Ønsker liten, aktiv hund + Noen spm. om JRT

[Heidihj]

Jeg ønsker meg en mindre turkompis og treningskompis, en innehund som kan kose i sofaen etter turer og treninger. Etter at malamute nummer 2 kom i hus er begge hundene mine flyttet ut i hundegård. Her bor de permanent, natt og dag når vi ikke er på turer, trening eller bare koser oss ute sammen. De får komme inn innimellom, men nå begynner spesielt den yngste å vise tydelig at hun egentlig ikke har noe behov for å være inne. Jeg savner rett og slett en hund som ligger i kurven sin, en hund som tripper rundt på gulvet, en hund som hopper opp i sofaen for litt kos.

Det blir ingen ny hund allerede i 2014, men jeg ønsker å se litt på potensielle raser, lese litt og kikke på oppdrettere. Håper jeg får muligheten til ny hund om ikke så altfor mange år. De jeg har nå må i hvert fall vokse litt mer opp først (yngste da riktignok), og jeg må få litt mer kontroll over galskapen

Kriteriene jeg har for ny hund:

- Liten, under 15 kg

- Ingen miniatyrhund

- Tøff og stødig mentalt

- Kan springe løs uten så altfor store problemer

- Ikke ville spise opp alle dyr vi møter (sau, rådyr osv.)

- Kan være med på lengre turer med sykkel, pulk og ski

- Gå overens med de fleste hunder. Ingen kranglefant

- Jeg er ikke glad i bjeffing. Må gå an å dempe til et akseptabelt nivå (men ser jo at løsmunnede raser lett passer til kriteriene over, så det er ikke punkt nr. 1 så lenge jeg kan trene på det)

- Jeg orker ikke en rase som må klippes og ordnes for å ikke få for lang pels

- Ikke en hund som får mye snøballer, pinner osv i pelsen

- En hund som tåler vinter og lave temperaturer. Skal selvfølgelig få dekken om den trenger det. Men vil ikke ha en frysepinne som ikke vil ut.

- Kosehund!

- En hund som lett kan bli kjent med andre mennesker. Kommer til å være en del med barn og unge i forbindelse med turer jeg har for DNT + jobben, så det må den tåle

- Kan gå for en napperase om noen kan lære meg pelsstellet

- Blir veldig glad om den ikke røyter for mye

- Vil gjerne ha hundegård ute med isolert hundehus som den kan være i når jeg ikke er hjemme. Kommer i så fall til å stå i egen gård ved siden av muttene

- Vil ikke ha en rase som er kjent for store helseproblemer

Jeg kan tilby:

- Trening i form av sykkel og ski flere ganger i uka. Med malamutene kommer treningen til å bli mer målrettet når yngste blir litt eldre (fra våren), og da blir det for flere mil i uka.

- Vanlige turer så og si hver dag det ikke er trening. Lengden er nok fra 1 time og oppover. I helger og ferier blir det lengre turer. I ferier blir det fort vekk flere dager/uker på tur.

- Om hunden vil ha egen kløv og trekke litt skal den selvfølgelig få den treningen og

- LP-trening blir det om det er en hund som trives med det. Agility kan være en mulighet om vi trives med det

- Sosialt samvær med forskjellige folk og dyr. En variert hverdag

- Et godt og hyggelig hjem hunden skal dele med meg

Er det noen som har noen ideer?

Selv har jeg tenkt en del på jack russell terrier (helst strihåret) evt. parson russell terrier. Ulempen her er vel at det er mye dårlig gemytt og useriøse oppdrettere? Det må da være mulig å finne en stødig hund av disse rasene om man er kritisk og bruker litt tid?

Til dere som kjenner litt til rasene:

- Hvor stor forskjell er det på disse to egentlig?

- Hvordan er jaktinstinktet? Kan jeg regne med å få en løs-hund

- Hvordan er de med andre hunder?

- Bjeffer de mye?

