Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrevenner redder staffen, får bli hos eier og får operasjon


MiO
 Share

Recommended Posts

At hunden har smerter er helt klart, det har jeg aldri mistrodd. Men her ser man viktigheten av å dobbelt sjekke når man får beskjeden om operer eller avliv (noe som etter hva jeg har forstått så var det det veterinæren sa? Ikke noe eier har "funnet" opp selv?) og jeg må si at jeg stiller meg tvilende til at 3 dyrleger skal ha sagt det samme? Og nå viser det seg å ikke stemme? Hvem sier det, den 4 dyrlegen eller en av de 3? Hele saken er merkelig synes jeg. Men jeg tror at eieren har handlet i god tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 221
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinærer har tatt feil anngående HD før... Og hvorfor så raske med å gi bort hunden? Hvis jeg hadde fått en beskjed av en dyrlege om enten å operere eller avlive hadde jeg dratt til andre dyrleger

Så vidt jeg husker, har vi da hatt et par spleiserunder til soniser på ting og tang, også. Det var da bare hyggelig og ingen kom med sin forvokste moralske pekefinger i den sammenheng.

Uhell skjer oss alle, vi er bare menneskelige eller?? :-) Hun annonserte hunden for å gi den bort til noen som hadde råd til å gi den nødvendig operasjon... Hun kunne valgt å avlive, men hun ville

Posted Images

Jeg er ikke skeptisk til eieren, jeg er ganske sikker på at hun har handlet i god tro. Det jeg har vært skeptisk til, er diagnosen hun har fått, prognosene, forslag til behandling - SAMT at jeg veit det er fort gjort å misforstå når man står der med ei bikkje som er sjuk og man ikke veit hva som feiler den. Man har en tendens til å bare høre det verste når man står der og er fortvila og lei seg.

Det var det som var litt av greia med at ting hastet sånn i begynnelsen, og greia med mangehodede troll (siden det var tema her). Da sitter det brått en hel haug med folk som skal mene og synse og foreslå ting i en tid man burde ta ting litt med ro og tenke grundig gjennom ting. Jeg håper de tar seg tid til å finne ut hva eksakt som feiler hunden og hvordan den bør behandles, og at eier og veterinærer får ro på seg til å gjøre det uten at det henger en hel haug på eieren som forlanger svar.

Og det er problemet med å ta i mot penger av fremmede, ikke sant? At de plutselig har en slags makt over deg og hva du skal gjøre. Det er en posisjon jeg ikke ville satt meg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke skeptisk til eieren, jeg er ganske sikker på at hun har handlet i god tro. Det jeg har vært skeptisk til, er diagnosen hun har fått, prognosene, forslag til behandling - SAMT at jeg veit det er fort gjort å misforstå når man står der med ei bikkje som er sjuk og man ikke veit hva som feiler den. Man har en tendens til å bare høre det verste når man står der og er fortvila og lei seg.

Det var det som var litt av greia med at ting hastet sånn i begynnelsen, og greia med mangehodede troll (siden det var tema her). Da sitter det brått en hel haug med folk som skal mene og synse og foreslå ting i en tid man burde ta ting litt med ro og tenke grundig gjennom ting. Jeg håper de tar seg tid til å finne ut hva eksakt som feiler hunden og hvordan den bør behandles, og at eier og veterinærer får ro på seg til å gjøre det uten at det henger en hel haug på eieren som forlanger svar.

Og det er problemet med å ta i mot penger av fremmede, ikke sant? At de plutselig har en slags makt over deg og hva du skal gjøre. Det er en posisjon jeg ikke ville satt meg i.

Signeres. Det har hele veien vært mitt problem med saken og. Uten at jeg har mistrodd eier, tvilt på at bikkja har vondt eller noe annet. Det er sjeldent dumt å tenke seg om en gang eller ti, de gangene man kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vel, nå er jeg litt skeptisk da - for hunden ER JO forsikret og det er jo kun HD som ikke dekkes. Patella dekkes vel, så da er det vel bare å begynne å tilbakebetale til de som har donert tenker jeg. For da har man ikke behov for pengene.

Hunden HAR HD da, det er det ingen tvil om - men om det egentlig er patallaen som er problemet så er jo det opererbart MED støtte fra forsikringsselskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå er jeg litt skeptisk da - for hunden ER JO forsikret og det er jo kun HD som ikke dekkes. Patella dekkes vel, så da er det vel bare å begynne å tilbakebetale til de som har donert tenker jeg. For da har man ikke behov for pengene.

Hunden HAR HD da, det er det ingen tvil om - men om det egentlig er patallaen som er problemet så er jo det opererbart MED støtte fra forsikringsselskapet.

