Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrevenner redder staffen, får bli hos eier og får operasjon


MiO
 Share

Recommended Posts

Men nå er det natta her. Du får bare fortsette beskylde meg for å slenge påstander rundt, jeg har da diskutert nok HD med deg her og på Canis og er rimelig ferdig med det, god natt, :)

Siden jeg er nerd og har hatt lite å gjøre inatt så har jeg sjekket gamle diskusjoner på Canis, og det jeg kommer frem til at siden 2009 (fant ikke eldre innlegg) så har jeg vært for røntgen, og ikke finner jeg noen diskusjoner hvor vi diskuterer HD hos Staff heller. Så?

Da venter jeg på en unnskyldning også skal jeg slutte å trashe denne tråden :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 221
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinærer har tatt feil anngående HD før... Og hvorfor så raske med å gi bort hunden? Hvis jeg hadde fått en beskjed av en dyrlege om enten å operere eller avlive hadde jeg dratt til andre dyrleger

Så vidt jeg husker, har vi da hatt et par spleiserunder til soniser på ting og tang, også. Det var da bare hyggelig og ingen kom med sin forvokste moralske pekefinger i den sammenheng.

Uhell skjer oss alle, vi er bare menneskelige eller?? :-) Hun annonserte hunden for å gi den bort til noen som hadde råd til å gi den nødvendig operasjon... Hun kunne valgt å avlive, men hun ville

Posted Images

Eieren skriver selv på FB siden "hofteleddsdysplasien er ikke veldig utviklet enda, men nok til at det har begynt å danne seg små forkalkninger" Siden den ikke er veldig utviklet så kan vi vel annta at det ihvertfall ikke er en E? Mest sannsynlig ikke en D heller? Men nå bare tipper jeg her, får vente å se hva NKK sier :innocent:

det kan være en pengegrisk veterinær? (For ingen her inne har vært borti det før liksom :P ) eller en veterinær som ikke er 100% sikker på hva h*n driver med? eller så kan det rett og slett være sant, og det er selvfølgelig bra at hunden får hjelp. Men man får vel egentlig ikke vite om det er sant uten at flere får se bildene. Og jeg skulle ønske eieren hadde lagt ut bildene på FB, men det har enda ikke blitt gjort.

Og uansett hva det virker som, så er jeg glad for at hunden får hjelp hvis den er syk. Jeg er bare skeptisk til at folk donerer i hue og ræva uten å ha et fnugg av bevis.

Det er ikke graden som avgjør den kliniske tilstanden til hunden. En hund kan leve helt fint med E hofter, en annen kan være tilnærmet invalid med C hofter. Hvilken grad den har er irrelevant så lenge den er smertepåvirket og har forkalkninger. Det klarer en middels god dyrlege å avgjøre helt på egenhånd. Hey, , tilmed jeg klarer å lese forkalkninger på et bilde og avgjøre om bikkja mi har vondt eller ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke graden som avgjør den kliniske tilstanden til hunden. En hund kan leve helt fint med E hofter, en annen kan være tilnærmet invalid med C hofter. Hvilken grad den har er irrelevant så lenge den er smertepåvirket og har forkalkninger. Det klarer en middels god dyrlege å avgjøre helt på egenhånd. Hey, , tilmed jeg klarer å lese forkalkninger på et bilde og avgjøre om bikkja mi har vondt eller ikke.

Det vet jeg veldig godt, jeg kjenner selv en hund med E som ikke har noen plager foreløpig (han er snart 4 år gammel) Men jeg skjønner at dere ikke skjønner at jeg personlig hadde gått til flere dyrleger for å få flest mulig meninger, og ikke bare slått meg til ro med en dyrleges mening. For dyrleger tar jo aldri feil liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Du svarte heller aldri meg på hvordan det sto til med lesinga.

Det vet jeg veldig godt, jeg kjenner selv en hund med E som ikke har noen plager foreløpig (han er snart 4 år gammel) Men jeg skjønner at dere ikke skjønner at jeg personlig hadde gått til flere dyrleger for å få flest mulig meninger, og ikke bare slått meg til ro med en dyrleges mening. For dyrleger tar jo aldri feil liksom.