Jeg har inntrykk at JRT (den jeg kjenner mest til av de to, men begrenset kjennskap til den og) er en tøff hund som fungerer fint som stallhund og gårdshund? Da må den vel kunne fungere som tilleggshund for meg som trener malamuter? Har også inntrykk at dette er smarte og lettlærte hunder som passer godt til ulike hundesporter og som absolutt ikke er noen pyser.

Håper det finnes en slik hund!

[Gjest]

Én ting er sikkert. Kriteriet "kosehund" tror jeg du ikke har så mye kontroll på uansett hvilken rase du velger. Det er vel mer individuelt For eksempel er broren til bikkja mi koseklump nr1, mens bikkja mi er sånn passelig koseklump, men ikke noe utpreget. Søstra liker ikke kos overhodet. Og dette er liksom innen *ett kull* i *en rase*

Ellers har jeg ikke så mye å komme med, annet enn at jeg heller hadde valgt en lanchashire heeler enn en JRT

[Anette]

Kelpien faller veldig innefor kosehund

[Heidihj]

Kanger (PCen vil av en grunn ikke sitere..):

Det med kosehund er jeg igrunn klar over. Har hatt en golden som ikke var spesielt kosete av seg Det er igrunn ikke et veldig stort kriterie hos meg at den skal gni seg inntil og foretrekke å ligge oppå meg, men jeg mener vel mer en innehund som godt kan ligge ved siden av meg i sofaen og som vil bli klappa litt på og massert. Mer enn det er jeg ikke så vandt med (selv om min ene malamute gjerne ligger oppå meg!)

Heeleren har jeg for så vidt tenkt litt på. Takk for svar!

[Malamuten]

Jeg personlig liker Parson best, mtp anatomien rett og slett, og tenker at jeg ville tatt litt hensyn til det var jeg deg, når den skal ha et så aktivt liv, med både tempo og lange turer. Det vil jo også hjelpe ganske mye med bare noen cm ekstra om man går i terrenget eller det er snø ute. (tenker ikke på at de ikke nødvendigvis klarer og gå der, men energiforbruk)

Har vært borti begge deler gemyttmessig, dvs alle jeg har møtt har vært trivelige mot mennesker og gøyale hunder, men har møtt en del som ikke har vært overbegeistret for andre hunder av samme kjønn (alle her har vært hannhunder, vet ikke om det er likt for tisper). De jeg har møtt kan gå løse og har IKKE stor radius, men jeg aner ikke hvordan de er mtp storvilt eller sau, men mus og rotter kan de jakte på. De jeg har truffet har absolutt ikke vært gneldrebikkjer så vil tro den biten er trenbar hvertfall.

Kule raser begge to, det eneste som skiller de for meg(basert på egne erfaringer) er anatomien. Jeg digger de, og om jeg skal ha en mindre hund en gang står disse høyt på listen. Morsomme, energiske og allsidige hunder

Edit: Redigerte inn et ikke(stor radius)

[Heidihj]

Malamuten:

Helt enig med det! Det med anatomien har slått meg og. Syns parson ser bedre ut også

Takk for svar!

[Guest bikkje1]

DSG er vel på størrelse med jack russel, men skal visstnok ha et mye mildere gemytt. Men vet ikke noe mer enn det. Men alle de småterrierne har vel en viss grad av jaktinnstinkt, så det er jo noe å måtte ta hensyn til, hvis du ender opp med en med mye jaktinnstinkt. Men jeg har sett flere terriere løpe løs i skogen i føttene på eieren, og uten å bry seg om Simba.

Jeg så forresten en parson terrier (tror jeg) på Bjerke i sommer, og den stod å hoppet opp og ned hver gang eieren sto stille og snakket med noen andre.

Hva med podenco? Finnes i 3 forskjellige størrelser, strihåret og korthåret.

[Malamuten]

Malamuten:

Helt enig med det! Det med anatomien har slått meg og. Syns parson ser bedre ut også

Takk for svar!

Lite tillegg bare, jeg hadde skrevet stor radius, det skulle stå ikke stor radius Litt forskjell.

[LinL]

DSG hadde passet supert hvis det ikke var for pelsen, tror det kan bli litt kaldt for noen altså. Har inntrykk av at det av Jack og parson er parson som klarer seg best i kulda også.

