Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker liten, aktiv hund + Noen spm. om JRT


Recommended Posts

Skrevet

Jeg ønsker meg en mindre turkompis og treningskompis, en innehund som kan kose i sofaen etter turer og treninger. Etter at malamute nummer 2 kom i hus er begge hundene mine flyttet ut i hundegård. Her bor de permanent, natt og dag når vi ikke er på turer, trening eller bare koser oss ute sammen. De får komme inn innimellom, men nå begynner spesielt den yngste å vise tydelig at hun egentlig ikke har noe behov for å være inne. Jeg savner rett og slett en hund som ligger i kurven sin, en hund som tripper rundt på gulvet, en hund som hopper opp i sofaen for litt kos.

Det blir ingen ny hund allerede i 2014, men jeg ønsker å se litt på potensielle raser, lese litt og kikke på oppdrettere. Håper jeg får muligheten til ny hund om ikke så altfor mange år. De jeg har nå må i hvert fall vokse litt mer opp først (yngste da riktignok), og jeg må få litt mer kontroll over galskapen :P

Kriteriene jeg har for ny hund:

- Liten, under 15 kg

- Ingen miniatyrhund

- Tøff og stødig mentalt

- Kan springe løs uten så altfor store problemer

- Ikke ville spise opp alle dyr vi møter (sau, rådyr osv.)

- Kan være med på lengre turer med sykkel, pulk og ski

- Gå overens med de fleste hunder. Ingen kranglefant

- Jeg er ikke glad i bjeffing. Må gå an å dempe til et akseptabelt nivå (men ser jo at løsmunnede raser lett passer til kriteriene over, så det er ikke punkt nr. 1 så lenge jeg kan trene på det)

- Jeg orker ikke en rase som må klippes og ordnes for å ikke få for lang pels

- Ikke en hund som får mye snøballer, pinner osv i pelsen

- En hund som tåler vinter og lave temperaturer. Skal selvfølgelig få dekken om den trenger det. Men vil ikke ha en frysepinne som ikke vil ut.

- Kosehund!

- En hund som lett kan bli kjent med andre mennesker. Kommer til å være en del med barn og unge i forbindelse med turer jeg har for DNT + jobben, så det må den tåle

- Kan gå for en napperase om noen kan lære meg pelsstellet

- Blir veldig glad om den ikke røyter for mye :D

- Vil gjerne ha hundegård ute med isolert hundehus som den kan være i når jeg ikke er hjemme. Kommer i så fall til å stå i egen gård ved siden av muttene

- Vil ikke ha en rase som er kjent for store helseproblemer

Jeg kan tilby:

- Trening i form av sykkel og ski flere ganger i uka. Med malamutene kommer treningen til å bli mer målrettet når yngste blir litt eldre (fra våren), og da blir det for flere mil i uka.

- Vanlige turer så og si hver dag det ikke er trening. Lengden er nok fra 1 time og oppover. I helger og ferier blir det lengre turer. I ferier blir det fort vekk flere dager/uker på tur.

- Om hunden vil ha egen kløv og trekke litt skal den selvfølgelig få den treningen og

- LP-trening blir det om det er en hund som trives med det. Agility kan være en mulighet om vi trives med det :)

- Sosialt samvær med forskjellige folk og dyr. En variert hverdag

- Et godt og hyggelig hjem hunden skal dele med meg :wub:

Er det noen som har noen ideer?

Selv har jeg tenkt en del på jack russell terrier (helst strihåret) evt. parson russell terrier. Ulempen her er vel at det er mye dårlig gemytt og useriøse oppdrettere? Det må da være mulig å finne en stødig hund av disse rasene om man er kritisk og bruker litt tid?

Til dere som kjenner litt til rasene:

- Hvor stor forskjell er det på disse to egentlig?

- Hvordan er jaktinstinktet? Kan jeg regne med å få en løs-hund

- Hvordan er de med andre hunder?

- Bjeffer de mye?