Så jeg får sitere igjen samme avsnittet:

Først i april i år begynte hun å få mistanke om at noe feilet hunden. Den var stiv i bakføttene, og etter hvert oppsøkte Andrea dyrlege på Foldereid. Etter flere konsultasjoner og undersøkelse ved dyreklinikken i Namsos, ble det klart at Cæsar måtte ha operasjon for HD.

– Den blir ikke HD-fri, men slipper smertene, smiler hun.

Hun har da tydeligvis allerede vært hos 2 uten at det er nok for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skriver hun på FB siden "Etter to runder med røntgenbilder og noen konsultasjoner med vår veterinær fikk vi beskjeden: Operasjon eller avliving." Da tolker jeg det dithen at det kun er den veterinæren som har sett på denne hunden? Men det er mye mulig jeg tolker feil.

Red: Er det sånn at flere veterinærer har sett på det og konkludert med det samme så skal jeg holde kjeft :) Men det er nå sånn jeg tolker det når det blir skrevet veterinæren vår.

Endret av Stineogstaffene
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Dette skriver hun på FB siden "Etter to runder med røntgenbilder og noen konsultasjoner med vår veterinær fikk vi beskjeden: Operasjon eller avliving." Da tolker jeg det dithen at det kun er den veterinæren som har sett på denne hunden? Men det er mye mulig jeg tolker feil.

Red: Er det sånn at flere veterinærer har sett på det og konkludert med det samme så skal jeg holde kjeft :) Men det er nå sånn jeg tolker det når det blir skrevet veterinæren vår.

Mulig du er litt trøtt etter å ha sitti på canis hele natta eller? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor NKKs avlesere skal gjøre noen forskjell i saken. De er ikke proffe på hoftesykdommer og plager. De er proffe på å lese en skala og bilder likt uavhengig av rase.

Her er en hund som plages med hoftene, den er faktisk syk. Enhver oppegående veterinær er i stand til å tolke røntgenbilder av skjelettet på en hund, og de er i stand til å diagnostisere.

Når hun har fått beskjed at full utskiftning av hofteledd er det som må til så ser jeg ikke hva eier har gjort galt her.

De fleste med en HD-grad lever helt greit med det, men ikke alle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig du er litt trøtt etter å ha sitti på canis hele natta eller? :lol:

Tolker ikke du det sånn? Men ja, jeg skal ærlig innrømme at øya mine går snart i kryss :lol:

Og jeg skjønner det at flesteparten her inne aldri har vært hos en inkompetent dyrlege. Hadde jeg gjort litt research for endel år siden hadde jeg kanskje sittet her med en hund mer enn det jeg har idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste jeg kjenner (som ikke sitter på foraer) hadde fått en annen mening av en annen dyrlege før man la hunden under kniven og betalte flerfoldige tusener. Og denne eieren har også blitt fortalt at det kan være lurt å sjekke rundt.

Jeg bare lurer på hvorfor du mistror veterinærer ang. HD så mye at du ville løpt rundt fra den ene til den andre vet'en, til tross for at du selv sier at du VET at 50% av hundene i din rase har HD? Hvorfor er det så vanskelig å tro veterinæren på det da, at du må betale enda flere veterinærer for å si deg det samme? Og hvorfor er det så vanskelig å tro at hunden i artikkelen har det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herremåne folkens. Er det ingen her som har hørt om hunder som har blitt diagnostisert av veterinærer med en helt annen HD-grad enn hva de ender opp med offisielt? Jeg veit om flere sånne tilfeller jeg, der veterinæren har sagt "denne har helt klart HD" og bikkja har kommet ut med A på hoftene, eller omvendt, "denne er fri for HD" og bikkja har kommet ut med C, D eller E på hoftene. Det er en grunn til at vi sender bildene inn til NKKs avlesere, det er ikke bare pga avlsstatistikk og offisiell registrering.