Ellers ville jeg kikka på islandsk fårehund. JA, det er mye bjeffing på mange. Men det er også mange som tillater det har jeg inntrykk av.. Hvis ikke dine mutter bjeffer mye så tror jeg ikke det skal være så mye vanskeligere å lære en islandsk fårehund å være stille enn en parson. Jeg har ikke møtt så mange av rasen, men har møtt i alle fall 5 forskjellige, hvor 2 av de var fra sånn nogenlunde samme linjer tror jeg. Alle disse er kjempe omgjengelige med både folk og hunder. Til og med bråkebøtta mi kunne leke med en hannhund som er av samme alder, og min kan være skikkelig ufin og sur til å begynne med, og går bare over ens med andre hunder som ikke er masete eller legger opp leken etter han Disse konkurrerer i AG, og trenes litt godt og blandet i LP, spor, rundering og ja. De kan jo brukes til alt har jeg inntrykk av. Ikke vanskelige å motivere

[Mud]

Jeg kan bare svare for jrt.

Fysikken er ikke noe problem. Overhodet.

Der x-svogeren min måtte ta setteren sin i sekken under skitur på vidda holdt Jonas koken.

Han blir snart 16 år og holder koken lengre enn de fleste andre hunder enda. Små bein er overhodet ingen hindring for han, han tar det igjen mer enn nok på viljen og energien.

x'n min er svært fysisk aktiv ( ski, jogge, sykle) og Jonas har aldri sinket han.

Jonas ble kosete når han ble 2 år. Frem til det hadde han ikke tid til sånt tøys. Han sover helst under dyna.

Bjeffing ble tatt tak i fra valpestadiet og den eneste gangen han bjeffet før var under ballek. Nå som han er gamlis har han blitt mer løsmunnet, men han bjeffer fortsatt bare under lek. Problemet er at han tror han nå bestemmer når det skal lekes, og det er sånn ca hele tiden.

Han går bra med både hunder og katter. Han måtte jo pent finne seg i å bo med en annen hannhund og det var ikke noe problem. Han fikk et par beskjeder om at han ikke fikk bestemme hvor Loke kunne ligge og gå, etter det var alt greit. Katter har han dyp respekt for etter å ha vokst opp med en sær perser.

Gnagere har han aldri fått hilse på.

Jrt er MYE hund. Mer enn man skulle tro. Desverre ( og heldigvis) er de små, så det er lett å glemme for noen. En uoppdragen jrt er noen drittbikkjer av dimensjoner, derfor anbefaler jeg de sjelden.

En veloppdragen jrt er kuleste bikkja man kan tenke seg.

De er smarte, morsomme, har sterk personlighet og veldig hengivne.

Edit: Jonas må ha klær på lange turer om vinteren.

Edit 2: jaktinstinktet er ikke verre enn at han går løs overalt uten problemer. Men det har blitt jobbet med fra han var valp.

[MegaMarie]

Schipperke?

[Tabris]

Bortsett fra snø i pelsen (og bjeffing) så kunne en japaner passe veldig bra.

[Maria]

Jeg tenker fortsatt at en buhund hadde vært midt i blinken for deg jeg altså Kanskje høre med Limo om rasen? Treffe de hun har sammen med muttene? Hvem kan vel motstå lille Duva??

Buhunden er jo ikke LITEN, men de veier vel ikke særlig mer enn 15 kg, tispene altså. Tror de er innafor i alle fall.

Må forøvrig dele min erfaring med JRT. Har trent med noen og har en i familien.. De er jo spinnville hele gjengen synes jeg For MEG er det en veldig intens hund og ikke akkurat noen kosehund. De er veldig mye hund i den lille kroppen sin og får jo til alt de vil få til. Hannhunden til onkelen min har en del samkjønnsaggresjon og stikker av så fort han får anledning. Han brukte lang tid på å vennes av med å tygge på møbler osv, men er jo bare en snill hund. Det er mest det at han er så innmari aktiv. Ei heller har han noen spesielt varm pels, så de må kle på ham om vinteren. Han er strihåret. Tror ikke han hadde likt seg ute i hundegård på vinteren...

