Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker liten, aktiv hund + Noen spm. om JRT


Recommended Posts

Skrevet

Jeg ønsker meg en mindre turkompis og treningskompis, en innehund som kan kose i sofaen etter turer og treninger. Etter at malamute nummer 2 kom i hus er begge hundene mine flyttet ut i hundegård. Her bor de permanent, natt og dag når vi ikke er på turer, trening eller bare koser oss ute sammen. De får komme inn innimellom, men nå begynner spesielt den yngste å vise tydelig at hun egentlig ikke har noe behov for å være inne. Jeg savner rett og slett en hund som ligger i kurven sin, en hund som tripper rundt på gulvet, en hund som hopper opp i sofaen for litt kos.

Det blir ingen ny hund allerede i 2014, men jeg ønsker å se litt på potensielle raser, lese litt og kikke på oppdrettere. Håper jeg får muligheten til ny hund om ikke så altfor mange år. De jeg har nå må i hvert fall vokse litt mer opp først (yngste da riktignok), og jeg må få litt mer kontroll over galskapen :P

Kriteriene jeg har for ny hund:

- Liten, under 15 kg

- Ingen miniatyrhund

- Tøff og stødig mentalt

- Kan springe løs uten så altfor store problemer

- Ikke ville spise opp alle dyr vi møter (sau, rådyr osv.)

- Kan være med på lengre turer med sykkel, pulk og ski

- Gå overens med de fleste hunder. Ingen kranglefant

- Jeg er ikke glad i bjeffing. Må gå an å dempe til et akseptabelt nivå (men ser jo at løsmunnede raser lett passer til kriteriene over, så det er ikke punkt nr. 1 så lenge jeg kan trene på det)

- Jeg orker ikke en rase som må klippes og ordnes for å ikke få for lang pels

- Ikke en hund som får mye snøballer, pinner osv i pelsen

- En hund som tåler vinter og lave temperaturer. Skal selvfølgelig få dekken om den trenger det. Men vil ikke ha en frysepinne som ikke vil ut.

- Kosehund!

- En hund som lett kan bli kjent med andre mennesker. Kommer til å være en del med barn og unge i forbindelse med turer jeg har for DNT + jobben, så det må den tåle

- Kan gå for en napperase om noen kan lære meg pelsstellet

- Blir veldig glad om den ikke røyter for mye :D

- Vil gjerne ha hundegård ute med isolert hundehus som den kan være i når jeg ikke er hjemme. Kommer i så fall til å stå i egen gård ved siden av muttene

- Vil ikke ha en rase som er kjent for store helseproblemer

Jeg kan tilby:

- Trening i form av sykkel og ski flere ganger i uka. Med malamutene kommer treningen til å bli mer målrettet når yngste blir litt eldre (fra våren), og da blir det for flere mil i uka.

- Vanlige turer så og si hver dag det ikke er trening. Lengden er nok fra 1 time og oppover. I helger og ferier blir det lengre turer. I ferier blir det fort vekk flere dager/uker på tur.

- Om hunden vil ha egen kløv og trekke litt skal den selvfølgelig få den treningen og

- LP-trening blir det om det er en hund som trives med det. Agility kan være en mulighet om vi trives med det :)

- Sosialt samvær med forskjellige folk og dyr. En variert hverdag

- Et godt og hyggelig hjem hunden skal dele med meg :wub:

Er det noen som har noen ideer?

Selv har jeg tenkt en del på jack russell terrier (helst strihåret) evt. parson russell terrier. Ulempen her er vel at det er mye dårlig gemytt og useriøse oppdrettere? Det må da være mulig å finne en stødig hund av disse rasene om man er kritisk og bruker litt tid?

Til dere som kjenner litt til rasene:

- Hvor stor forskjell er det på disse to egentlig?

- Hvordan er jaktinstinktet? Kan jeg regne med å få en løs-hund

- Hvordan er de med andre hunder?

- Bjeffer de mye?