Jeg er enig med Stine, så lenge det ikke foreligger en offisiell diagnose så ville ikke jeg satt i gang en operasjon, var det min hund. Det tar 14 dager å avlese bilder hos NKK, å omplassere, avlive eller opererer hadde ikke vært et tema for meg før det forelå en offisiell diagnose. Nei, det har ikke noe å si for de daglige plagene til hunden, men det kan ha noe å si for behandlinga. Merkelig at det skal bli diskusjon av viktigheten ved riktig diagnostikk når man skal behandle for noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer på hvorfor du mistror veterinærer ang. HD så mye at du ville løpt rundt fra den ene til den andre vet'en, til tross for at du selv sier at du VET at 50% av hundene i din rase har HD? Hvorfor er det så vanskelig å tro veterinæren på det da, at du må betale enda flere veterinærer for å si deg det samme? Og hvorfor er det så vanskelig å tro at hunden i artikkelen har det da?

Fordi vi ser ofte at veterinærer tar feil anngående HD, og fordi de rundt 50% som har HD så har ca 35% C, og de aller, aller fleste hunder plages ikke av en C. Jeg ville ikke løpt rundt, men uansett hvorfor en veterinær foreslår avliving eller operasjon så vil jeg ha flere meninger rundt saken, da jeg ikke vil avlive eller operere unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så inn i hampen viktig med HD-grad fra NKK? Om bikkja sliter med hoftene så er det urelevant om det er en C eller E, noe må gjøres.

En dyrlege er like flink til å se på røngtenbilder som en avleser på NKK, forskjellen er at dyrlegen ikke kan sette grad på hoftene, men det betyr jo ikke at de IKKE ser når noe er galt.. det er jo faktisk jobben deres det: sette diagnoser, prognoser og sette i gang behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herremåne folkens. Er det ingen her som har hørt om hunder som har blitt diagnostisert av veterinærer med en helt annen HD-grad enn hva de ender opp med offisielt? Jeg veit om flere sånne tilfeller jeg, der veterinæren har sagt "denne har helt klart HD" og bikkja har kommet ut med A på hoftene, eller omvendt, "denne er fri for HD" og bikkja har kommet ut med C, D eller E på hoftene. Det er en grunn til at vi sender bildene inn til NKKs avlesere, det er ikke bare pga avlsstatistikk og offisiell registrering.

Jeg er enig med Stine, så lenge det ikke foreligger en offisiell diagnose så ville ikke jeg satt i gang en operasjon, var det min hund. Det tar 14 dager å avlese bilder hos NKK, å omplassere, avlive eller opererer hadde ikke vært et tema for meg før det forelå en offisiell diagnose. Nei, det har ikke noe å si for de daglige plagene til hunden, men det kan ha noe å si for behandlinga. Merkelig at det skal bli diskusjon av viktigheten ved riktig diagnostikk når man skal behandle for noe..

Jo, jeg har hørt om det, hvor blant annet NKK beviselig har bommet totalt. Så det går begge veier.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så inn i hampen viktig med HD-grad fra NKK? Om bikkja sliter med hoftene så er det urelevant om det er en C eller E.

En dyrlege er like flink til å se på røngtenbilder som en avleser på NKK, forskjellen er at dyrlegen ikke kan sette grad på hoftene, men det betyr jo ikke at de IKKE ser når noe er galt.. det er jo faktisk jobben deres det: sette diagnoser, prognoser og sette i gang behandling.

Nei, en dyrlege er ikke like flink til å se på røntgenbilder som en avleser på NKK, det er faktisk en tilleggsutdannelse for å kunne være avleser på HD og AA-røntgen, og som nevnt, det er flere tilfeller der den veterinæren som har tatt bildet har gitt en uoffisell diagnose som er skikkelig feil i forhold til den offisielle.

Det er flere ting som kan feile en hund enn HD, en av mine hunder hadde forkalkninger i bekkenet og ikke HD, f.eks..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, en dyrlege er ikke like flink til å se på røntgenbilder som en avleser på NKK, det er faktisk en tilleggsutdannelse for å kunne være avleser på HD og AA-røntgen, og som nevnt, det er flere tilfeller der den veterinæren som har tatt bildet har gitt en uoffisell diagnose som er skikkelig feil i forhold til den offisielle.

Det er flere ting som kan feile en hund enn HD, en av mine hunder hadde forkalkninger i bekkenet og ikke HD, f.eks..