[Elisabeth00]

Om du vil ha noe mildere/enklere enn jrt, men likevel samme type hund, så kan du se på dvergpinscher og dsg også. For meg passer de to rasene bedre inn til dine kriterier enn førstnevnte rase

Jrt er dvergpinscher/dsg med adhd. Hehehe

Hva med lundehund eller buhund?

[Guest Michellus]

Buhund! Man må vel ha det etter å ha møtt Limo sine herligheter?

[SandyEyeCandy]

Buhunden bjeffer noe helt skrekkelig, da... Jeg stemmer for DSG!

[Tabris]

Bortsett fra bjeffing, så var jo buhund et veldig godt forslag. JRT har vel for mye jakt i seg, ville jeg tro?

[Maria]

Buhunder bjeffer om de får lov. Limo sine bjeffer lite og det er på ingen måte noe jeg har tenkt over når vi er sammen med dem. Just sayin'

[Elisabeth00]

Buhunder bjeffer om de får lov. Limo sine bjeffer lite og det er på ingen måte noe jeg har tenkt over når vi er sammen med dem. Just sayin'

Tenker jeg også. Og uansett ikke noe mer enn rasene ts allerede vurderer, JRT/Parson har absolutt lyd

[Maria]

Tenker jeg også. Og uansett ikke noe mer enn rasene ts allerede vurderer, JRT/Parson har absolutt lyd

Indeed.. Lille mister onkelhund-JRT har MYE lyd i alle fall

[Snoffe]

Altså nå kan jeg ingen ting om denne rasen, annet en det jeg har lest litt på nettet. Men hva med Lundehund?

[Guest bikkje1]

Jeg syns det her beskriver en jrt ganske bra:

[Mud]

Jeg syns det her beskriver en jrt ganske bra:

Jepp. Det gjør det

Jrt og lyd kommer ann på oppdragelse. Veldig. De er ikke særlig voktete og jeg har inntrykk av at det er verre å fjerne vokte- lyd enn uopodragen og gira - lyd.

Som sagt : Jonas har vært omtrent lydløs frem til han ble gammel ( etter fylte 14), og han har bodd i leilighet i blokk hele livet.

Edit: og jeg hater virkelig bjeffing og har svært liten toleranse for det. Kanskje derfor han ble så lydløs

Men for meg er feks schæfer noe jeg ser på som uaktuelt pga for mye lyd. Med Jonas gikk det gjerne måneder i mellom hvert bjeff. Før han ble gammel og sær.

[Heidihj]

Her var det mange bra svar! Tusen takk!

DSG er vel på størrelse med jack russel, men skal visstnok ha et mye mildere gemytt. Men vet ikke noe mer enn det. Men alle de småterrierne har vel en viss grad av jaktinnstinkt, så det er jo noe å måtte ta hensyn til, hvis du ender opp med en med mye jaktinnstinkt. Men jeg har sett flere terriere løpe løs i skogen i føttene på eieren, og uten å bry seg om Simba.

Jeg så forresten en parson terrier (tror jeg) på Bjerke i sommer, og den stod å hoppet opp og ned hver gang eieren sto stille og snakket med noen andre.

Hva med podenco? Finnes i 3 forskjellige størrelser, strihåret og korthåret.

DSG skal jeg titte litt på. Har hatt et lite intrykk av at de har vært litt mindre hardføre når det gjelder vær og vind. Mulig jeg tar feil her.
(Må jo si at jeg foretrekker utseendet til JRT og PRT når de er strihårede, men det er ikke noe som skal telle med i denne vurderingen)

Podenco har jeg aldri tenkt over. De har aldri appelert til meg, men skal absolutt sjekke

DSG hadde passet supert hvis det ikke var for pelsen, tror det kan bli litt kaldt for noen altså. Har inntrykk av at det av Jack og parson er parson som klarer seg best i kulda også.