Jeg har inntrykk at JRT (den jeg kjenner mest til av de to, men begrenset kjennskap til den og) er en tøff hund som fungerer fint som stallhund og gårdshund? Da må den vel kunne fungere som tilleggshund for meg som trener malamuter? :P Har også inntrykk at dette er smarte og lettlærte hunder som passer godt til ulike hundesporter og som absolutt ikke er noen pyser.

Håper det finnes en slik hund! :)

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er e

Jeg fant ikke alle de fine "eksempelbildene" på facebook av shiba som har rullet seg sammen foran ovn/peis eller liknende. Mine har det helt fint inne i alle fall.

Jeg kan jo fortelle om min lille ullball som liker å ligge i kroken under dyna når det er kaldt på soverommet. <3 Pelsen tilpasser seg. Hun fryser aldri på tur og er ikke varm inne. Men hvis vi plu

Skrevet

Én ting er sikkert. Kriteriet "kosehund" tror jeg du ikke har så mye kontroll på uansett hvilken rase du velger. Det er vel mer individuelt :P For eksempel er broren til bikkja mi koseklump nr1, mens bikkja mi er sånn passelig koseklump, men ikke noe utpreget. Søstra liker ikke kos overhodet. Og dette er liksom innen *ett kull* i *en rase* :P

Ellers har jeg ikke så mye å komme med, annet enn at jeg heller hadde valgt en lanchashire heeler enn en JRT :P

Skrevet

Kanger (PCen vil av en grunn ikke sitere..):

Det med kosehund er jeg igrunn klar over. Har hatt en golden som ikke var spesielt kosete av seg :) Det er igrunn ikke et veldig stort kriterie hos meg at den skal gni seg inntil og foretrekke å ligge oppå meg, men jeg mener vel mer en innehund som godt kan ligge ved siden av meg i sofaen og som vil bli klappa litt på og massert. Mer enn det er jeg ikke så vandt med :P (selv om min ene malamute gjerne ligger oppå meg!)

Heeleren har jeg for så vidt tenkt litt på. Takk for svar!

Skrevet

Jeg personlig liker Parson best, mtp anatomien rett og slett, og tenker at jeg ville tatt litt hensyn til det var jeg deg, når den skal ha et så aktivt liv, med både tempo og lange turer. Det vil jo også hjelpe ganske mye med bare noen cm ekstra om man går i terrenget eller det er snø ute. (tenker ikke på at de ikke nødvendigvis klarer og gå der, men energiforbruk)

Har vært borti begge deler gemyttmessig, dvs alle jeg har møtt har vært trivelige mot mennesker og gøyale hunder, men har møtt en del som ikke har vært overbegeistret for andre hunder av samme kjønn (alle her har vært hannhunder, vet ikke om det er likt for tisper). De jeg har møtt kan gå løse og har IKKE stor radius, men jeg aner ikke hvordan de er mtp storvilt eller sau, men mus og rotter kan de jakte på. De jeg har truffet har absolutt ikke vært gneldrebikkjer så vil tro den biten er trenbar hvertfall.

Kule raser begge to, det eneste som skiller de for meg(basert på egne erfaringer) er anatomien. Jeg digger de, og om jeg skal ha en mindre hund en gang står disse høyt på listen. Morsomme, energiske og allsidige hunder :D

Edit: Redigerte inn et ikke(stor radius)

  • Like 2
Guest bikkje1
Skrevet

DSG er vel på størrelse med jack russel, men skal visstnok ha et mye mildere gemytt. Men vet ikke noe mer enn det. :P Men alle de småterrierne har vel en viss grad av jaktinnstinkt, så det er jo noe å måtte ta hensyn til, hvis du ender opp med en med mye jaktinnstinkt. Men jeg har sett flere terriere løpe løs i skogen i føttene på eieren, og uten å bry seg om Simba. :)

Jeg så forresten en parson terrier (tror jeg) på Bjerke i sommer, og den stod å hoppet opp og ned hver gang eieren sto stille og snakket med noen andre. :lol:

Hva med podenco? Finnes i 3 forskjellige størrelser, strihåret og korthåret. :ahappy:

Skrevet

Malamuten:

Helt enig med det! Det med anatomien har slått meg og. Syns parson ser bedre ut også :)

Takk for svar!