Nei, samme gjelder der og, den må ha vært sammenhengende forsikret.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå er jeg litt skeptisk da - for hunden ER JO forsikret og det er jo kun HD som ikke dekkes. Patella dekkes vel, så da er det vel bare å begynne å tilbakebetale til de som har donert tenker jeg. For da har man ikke behov for pengene.

Hunden HAR HD da, det er det ingen tvil om - men om det egentlig er patallaen som er problemet så er jo det opererbart MED støtte fra forsikringsselskapet.

Dekkes det om hunden ikke har vært kontinuerlig forsikret fra før 4 mnd? Trodde ikke det jeg, men nå har ikke jeg sett så mye på betingelsene for akkurat det, da to av mine er forsikret fra før 4 mnd og den siste er sjekket fri. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dekkes det om hunden ikke har vært kontinuerlig forsikret fra før 4 mnd? Trodde ikke det jeg, men nå har ikke jeg sett så mye på betingelsene for akkurat det, da to av mine er forsikret fra før 4 mnd og den siste er sjekket fri. :P

Det stemmer, den må ha vært kontinuerlig forsikret.

Sjekk punkt 6 e :)

http://www.agria.no/images/pdf/NO-Vilkaar-Hund-vilkar-hund-november-2010.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg trodde det bare gjaldt for raser der patellaluksasjon var vanlig jeg. For jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde måttet operere Noah for patella så hadde forsikringen dekket det fordi det ikke er en vanlig defekt på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det bare gjaldt for raser der patellaluksasjon var vanlig jeg. For jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde måttet operere Noah for patella så hadde forsikringen dekket det fordi det ikke er en vanlig defekt på rasen.

Nope.. Samme regler for alle. Les papirene :)

Jeg tror det er unntak for PL som forekommer grunnet traume, da det går innunder skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er patella lukasjon smertefullt?

Er ikke første regel at man skal trene opp muskelmassen rundt kneleddet for å se om det hjelper? Operasjon er vel ikke det første man utfører her?

Det kan være veldig smertefullt, ja. Og det spørs på graden av luksasjon. En etnahund her i Norge som ble operert for det på begge knær i vår, litt under et år gammel.. Så det spørs vel på hunden, graden av luksasjon og annet. Det kan være veldig vanskelig å trene muskulatur på et bein hunden ikke bruker pga smerte.

Men det er mye opptrening i ettertid for å trene opp muskulatur hunden ikke har brukt pga luksasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er patella lukasjon smertefullt?

Er ikke første regel at man skal trene opp muskelmassen rundt kneleddet for å se om det hjelper? Operasjon er vel ikke det første man utfører her?

Det kan bli veldig smertefullt. Slik jeg har forstått det vil det med hyppige lukseringer utvikle seg forkalkninger. Mens andre igjen kan leve et langt liv uten smerter. Avhenger, som ved HD, helt av alvorlighetsgraden. Med den alvorligste graden PL er kneet aldri i leddet, og da er ikke operasjon alltid mulig en gang. Det er mange mulige former for operasjon avhengig av PL-grad og slitasje, men stort sett vil operasjon være mest vellykket på unge hunder uten særlig slitasje har jeg skjønt, så i noen tilfeller velger man operasjon før heller enn siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være veldig smertefullt, ja. Og det spørs på graden av luksasjon. En etnahund her i Norge som ble operert for det på begge knær i vår, litt under et år gammel.. Så det spørs vel på hunden, graden av luksasjon og annet. Det kan være veldig vanskelig å trene muskulatur på et bein hunden ikke bruker pga smerte.

Men det er mye opptrening i ettertid for å trene opp muskulatur hunden ikke har brukt pga luksasjonen.

Ok, da blander jeg antakelig dette sammen med patella opphakning

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da blander jeg antakelig dette sammen med patella opphakning

Hva er det?

Små, lette hunder har ofte mindre plager enn større, tyngre raser. Her ser man ofte at hunden bare "hopper over" et steg, hinker raskt, sparker foten ut bak, osv. Noen hunder har store smerter, andre har små. Det er ikke nødvendigvis sånn at en hund med alvorlig grad har mer smerter enn en med mild grad. Det er derfor PL er så vanskelig, man må se an hunden. Noen hunder lukserer mye, selv om graden ikke nødvendigvis er så høy. Disse vil raskt få slitasjeskader, som igjen vil gi mer smerter. Som regel får alle med PL noe slitasjeskader etterhvert, fordi leddet slites hver gang patella glipper ut av posisjon.