Jeg har inntrykk at JRT (den jeg kjenner mest til av de to, men begrenset kjennskap til den og) er en tøff hund som fungerer fint som stallhund og gårdshund? Da må den vel kunne fungere som tilleggshund for meg som trener malamuter? :P Har også inntrykk at dette er smarte og lettlærte hunder som passer godt til ulike hundesporter og som absolutt ikke er noen pyser.

Håper det finnes en slik hund! :)

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er e

Jeg fant ikke alle de fine "eksempelbildene" på facebook av shiba som har rullet seg sammen foran ovn/peis eller liknende. Mine har det helt fint inne i alle fall.

Jeg kan jo fortelle om min lille ullball som liker å ligge i kroken under dyna når det er kaldt på soverommet. <3 Pelsen tilpasser seg. Hun fryser aldri på tur og er ikke varm inne. Men hvis vi plu

Skrevet

Én ting er sikkert. Kriteriet "kosehund" tror jeg du ikke har så mye kontroll på uansett hvilken rase du velger. Det er vel mer individuelt :P For eksempel er broren til bikkja mi koseklump nr1, mens bikkja mi er sånn passelig koseklump, men ikke noe utpreget. Søstra liker ikke kos overhodet. Og dette er liksom innen *ett kull* i *en rase* :P

Ellers har jeg ikke så mye å komme med, annet enn at jeg heller hadde valgt en lanchashire heeler enn en JRT :P

Skrevet

Kanger (PCen vil av en grunn ikke sitere..):

Det med kosehund er jeg igrunn klar over. Har hatt en golden som ikke var spesielt kosete av seg :) Det er igrunn ikke et veldig stort kriterie hos meg at den skal gni seg inntil og foretrekke å ligge oppå meg, men jeg mener vel mer en innehund som godt kan ligge ved siden av meg i sofaen og som vil bli klappa litt på og massert. Mer enn det er jeg ikke så vandt med :P (selv om min ene malamute gjerne ligger oppå meg!)

Heeleren har jeg for så vidt tenkt litt på. Takk for svar!

Skrevet

Jeg personlig liker Parson best, mtp anatomien rett og slett, og tenker at jeg ville tatt litt hensyn til det var jeg deg, når den skal ha et så aktivt liv, med både tempo og lange turer. Det vil jo også hjelpe ganske mye med bare noen cm ekstra om man går i terrenget eller det er snø ute. (tenker ikke på at de ikke nødvendigvis klarer og gå der, men energiforbruk)

Har vært borti begge deler gemyttmessig, dvs alle jeg har møtt har vært trivelige mot mennesker og gøyale hunder, men har møtt en del som ikke har vært overbegeistret for andre hunder av samme kjønn (alle her har vært hannhunder, vet ikke om det er likt for tisper). De jeg har møtt kan gå løse og har IKKE stor radius, men jeg aner ikke hvordan de er mtp storvilt eller sau, men mus og rotter kan de jakte på. De jeg har truffet har absolutt ikke vært gneldrebikkjer så vil tro den biten er trenbar hvertfall.

Kule raser begge to, det eneste som skiller de for meg(basert på egne erfaringer) er anatomien. Jeg digger de, og om jeg skal ha en mindre hund en gang står disse høyt på listen. Morsomme, energiske og allsidige hunder :D

Edit: Redigerte inn et ikke(stor radius)

  • Like 2
Guest bikkje1
Skrevet

DSG er vel på størrelse med jack russel, men skal visstnok ha et mye mildere gemytt. Men vet ikke noe mer enn det. :P Men alle de småterrierne har vel en viss grad av jaktinnstinkt, så det er jo noe å måtte ta hensyn til, hvis du ender opp med en med mye jaktinnstinkt. Men jeg har sett flere terriere løpe løs i skogen i føttene på eieren, og uten å bry seg om Simba. :)

Jeg så forresten en parson terrier (tror jeg) på Bjerke i sommer, og den stod å hoppet opp og ned hver gang eieren sto stille og snakket med noen andre. :lol:

Hva med podenco? Finnes i 3 forskjellige størrelser, strihåret og korthåret. :ahappy:

Skrevet

Malamuten:

Helt enig med det! Det med anatomien har slått meg og. Syns parson ser bedre ut også :)

Takk for svar!