Lite tillegg bare, jeg hadde skrevet stor radius, det skulle stå ikke stor radius :P Litt forskjell.

  • Like 1
Skrevet

DSG hadde passet supert hvis det ikke var for pelsen, tror det kan bli litt kaldt for noen altså. Har inntrykk av at det av Jack og parson er parson som klarer seg best i kulda også.

Ellers ville jeg kikka på islandsk fårehund. JA, det er mye bjeffing på mange. Men det er også mange som tillater det har jeg inntrykk av.. Hvis ikke dine mutter bjeffer mye så tror jeg ikke det skal være så mye vanskeligere å lære en islandsk fårehund å være stille enn en parson. Jeg har ikke møtt så mange av rasen, men har møtt i alle fall 5 forskjellige, hvor 2 av de var fra sånn nogenlunde samme linjer tror jeg. Alle disse er kjempe omgjengelige med både folk og hunder. Til og med bråkebøtta mi kunne leke med en hannhund som er av samme alder, og min kan være skikkelig ufin og sur til å begynne med, og går bare over ens med andre hunder som ikke er masete eller legger opp leken etter han :P Disse konkurrerer i AG, og trenes litt godt og blandet i LP, spor, rundering og ja. De kan jo brukes til alt har jeg inntrykk av. Ikke vanskelige å motivere :)

Skrevet

Jeg kan bare svare for jrt.

Fysikken er ikke noe problem. Overhodet.

Der x-svogeren min måtte ta setteren sin i sekken under skitur på vidda holdt Jonas koken.

Han blir snart 16 år og holder koken lengre enn de fleste andre hunder enda. Små bein er overhodet ingen hindring for han, han tar det igjen mer enn nok på viljen og energien.

x'n min er svært fysisk aktiv ( ski, jogge, sykle) og Jonas har aldri sinket han.

Jonas ble kosete når han ble 2 år. Frem til det hadde han ikke tid til sånt tøys. Han sover helst under dyna.

Bjeffing ble tatt tak i fra valpestadiet og den eneste gangen han bjeffet før var under ballek. Nå som han er gamlis har han blitt mer løsmunnet, men han bjeffer fortsatt bare under lek. Problemet er at han tror han nå bestemmer når det skal lekes, og det er sånn ca hele tiden.

Han går bra med både hunder og katter. Han måtte jo pent finne seg i å bo med en annen hannhund og det var ikke noe problem. Han fikk et par beskjeder om at han ikke fikk bestemme hvor Loke kunne ligge og gå, etter det var alt greit. Katter har han dyp respekt for etter å ha vokst opp med en sær perser.

Gnagere har han aldri fått hilse på.

Jrt er MYE hund. Mer enn man skulle tro. Desverre ( og heldigvis) er de små, så det er lett å glemme for noen. En uoppdragen jrt er noen drittbikkjer av dimensjoner, derfor anbefaler jeg de sjelden.

En veloppdragen jrt er kuleste bikkja man kan tenke seg.

De er smarte, morsomme, har sterk personlighet og veldig hengivne.

Edit: Jonas må ha klær på lange turer om vinteren.

Edit 2: jaktinstinktet er ikke verre enn at han går løs overalt uten problemer. Men det har blitt jobbet med fra han var valp.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker fortsatt at en buhund hadde vært midt i blinken for deg jeg altså :) Kanskje høre med Limo om rasen? Treffe de hun har sammen med muttene? :) Hvem kan vel motstå lille Duva?? :wub:

Buhunden er jo ikke LITEN, men de veier vel ikke særlig mer enn 15 kg, tispene altså. Tror de er innafor i alle fall.

Må forøvrig dele min erfaring med JRT. Har trent med noen og har en i familien.. De er jo spinnville hele gjengen synes jeg :P For MEG er det en veldig intens hund og ikke akkurat noen kosehund. De er veldig mye hund i den lille kroppen sin og får jo til alt de vil få til. Hannhunden til onkelen min har en del samkjønnsaggresjon og stikker av så fort han får anledning. Han brukte lang tid på å vennes av med å tygge på møbler osv, men er jo bare en snill hund. Det er mest det at han er så innmari aktiv. Ei heller har han noen spesielt varm pels, så de må kle på ham om vinteren. Han er strihåret. Tror ikke han hadde likt seg ute i hundegård på vinteren...