God musklatur vil hjelpe litt, men ikke nok dersom hunden fra før har plager. Det vil heller ikke hjelpe på eventuelle slitasjeskader, og senere smerter. Jo tidligere man opererer, jo mindre slitasjeskader, og jo bedre resultat får man. Sukksessraten er 90% dersom det gjøres før slitasjeskader, da blir hunden altså helt frisk.

Min erfaring med dvergpinscher er at de fleste ikke viser noe særlig tegn på smerte. Til og med sett en liten valp som garantert hadde grad 4 (etter gammelt system), knærne hang ikke på. Den løp rundt den... Så man må være flink til å se på andre tegn enn bare tydlige smertetegn. Altså, hinker hunden ofte, får den kortere steg, står den med "strake knær", osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Patella opphakning og patella catching er begreper jeg er kjent med innenfor hest.

Men her er det aldri snakk om smerter innblandet, og tilstanden er smertefri.

Er ikke noe som går ut av ledd, som f.eks en skulder.

Hos hest så går de inn å kapper den ene senen slik at leddet ikke kan låses. Men det er ikke det første man gjør. De fleste blir bra så lenge man holder musklaturen rundt kneleddet i god stand, for da støttes dette opp.

Er heller ikke uvanlig på ungdyr i vekst

Lenke til kommentar
Del på andre sider

........... Og når du da ikke forventer post før om evt 3 mnd, så har du jo ingen grunn til å sjekke det, hvis du mener du HAR ordnet det alt.

.........

For meg virker det rett og slett som en haug med uheldige omstendigheter. Rett og slett.

Hun kunne jo gjort som de fleste andre gjør når man flytter da...Nemlig bedt om omadressering og ettersending av post! Første tiden er det til og med gratis fra posten sin side, og så kan man betale ekstra og få perioden forlenget til et helt år om man vil. Hvis man bare gidder å bry seg med å fylle ut et skjema og få det gjort. Da klistrer postkontoret en lapp med din nye adresse på all adressert post som måtte dukke opp hos den gamle adressen, og videresender det til den nye.

Den unge damen i denne syk-hund-saken hadde ikke gjort noen av delene - til tross for at det hadde gått flere måneder. Ikke hadde hun meldt fra om ny adresse hverken til forsikringsselskap eller til posten, og ikke hadde hun ordnet med ettersending av post. Det er rett og slett SLØVT, spør du meg. Ikke mye tegn til å ta ansvar for å følge opp forpliktelsene sine, når man ikke sikrer seg at alle regninger osv blir ettersendt deg når du flytter. Har man ikke selvdisiplin nok til å sørge for å melde fra til absolutt alle, en for en, på egenhånd, så bør man i det minste melde fra til posten.

Jeg har jobbet i et selskap som bl.a. utstedte kredittkort, og det var en kjent sak (ja, statistikken lyver ikke) at folk som har betalingsproblemer eller ikke er særlig flinke til å betale for seg, de flytter ofte og de flytter alltid uten å melde fra noe sted om ny adresse... Inkassoselskapet vi brukte, kunne på kurs fortelle oss at det eneste folk nesten alltid sørget for å forandre adresse på øyeblikkelig, var mobiltelefonregninga... ingen ville nemlig risikere å få telefonen stengt og stå uten kontakt med venner og familie! Derfor var tlf nr alltid et godt utgangspunkt for oss å søke på når ny adr skulle spores opp til en kunde som hadde flyttet fra regningen sin.

Ble litt utenomsnakk der, men jeg får en litt sånn følelse av at den unge damen i denne stakkars-syke-hund-trenger-operasjons-saken kanskje ikke brydde seg så veldig om regningene sine. Mulig hun er full av unnskyldninger om tragiske hendelser som samlivsbrudd osv, men det hjelper ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, MiO, enkelt i teorien. I praksis så er virkeligheten ofte litt annerledes. Jeg har måttet endret på adressen min noen ganger nå, og for å være helt ærlig, adresseendringer som skal sendes ut til gud og hvermann, DET var ikke førstepri i mitt flyttehelvete. Ikke fordi jeg ikke gadd, og bare dret i alle regninger, abonnementer, medlemskap osv, men fordi folk kan bli overveldet av langt mindre, i et samfunn hvor det forventes at man skal forholde seg til en milliom ulike ting samtidig.

Det sitter vanligvis et mennesker bak de uendrede adressene. Men drit i samlivsbrudd, alvorlige helseplager, unger som trenger oppfølging, familietragedier, ulike traumer, krangling med nav og diverse andre systemer, you name it - for det "HJELPER IKKE.". Fint for dem som håndterer verden på strak arm. Hugg hodet av dem som ikke gjør det! Sympatisk og innsiktsfullt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...