Lite tillegg bare, jeg hadde skrevet stor radius, det skulle stå ikke stor radius :P Litt forskjell.

  • Like 1
Skrevet

DSG hadde passet supert hvis det ikke var for pelsen, tror det kan bli litt kaldt for noen altså. Har inntrykk av at det av Jack og parson er parson som klarer seg best i kulda også.

Ellers ville jeg kikka på islandsk fårehund. JA, det er mye bjeffing på mange. Men det er også mange som tillater det har jeg inntrykk av.. Hvis ikke dine mutter bjeffer mye så tror jeg ikke det skal være så mye vanskeligere å lære en islandsk fårehund å være stille enn en parson. Jeg har ikke møtt så mange av rasen, men har møtt i alle fall 5 forskjellige, hvor 2 av de var fra sånn nogenlunde samme linjer tror jeg. Alle disse er kjempe omgjengelige med både folk og hunder. Til og med bråkebøtta mi kunne leke med en hannhund som er av samme alder, og min kan være skikkelig ufin og sur til å begynne med, og går bare over ens med andre hunder som ikke er masete eller legger opp leken etter han :P Disse konkurrerer i AG, og trenes litt godt og blandet i LP, spor, rundering og ja. De kan jo brukes til alt har jeg inntrykk av. Ikke vanskelige å motivere :)

Skrevet

Jeg kan bare svare for jrt.

Fysikken er ikke noe problem. Overhodet.

Der x-svogeren min måtte ta setteren sin i sekken under skitur på vidda holdt Jonas koken.

Han blir snart 16 år og holder koken lengre enn de fleste andre hunder enda. Små bein er overhodet ingen hindring for han, han tar det igjen mer enn nok på viljen og energien.

x'n min er svært fysisk aktiv ( ski, jogge, sykle) og Jonas har aldri sinket han.

Jonas ble kosete når han ble 2 år. Frem til det hadde han ikke tid til sånt tøys. Han sover helst under dyna.

Bjeffing ble tatt tak i fra valpestadiet og den eneste gangen han bjeffet før var under ballek. Nå som han er gamlis har han blitt mer løsmunnet, men han bjeffer fortsatt bare under lek. Problemet er at han tror han nå bestemmer når det skal lekes, og det er sånn ca hele tiden.

Han går bra med både hunder og katter. Han måtte jo pent finne seg i å bo med en annen hannhund og det var ikke noe problem. Han fikk et par beskjeder om at han ikke fikk bestemme hvor Loke kunne ligge og gå, etter det var alt greit. Katter har han dyp respekt for etter å ha vokst opp med en sær perser.

Gnagere har han aldri fått hilse på.

Jrt er MYE hund. Mer enn man skulle tro. Desverre ( og heldigvis) er de små, så det er lett å glemme for noen. En uoppdragen jrt er noen drittbikkjer av dimensjoner, derfor anbefaler jeg de sjelden.

En veloppdragen jrt er kuleste bikkja man kan tenke seg.

De er smarte, morsomme, har sterk personlighet og veldig hengivne.

Edit: Jonas må ha klær på lange turer om vinteren.

Edit 2: jaktinstinktet er ikke verre enn at han går løs overalt uten problemer. Men det har blitt jobbet med fra han var valp.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker fortsatt at en buhund hadde vært midt i blinken for deg jeg altså :) Kanskje høre med Limo om rasen? Treffe de hun har sammen med muttene? :) Hvem kan vel motstå lille Duva?? :wub:

Buhunden er jo ikke LITEN, men de veier vel ikke særlig mer enn 15 kg, tispene altså. Tror de er innafor i alle fall.

Må forøvrig dele min erfaring med JRT. Har trent med noen og har en i familien.. De er jo spinnville hele gjengen synes jeg :P For MEG er det en veldig intens hund og ikke akkurat noen kosehund. De er veldig mye hund i den lille kroppen sin og får jo til alt de vil få til. Hannhunden til onkelen min har en del samkjønnsaggresjon og stikker av så fort han får anledning. Han brukte lang tid på å vennes av med å tygge på møbler osv, men er jo bare en snill hund. Det er mest det at han er så innmari aktiv. Ei heller har han noen spesielt varm pels, så de må kle på ham om vinteren. Han er strihåret. Tror ikke han hadde likt seg ute i hundegård på vinteren...