  • Like 2
Skrevet

Om du vil ha noe mildere/enklere enn jrt, men likevel samme type hund, så kan du se på dvergpinscher og dsg også. For meg passer de to rasene bedre inn til dine kriterier enn førstnevnte rase :)

Jrt er dvergpinscher/dsg med adhd. Hehehe :P

Hva med lundehund eller buhund?

Skrevet

Buhunder bjeffer om de får lov. Limo sine bjeffer lite og det er på ingen måte noe jeg har tenkt over når vi er sammen med dem. Just sayin'

Skrevet

Buhunder bjeffer om de får lov. Limo sine bjeffer lite og det er på ingen måte noe jeg har tenkt over når vi er sammen med dem. Just sayin'

Tenker jeg også. Og uansett ikke noe mer enn rasene ts allerede vurderer, JRT/Parson har absolutt lyd :)

Skrevet

Tenker jeg også. Og uansett ikke noe mer enn rasene ts allerede vurderer, JRT/Parson har absolutt lyd :)

Indeed.. Lille mister onkelhund-JRT har MYE lyd i alle fall :P
Skrevet

Jeg syns det her beskriver en jrt ganske bra:

8811_670147996350866_1733662908_n.jpg

:lol:

Jepp. Det gjør det :lol:

Jrt og lyd kommer ann på oppdragelse. Veldig. De er ikke særlig voktete og jeg har inntrykk av at det er verre å fjerne vokte- lyd enn uopodragen og gira - lyd.

Som sagt : Jonas har vært omtrent lydløs frem til han ble gammel ( etter fylte 14), og han har bodd i leilighet i blokk hele livet.

Edit: og jeg hater virkelig bjeffing og har svært liten toleranse for det. Kanskje derfor han ble så lydløs :P

Men for meg er feks schæfer noe jeg ser på som uaktuelt pga for mye lyd. Med Jonas gikk det gjerne måneder i mellom hvert bjeff. Før han ble gammel og sær.

Skrevet

Her var det mange bra svar! Tusen takk! :)

DSG er vel på størrelse med jack russel, men skal visstnok ha et mye mildere gemytt. Men vet ikke noe mer enn det. :P Men alle de småterrierne har vel en viss grad av jaktinnstinkt, så det er jo noe å måtte ta hensyn til, hvis du ender opp med en med mye jaktinnstinkt. Men jeg har sett flere terriere løpe løs i skogen i føttene på eieren, og uten å bry seg om Simba. :)

Jeg så forresten en parson terrier (tror jeg) på Bjerke i sommer, og den stod å hoppet opp og ned hver gang eieren sto stille og snakket med noen andre. :lol:

Hva med podenco? Finnes i 3 forskjellige størrelser, strihåret og korthåret. :ahappy:

DSG skal jeg titte litt på. Har hatt et lite intrykk av at de har vært litt mindre hardføre når det gjelder vær og vind. Mulig jeg tar feil her.
(Må jo si at jeg foretrekker utseendet til JRT og PRT når de er strihårede, men det er ikke noe som skal telle med i denne vurderingen)

Podenco har jeg aldri tenkt over. De har aldri appelert til meg, men skal absolutt sjekke :)

DSG hadde passet supert hvis det ikke var for pelsen, tror det kan bli litt kaldt for noen altså. Har inntrykk av at det av Jack og parson er parson som klarer seg best i kulda også.