Jeg sa da virkelig at veterinærer ikke kan sette grad, men de kan da se at det er noe gale med hoftene.. Hva tror du egentlig veterinærene lærer i løpet av de fem-seks åra skolegangen varer?

Edit: og de forkalkningene i bekkenet var det NKK som diagnostiserte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt overrasket over at man får så mye diskusjon fordi noen sier de ville hatt en "second opinion". Det trodde jeg var helt normalt når vi snakket om alvorlige sykdommer/skader? Ei venninne av meg hadde en katt som kom hjem med et stort og infisert hull. Hun reiste inn på vakten, katten ble sydd men hun fikk beskjed om at her var det ingenting å gjøre og hun burde bare avlive. Venninna mi tvilte på det og gikk til en annen dyrlege dagen etter - han ga katten 50% sjanse for å overleve, lurte på hvem i helv... som hadde sydd så stygge sting og valgte å operere. Katten levde i mange år til.

Når jeg selv røntget Ozu så sa dyrlegen at det ikke var noe hun bet seg merke til i HD-bildene, så viser det seg at han har D. Jeg skal rerøntge igjen neste år for å være sikker.

Så, jo, jeg hadde selv fått uttalelse og sjekk fra en annen dyrlege i en slik situasjon.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa da virkelig at veterinærer ikke kan sette grad, men de kan da se at det er noe gale med hoftene.. Hva tror du egentlig veterinærene lærer i løpet av de fem-seks åra skolegangen varer?

Edit: og de forkalkningene i bekkenet var det NKK som diagnostiserte?

Det var en 11 år gammel hund som hadde vært med i en bilulykke, så nei, jeg sendte ikke inn de bildene til NKK. Men der var det ikke snakk om å operere for flere tusen kroner eller avlive heller, og jeg tagg ikke etter hjelp av fremmede mennesker på finn.no.

Det har hendt jeg har lurt på hva enkelte veterinærer har lært på de fem-seks årene skolegangen varer, men det er vel irrelevant i forhold til diskusjonen? Vi veit at veterinærer feildiagnostiserer med jevne mellomrom, hvilket ikke er et problem når vi ikke snakker om store operasjoner og/eller avlivning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker når jeg jobbet på NKK hørte vi av og til om folk som hadde avlivet hunder på røntgenbordet fordi vet'en sa at hoftene var så dårlige. Avlesende veterinær på NKK kunne da si at bildene var for dårlige til å avlese, hunden lå skjevt så den ene siden ser grusom ut, eller at det var noe annet som gjorde at alt så "skjevt" ut - men det behøvde slett ikke være HD på hunden i det hele tatt..

Så ja - å skifte hofte på en hund som kanskje har forkalkninger et annet sted, en skade på noen sener eller muskelfester, skiveutglidning eller andre lidelser som gir smerter ville jeg definitivt ikke risikert.

Så en second opinion og i alle fall vente til offisiell avlesning foreligger ville jeg helt klart gjort i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hun HAR da vært hos 2 veterinærer!

Jeg avlivet en 2 år gammel hund uten et eneste offisielt avlest røntgenbilde jeg. Skamme meg burde jeg. At bikkja knapt kunne gå, tilmed jeg klarte å se forkalkningene og at veterinæren som avleste bildene og ga behandling ( og dødsdom) var foreleser på NVH var kanskje irrelevant siden bildene ikke var offisielle?

Den lokale dyrlegen står neppe for operasjonen av denne hunden forøvrig.

Kan tilmed hende de har vært profesjonelle ( som merkelig mange dyrleger er) og sendt bildene for en second opinion til en spesialist før de anbefalte operasjon?

Hva vet jeg? Jeg vet i bare at man sjelden går til det skrittet å bytte ut to hofter uten en sikker diagnose . Offisiell eller ei.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, en dyrlege er ikke like flink til å se på røntgenbilder som en avleser på NKK, det er faktisk en tilleggsutdannelse for å kunne være avleser på HD og AA-røntgen, og som nevnt, det er flere tilfeller der den veterinæren som har tatt bildet har gitt en uoffisell diagnose som er skikkelig feil i forhold til den offisielle.