  • Like 2
Skrevet

Om du vil ha noe mildere/enklere enn jrt, men likevel samme type hund, så kan du se på dvergpinscher og dsg også. For meg passer de to rasene bedre inn til dine kriterier enn førstnevnte rase :)

Jrt er dvergpinscher/dsg med adhd. Hehehe :P

Hva med lundehund eller buhund?

Skrevet

Buhunder bjeffer om de får lov. Limo sine bjeffer lite og det er på ingen måte noe jeg har tenkt over når vi er sammen med dem. Just sayin'

Skrevet

Buhunder bjeffer om de får lov. Limo sine bjeffer lite og det er på ingen måte noe jeg har tenkt over når vi er sammen med dem. Just sayin'

Tenker jeg også. Og uansett ikke noe mer enn rasene ts allerede vurderer, JRT/Parson har absolutt lyd :)

Skrevet

Tenker jeg også. Og uansett ikke noe mer enn rasene ts allerede vurderer, JRT/Parson har absolutt lyd :)

Indeed.. Lille mister onkelhund-JRT har MYE lyd i alle fall :P
Skrevet

Jeg syns det her beskriver en jrt ganske bra:

8811_670147996350866_1733662908_n.jpg

:lol:

Jepp. Det gjør det :lol:

Jrt og lyd kommer ann på oppdragelse. Veldig. De er ikke særlig voktete og jeg har inntrykk av at det er verre å fjerne vokte- lyd enn uopodragen og gira - lyd.

Som sagt : Jonas har vært omtrent lydløs frem til han ble gammel ( etter fylte 14), og han har bodd i leilighet i blokk hele livet.

Edit: og jeg hater virkelig bjeffing og har svært liten toleranse for det. Kanskje derfor han ble så lydløs :P

Men for meg er feks schæfer noe jeg ser på som uaktuelt pga for mye lyd. Med Jonas gikk det gjerne måneder i mellom hvert bjeff. Før han ble gammel og sær.

Skrevet

Her var det mange bra svar! Tusen takk! :)

DSG er vel på størrelse med jack russel, men skal visstnok ha et mye mildere gemytt. Men vet ikke noe mer enn det. :P Men alle de småterrierne har vel en viss grad av jaktinnstinkt, så det er jo noe å måtte ta hensyn til, hvis du ender opp med en med mye jaktinnstinkt. Men jeg har sett flere terriere løpe løs i skogen i føttene på eieren, og uten å bry seg om Simba. :)

Jeg så forresten en parson terrier (tror jeg) på Bjerke i sommer, og den stod å hoppet opp og ned hver gang eieren sto stille og snakket med noen andre. :lol:

Hva med podenco? Finnes i 3 forskjellige størrelser, strihåret og korthåret. :ahappy:

DSG skal jeg titte litt på. Har hatt et lite intrykk av at de har vært litt mindre hardføre når det gjelder vær og vind. Mulig jeg tar feil her.
(Må jo si at jeg foretrekker utseendet til JRT og PRT når de er strihårede, men det er ikke noe som skal telle med i denne vurderingen)

Podenco har jeg aldri tenkt over. De har aldri appelert til meg, men skal absolutt sjekke :)

DSG hadde passet supert hvis det ikke var for pelsen, tror det kan bli litt kaldt for noen altså. Har inntrykk av at det av Jack og parson er parson som klarer seg best i kulda også.

