden september"

*Ser litt molefunken på vedkommende og tenker at ho burde tatt seg en tur til Somalia og fått litt j*vla perspektiv*

Om ikke daglig, så iallefall relativt hyppig irritasjonsmoment. Spesielt når det kommer fra noen som har en godt trent kropp.

  • Like 1
Skrevet

Når folk som er slanke klager over at de "er feit", så pleier jeg lakonisk å spørre: "Hvis du er feit, hva er jeg da?" - med tanke på at jeg faktisk ER overvektig. Det pleier å få dem til å tie.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...