Det er flere ting som kan feile en hund enn HD, en av mine hunder hadde forkalkninger i bekkenet og ikke HD, f.eks..

Ja, en tilleggsutdannelse for å sette grad, ikke for behandling. Og jeg forventer nå at ordentlig stygge bilder som viser sekundære forandringer, kan håndteres av en hver oppegående veterinær. Men sikkert kravstort av meg. Hadde hunden vært plaget FØR 12 måneder, hadde dere da ropt om offisielle resultater? Man trenger jo ikke tillegsutdannede veterinærer for å stille andre, ganske hyppige, diagnoser.

Har en venninne som opererte hunden sin i albuen før han var ett år. Burde hun avventet operasjon, selv om hennes (i det tilfellet, ENE) veterinær anbefalte dette? Hunden haltet jo bare stygt og hadde kun uoffisielle røntgenbilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke - hvorfor burde du skamme deg bare fordi du tok et annet valg? Jeg forstår ikke hensikten med disse voldsomme overdrivelsene. Jeg, og noen andre, ville hatt en second opinion. Men det kommer selvsagt an på forholdene og situasjonen. Andre ville ikke gjort det. Hvorfor er det et problem?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor står det at hun har vært hos to veterinærer? Jeg finner bare det jeg siterte istad, og jeg tolker det som om hun bare har vært hos "dems" veterinær.

Jeg kjenner en hund i Sverige som tok HD røntgen (uoffisielt) som fikk beskjed at det bare var å avlive han, de dro da til Audell (han har vært avleser hos SKK) som bare lo og sa at disse hoftene var det ikke noe galt med. Så at det skjer er jo ikke til å stikke under en stol.

Når vi rønget Trym sa dyrlegen at det her var flotte og tighte hofter, han ville bli overrasket hvis han hadde HD. Trym har C med små forkalkninger på ene siden. Det var ikke den lokale dyrlegen heller, men en som tilsynelatende skal ha mye kunnskap. Med Bodil sa dyrlegen at her var det nok HD (C tippa dem) bikkja hadde A ifølge NKK. Så nei, jeg stoler ikke på at alle dyrleger kan alt om ledd og skjellett hos hund.

Men jeg håper virkelig at operasjonen vil hjelpe denne hunden, det har ikke noe med det å gjøre. Og det er flott at folk er så villige til å hjelpe, men som sagt jeg ville ikke donere fordi det ikke er fremlagt noe dokumentasjon, hadde det blitt gjort med en gang så kan det nok hende jeg hadde slengt inn en slant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en tilleggsutdannelse for å sette grad, ikke for behandling. Og jeg forventer nå at ordentlig stygge bilder som viser sekundære forandringer, kan håndteres av en hver oppegående veterinær. Men sikkert kravstort av meg. Hadde hunden vært plaget FØR 12 måneder, hadde dere da ropt om offisielle resultater? Man trenger jo ikke tillegsutdannede veterinærer for å stille andre, ganske hyppige, diagnoser.

Men nå blir det jo skrevet av eieren selv "Cæsar er en straks 2 år gammel Staffordshire Bullterriergutt (født 15.01.2013) som dessverre nylig fikk påvist HD.

Etter to runder med røntgenbilder og noen konsultasjoner med vår veterinær fikk vi beskjeden: Operasjon eller avliving.

Mange har etterspurd graden av HD, men dette har jeg enda ikke fått noen tilbakemelding fra NKK om.

Hofteleddsdysplasien er ikke veldig utviklet enda, men nok til at det har begynt å danne seg små forkalkninger og han avlaster bakparten, er støl og viser tegn til smerte. "

Hva som menes med at HD'en ikke er veldig utviklet enda, men at det har dannet seg små forkalkninger vet ikke jeg. Men det behøver da ikke å være skikkelig stygge bilder? Man behøver ikke offisielle bilder før man operere nei, men meningen til en eller flere dyrleger synes jeg er på sin plass. Men nå venter man jo bare på at graden skal bli offisiell på dogweb, så når man først har sendt inn til NKK så kan man vel vente til man får resultatet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
×
×
  • Opprett ny...