Ellers ville jeg kikka på islandsk fårehund. JA, det er mye bjeffing på mange. Men det er også mange som tillater det har jeg inntrykk av.. Hvis ikke dine mutter bjeffer mye så tror jeg ikke det skal være så mye vanskeligere å lære en islandsk fårehund å være stille enn en parson. Jeg har ikke møtt så mange av rasen, men har møtt i alle fall 5 forskjellige, hvor 2 av de var fra sånn nogenlunde samme linjer tror jeg. Alle disse er kjempe omgjengelige med både folk og hunder. Til og med bråkebøtta mi kunne leke med en hannhund som er av samme alder, og min kan være skikkelig ufin og sur til å begynne med, og går bare over ens med andre hunder som ikke er masete eller legger opp leken etter han :P Disse konkurrerer i AG, og trenes litt godt og blandet i LP, spor, rundering og ja. De kan jo brukes til alt har jeg inntrykk av. Ikke vanskelige å motivere :)

Islandsk fårhund kjenner jeg godt til. Min farmor har vært aktiv i klubben i flere år, og har hatt en hannhund i tillegg til å hatt flere tisper boende hos seg i lengre perioder.

Jeg syns de er supre bikkjer som står på lista mi, men de jeg kjenner/har kjent er noen skikkelig bjeffehunder.. Jeg kjenner noen hundekjørere som har to stk, og de stresser seg veldig opp når de er med på trening, og bjeffer MYE mer enn alaskan huskyene.

Hadde det ikke vært for bjeffinga hadde jeg garantert kjøpt en islending altså.

Som du sier er det nok mange som ikke oppdrar bikkjene sine og, men jeg veit om flere som virkelig prøver, og som ikke har fått et resultat jeg personlig hadde trivdes med. Men absolutt en rase jeg ikke legger bort. Om jeg finner noen som har individer og linjer jeg liker kan det være det kommer en hit med tiden :)

Jeg kan bare svare for jrt.

Fysikken er ikke noe problem. Overhodet.
Der x-svogeren min måtte ta setteren sin i sekken under skitur på vidda holdt Jonas koken.
Han blir snart 16 år og holder koken lengre enn de fleste andre hunder enda. Små bein er overhodet ingen hindring for han, han tar det igjen mer enn nok på viljen og energien.
x'n min er svært fysisk aktiv ( ski, jogge, sykle) og Jonas har aldri sinket han.

Jonas ble kosete når han ble 2 år. Frem til det hadde han ikke tid til sånt tøys. Han sover helst under dyna.

Bjeffing ble tatt tak i fra valpestadiet og den eneste gangen han bjeffet før var under ballek. Nå som han er gamlis har han blitt mer løsmunnet, men han bjeffer fortsatt bare under lek. Problemet er at han tror han nå bestemmer når det skal lekes, og det er sånn ca hele tiden.

Han går bra med både hunder og katter. Han måtte jo pent finne seg i å bo med en annen hannhund og det var ikke noe problem. Han fikk et par beskjeder om at han ikke fikk bestemme hvor Loke kunne ligge og gå, etter det var alt greit. Katter har han dyp respekt for etter å ha vokst opp med en sær perser.

Gnagere har han aldri fått hilse på.


Jrt er MYE hund. Mer enn man skulle tro. Desverre ( og heldigvis) er de små, så det er lett å glemme for noen. En uoppdragen jrt er noen drittbikkjer av dimensjoner, derfor anbefaler jeg de sjelden.
En veloppdragen jrt er kuleste bikkja man kan tenke seg.
De er smarte, morsomme, har sterk personlighet og veldig hengivne.

Edit: Jonas må ha klær på lange turer om vinteren.

Edit 2: jaktinstinktet er ikke verre enn at han går løs overalt uten problemer. Men det har blitt jobbet med fra han var valp.

Takk for svar! Mulig JRT kanskje blir litt voldsomt som attåthund :ermm:

Schipperke?

Nja. Kanskje jeg skal kikke litt. Må helt ærlig si at de aldri har appelert til meg :P

Bortsett fra snø i pelsen (og bjeffing) så kunne en japaner passe veldig bra.

Snø i pelsen er et såpass stort kriterie for meg at raser med den typen pels utgår :) Men absolutt fine hunder.