Ellers ville jeg kikka på islandsk fårehund. JA, det er mye bjeffing på mange. Men det er også mange som tillater det har jeg inntrykk av.. Hvis ikke dine mutter bjeffer mye så tror jeg ikke det skal være så mye vanskeligere å lære en islandsk fårehund å være stille enn en parson. Jeg har ikke møtt så mange av rasen, men har møtt i alle fall 5 forskjellige, hvor 2 av de var fra sånn nogenlunde samme linjer tror jeg. Alle disse er kjempe omgjengelige med både folk og hunder. Til og med bråkebøtta mi kunne leke med en hannhund som er av samme alder, og min kan være skikkelig ufin og sur til å begynne med, og går bare over ens med andre hunder som ikke er masete eller legger opp leken etter han Disse konkurrerer i AG, og trenes litt godt og blandet i LP, spor, rundering og ja. De kan jo brukes til alt har jeg inntrykk av. Ikke vanskelige å motivere

Islandsk fårhund kjenner jeg godt til. Min farmor har vært aktiv i klubben i flere år, og har hatt en hannhund i tillegg til å hatt flere tisper boende hos seg i lengre perioder.

Jeg syns de er supre bikkjer som står på lista mi, men de jeg kjenner/har kjent er noen skikkelig bjeffehunder.. Jeg kjenner noen hundekjørere som har to stk, og de stresser seg veldig opp når de er med på trening, og bjeffer MYE mer enn alaskan huskyene.

Hadde det ikke vært for bjeffinga hadde jeg garantert kjøpt en islending altså.

Som du sier er det nok mange som ikke oppdrar bikkjene sine og, men jeg veit om flere som virkelig prøver, og som ikke har fått et resultat jeg personlig hadde trivdes med. Men absolutt en rase jeg ikke legger bort. Om jeg finner noen som har individer og linjer jeg liker kan det være det kommer en hit med tiden

Jeg kan bare svare for jrt.

Fysikken er ikke noe problem. Overhodet.
Der x-svogeren min måtte ta setteren sin i sekken under skitur på vidda holdt Jonas koken.
Han blir snart 16 år og holder koken lengre enn de fleste andre hunder enda. Små bein er overhodet ingen hindring for han, han tar det igjen mer enn nok på viljen og energien.
x'n min er svært fysisk aktiv ( ski, jogge, sykle) og Jonas har aldri sinket han.

Jonas ble kosete når han ble 2 år. Frem til det hadde han ikke tid til sånt tøys. Han sover helst under dyna.

Bjeffing ble tatt tak i fra valpestadiet og den eneste gangen han bjeffet før var under ballek. Nå som han er gamlis har han blitt mer løsmunnet, men han bjeffer fortsatt bare under lek. Problemet er at han tror han nå bestemmer når det skal lekes, og det er sånn ca hele tiden.

Han går bra med både hunder og katter. Han måtte jo pent finne seg i å bo med en annen hannhund og det var ikke noe problem. Han fikk et par beskjeder om at han ikke fikk bestemme hvor Loke kunne ligge og gå, etter det var alt greit. Katter har han dyp respekt for etter å ha vokst opp med en sær perser.

Gnagere har han aldri fått hilse på.


Jrt er MYE hund. Mer enn man skulle tro. Desverre ( og heldigvis) er de små, så det er lett å glemme for noen. En uoppdragen jrt er noen drittbikkjer av dimensjoner, derfor anbefaler jeg de sjelden.
En veloppdragen jrt er kuleste bikkja man kan tenke seg.
De er smarte, morsomme, har sterk personlighet og veldig hengivne.

Edit: Jonas må ha klær på lange turer om vinteren.

Edit 2: jaktinstinktet er ikke verre enn at han går løs overalt uten problemer. Men det har blitt jobbet med fra han var valp.

Takk for svar! Mulig JRT kanskje blir litt voldsomt som attåthund

Schipperke?

Nja. Kanskje jeg skal kikke litt. Må helt ærlig si at de aldri har appelert til meg

Bortsett fra snø i pelsen (og bjeffing) så kunne en japaner passe veldig bra.

Snø i pelsen er et såpass stort kriterie for meg at raser med den typen pels utgår Men absolutt fine hunder.