Ellers ville jeg kikka på islandsk fårehund. JA, det er mye bjeffing på mange. Men det er også mange som tillater det har jeg inntrykk av.. Hvis ikke dine mutter bjeffer mye så tror jeg ikke det skal være så mye vanskeligere å lære en islandsk fårehund å være stille enn en parson. Jeg har ikke møtt så mange av rasen, men har møtt i alle fall 5 forskjellige, hvor 2 av de var fra sånn nogenlunde samme linjer tror jeg. Alle disse er kjempe omgjengelige med både folk og hunder. Til og med bråkebøtta mi kunne leke med en hannhund som er av samme alder, og min kan være skikkelig ufin og sur til å begynne med, og går bare over ens med andre hunder som ikke er masete eller legger opp leken etter han :P Disse konkurrerer i AG, og trenes litt godt og blandet i LP, spor, rundering og ja. De kan jo brukes til alt har jeg inntrykk av. Ikke vanskelige å motivere :)

Islandsk fårhund kjenner jeg godt til. Min farmor har vært aktiv i klubben i flere år, og har hatt en hannhund i tillegg til å hatt flere tisper boende hos seg i lengre perioder.

Jeg syns de er supre bikkjer som står på lista mi, men de jeg kjenner/har kjent er noen skikkelig bjeffehunder.. Jeg kjenner noen hundekjørere som har to stk, og de stresser seg veldig opp når de er med på trening, og bjeffer MYE mer enn alaskan huskyene.

Hadde det ikke vært for bjeffinga hadde jeg garantert kjøpt en islending altså.

Som du sier er det nok mange som ikke oppdrar bikkjene sine og, men jeg veit om flere som virkelig prøver, og som ikke har fått et resultat jeg personlig hadde trivdes med. Men absolutt en rase jeg ikke legger bort. Om jeg finner noen som har individer og linjer jeg liker kan det være det kommer en hit med tiden :)

Jeg kan bare svare for jrt.

Fysikken er ikke noe problem. Overhodet.
Der x-svogeren min måtte ta setteren sin i sekken under skitur på vidda holdt Jonas koken.
Han blir snart 16 år og holder koken lengre enn de fleste andre hunder enda. Små bein er overhodet ingen hindring for han, han tar det igjen mer enn nok på viljen og energien.
x'n min er svært fysisk aktiv ( ski, jogge, sykle) og Jonas har aldri sinket han.

Jonas ble kosete når han ble 2 år. Frem til det hadde han ikke tid til sånt tøys. Han sover helst under dyna.

Bjeffing ble tatt tak i fra valpestadiet og den eneste gangen han bjeffet før var under ballek. Nå som han er gamlis har han blitt mer løsmunnet, men han bjeffer fortsatt bare under lek. Problemet er at han tror han nå bestemmer når det skal lekes, og det er sånn ca hele tiden.

Han går bra med både hunder og katter. Han måtte jo pent finne seg i å bo med en annen hannhund og det var ikke noe problem. Han fikk et par beskjeder om at han ikke fikk bestemme hvor Loke kunne ligge og gå, etter det var alt greit. Katter har han dyp respekt for etter å ha vokst opp med en sær perser.

Gnagere har han aldri fått hilse på.


Jrt er MYE hund. Mer enn man skulle tro. Desverre ( og heldigvis) er de små, så det er lett å glemme for noen. En uoppdragen jrt er noen drittbikkjer av dimensjoner, derfor anbefaler jeg de sjelden.
En veloppdragen jrt er kuleste bikkja man kan tenke seg.
De er smarte, morsomme, har sterk personlighet og veldig hengivne.

Edit: Jonas må ha klær på lange turer om vinteren.

Edit 2: jaktinstinktet er ikke verre enn at han går løs overalt uten problemer. Men det har blitt jobbet med fra han var valp.

Takk for svar! Mulig JRT kanskje blir litt voldsomt som attåthund :ermm:

Schipperke?

Nja. Kanskje jeg skal kikke litt. Må helt ærlig si at de aldri har appelert til meg :P

Bortsett fra snø i pelsen (og bjeffing) så kunne en japaner passe veldig bra.

Snø i pelsen er et såpass stort kriterie for meg at raser med den typen pels utgår :) Men absolutt fine hunder.