Skrevet
Beklager dobbeltpost, men den ville ikke poste med mindre jeg delte opp

Jeg tenker fortsatt at en buhund hadde vært midt i blinken for deg jeg altså :) Kanskje høre med Limo om rasen? Treffe de hun har sammen med muttene? :) Hvem kan vel motstå lille Duva?? :wub:

Buhunden er jo ikke LITEN, men de veier vel ikke særlig mer enn 15 kg, tispene altså. Tror de er innafor i alle fall.

Må forøvrig dele min erfaring med JRT. Har trent med noen og har en i familien.. De er jo spinnville hele gjengen synes jeg :P For MEG er det en veldig intens hund og ikke akkurat noen kosehund. De er veldig mye hund i den lille kroppen sin og får jo til alt de vil få til. Hannhunden til onkelen min har en del samkjønnsaggresjon og stikker av så fort han får anledning. Han brukte lang tid på å vennes av med å tygge på møbler osv, men er jo bare en snill hund. Det er mest det at han er så innmari aktiv. Ei heller har han noen spesielt varm pels, så de må kle på ham om vinteren. Han er strihåret. Tror ikke han hadde likt seg ute i hundegård på vinteren...

Buhunden er høyt oppe på listen min. Har gått et bar turer med Limo og hundene hennes, og det går supert med malamutene :)
Er vel nok engang dette med bjeffing/varsling som gjør meg litt skeptisk. Limo sin Duva syns jeg er super, men er jo ikke sikkert jeg får en som henne :P

Jacken høres litt voldsom ut som du beskriver. Vil igrunn ha en grei bikkje. Trenger ikke en møbelkrokodille til liksom :P

Om du vil ha noe mildere/enklere enn jrt, men likevel samme type hund, så kan du se på dvergpinscher og dsg også. For meg passer de to rasene bedre inn til dine kriterier enn førstnevnte rase :)

Jrt er dvergpinscher/dsg med adhd. Hehehe :P


Hva med lundehund eller buhund?

DSG skal jeg sjekke opp nærmere! Er bare bekymra for dette med pels og kaldt vær.
DP har jeg ikke noe godt inntrykk av desverre. De jeg har møtt har vært noen gneldrehunder som jeg ikke har klart å få kontakt med :P

Buhund og lundehund er begge på lista! :D

Buhund! Man må vel ha det etter å ha møtt Limo sine herligheter? :wub:

Duva :wub: Buhund er virkelig et alternativ ja!

Buhunden bjeffer noe helt skrekkelig, da... Jeg stemmer for DSG!

Joda, er litt redd for det, men det sies jo at det har endel med oppdragelse å gjøre og.
Generelt er jeg litt redd for den bjeffingsbiten. Jeg er virkelig ikke glad i det..

DSG skal sjekkes opp :)

Buhunder bjeffer om de får lov. Limo sine bjeffer lite og det er på ingen måte noe jeg har tenkt over når vi er sammen med dem. Just sayin'

Det har jeg litt intrykk av og, selv om jeg fremdeles tror en godt oppdratt buhund kan ha lavere terskel for bjeffing enn det jeg liker :P

Altså nå kan jeg ingen ting om denne rasen, annet en det jeg har lest litt på nettet. Men hva med Lundehund?

Lundehunden liker jeg godt :)

Jeg syns det her beskriver en jrt ganske bra:

:lol:

Haha! Søt! :D

Jepp. Det gjør det :lol:

Jrt og lyd kommer ann på oppdragelse. Veldig. De er ikke særlig voktete og jeg har inntrykk av at det er verre å fjerne vokte- lyd enn uopodragen og gira - lyd.
Som sagt : Jonas har vært omtrent lydløs frem til han ble gammel ( etter fylte 14), og han har bodd i leilighet i blokk hele livet.

Edit: og jeg hater virkelig bjeffing og har svært liten toleranse for det. Kanskje derfor han ble så lydløs :P
Men for meg er feks schæfer noe jeg ser på som uaktuelt pga for mye lyd. Med Jonas gikk det gjerne måneder i mellom hvert bjeff. Før han ble gammel og sær.

Høres litt ut som meg. Jeg har lav toleranse for bjeffing, men begynner å innse at det nesten blir en del av pakka på en del av rasene som kunne ha passa..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...