[Heidihj]

Beklager dobbeltpost, men den ville ikke poste med mindre jeg delte opp

Jeg tenker fortsatt at en buhund hadde vært midt i blinken for deg jeg altså Kanskje høre med Limo om rasen? Treffe de hun har sammen med muttene? Hvem kan vel motstå lille Duva??

Buhunden er jo ikke LITEN, men de veier vel ikke særlig mer enn 15 kg, tispene altså. Tror de er innafor i alle fall.

Må forøvrig dele min erfaring med JRT. Har trent med noen og har en i familien.. De er jo spinnville hele gjengen synes jeg For MEG er det en veldig intens hund og ikke akkurat noen kosehund. De er veldig mye hund i den lille kroppen sin og får jo til alt de vil få til. Hannhunden til onkelen min har en del samkjønnsaggresjon og stikker av så fort han får anledning. Han brukte lang tid på å vennes av med å tygge på møbler osv, men er jo bare en snill hund. Det er mest det at han er så innmari aktiv. Ei heller har han noen spesielt varm pels, så de må kle på ham om vinteren. Han er strihåret. Tror ikke han hadde likt seg ute i hundegård på vinteren...

Buhunden er høyt oppe på listen min. Har gått et bar turer med Limo og hundene hennes, og det går supert med malamutene
Er vel nok engang dette med bjeffing/varsling som gjør meg litt skeptisk. Limo sin Duva syns jeg er super, men er jo ikke sikkert jeg får en som henne

Jacken høres litt voldsom ut som du beskriver. Vil igrunn ha en grei bikkje. Trenger ikke en møbelkrokodille til liksom

Om du vil ha noe mildere/enklere enn jrt, men likevel samme type hund, så kan du se på dvergpinscher og dsg også. For meg passer de to rasene bedre inn til dine kriterier enn førstnevnte rase

Jrt er dvergpinscher/dsg med adhd. Hehehe


Hva med lundehund eller buhund?

DSG skal jeg sjekke opp nærmere! Er bare bekymra for dette med pels og kaldt vær.
DP har jeg ikke noe godt inntrykk av desverre. De jeg har møtt har vært noen gneldrehunder som jeg ikke har klart å få kontakt med

Buhund og lundehund er begge på lista!

Buhund! Man må vel ha det etter å ha møtt Limo sine herligheter?

Duva Buhund er virkelig et alternativ ja!

Buhunden bjeffer noe helt skrekkelig, da... Jeg stemmer for DSG!

Joda, er litt redd for det, men det sies jo at det har endel med oppdragelse å gjøre og.
Generelt er jeg litt redd for den bjeffingsbiten. Jeg er virkelig ikke glad i det..

DSG skal sjekkes opp

Buhunder bjeffer om de får lov. Limo sine bjeffer lite og det er på ingen måte noe jeg har tenkt over når vi er sammen med dem. Just sayin'

Det har jeg litt intrykk av og, selv om jeg fremdeles tror en godt oppdratt buhund kan ha lavere terskel for bjeffing enn det jeg liker

Altså nå kan jeg ingen ting om denne rasen, annet en det jeg har lest litt på nettet. Men hva med Lundehund?

Lundehunden liker jeg godt

Jeg syns det her beskriver en jrt ganske bra:

Haha! Søt!

Jepp. Det gjør det

Jrt og lyd kommer ann på oppdragelse. Veldig. De er ikke særlig voktete og jeg har inntrykk av at det er verre å fjerne vokte- lyd enn uopodragen og gira - lyd.
Som sagt : Jonas har vært omtrent lydløs frem til han ble gammel ( etter fylte 14), og han har bodd i leilighet i blokk hele livet.

Edit: og jeg hater virkelig bjeffing og har svært liten toleranse for det. Kanskje derfor han ble så lydløs
Men for meg er feks schæfer noe jeg ser på som uaktuelt pga for mye lyd. Med Jonas gikk det gjerne måneder i mellom hvert bjeff. Før han ble gammel og sær.

Høres litt ut som meg. Jeg har lav toleranse for bjeffing, men begynner å innse at det nesten blir en del av pakka på en del av rasene som kunne ha passa..