Skrevet
Beklager dobbeltpost, men den ville ikke poste med mindre jeg delte opp

Jeg tenker fortsatt at en buhund hadde vært midt i blinken for deg jeg altså :) Kanskje høre med Limo om rasen? Treffe de hun har sammen med muttene? :) Hvem kan vel motstå lille Duva?? :wub:

Buhunden er jo ikke LITEN, men de veier vel ikke særlig mer enn 15 kg, tispene altså. Tror de er innafor i alle fall.

Må forøvrig dele min erfaring med JRT. Har trent med noen og har en i familien.. De er jo spinnville hele gjengen synes jeg :P For MEG er det en veldig intens hund og ikke akkurat noen kosehund. De er veldig mye hund i den lille kroppen sin og får jo til alt de vil få til. Hannhunden til onkelen min har en del samkjønnsaggresjon og stikker av så fort han får anledning. Han brukte lang tid på å vennes av med å tygge på møbler osv, men er jo bare en snill hund. Det er mest det at han er så innmari aktiv. Ei heller har han noen spesielt varm pels, så de må kle på ham om vinteren. Han er strihåret. Tror ikke han hadde likt seg ute i hundegård på vinteren...

Buhunden er høyt oppe på listen min. Har gått et bar turer med Limo og hundene hennes, og det går supert med malamutene :)
Er vel nok engang dette med bjeffing/varsling som gjør meg litt skeptisk. Limo sin Duva syns jeg er super, men er jo ikke sikkert jeg får en som henne :P

Jacken høres litt voldsom ut som du beskriver. Vil igrunn ha en grei bikkje. Trenger ikke en møbelkrokodille til liksom :P

Om du vil ha noe mildere/enklere enn jrt, men likevel samme type hund, så kan du se på dvergpinscher og dsg også. For meg passer de to rasene bedre inn til dine kriterier enn førstnevnte rase :)

Jrt er dvergpinscher/dsg med adhd. Hehehe :P


Hva med lundehund eller buhund?

DSG skal jeg sjekke opp nærmere! Er bare bekymra for dette med pels og kaldt vær.
DP har jeg ikke noe godt inntrykk av desverre. De jeg har møtt har vært noen gneldrehunder som jeg ikke har klart å få kontakt med :P

Buhund og lundehund er begge på lista! :D

Buhund! Man må vel ha det etter å ha møtt Limo sine herligheter? :wub:

Duva :wub: Buhund er virkelig et alternativ ja!

Buhunden bjeffer noe helt skrekkelig, da... Jeg stemmer for DSG!

Joda, er litt redd for det, men det sies jo at det har endel med oppdragelse å gjøre og.
Generelt er jeg litt redd for den bjeffingsbiten. Jeg er virkelig ikke glad i det..

DSG skal sjekkes opp :)

Buhunder bjeffer om de får lov. Limo sine bjeffer lite og det er på ingen måte noe jeg har tenkt over når vi er sammen med dem. Just sayin'

Det har jeg litt intrykk av og, selv om jeg fremdeles tror en godt oppdratt buhund kan ha lavere terskel for bjeffing enn det jeg liker :P

Altså nå kan jeg ingen ting om denne rasen, annet en det jeg har lest litt på nettet. Men hva med Lundehund?

Lundehunden liker jeg godt :)

Jeg syns det her beskriver en jrt ganske bra:

:lol:

Haha! Søt! :D

Jepp. Det gjør det :lol:

Jrt og lyd kommer ann på oppdragelse. Veldig. De er ikke særlig voktete og jeg har inntrykk av at det er verre å fjerne vokte- lyd enn uopodragen og gira - lyd.
Som sagt : Jonas har vært omtrent lydløs frem til han ble gammel ( etter fylte 14), og han har bodd i leilighet i blokk hele livet.

Edit: og jeg hater virkelig bjeffing og har svært liten toleranse for det. Kanskje derfor han ble så lydløs :P
Men for meg er feks schæfer noe jeg ser på som uaktuelt pga for mye lyd. Med Jonas gikk det gjerne måneder i mellom hvert bjeff. Før han ble gammel og sær.

Høres litt ut som meg. Jeg har lav toleranse for bjeffing, men begynner å innse at det nesten blir en del av pakka på en del av rasene som kunne ha passa..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...