Gå til innhold
Hundesonen.no

Unger som ringer på døra


soelvd
 Share

Recommended Posts

Nettopp hatt en svett omgang med ungen som blir helt hysterisk når hun allerede er overtrøtt og blir vekt av ungene som flyr rundt og ringer på før de springer sin vei.

Kanskje ikke noe å bry seg om en gang. Eller to eller tre. Men når det er ofte og gjerne etter leggetid (hun sover når hun først sover, men etter ørten ring blir jo bikkjene rimelig våkne og varsler endel) blir jeg drittlei. Helger og, før folk har stått opp.

Siden vi bor i en firemannsbolig kan vi ikke bare ignorere at folk ringer på eller koble ut ringeklokken - for det kan jo faktisk være noe viktig.

Så, hva gjør vi? Slutter å være surmegga voksne og tåler at unger har det moro? Huker tak i de og skremmer de så de aldri, aldri tørr gå forbi huset igjen? Noe i mellom kanskje?

I frustrasjonen styrtet jeg ut døra med bikkjene på slep, klar til å true med at neste gang slipper jeg bikkjene etter de, men fant de heldigvis ikke, det er vel neppe en god idé. Bare så forbanna frustrerende...

Aner ikke hvem de er og hvem foreldrene er, dessverre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som meg for noen, mange år siden :P Og ikke skrem dem, og vær sur. Det er de det er kjekkest å ringe på hos :ChristmasTree:

Om jeg bare ikke har brukt så drittmange timer på å få ungen til å sovne igjen etter det der så skulle jeg heller klart å ta det med et smil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som meg for noen, mange år siden :P Og ikke skrem dem, og vær sur. Det er de det er kjekkest å ringe på hos  :ChristmasTree:

Skulle akkurat skrive det samme. De som sprang etter og var sinte, var det som var mest spennende. Ble gode historier å fortelle andre også. Der hvor folk sjeldent var hjemme/åpnet døren, sluttet vi fort å ringe på hos.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde gitt nr mitt til naboene og koblet ut ringeklokka.

Det var en veldig enkel og god løsning på et tulleproblem :lol: Det skal vi jammen gjøre :icon_redface:

Skulle akkurat skrive det samme. De som sprang etter og var sinte, var det som var mest spennende. Ble gode historier å fortelle andre også. Der hvor folk sjeldent var hjemme/åpnet døren, sluttet vi fort å ringe på hos.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Bodd her i 2 år nå. Vi åpner jo første gangen fordi vi tror noen faktisk vil snakke med oss, så ignorerer vi. Aldri gjort noen big deal ut av det. Hvor mange år holdt dere på før dere ga opp? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodd her i 2 år nå. Vi åpner jo første gangen fordi vi tror noen faktisk vil snakke med oss, så ignorerer vi. Aldri gjort noen big deal ut av det. Hvor mange år holdt dere på før dere ga opp? :lol:
Haha :-P Ikke 2 år, så vidt jeg husker. :lol: Ble fort stopp i ring-på-spring når moren min fikk høre om det. :lol: Det er nok ikke samme ungene som ringer på? Blir jo veldig fort kjedelig når folk bare åpner døren og lukler den igjen. Sent from my GT-I9295 using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke åpne døra. da slutter de fort fordi da er det ikke kjekt lenger. :hmm:

Men hvordan i aaaalle dager kan vi vite at det er noen som har tenkt å springe igjen? ;)

Koble ut ringeklokka. Er det noen som skal ha tak i dere så kan de jo bare banke på?? :)

Ja, når jeg tenker etter så ringte naboene på 3 ganger og banket febrilsk på døra sist de ville oss noe (du skjønner, over natten hadde snøen smeltet og da måtte vi koste vekk sanden vi hadde strødd, for de fikk sand i hele stuen sin). :lol:

Også tenker jeg på alle de søte barna som faktisk ringer på for å spørre fint om de kan få hilse på hundene :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha :-P Ikke 2 år, så vidt jeg husker. :lol: Ble fort stopp i ring-på-spring når moren min fikk høre om det. :lol: Det er nok ikke samme ungene som ringer på? Blir jo veldig fort kjedelig når folk bare åpner døren og lukler den igjen. Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Jeg aner ikke, det er mørkt, så jeg ser ikke hvem det er. Vi bor såpass tett her at det overrasker meg ikke om de ringer på veldig mange hver gang og ikke har peeeiling på hvem som åpna sist og ikke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det ikke og banke på? Eller er det oppgang med låst dør og inngang til leilighetene inne? Heng opp lapp, ringeklokka virker ikke, så folk banker på istedet. Kanskje det til og med hjelper bare med lappen? Er jo ikke gøy og ringe på om klokka ikke virker :) Ellers så husker jeg en kompis av meg som brukte og gjøre slikt nede i studentbyen, en student ble lei, sto og venta og når det ringte på så løp han ut med en bøtte kaldt vann og heiv :lol: Det funka.

Og sånn ellers, hvor ofte er det folk MÅ ha tak i dere? Sikkert ikke mange dager med ignorering som skal til før de gir seg, sikkert ikke så mye viktig som passerer på den tiden, og er det krise så får de vell formidlet det på et vis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det ikke og banke på? Eller er det oppgang med låst dør og inngang til leilighetene inne? Heng opp lapp, ringeklokka virker ikke, så folk banker på istedet. Kanskje det til og med hjelper bare med lappen? Er jo ikke gøy og ringe på om klokka ikke virker :) Ellers så husker jeg en kompis av meg som brukte og gjøre slikt nede i studentbyen, en student ble lei, sto og venta og når det ringte på så løp han ut med en bøtte kaldt vann og heiv :lol: Det funka.

Og sånn ellers, hvor ofte er det folk MÅ ha tak i dere? Sikkert ikke mange dager med ignorering som skal til før de gir seg, sikkert ikke så mye viktig som passerer på den tiden, og er det krise så får de vell formidlet det på et vis :)

Jo, om det er viktig så banker vel folk det de er gode for og da hører vi det (men vi har ofte i alle fall én dør lukket mellom ytterdøren og stuen). Kaldt vann er fristende :lol:

Folk MÅ ikke ha tak i oss så ofte, nei. Men nå har de holdt på periodevis i 2 år (kanskje mer, vi har bare bodd her i 2). Og nei, kanskje ikke de samme unga en gang, jeg er lei uansett :P

Vet du hvem det er? Snakk med foreldrene?

Aner dessverre ikke, hvis ikke hadde jeg stått på døra for lenge siden :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skru av ringeklokka en periode. Når de som ringer på blir "Ignorert" slutter de etter en stund.
Den perioden jeg hadde små barn som våkna av ringelyder, skrudde jeg av både tlf og ringeklokke og lot verden seile sin egen sjø om kveldene. Der skjer ikke SÅ mye viktig….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste kidsa vet er at du blir sur. Spesielt om du blir sur og går ut etter de.

Du kan gjøre som meg når jeg ville bli kvitt Jehovas vitner: Åpne døra naken. Om ungene er 13+ syns de sikkert det er superstas, men for en 8-åring er det krise.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste kidsa vet er at du blir sur. Spesielt om du blir sur og går ut etter de.

Du kan gjøre som meg når jeg ville bli kvitt Jehovas vitner: Åpne døra naken. Om ungene er 13+ syns de sikkert det er superstas, men for en 8-åring er det krise.

:lol: :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...